Johannes' åpenbaring 12:2
Hun var med barn, skrek i fødselsveer og led i det hun skulle føde.
Hun var med barn, skrek i fødselsveer og led i det hun skulle føde.
Hun var med barn og skrek i fødselsveer og i nød for å føde.
Hun var med barn; hun ropte i fødselsveer og hadde smerte da hun skulle føde.
Hun var med barn og skrek i fødselsveer og barnenød.
Og hun var med barn og ropte, som i ve, og hadde smerter for å føde.
Og hun var gravid og skrek i smerte mens hun fødte.
Og hun var med barn og ropte i fødselsveer, og hadde smerte for å føde.
Hun var gravid og ropte i fødselsnød og hadde store smerter.
Og hun var gravid og ropte ut i fødselssmerter, og pinte seg med å føde.
Og hun var gravid og ropte i fødselsveer og smerter mens hun var i ferd med å føde.
Hun var gravid og ropte i fødselssmerter, i fødselsveer og smerte for å føde.
Og hun, som var med barn, ropte i smerte under fødselen.
Hun var med barn og skrek i veer og fødselssmerter.
Hun var med barn og skrek i veer og fødselssmerter.
Hun var gravid og skrek i veer og smerte mens hun skulle føde.
She was pregnant and cried out in labor, in the agony of giving birth.
Hun var gravid og skrek i fødselsveer og smerte for å føde.
og hun var frugtsommelig og raabte i Barnsnød, og havde haarde Fødselssmerter.
And she being with child cried, travailing in birth, and pained to be delived.
Hun var gravid og skrek i fødselsveer og smerte for å føde.
And she was with child, and she cried out in labor and in pain to give birth.
Hun var med barn. Hun ropte i smerte, arbeidende med fødsel.
Hun var med barn og ropte i smerte mens hun skulle føde.
Hun var med barn og ropte i fødselsveer og smerte for å føde.
Hun var med barn; og hun ropte i fødselsveer.
and she was with child; and she crieth out, travailing in birth, and in pain to be delivered.
And she was wt chylde and cryed travayllinge in byrth and payned redy to be delyvered.
And she was with childe, and cryed trauaillinge in byrth, and payned redy to be delyuered.
And she was with childe, and cried traueiling in birth, and was pained readie to be deliuered.
And she was with chylde, and cryed, trauaylyng in birth, and payned redy to be delyuered.
And she being with child cried, travailing in birth, and pained to be delivered.
She was with child. She cried out in pain, laboring to give birth.
and being with child she doth cry out, travailing and pained to bring forth.
and she was with child; and she crieth out, travailing in birth, and in pain to be delivered.
and she was with child; and she crieth out, travailing in birth, and in pain to be delivered.
And she was with child; and she gave a cry, in the pains of childbirth.
She was with child. She cried out in pain, laboring to give birth.
She was pregnant and was screaming in labor pains, struggling to give birth.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Et stort tegn viste seg i himmelen: en kvinne kledd i solen, med månen under hennes føtter, og på hodet hennes en krone av tolv stjerner.
3Et annet tegn viste seg i himmelen: Se, en stor ildrød drage, med sju hoder og ti horn, og sju diademer på hodene.
4Halen hans dro med seg en tredjedel av himmelens stjerner og kastet dem ned på jorden. Og dragen sto foran kvinnen som sto i ferd med å føde, for å sluke barnet hennes så snart det var født.
5Hun fødte et guttebarn, som skal styre alle folkeslag med jernstav. Og barnet hennes ble rykket opp til Gud og til hans trone.
6Og kvinnen flyktet ut i ørkenen, der hun har et sted som er gjort i stand av Gud, for at hun skulle bli tatt vare på der i ett tusen to hundre og seksti dager.
7Da brøt det ut krig i himmelen: Mikael og hans engler kjempet mot dragen; og dragen og hans engler kjempet,
12Derfor, gled dere, dere himler, og dere som bor i dem! Ve over jordens og havets innbyggere! For Djevelen er kommet ned til dere med stor vrede, fordi han vet at han bare har en kort tid.
13Og da dragen så at han var kastet ned på jorden, forfulgte han kvinnen som hadde født guttebarnet.
14Men kvinnen fikk to vinger som hos en stor ørn, så hun kunne fly ut i ørkenen til sitt sted, hvor hun blir tatt vare på en tid og tider og en halv tid, borte fra slangens åsyn.
15Og slangen sendte ut av sin munn vann som en flom etter kvinnen, for å føre henne bort med flommen.
16Men jorden kom kvinnen til hjelp; jorden åpnet sin munn og slukte flommen som dragen hadde sendt ut av sin munn.
17Da ble dragen rasende på kvinnen og gikk av sted for å føre krig mot resten av hennes ætt, mot dem som holder Guds bud og har Jesu Kristi vitnesbyrd.
7Før hun fikk veer, fødte hun; før smerten kom over henne, bar hun fram en sønn.
