Romerbrevet 11:2
Gud har ikke forkastet sitt folk som han forutkjente. Vet dere ikke hva Skriften sier om Elia? Hvordan han legger fram sin klage for Gud mot Israel og sier,
Gud har ikke forkastet sitt folk som han forutkjente. Vet dere ikke hva Skriften sier om Elia? Hvordan han legger fram sin klage for Gud mot Israel og sier,
Gud har ikke forkastet sitt folk, som han forut kjente. Eller vet dere ikke hva Skriften sier om Elia, hvordan han klager til Gud over Israel og sier:
Gud har ikke forkastet sitt folk som han på forhånd har kjent. Eller vet dere ikke hva Skriften sier om Elia? Hvordan han anklager Israel for Gud og sier:
Gud har ikke forkastet sitt folk, som han kjente fra begynnelsen. Eller vet dere ikke hva Skriften sier om Elia? Hvordan han klager til Gud over Israel:
Gud har ikke forkastet sitt folk som han på forhånd kjente. Vet dere ikke hva skriften sier om Elias? Hvordan han gjør bønn for Gud mot Israel og sier,
Gud har ikke forkastet sitt folk som han allerede har forutbestemt. Eller vet dere ikke hva Skriften sier i tiden til profeten Elia, da han klager til Gud over Israel og sier:
Gud har ikke forkastet sitt folk som han kjente på forhånd. Vet dere ikke hva skriften sier om Elias? Hvordan han ber til Gud mot Israel og sier:
Gud har ikke forkastet sitt folk, som han forut kjente. Vet dere ikke hva Skriften sier om Elia, hvordan han treder fram for Gud mot Israel og sier:
Gud har ikke forkastet sitt folk som han først kjente. Vet dere ikke hva Skriften sier i historien om Elias? Hvordan han går i forbønn til Gud mot Israel.
Gud har ikke forkastet sitt folk, som han forut kjente. Vet dere ikke hva Skriften sier om Elia, hvordan han ropte til Gud mot Israel og sa:
Gud har ikke forkastet sitt folk som han tidligere har utvalgt. Vet dere ikke hva Skriften sier om Elias? Hvordan han talte til Gud imot Israel og sa:
Gud har ikke forkastet sitt folk, som han forutså. Vet dere ikke hva Skriften sier om Elias, hvordan han gikk til Gud med forbønn for Israel og sa:
Gud har ikke forkastet sitt folk som han kjente på forhånd. Vet dere ikke hva Skriften sier om Elia, hvordan han vender seg til Gud mot Israel og sier:
Gud har ikke forkastet sitt folk som han kjente på forhånd. Vet dere ikke hva Skriften sier om Elia, hvordan han vender seg til Gud mot Israel og sier:
Gud har ikke forkastet sitt folk som han hadde forut kjent. Vet dere ikke hva Skriften sier om Elia, hvordan han talte til Gud mot Israel?
God has not rejected His people, whom He foreknew. Or do you not know what the Scripture says in the story of Elijah, how he pleaded with God against Israel?
