Da han gikk ut av tempelet, sa en av disiplene til ham: «Mester, se! For noen steiner og for noen byggverk!»

Jesus svarte: «Ser du disse store bygningene? Her skal det ikke bli stein tilbake på stein; alt skal rives ned.»

Da han satt på Oljeberget, rett imot tempelet, spurte Peter, Jakob, Johannes og Andreas ham i enerom:

«Si oss: Når skal dette skje? Og hva er tegnet når alt dette skal fullbyrdes?»

Jesus begynte da å si: «Se til at ingen fører dere vill!

For mange skal komme i mitt navn og si: ‘Jeg er det’, og de skal føre mange vill.

Når dere hører om kriger og rykter om krig, la dere ikke skremme! Dette må skje, men det er ennå ikke slutten.

Folk skal reise seg mot folk og rike mot rike. Det skal være jordskjelv mange steder, og det skal bli hungersnød og uroligheter. Dette er begynnelsen på fødselsrier.

Men pass på dere selv! Dere skal bli utlevert til domstoler, og i synagoger skal dere bli pisket. For min skyld skal dere stilles for landshøvdinger og konger, som et vitnesbyrd for dem.

Og først må evangeliet forkynnes for alle folkeslag.

Når de fører dere bort og overgir dere, skal dere ikke bekymre dere på forhånd for hva dere skal si, og heller ikke forberede dere. Men det som blir gitt dere i den stund, det skal dere si. For det er ikke dere som taler, men Den hellige ånd.

Bror skal overgi bror til døden, og en far sitt barn. Barn skal reise seg mot foreldre og drepe dem.

Og dere skal bli hatet av alle for mitt navns skyld. Men den som holder ut til enden, skal bli frelst.

Når dere ser den ødeleggende styggedom som profeten Daniel har talt om, stå der hvor den ikke skal stå – den som leser, han forstå det – da må de som er i Judea, flykte til fjellene.

Den som er på taket, må ikke gå ned i huset eller gå inn for å hente noe derfra.

Og den som er ute på marken, må ikke vende tilbake for å hente kappen sin.

Ve dem som er med barn, og dem som ammer, i de dagene!

Be om at flukten deres ikke må skje om vinteren.

For de dagene skal det bli en trengsel som det ikke har vært maken til fra skapelsens begynnelse, som Gud skapte, og helt til nå, og som det heller aldri skal bli.

Om ikke Herren hadde forkortet de dagene, ville ikke noe menneske bli reddet. Men for de utvalgtes skyld, dem han har valgt, har han forkortet de dagene.

Om noen da sier til dere: ‘Se, her er Messias!’ eller: ‘Se, der er han!’, så tro det ikke.

For falske messiaser og falske profeter skal stå fram og gjøre tegn og under for om mulig å føre de utvalgte vill.

Men vær på vakt! Se, jeg har sagt dere alt på forhånd.

Men i de dagene, etter den trengselen, skal solen bli formørket, og månen skal ikke gi sitt lys,

stjernene skal falle fra himmelen, og himmelens krefter skal rokkes.

Da skal de se Menneskesønnen komme i skyene med stor makt og herlighet.

Og da skal han sende ut englene og samle sine utvalgte fra de fire vindretninger, fra jordens ende til himmelens ende.

Lær en lignelse av fikentreet: Når kvisten blir myk og bladene springer ut, vet dere at sommeren er nær.

Slik skal også dere, når dere ser dette skje, vite at han er nær, like for døren.

Sannelig, jeg sier dere: Denne slekt skal ikke forgå før alt dette skjer.

Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå.

Men den dagen eller timen kjenner ingen, ikke englene i himmelen og heller ikke Sønnen, bare Faderen.

Vær på vakt, våk og be! For dere vet ikke når tiden er inne.

Det er som når en mann reiser bort: Han forlater huset, overlater myndighet til sine tjenere, gir hver sin oppgave og pålegger dørvokteren å holde vakt.

Våk derfor! For dere vet ikke når husets herre kommer, om det blir om kvelden, ved midnatt, ved hanegal eller ved daggry,

så han ikke, når han plutselig kommer, finner dere sovende.

Det jeg sier til dere, sier jeg til alle: Våk!