Hosea 1:10
Likevel skal tallet på Israels barn være som havets sand, som ikke kan måles eller telles; og det skal skje at på stedet der det ble sagt til dem: Dere er ikke mitt folk, skal det sies til dem: Dere er den levende Guds barn.
Likevel skal tallet på Israels barn være som havets sand, som ikke kan måles eller telles; og det skal skje at på stedet der det ble sagt til dem: Dere er ikke mitt folk, skal det sies til dem: Dere er den levende Guds barn.
Men tallet på Israels barn skal bli som havets sand, som ikke kan måles eller telles. Og det skal skje at på det stedet der det ble sagt til dem: Dere er ikke mitt folk, der skal det bli sagt til dem: Dere er den levende Guds barn.
Likevel skal antallet av Israels barn være som havets sand, som ikke kan telles; og det skal skje at i det sted som ble sagt til dem: 'Dere er ikke mine folk', vil det bli sagt til dem: 'Dere er Guds levende sønner.'
Men antallet av Israels barn skal bli som sanden ved havet, som ikke kan måles eller telles. Og der det ble sagt til dem: 'Dere er ikke mitt folk,' der skal de kalles 'Den levende Guds barn.'
Likevel skal tallet på Israels barn være som sanden ved havet, som ikke kan måles eller telles. Og det skal skje at der det ble sagt til dem: Dere er ikke mitt folk, der skal det sies til dem: Dere er den levende Guds sønner.
Men Israels barn skal bli tallrike som havets sand, som ikke kan måles eller telles; og der hvor det ble sagt til dem: 'Dere er ikke mitt folk', skal det i stedet sies: 'Dere er den levende Guds barn.'
Likevel skal tallet på Israels barn være som sanden ved havet, som ikke kan måles eller telles. Og det skal skje at der det ble sagt til dem: Dere er ikke mitt folk, der skal det sies til dem: Dere er den levende Guds sønner.
Og Israels Børns Tal skal være som Sand hos Havet, som ikke kan maales og ei tælles; og det skal skee, paa det Sted, hvor man maatte sige til dem: I ere ikke mit Folk, (der skal) man sige til dem: (I ere) den levende Guds Børn.
Yet the number of the children of Israel shall be as the sand of the sea, which cannot be measured nor numbered; and it shall come to pass, that in the place where it was said unto them, Ye are not my people, there it shall be said unto them, Ye are the sons of the living God.
Likevel skal Israels barn være som sanden ved sjøen, som ikke kan måles eller telles. Det skal skje at der det ble sagt til dem: Dere er ikke mitt folk, der skal det sies til dem: Dere er den levende Guds sønner.
Yet the number of the children of Israel shall be as the sand of the sea, which cannot be measured nor numbered; and it shall come to pass that in the place where it was said to them, You are not My people, there it shall be said to them, You are the sons of the living God.
Likevel skal antallet av Israels barn bli som havets sand, som ikke kan måles eller telles; og det skal skje at der det ble sagt til dem: 'Dere er ikke mitt folk,' skal de kalles 'den levende Guds sønner.'
Likevel skal antallet av Israelsbarn være som sanden på stranden, som ikke kan måles eller telles. På det stedet hvor det ble sagt til dem: Dere er ikke mitt folk, skal det sies til dem: Dere er den levende Guds sønner.
Likevel skal antallet av Israels barn være som sanden ved havet, som ikke kan måles eller telles; og det skal skje at der det ble sagt til dem: Dere er ikke mitt folk, der skal det bli sagt til dem: Dere er den levende Guds barn.
Men enda skal antallet av Israels barn være som havets sand, som ikke kan måles eller telles; og der det ble sagt til dem, Dere er ikke mitt folk, skal det bli sagt til dem, Dere er den levende Guds barn.
Yet the number of the children of Israel shall be as the sand of the sea, which cannot be measured nor numbered; and it shall come to pass that, in the place where it was said unto them, Ye are not my people, it shall be said unto them, [Ye are] the sons of the living God.
Yet the number of the children of Israel shall be as the sand of the sea, which cannot be measured nor numbered; and it shall come to pass, that in the place where it was said unto them, Ye are not my people, there it shall be said unto them, Ye are the sons of the living God.
And though the nombre of the children of Israel be as the sonde of the see, which can nether be measured ner tolde: Yet in the place where it is sayde vnto them, ye be not my people: euen there shall it be thus reported of them: they be ye childre of the lyuynge God.
Yet the nomber of the children of Israel shall be as the sande of the sea, which can not be measured nor tolde: and in the place where it was saide vnto them, Yee are not my people, it shall be saide vnto them, Yee are the sonnes of the liuing God.