8Hvem har hørt maken? Hvem har sett slikt? Blir et land født på én dag? Blir et folk født på et øyeblikk? Straks Sion fikk veer, fødte hun sine barn.
17Som en kvinne med barn, når tiden for å føde nærmer seg, er i smerte og roper i sine veer, slik har vi vært for ditt ansikt, Herre.
18Vi var med barn, vi vred oss i smerte; det var som om vi fødte vind. Vi har ikke utvirket noen frelse i landet, og jordens innbyggere kom ikke til verden.
21Når en kvinne er i fødsel, har hun smerte, fordi hennes time er kommet; men så snart hun har født barnet, minnes hun ikke lenger smerten, av glede over at et menneske er kommet til verden.
19Ve dem som er gravide og dem som ammer i de dagene!
17Ve dem som er med barn og dem som ammer i de dagene!
6Skrekk grep dem der, angst som hos en fødende kvinne.
5for å la seg innskrive sammen med Maria, hans forlovede, som var med barn.
6Mens de var der, kom tiden da hun skulle føde.
7Og hun fødte sin førstefødte sønn, svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke plass for dem i herberget.
9Hvorfor roper du så høyt? Har du ingen konge? Er din rådgiver omkommet? For veer har grepet deg som en fødende kvinne.
10Vri deg i smerte og fød, Sions datter, som en kvinne i barnsnød! For nå skal du gå ut av byen, du skal bo på marken, og du skal dra like til Babylon. Der skal du bli reddet; der skal Herren løskjøpe deg fra dine fienders hånd.
24Da tiden var inne for å føde, se, det var tvillinger i hennes liv.
13Fødselssmerter skal komme over ham; han er en uforstandig sønn, for når tiden er inne, blir han ikke stående ved fødselsåpningen.
8De skal bli grepet av skrekk; kramper og smerter tar dem; de vrir seg som en kvinne i barnsnød; de ser forbløffet på hverandre; ansiktene deres blir som flammer.
23Ve dem som er gravide og dem som ammer i de dagene! For det skal bli stor nød i landet og vrede over dette folket.
3Derfor er livet mitt fylt av smerte; rier har grepet meg som hos en fødende kvinne. Jeg krummet meg da jeg hørte det, jeg ble forferdet da jeg så det.
6Spør nå og se om en mann føder barn! Hvorfor ser jeg hver mann med hendene på lendene, som en kvinne i barnsnød, og alle ansikter er blitt likbleke?
3Han førte meg i Ånden ut i ørkenen. Der så jeg en kvinne som satt på et skarlagenrødt dyr, fullt av spottenavn; det hadde sju hoder og ti horn.
4Kvinnen var kledd i purpur og skarlagen og smykket med gull, edelstener og perler. I hånden hadde hun en gullkopp, full av vederstyggeligheter og urenhetene fra hennes horeri.
5På pannen hennes var et navn skrevet: Hemmelighet: Babylon den store, mor til skjøger og til jordens vederstyggeligheter.
6Jeg så at kvinnen var beruset av blodet fra de hellige og av blodet fra Jesu martyrer. Da jeg så henne, undret jeg meg stort.
7Og engelen sa til meg: Hvorfor undret du deg? Jeg skal fortelle deg hemmeligheten om kvinnen og om dyret som bærer henne, det som har sju hoder og ti horn.
12Dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.
23Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal kalle ham Immanuel, det betyr: Gud med oss.
31For jeg hører en røst som av en kvinne i barnsnød, angst som hos en som føder sitt første barn, Sions datters røst; hun klager, hun brer ut hendene og sier: Ve meg nå! For min sjel er utslitt på grunn av mordere.
2Tal til Israels barn og si: Når en kvinne har blitt med barn og føder en gutt, skal hun være uren i sju dager; som i de dagene hun er avsondret under sin månedlige blødning, skal hun være uren.
22Se, jeg kaster henne på en seng, og dem som driver ekteskapsbrudd med henne, ut i stor trengsel, hvis de ikke omvender seg fra sine gjerninger.
24Vi har hørt ryktet om dem; hendene våre er blitt slappe; angst har grepet oss, smerte som hos en fødende kvinne.
27Da tiden kom at hun skulle føde, se, hun hadde tvillinger i sitt morsliv.
42Hun ropte med høy røst og sa: Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten av ditt morsliv.
22For vi vet at hele skaperverket til nå sukker og stønner i fødselsrier sammen.
27For det står skrevet: Gled deg, du ufruktbare, du som ikke føder! Bryt ut i jubel og rop, du som ikke har fødselsveer! For den ensomme har mange flere barn enn hun som har mann.
5Men dersom hun føder en jente, skal hun være uren i to uker, som i sin avsondring; og hun skal holde seg i renselsen etter sin blødning i sekstiseks dager.
57For Elisabet kom tiden da hun skulle føde, og hun fødte en sønn.
23Du som bor på Libanon, som har ditt rede i sedrene, hvor ynkelig skal du ikke være når veene kommer over deg, smerte som hos en fødende kvinne!