Gud har ikke forkastet sitt folk som han forut kjente. Vet dere ikke hva Skriften sier i historien om Elia? Hvordan han klager til Gud mot Israel:
Gud haver ikke forskudt sit Folk, hvilket han forud kjendte. Vide I ikke, hvad Skriften siger om Elias? hvorledes han træder frem for Gud imod Israel, sigende:
God hath not cast away his people which he foreknew. Wot ye not what the scripture saith of Elias? how he maketh intercession to God against Israel, saying,
Gud har ikke forkastet sitt folk som han på forhånd kjente. Vet dere ikke hva Skriften sier om Elia? Hvordan han gikk i forbønn mot Israel og sa:
God has not cast away His people whom He foreknew. Do you not know what the Scripture says of Elijah? how he pleads with God against Israel, saying,
Gud har ikke forkastet sitt folk, som han på forhånd kjente. Eller vet dere ikke hva Skriften sier om Elia? Hvordan han anklager Israel for Gud:
Gud har ikke forkastet sitt folk, som Han på forhånd kjente; har dere ikke hørt hva Skriften sier i historien om Elia, hvordan han ber til Gud mot Israel,
Gud har ikke forkastet sitt folk som han forut kjente. Eller vet dere ikke hva Skriften sier om Elia? Hvordan han ber til Gud mot Israel:
Gud har ikke forkastet det folk han har utvalgt. Eller vet dere ikke hva Skriften sier om Elia, hvordan han klaget til Gud mot Israel:
god hath not cast awaye his people which he knew before. Ether wote ye not what the scripture sayth by the mouth of Helias how he maketh intercession to god agaynst Israel sayinge:
God hath not thrust out his people, whom he knewe before. Or wote ye not what the scripture sayeth of Elias, how he maketh intercession vnto God agaynst Israel, and sayeth:
God hath not cast away his people which he knew before. Know ye not what the Scripture sayth of Elias, howe hee communeth with God against Israel, saying,
God hath not cast away his people which he knewe before. Wote ye not what the scripture sayth of Elias? howe he maketh intercession to God, agaynst Israel,
God hath not cast away his people which he foreknew. Wot ye not what the scripture saith of Elias? how he maketh intercession to God against Israel, saying,
God didn't reject his people, which he foreknew. Or don't you know what the Scripture says about Elijah? How he pleads with God against Israel:
God did not cast away His people whom He knew before; have ye not known -- in Elijah -- what the Writing saith? how he doth plead with God concerning Israel, saying,
God did not cast off his people which he foreknew. Or know ye not what the scripture saith of Elijah? how he pleadeth with God against Israel:
God did not cast off his people which he foreknew. Or know ye not what the scripture saith of Elijah? how he pleadeth with God against Israel:
God has not put away the people of his selection. Or have you no knowledge of what is said about Elijah in the holy Writings? how he says words to God against Israel,
God didn't reject his people, which he foreknew. Or don't you know what the Scripture says about Elijah? How he pleads with God against Israel:
God has not rejected his people whom he foreknew! Do you not know what the scripture says about Elijah, how he pleads with God against Israel?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Jeg sier da: Har Gud forkastet sitt folk? Slett ikke! For også jeg er israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme.
3Herre, de har drept profetene dine og revet ned dine altere; jeg er alene igjen, og de står meg etter livet.
4Men hva svarer Gud ham? Jeg har latt det stå igjen sju tusen menn som ikke har bøyd kne for Baal.
5På samme måte er det også i vår tid en rest etter nådens utvelgelse.
7Hva så? Israel har ikke oppnådd det de søker, men de utvalgte har oppnådd det. De øvrige ble forherdet.
8Som det står skrevet: Gud har gitt dem en sløvhets ånd, øyne som ikke ser og ører som ikke hører, helt til denne dag.
19Du vil da si: Grenene ble brukket av for at jeg skulle bli innpodet.
20Rett nok. På grunn av vantro ble de brukket av, og du står ved tro. Vær ikke overmodig, men frykt.
21For dersom Gud ikke sparte de naturlige grenene, så ta deg i vare, at han heller ikke sparer deg.
22Se derfor Guds godhet og strenghet: strenghet mot dem som falt, men mot deg godhet, så sant du blir i hans godhet; ellers blir også du skåret av.
23Og også de skal bli innpodet, om de ikke blir i sin vantro; for Gud er i stand til å innpode dem igjen.
24For ble du skåret av av det oliventreet som av natur er vilt, og mot naturens orden innpodet i et godt oliventre, hvor mye mer skal da disse, som er de naturlige grenene, bli innpodet i sitt eget oliventre!
25For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om denne hemmeligheten, for at dere ikke skal være kloke i egne øyne: En delvis forherdelse er kommet over Israel, inntil hedningenes fulle tall er kommet inn.
26Og slik skal hele Israel bli frelst, som det står skrevet: Fra Sion skal Befrieren komme, han skal vende ugudelighet bort fra Jakob.
27Og dette er min pakt med dem, når jeg tar bort deres synder.
28Når det gjelder evangeliet, er de fiender for deres skyld; men når det gjelder utvelgelsen, er de elsket for fedrenes skyld.
29For Guds gaver og kall er uigenkallelige.
30For slik dere før ikke trodde Gud, men nå har fått miskunn på grunn av deres vantro,
6Det er ikke som om Guds ord har slått feil. For ikke alle som stammer fra Israel, er Israel.
