Romerbrevet 10:21
Men til Israel sier han: Hele dagen har jeg rakt ut mine hender mot et ulydig og gjenstridig folk.
Men til Israel sier han: Hele dagen har jeg rakt ut mine hender mot et ulydig og gjenstridig folk.
Men om Israel sier han: «Hele dagen rakte jeg ut mine hender til et ulydig og gjenstridig folk.»
Men om Israel sier han: «Hele dagen rakte jeg ut mine hender til et ulydig og gjenstridig folk.»
Men til Israel sier han: Hele dagen rakte jeg ut mine hender til et ulydig og gjenstridig folk.
Men til Israel sier han: Hele dagen har jeg strakt ut mine hender til et ulydig og motsigende folk.
Men til Israel sier han: «Hele dagen har jeg strukket ut mine hender mot et ulydig og imotsettende folk.»
Men til Israel sier han: Hele dagen har jeg strukket ut mine hender til et ulydig og motvillig folk.
Men om Israel sier han: Hele dagen har jeg rakt ut mine hender til et ulydige og vrangvillig folk.
Men om Israel sier han: Hele dagen har jeg strakt ut hendene til et ulydig og gjenstridig folk.
Om Israel sier han: Hele dagen har jeg utstrakt mine hender til et ulydig og gjenstridig folk.
Men til Israel sier han: Hele dagen har jeg rakt ut mine hender til et ulydigt og motsigelsesfullt folk.
Men til Israel sier han: 'Hele dagen har jeg strukket ut mine hender mot et ulydigt og opprørsk folk.'
Men til Israel sier han: «Hele dagen har jeg rakt ut mine hender til et ulydig og motstridende folk.»
Men til Israel sier han: «Hele dagen har jeg rakt ut mine hender til et ulydig og motstridende folk.»
Men om Israel sier han: Hele dagen rakte jeg ut mine hender til et ulydig og gjenstridig folk.
But concerning Israel He says: 'All day long I have held out My hands to a disobedient and obstinate people.'
Men til Israel sier han: 'Hele dagen rakte jeg ut mine hender til et ulydig og gjenstridig folk.'
Men til Israel siger han: Jeg udstrakte mine Hænder den ganske Dag til et ulydigt og gjenstridigt Folk.
But to Israel he saith, All day long I have stretched forth my hands unto a disobedient and gainsaying people.
Men til Israel sier han: Hele dagen har jeg strukket ut mine hender til et ulydig og gjenstridig folk.
But to Israel he says: "All day long I have stretched out My hands to a disobedient and contrary people."
Men til Israel sier han: "Hele dagen har jeg strukket ut mine hender til et ulydig og trassig folk."
Men om Israel sier han: «Hele dagen har jeg rakt ut mine hender mot et ulydig og motstridende folk.»
Men når det gjelder Israel, sier han: Hele dagen har jeg rakt ut mine hender til et gjenstridig og motsigelsesorientert folk.
Men om Israel sier han: Hele dagen har jeg rakt mine hender ut til et ulydig og gjenstridig folk.
But as to Israel he saith, All the day long did I spread out my hands unto a disobedient and gainsaying people.
But to Israel he saith, All day long I have stretched forth my hands unto a disobedient and gainsaying people.
And agaynst Israel he sayth: All daye longe have I stretched forth my hondes vnto a people yt beleveth not but speaketh agaynst me.
But vnto Israel he sayeth: All the daye loge haue I stretched forth my handes vnto a people yt beleueth not, but speaketh agaynst me.
And vnto Israel hee sayth, All the day long haue I stretched foorth mine hand vnto a disobedient, and gainesaying people.
But agaynst Israel he sayeth: All day long haue I stretched foorth my handes vnto a people that beleueth not, but speaketh agaynst me.
But to Israel he saith, All day long I have stretched forth my hands unto a disobedient and gainsaying people.
