Slik skal en hver av oss betraktes: som Kristi tjenere og forvaltere av Guds mysterier.

Av forvaltere kreves det dessuten at de finnes trofaste.

For meg betyr det svært lite om jeg blir dømt av dere eller av en menneskelig domstol; jeg dømmer ikke engang meg selv.

For jeg er meg ikke bevisst noe, men dermed er jeg ikke frikjent. Den som dømmer meg, er Herren.

Døm derfor ikke noe før tiden, før Herren kommer. Han skal føre fram i lyset det som er skjult i mørket og åpenbare hjertenes hensikter. Da skal enhver få sin ros fra Gud.

Dette, brødre, har jeg anvendt på meg selv og Apollos for deres skyld, for at dere ved oss skal lære ikke å tenke utover det som står skrevet, så ingen blåser seg opp for den ene mot den andre.

Hvem er det som skiller deg ut? Hva har du som du ikke har fått? Og har du fått det, hvorfor skryter du som om du ikke hadde fått det?

Dere er alt mette, dere er alt blitt rike; uten oss har dere alt begynt å regjere. Ja, om dere bare virkelig hadde regjert, så kunne også vi ha hersket sammen med dere.

For jeg mener at Gud har stilt oss apostler fremst som de siste, som dødsdømte, for vi er blitt et skuespill for verden, både for engler og for mennesker.

Vi er dårer for Kristi skyld, men dere er kloke i Kristus; vi er svake, men dere er sterke; dere er æret, vi er foraktet.

Helt til denne timen er vi både sultne og tørste, vi er dårlig kledd, vi blir slått og er uten fast bosted.

Vi strever og arbeider med våre egne hender. Når vi blir utskjelt, velsigner vi; når vi blir forfulgt, holder vi ut.

Når vi blir baktalt, ber vi. Vi er blitt verdens avskum, alles utskudd, helt til nå.

Jeg skriver ikke dette for å gjøre dere skamfulle, men for å advare dere som mine kjære barn.

For om dere så hadde ti tusen veiledere i Kristus, har dere ikke mange fedre. For i Kristus Jesus ble jeg ved evangeliet far til dere.

Derfor ber jeg dere: Ha meg som forbilde.

Derfor sendte jeg Timoteus til dere, han som er mitt kjære og trofaste barn i Herren. Han skal minne dere om mine veier i Kristus, slik jeg lærer overalt i hver menighet.

Noen er blitt oppblåste, som om jeg ikke kom til dere.

Men jeg kommer snart til dere, om Herren vil, og da skal jeg få vite ikke ordene til de oppblåste, men kraften.

For Guds rike består ikke i ord, men i kraft.

Hva vil dere? Skal jeg komme til dere med en kjepp, eller i kjærlighet, i en ånd av mildhet?