Markus 13:17
Ve dem som er med barn og dem som ammer i de dagene!
Ve dem som er med barn og dem som ammer i de dagene!
Ve dem som er med barn, og dem som ammer, i de dagene!
Ve dem som er med barn, og dem som ammer, i de dagene!
Ve dem som venter barn, og dem som gir bryst i de dagene!
Men ve dem som er med barn, og dem som ammer i de dager!
Ve dem som venter barn, og dem som ammer i de dagene!
Men ve dem som er med barn, og til dem som ammer i de dager!
Ve de som er gravide og de som ammer i de dager!
Men ve dem som er svangre, og dem som ammer i de dager!
Ve dem som er gravide og dem som ammer i de dager!
Men ve dem som er med barn og dem som gir die i de dagene!
«Men ulykke over de som er gravide og de som ammer i disse dager!»
Men ve dem som er gravide, og dem som gir bryst i de dager!
Men ve dem som er gravide, og dem som gir bryst i de dager!
Ve dem som er gravide, og dem som ammer i de dagene!
How dreadful it will be in those days for pregnant women and nursing mothers!
Ve de som er gravide og de som ammer i de dager!
Men vee de Frugtsommelige og dem, som give Die, i de Dage!
But woe to them that are with child, and to them that give suck in those days!
Ve dem som er gravide eller ammer barn i de dager!
But woe to those who are with child, and to those who nurse infants in those days!
Ve dem som er gravide og dem som gir die i de dager!
Ve de som er gravide, og de som ammer, i de dager.
Ve de som er gravide og de som ammer i de dager!
Ve de som er gravide, og de som ammer i de dager!
Woo is then to them that are wt chylde and to them that geve soucke in thoose dayes.
But wo vnto them that are with childe, and to them that geue suck in those dayes.
Then wo shalbe to the that are with child, and to them that giue sucke in those dayes.
Wo shalbe then to them that are with chylde, and to them that geue sucke in those dayes.
‹But woe to them that are with child, and to them that give suck in those days!›
But woe to those who are with child and to those who nurse babies in those days!
`And wo to those with child, and to those giving suck, in those days;
But woe unto them that are with child and to them that give suck in those days!
But woe unto them that are with child and to them that give suck in those days!
And it will be hard for women who are with child and for her who has a baby at the breast in those days.
But woe to those who are with child and to those who nurse babies in those days!
Woe to those who are pregnant and to those who are nursing their babies in those days!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16da må de som er i Judea, flykte opp i fjellene.
17Den som er på taket, må ikke gå ned for å hente noe ut av huset,
18og den som er ute på marken, må ikke vende tilbake for å hente kappen sin.
19Ve dem som er gravide og dem som ammer i de dagene!
20Be om at flukten deres ikke må skje om vinteren eller på sabbaten.
20Men når dere ser Jerusalem omringet av hærer, da skal dere vite at ødeleggelsen hennes er nær.
21Da må de som er i Judea flykte til fjellene. De som er inne i byen, må dra ut, og de som er ute på landet, må ikke gå inn i den.
22For dette er hevnens dager, da alt som er skrevet, skal bli oppfylt.
23Ve dem som er gravide og dem som ammer i de dagene! For det skal bli stor nød i landet og vrede over dette folket.
18Be om at flukten deres ikke må skje om vinteren.
19For i de dagene skal det være en trengsel som det ikke har vært maken til fra verdens skapelse, som Gud skapte, og fram til nå, og som det heller aldri skal bli.
28Men Jesus snudde seg mot dem og sa: Jerusalems døtre, gråt ikke over meg, men gråt over dere selv og deres barn.
29For se, det kommer dager da de skal si: Salige er de ufruktbare, de morsliv som aldri har født, og de bryst som aldri har ammet.
30Da skal de begynne å si til fjellene: Fall over oss! og til haugene: Skjul oss!
14Når dere ser den ødeleggende styggedom, som profeten Daniel har talt om, stå der den ikke skal stå – den som leser, må forstå det – da må de som er i Judea, flykte til fjellene.
15Den som er på hustaket, må ikke gå ned i huset for å hente noe.
16Og den som er ute på marken, må ikke vende tilbake for å hente kappen sin.
30Slik skal det være den dagen Menneskesønnen blir åpenbart.
