Kvinnen, dragen og barnet; kvinnen flykter til ørkenen
Et stort tegn viste seg på himmelen: en kvinne, kledd i solen; og månen var under hennes føtter, og på hodet hennes en krans av tolv stjerner.
Hun var med barn; hun ropte i fødselsveer og hadde smerte da hun skulle føde.
Et annet tegn viste seg på himmelen: Se, en stor ildrød drage, med sju hoder og ti horn, og på hodene sine sju diademer.
Halen hans dro med seg en tredjedel av himmelens stjerner og kastet dem ned på jorden. Og dragen sto foran kvinnen som sto i ferd med å føde, for å sluke barnet hennes når hun fødte.
Hun fødte en sønn, en gutt, som skal styre alle folkeslag med jernstav. Og barnet hennes ble rykket opp til Gud og til hans trone.
Kvinnen flyktet ut i ørkenen, der hun har et sted som er gjort i stand av Gud, for at hun der skal bli tatt vare på i 1 260 dager.
Krig i himmelen; Mikael seirer, dragen kastes ned
Det ble krig i himmelen. Mikael og englene hans kjempet mot dragen. Og dragen og englene hans kjempet,
men de var ikke sterke nok, og det fantes ikke lenger noen plass for dem i himmelen.
Den store dragen ble kastet ned, den gamle slangen, han som kalles Djevelen og Satan, han som forfører hele verden. Han ble kastet ned på jorden, og englene hans ble kastet ned sammen med ham.
Himmelsk røst proklamerer seier og advarer jordens innbyggere
Da hørte jeg en høy røst i himmelen som sa: Nå er frelsen kommet, og kraften og Guds rike, og hans Salvedes myndighet. For anklageren av våre søsken er blitt kastet ned, han som anklager dem for vår Gud dag og natt.
De har seiret over ham ved Lammets blod og ved ordet i sitt vitnesbyrd. De holdt ikke livet sitt så kjært at de vek tilbake for døden.
Derfor: Gled dere, dere himler, og dere som bor i dem! Ve dem som bor på jorden og på havet! For Djevelen er kommet ned til dere med stor vrede, fordi han vet at han har liten tid.
Dragen forfølger kvinnen; jorden hjelper, krig mot hennes ætt
Da dragen så at han var kastet ned på jorden, forfulgte han kvinnen som hadde født gutten.
Men kvinnen fikk de to vingene til den store ørnen, så hun kunne fly ut i ørkenen, til sitt sted, hvor hun blir tatt vare på en tid og tider og en halv tid, borte fra slangens nærvær.
Og slangen sendte vann som en elv ut av sin munn etter kvinnen for å føre henne bort med flommen.
Men jorden kom kvinnen til hjelp; jorden åpnet sin munn og slukte elven som dragen hadde sendt ut av sin munn.
Da ble dragen rasende på kvinnen og dro av sted for å føre krig mot resten av hennes barn, dem som holder Guds bud og har Jesu Kristi vitnesbyrd.
Og jeg sto på sanden ved havet.