Lignelsen om vingården: sendebud avvises og sønnen drepes
Han begynte å tale til dem i lignelser: En mann plantet en vingård, satte et gjerde rundt den, gravde ut et kar for vinpressen, bygde et vakttårn, leide den ut til vinbønder og dro utenlands.
Da tiden kom, sendte han en tjener til vinbøndene for å få sin del av frukten fra vingården.
Men de tok ham, slo ham og sendte ham bort tomhendt.
Igjen sendte han en annen tjener. Ham steinet de, slo i hodet og vanæret ham, og sendte ham bort.
Så sendte han en til, og ham drepte de. Slik også med mange andre: noen slo de, andre drepte de.
Han hadde ennå én, en elsket sønn. Til sist sendte han ham til dem og sa: De vil ha respekt for sønnen min.
Men vinbøndene sa seg imellom: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så blir arven vår.
De tok ham, drepte ham og kastet ham ut av vingården.
Dom over forpakterne, hjørnesteinen og ledernes reaksjon
Hva vil da vingårdens herre gjøre? Han kommer og gjør ende på disse vinbøndene og gir vingården til andre.
Har dere ikke lest dette skriftordet: Steinen som bygningsmennene vraket, er blitt hjørnestein;
fra Herren er dette kommet, det er underfullt i våre øyne.
De søkte å gripe ham, men de var redde for folkemengden; for de forsto at det var om dem han hadde sagt denne lignelsen. Så lot de ham være og gikk sin vei.
Skatt til keiseren, og Gud det som er Guds
De sendte noen av fariseerne og herodianerne til ham for å fange ham i ord.
De kom og sa til ham: Mester, vi vet at du er sannferdig og ikke bryr deg om hva folk mener; du gjør ikke forskjell på folk, men lærer Guds vei i sannhet. Er det tillatt å betale skatt til keiseren eller ikke? Skal vi betale, eller skal vi la være?
Men Jesus, som kjente deres hykleri, sa til dem: Hvorfor setter dere meg på prøve? Kom med en denar, så jeg kan se den.
De kom med en. Han sier til dem: Hvem har bilde og påskrift her? De svarte: Keiseren.
Da sa Jesus til dem: Gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud. Og de undret seg over ham.
Saddukeernes spørsmål om oppstandelsen og den gifte kvinnen
Så kom saddukeerne til ham, de som sier at det ikke er noen oppstandelse, og de spurte ham:
Mester, Moses skrev for oss: Dersom en manns bror dør og etterlater seg en kone uten å ha barn, skal hans bror ta henne til kone og reise opp etterkommere for sin bror.
Det var sju brødre. Den første tok henne til kone, og da han døde, etterlot han ingen etterkommere.
Den andre tok henne og døde, og heller ikke han etterlot seg etterkommere. Og den tredje likedan.
Slik var det med alle sju; ingen etterlot etterkommere. Til sist døde også kvinnen.
I oppstandelsen, når de reises opp, hvem av dem skal hun da være kone til? For de sju hadde henne til kone.
Jesu svar om Skriftene, Guds kraft og de levendes Gud
Jesus sa til dem: Er det ikke derfor dere farer vill, fordi dere ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds kraft?
For når de står opp fra de døde, verken gifter de seg eller blir giftet bort, men de er som englene i himmelen.
Men om at de døde reises opp, har dere ikke lest i Moseboken, ved tornebusken, hvordan Gud sa til ham: Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud?
Han er ikke de dødes Gud, men de levendes. Dere tar grundig feil.
Det største budet og anerkjennelsen fra den skriftlærde
En av de skriftlærde, som hadde hørt dem diskutere og visste at han hadde svart godt, kom fram og spurte ham: Hva er det første av alle bud?
Jesus svarte: Det første er dette: Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én.
Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand og av all din kraft. Dette er det første bud.
Et annet er dette: Du skal elske din neste som deg selv. Ikke noe annet bud er større enn disse.
Da sa den skriftlærde til ham: Det er godt sagt, Mester. Du har rett når du sier at han er én, og at det ikke finnes noen annen enn han,
og å elske ham av hele hjertet, av all forstand, av hele sjelen og av all styrke, og å elske sin neste som seg selv, det er mer enn alle brennoffer og slaktoffer.
Da Jesus så at han hadde svart klokt, sa han til ham: Du er ikke langt borte fra Guds rike. Og ingen våget lenger å spørre ham.
Messias og David: hvordan kan sønn kalles Herre?
Mens Jesus lærte i templet, tok han til orde og sa: Hvordan kan de skriftlærde si at Messias er Davids sønn?
David selv har sagt ved Den hellige ånd: Herren sa til min herre: Sett deg ved min høyre hånd, til jeg får lagt dine fiender som skammel for dine føtter.
David selv kaller ham herre. Hvordan kan han da være hans sønn? Den store folkemengden lyttet til ham med glede.
Advarsel mot skriftlærdes prestisjejag og urett mot enker
Mens han underviste, sa han: Vokt dere for de skriftlærde, som gjerne vil gå omkring i lange kapper og få hilsninger på torgene,
som vil ha de fremste setene i synagogene og de øverste plassene i selskapene.
De eter opp enkers hus og holder lange bønner for syns skyld. De skal få en strengere dom.
Enkens to skjerv: alt hun hadde å leve av
Jesus satte seg rett overfor tempelkisten og så hvordan folkemengden la penger i den. Mange rike la mye i.
Da kom det en fattig enke og la i to småmynter, som til sammen er verd en kvadrans.
Han kalte disiplene til seg og sa til dem: Sannelig, jeg sier dere: Denne fattige enken har gitt mer enn alle de som la noe i tempelkisten.
For alle ga av sin overflod, men hun ga av sin mangel alt hun hadde, hele sitt livsunderhold.