Yet the number of the chyldren of Israel shalbe as the sand of the sea, which can neither be measured nor tolde: and in the place where it was sayde vnto them, Ye are not my people: it shall be saide vnto them, Ye are the chyldren of the liuing God.
Yet the number of the children of Israel shall be as the sand of the sea, which cannot be measured nor numbered; and it shall come to pass, [that] in the place where it was said unto them, Ye [are] not my people, [there] it shall be said unto them, [Ye are] the sons of the living God.
Yet the number of the children of Israel will be as the sand of the sea, which can't be measured nor numbered; and it will come to pass that, in the place where it was said to them, 'You are not my people,' they will be called 'sons of the living God.'
and the number of the sons of Israel hath been as the sand of the sea, that is not measured nor numbered, and it hath come to pass in the place where it is said to them, Ye `are' not My people, it is said to them, Sons of the Living God;
Yet the number of the children of Israel shall be as the sand of the sea, which cannot be measured nor numbered; and it shall come to pass that, in the place where it was said unto them, Ye are not my people, it shall be said unto them, `Ye are' the sons of the living God.
Yet the number of the children of Israel shall be as the sand of the sea, which cannot be measured nor numbered; and it shall come to pass that, in the place where it was said unto them, Ye are not my people, it shall be said unto them, [Ye are] the sons of the living God.
But still the number of the children of Israel will be like the sand of the sea, which may not be measured or numbered; and in place of its being said to them, You are not my people, it will be said to them, You are the sons of the living God
Yet the number of the children of Israel will be as the sand of the sea, which can't be measured nor numbered; and it will come to pass that, in the place where it was said to them, 'You are not my people,' they will be called 'sons of the living God.'
The Restoration of Israel(2:1) However, in the future the number of the people of Israel will be like the sand of the sea which can be neither measured nor numbered. Although it was said to them,“You are not my people,” it will be said to them,“You are children of the living God!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25Som han også sier hos Hosea: Jeg vil kalle mitt folk dem som ikke var mitt folk, og den elskede henne som ikke var elsket.
26Og det skal skje at der hvor det ble sagt til dem: Dere er ikke mitt folk, der skal de kalles den levende Guds barn.
27Også Jesaja roper om Israel: Om tallet på Israels barn er som havets sand, skal en rest bli frelst.
8Da hun hadde avvendt Lo-Ruhama, ble hun med barn igjen og fødte en sønn.
9Da sa Gud: Gi ham navnet Lo-Ammi, for dere er ikke mitt folk, og jeg vil ikke være deres Gud.
11Da skal Judas barn og Israels barn samles og sette én leder over seg. De skal dra opp fra landet, for stor er Jisreels dag.
23Jeg vil så henne for meg i jorden. Jeg vil vise miskunn mot henne som ikke fikk miskunn, og jeg vil si til dem som ikke var mitt folk: Du er mitt folk. Og de skal si: Du er min Gud.
1På den tiden, sier Herren, vil jeg være Gud for alle Israels slekter, og de skal være mitt folk.
6Jeg vil styrke Judas hus og frelse Josefs hus. Jeg vil føre dem tilbake og bosette dem, for jeg forbarmer meg over dem. Det skal være som om jeg ikke hadde forkastet dem, for jeg er Herren deres Gud og vil bønnhøre dem.
7Efraim skal være som en helt, og hjertet deres skal glede seg som av vin. Ja, barna deres skal se det og bli glade; hjertet deres skal juble i Herren.
8Jeg vil plystre etter dem og samle dem, for jeg har fridd dem ut. De skal bli mange, som før.
9Jeg vil så dem blant folkeslagene, og de skal huske meg i fjerne land. De skal leve med sine barn og vende tilbake.
10Jeg vil også føre dem tilbake fra landet Egypt og samle dem fra Assyria. Jeg vil føre dem inn i Gileads og Libanons land, og det skal ikke finnes plass nok for dem.
6Det er ikke som om Guds ord har slått feil. For ikke alle som stammer fra Israel, er Israel.
7Heller ikke er de alle barn fordi de er Abrahams ætt; men: I Isak skal din ætt kalles.
8Det vil si: De som er barn etter kjødet, er ikke Guds barn; men løftets barn blir regnet som ætten.
21En rest skal vende tilbake, ja, Jakobs rest, til den mektige Gud.
22For om ditt folk, Israel, er som havets sand, skal likevel bare en rest av dem vende tilbake. Utslettelsen er fast besluttet, den flommer over med rettferd.
18I de dager skal Judas hus gå sammen med Israels hus, og de skal komme sammen fra landet i nord til det landet jeg har gitt deres fedre til arv.
19Jeg sa: Hvordan skal jeg sette deg blant barna og gi deg et herlig land, en prektig arv blant folkeslagenes skare? Jeg sa: Du skal kalle meg: Min far, og du skal ikke vende deg bort fra meg.