31Den dagen, den som er på taket og har sine eiendeler i huset, må ikke gå ned for å hente dem; og den som er ute på marken, må heller ikke vende tilbake.
8De skal bli grepet av skrekk; kramper og smerter tar dem; de vrir seg som en kvinne i barnsnød; de ser forbløffet på hverandre; ansiktene deres blir som flammer.
2Hun var med barn, skrek i fødselsveer og led i det hun skulle føde.
3Når de sier: "Fred og trygghet", da kommer brå undergang over dem, som fødselsrier over en kvinne som skal føde, og de skal ikke slippe unna.
56Den ømmeste og mest forfinede kvinnen blant dere, som av ømhet og finhet ikke våget å sette fotsålen på bakken, hennes øye skal være ondt mot mannen i hennes favn, mot sønnen hennes og datteren hennes,
57og mot barnet hun føder, det som kommer ut mellom hennes ben, og mot de barna hun får. For i mangel på alt skal hun i hemmelighet spise dem under beleiringen og trengselen som fienden din presser deg med i dine porter.
13Fødselssmerter skal komme over ham; han er en uforstandig sønn, for når tiden er inne, blir han ikke stående ved fødselsåpningen.
12Selv om de oppfostrer barna sine, vil jeg likevel gjøre dem barnløse, så det ikke blir en mann igjen. Ja, ve dem når jeg forlater dem!
27Mens han sa dette, ropte en kvinne i folkemengden: Salig er moren som bar deg, og brystene som du diet!
24Men i de dagene, etter den trengselen, skal solen bli formørket, og månen skal ikke gi sitt lys,
11Skjelv, dere kvinner som lever sorgløst; bli urolige, dere ubekymrede! Kle dere av, gjør dere bare, og bind sekkestrie om livet.
12De skal klage over brystene, over de skjønne markene, over den fruktbare vinstokken.
25Ve dere som er mette nå! For dere skal hungre. Ve dere som ler nå! For dere skal sørge og gråte.
13Og da dragen så at han var kastet ned på jorden, forfulgte han kvinnen som hadde født guttebarnet.
12Bror skal forråde bror til døden, og en far sitt barn. Barn skal reise seg mot sine foreldre og få dem dømt til døden.
6Spør nå og se om en mann føder barn! Hvorfor ser jeg hver mann med hendene på lendene, som en kvinne i barnsnød, og alle ansikter er blitt likbleke?
7Ve! For den dagen er stor, ingen er som den. Det er en trengselstid for Jakob, men han skal bli berget ut av den.
8Folk skal reise seg mot folk og rike mot rike. Det skal være jordskjelv mange steder, og det skal bli hungersnød og uro. Dette er begynnelsen på fødselsveene.
10De barmhjertige kvinnene kokte sine egne barn; de ble deres mat under ødeleggelsen av mitt folks datter.
35To kvinner skal male sammen; den ene blir tatt med, den andre blir igjen.
3For så sier HERREN om sønnene og døtrene som blir født på dette stedet, om mødrene som føder dem, og om fedrene som avler dem i dette landet:
14Gi dem, Herre – hva vil du gi? Gi dem en livmor som ikke bærer fram, og tørre bryster.
43For det skal komme dager over deg da fiendene dine skal kaste opp en voll rundt deg, omringe deg og holde deg innesperret på alle kanter,
18Med buene sine skal de felle de unge mennene; de vil ikke ha medynk med livsfrukten, og øynene deres skal ikke skåne barn.
19Disse to har rammet deg—hvem viser deg medynk? Ødeleggelse og undergang, sult og sverd—med hvem skal jeg trøste deg?
21Når en kvinne er i fødsel, har hun smerte, fordi hennes time er kommet; men så snart hun har født barnet, minnes hun ikke lenger smerten, av glede over at et menneske er kommet til verden.
17Som en kvinne med barn, når tiden for å føde nærmer seg, er i smerte og roper i sine veer, slik har vi vært for ditt ansikt, Herre.
26Slik det var i Noas dager, slik skal det også være i Menneskesønnens dager.
21Hva vil du si når han straffer deg? Du lærte dem jo å være herrer, til å være ledere over deg. Skal ikke smerter gripe deg som hos en kvinne i barnsnød?
6Og kvinnen flyktet ut i ørkenen, der hun har et sted som er gjort i stand av Gud, for at hun skulle bli tatt vare på der i ett tusen to hundre og seksti dager.