19Men jeg sier: Visste ikke Israel? Først sier Moses: Jeg vil egge dere til misunnelse ved dem som ikke er et folk, ved en uforstandig nasjon vil jeg vekke deres vrede.
11Jeg sier da: Snublet de for at de skulle falle? Slett ikke! Men ved deres fall er frelsen kommet til hedningene for å egge dem til misunnelse.
12Og hvis deres fall er til rikdom for verden, og deres forringelse til rikdom for hedningene, hvor mye mer da deres fylde!
1Brødre, mitt hjertes ønske og min bønn til Gud for Israel er at de må bli frelst.
2For jeg kan vitne at de har iver for Gud, men uten rett kunnskap.
24det vil si oss, som han har kalt, ikke bare av jøder, men også av hedninger?
25Som han også sier hos Hosea: Jeg vil kalle mitt folk dem som ikke var mitt folk, og den elskede henne som ikke var elsket.
26Og det skal skje at der hvor det ble sagt til dem: Dere er ikke mitt folk, der skal de kalles den levende Guds barn.
27Også Jesaja roper om Israel: Om tallet på Israels barn er som havets sand, skal en rest bli frelst.
10Dere som før ikke var et folk, er nå Guds folk; dere som ikke hadde fått miskunn, har nå fått miskunn.
4De er israelitter; dem tilhører barnekåret, og herligheten, og paktene, og lovgivningen, og tempeltjenesten, og løftene.
22For Herren vil ikke forlate sitt folk for sitt store navns skyld, fordi det har behaget Herren å gjøre dere til sitt folk.
17Men om noen av grenene ble brukket av, og du som er av et vilt oliventre ble innpodet blant dem og fikk del med dem i roten og sevjen fra oliventreet,
15For er deres forkastelse en forsoning for verden, hva vil da det at de blir tatt imot, være, om ikke liv fra de døde?
31For Herren støter ikke for evig bort.
24Legger du ikke merke til hva dette folket sier: «De to familiene som Herren har utvalgt, har han til og med forkastet»? Slik forakter de mitt folk, så det ikke lenger er en nasjon for dem.
10Han svarte: Jeg har vært nidkjær for Herren, hærskarenes Gud. For israelittene har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverd. Jeg alene er tilbake, og de står meg etter livet for å ta det.
14Hva skal vi da si? Er det urett hos Gud? Slett ikke!
2Israel skal rope til meg: Min Gud, vi kjenner deg.
5For Israel er ikke forlatt, heller ikke Juda, av sin Gud, Herren, hærskarenes Gud, enda landet deres var fylt med skyld mot Israels Hellige.
21Men til Israel sier han: Hele dagen har jeg rakt ut mine hender mot et ulydig og gjenstridig folk.
14For Herren vil ikke forkaste sitt folk, og han vil ikke forlate sin arv.
4Vi vet, dere elskede søsken, at Gud har utvalgt dere.
10Likevel skal tallet på Israels barn være som havets sand, som ikke kan måles eller telles; og det skal skje at på stedet der det ble sagt til dem: Dere er ikke mitt folk, skal det sies til dem: Dere er den levende Guds barn.
11(for da barna ennå ikke var født, og ennå ikke hadde gjort verken godt eller ondt, skulle Guds hensikt etter utvelgelsen stå fast – ikke av gjerninger, men av ham som kaller),
36Ved tiden for kveldsofferet trådte Elia, profeten, fram og sa: Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud, la det bli kjent i dag at du er Gud i Israel, og at jeg er din tjener, og at jeg har gjort alt dette etter ditt ord.
26Jeg ba da til Herren og sa: Å, Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arvedel, som du løste ut ved din storhet, som du førte ut av Egypt med sterk hånd.
27Kom i hu dine tjenere Abraham, Isak og Jakob! Se ikke på hardnakketheten til dette folket, ikke på deres ondskap eller deres synd,
1For Herren vil vise Jakob miskunn; han vil på ny utvelge Israel og la dem bo i sitt eget land. Fremmede skal slutte seg til dem og holde seg til Jakobs hus.
29Er Gud bare jødenes Gud? Er han ikke også hedningenes? Jo, også hedningenes.
11Har et folk byttet ut sine guder, enda de ikke er guder? Men mitt folk har byttet bort sin ære for det som ikke gagner.