10Dere som før ikke var et folk, er nå Guds folk; dere som ikke hadde fått miskunn, har nå fått miskunn.
12Du har jo sagt: Jeg vil sannelig gjøre vel mot deg og gjøre din ætt som havets sand, som ikke kan telles for mengde.
1For Herren vil vise Jakob miskunn; han vil på ny utvelge Israel og la dem bo i sitt eget land. Fremmede skal slutte seg til dem og holde seg til Jakobs hus.
10Hør Herrens ord, dere folkeslag, og kunngjør det på de fjerne kyster og si: Han som spredte Israel, skal samle det og vokte det som en hyrde sin flokk.
38De skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud.
11for at Israels hus ikke lenger skal fare vill bort fra meg og ikke mer gjøre seg urene med alle sine overtredelser. De skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud, sier Herren Gud.
12for at de skal ta i eie resten av Edom og alle folkeslagene som er kalt ved mitt navn, sier Herren, han som gjør dette.
22Dere skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud.
4Da sa Herren til ham: Gi ham navnet Jisreel, for om kort tid vil jeg kreve Jisreels blod av Jehus hus og gjøre ende på kongedømmet til Israels hus.
5På den dagen skal jeg bryte Israels bue i Jisreeldalen.
6Hun ble gravid igjen og fødte en datter. Da sa Gud til ham: Gi henne navnet Lo-Ruhama, for jeg vil ikke lenger vise miskunn mot Israels hus; jeg vil fullstendig føre dem bort.
10Herren deres Gud har gjort dere mange, og se, i dag er dere like tallrike som himmelens stjerner.
9Deres slekt skal bli kjent blant folkeslagene, og deres etterkommere blant folkene. Alle som ser dem, skal erkjenne at de er en slekt som Herren har velsignet.
10Jeg vil gjøre menneskene mange på dere – hele Israels hus, alt sammen – og byene skal bli bebodd, og ruinhaugene skal bygges opp.
21Og si til dem: Så sier Herren Gud: Se, jeg tar Israels barn ut fra folkeslagene som de har dratt til. Jeg samler dem fra alle kanter og fører dem til deres eget land.
22Jeg gjør dem til ett folk i landet, på Israels fjell. Én konge skal være konge over dem alle. De skal ikke lenger være to folk og ikke mer være delt i to riker.
19Fra dem skal det lyde takk og røsten av dem som gleder seg. Jeg vil gjøre dem mange, og de skal ikke være få; jeg vil også gi dem ære, og de skal ikke være ringe.
15Jeg vil plante dem i deres land, og de skal aldri mer rykkes opp av det landet jeg har gitt dem, sier Herren din Gud.
17for at resten av menneskene skal søke Herren, og alle hedningene som mitt navn er nevnt over, sier Herren, han som gjør dette.
1Jeg sier da: Har Gud forkastet sitt folk? Slett ikke! For også jeg er israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme.
12Jeg vil sannelig samle deg, Jakob, alt sammen. Jeg vil sannelig samle Israels rest. Jeg vil føre dem sammen som sauene i Bosra, som en flokk midt i innhegningen. Det skal bli stor larm på grunn av mengden av mennesker.
7Er dere ikke for meg som kusjittene, Israels barn? sier Herren. Var det ikke jeg som førte Israel opp fra landet Egypt, filisterne fra Kaftor og syrerne fra Kir?
1Da Israel var ung, elsket jeg ham og kalte min sønn ut av Egypt.
18Se, jeg og barna som Herren har gitt meg, er til tegn og varsler i Israel fra Herren, hærskarenes Gud, som bor på Sion.
26Og slik skal hele Israel bli frelst, som det står skrevet: Fra Sion skal Befrieren komme, han skal vende ugudelighet bort fra Jakob.
27Dere skal kjenne at jeg er midt i Israel, at jeg er Herren deres Gud og ingen annen. Mitt folk skal aldri bli til skamme.
17Min Gud skal forkaste dem, fordi de ikke ville høre på ham, og de skal bli vandrere blant folkene.
25Så sier Herren Gud: Når jeg samler Israels hus fra folkene de er spredt blant, og blir helliget i dem for øynene på folkeslagene, da skal de bo i landet jeg har gitt min tjener Jakob.
11Den dagen skal mange folkeslag slutte seg til Herren og bli mitt folk. Jeg vil bo midt iblant deg, og du skal kjenne at Herren, hærskarenes Gud, har sendt meg til deg.
22Som himmelens hær ikke kan telles og havets sand ikke kan måles, slik vil jeg gjøre Davids, min tjeners, ætt tallrik, og levittene som gjør tjeneste for meg.