Jeg spør altså: Har Gud forkastet sitt folk? Slett ikke! For også jeg er israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme.

Gud har ikke forkastet sitt folk som han på forhånd har kjent. Eller vet dere ikke hva Skriften sier om Elia? Hvordan han anklager Israel for Gud og sier:

'Herre, dine profeter har de drept, og dine altere har de revet ned; jeg er alene tilbake, og de står meg etter livet.'

Men hva svarer Gud ham? 'Jeg har latt det bli igjen sju tusen menn som ikke har bøyd kne for Baal.'

Slik er det da også i vår tid en rest igjen som er blitt valgt av nåde.

Er det derimot av nåde, er det ikke lenger på grunn av gjerninger – ellers er nåden ikke lenger nåde. Men er det av gjerninger, er det ikke lenger nåde – ellers er gjerningen ikke lenger gjerning.

Hva så? Det som Israel søker, har det ikke oppnådd; men de utvalgte har oppnådd det, og de andre ble forherdet.

(Som det står skrevet: Gud har gitt dem en sløvhetens ånd, øyne som ikke ser og ører som ikke hører) – helt til denne dag.

Og David sier: 'La bordet deres bli til snare og til felle, til snublestein og til gjengjeldelse for dem.'

'La øynene deres formørkes så de ikke ser, og bøy ryggen deres alltid.'

Jeg spør da: Snublet de for at de skulle falle? Slett ikke! Men ved deres fall kom frelsen til hedningene for å vekke dem til misunnelse.

Og er deres fall blitt til rikdom for verden og deres nederlag til rikdom for hedningene, hvor mye mer da deres fylde!

Til dere hedninger sier jeg: Siden jeg er hedningenes apostel, ærer jeg min tjeneste,

om jeg på en eller annen måte kan gjøre mitt eget folk misunnelige og frelse noen av dem.

For er deres forkastelse blitt til forsoning for verden, hva annet vil det være når de blir tatt imot, enn liv av de døde?

Er førstegrøden hellig, er også deigen det; og er roten hellig, er også grenene det.

Men om noen av grenene ble brukket av, og du, som er en vill oljekvist, ble podet inn blant dem og fikk del med dem i roten og sevjen i oliventreet,

så ros deg ikke mot grenene. Men hvis du roser deg, så husk: Det er ikke du som bærer roten, men roten som bærer deg.

Du vil da si: 'Grener ble brukket av for at jeg skulle bli podet inn.'

Det er rett; ved vantro ble de brukket av, men du står ved tro. Vær ikke overmodig, men frykt.

For sparte ikke Gud de naturlige grenene, vil han heller ikke spare deg.

Se derfor Guds godhet og strenghet: overfor dem som falt, strenghet; men overfor deg, godhet – så sant du fortsetter i hans godhet; ellers blir også du skåret av.

Men også de skal bli podet inn, dersom de ikke fortsetter i sin vantro; for Gud har makt til å pode dem inn igjen.

For ble du skåret av fra det ville oliventreet som du etter naturen hørte til, og mot naturen podet inn i et dyrket oliventre, hvor mye mer skal ikke disse, som er det etter naturen, bli podet inn i sitt eget oliventre!

For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om denne hemmeligheten, for at dere ikke skal være kloke i egne øyne: En delvis forherdelse er kommet over Israel, inntil hedningenes fylde er kommet inn.

Og slik skal hele Israel bli frelst, som det står skrevet: 'Fra Sion skal Befrieren komme, han skal vende ugudelighet bort fra Jakob'.

Og dette er min pakt med dem når jeg tar bort syndene deres.

Når det gjelder evangeliet, er de fiender for deres skyld; men når det gjelder utvelgelsen, er de elsket for fedrenes skyld.

For Gud angrer ikke sine nådegaver og sitt kall.

For slik som dere en gang var ulydige mot Gud, men nå har fått barmhjertighet på grunn av deres ulydighet,

slik er også de nå blitt ulydige, for at de ved den barmhjertighet som er vist dere, også selv skal få barmhjertighet.

For Gud har lagt alle under ulydigheten, for at han kan vise barmhjertighet mot alle.

Å, dybden av rikdom, visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige er hans dommer, og hvor usporlige hans veier!

For hvem kjente Herrens sinn? Eller hvem ble hans rådgiver?

Eller hvem ga ham noe først, så han skulle få igjen?

For fra ham og ved ham og til ham er alle ting. Ham være ære i all evighet. Amen.