But as to Israel he says, "All day long I stretched out my hands to a disobedient and contrary people."
and unto Israel He saith, `All the day I did stretch out My hands unto a people unbelieving and gainsaying.'
But as to Israel he saith, All the day long did I spread out my hands unto a disobedient and gainsaying people.
But as to Israel he saith, All the day long did I spread out my hands unto a disobedient and gainsaying people.
But about Israel he says; All the day my hands have been stretched out to a people whose hearts were turned away, and who put themselves against my word.
But as to Israel he says, "All day long I stretched out my hands to a disobedient and contrary people."
But about Israel he says,“All day long I held out my hands to this disobedient and stubborn people!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Jeg lot meg søke av dem som ikke spurte etter meg; jeg lot meg finne av dem som ikke søkte meg. Jeg sa: Se, her er jeg, her er jeg! til et folk som ikke var kalt ved mitt navn.
2Hele dagen har jeg rakt ut hendene til et gjenstridig folk, som går på en vei som ikke er god, etter sine egne tanker.
18Men jeg sier: Har de ikke hørt? Jo visst: Deres lyd har gått ut over hele jorden, og deres ord til verdens ender.
19Men jeg sier: Visste ikke Israel? Først sier Moses: Jeg vil egge dere til misunnelse ved dem som ikke er et folk, ved en uforstandig nasjon vil jeg vekke deres vrede.
20Men Jesaja er frimodig og sier: Jeg ble funnet av dem som ikke søkte meg; jeg ble åpenbart for dem som ikke spurte etter meg.
24Fordi jeg kalte, og dere nektet; jeg rakte ut hånden, men ingen brydde seg,
11Men mitt folk ville ikke høre på min røst; Israel ville ikke ha noe med meg å gjøre.
4Uten meg må de knele blant fangene og falle blant de drepte. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, og hans hånd er fortsatt rakt ut.
5Å, assyrer, min vredes ris; staven i hans hånd er min harme.
25Derfor er Herrens vrede tent mot hans folk. Han har rakt ut hånden mot dem og slått dem, fjellene skalv, og likene deres lå sønderrevet midt i gatene. Men for alt dette har ikke hans vrede vendt seg bort; hans hånd er fortsatt rakt ut.
13Dessuten sa Herren til meg: Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.
30Likevel hadde du tålmodighet med dem i mange år og advarte dem ved din Ånd gjennom dine profeter. Men de ville ikke høre. Derfor ga du dem i hendene på landenes folk.
8Som det står skrevet: Gud har gitt dem en sløvhets ånd, øyne som ikke ser og ører som ikke hører, helt til denne dag.
22Men du har ikke påkalt meg, Jakob; du har vært trett av meg, Israel.
7Mitt folk er fast bestemt på å falle fra meg; selv om de kalles til Den Høyeste, er det ingen som vil opphøye ham.
21Manasse mot Efraim, og Efraim mot Manasse; sammen er de mot Juda. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, og hans hånd er fortsatt rakt ut.
1Jeg sier da: Har Gud forkastet sitt folk? Slett ikke! For også jeg er israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme.
2Gud har ikke forkastet sitt folk som han forutkjente. Vet dere ikke hva Skriften sier om Elia? Hvordan han legger fram sin klage for Gud mot Israel og sier,
11For slik som beltet slutter seg tett om hoftene på en mann, slik lot jeg hele Israels hus og hele Judas hus holde seg nær til meg, sier Herren, for at de skulle være for meg et folk, et navn, en lovsang og en herlighet. Men de ville ikke høre.
9Og Herren sa til Moses: Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.
19Slik gjorde Israel opprør mot Davids hus, og det har de gjort til denne dag.
10I førti år var jeg harm på denne slekten og sa: Det er et folk som farer vill i sitt hjerte, de har ikke kjent mine veier.
6Du har forlatt meg, sier Herren, du har gått tilbake. Derfor vil jeg rekke ut hånden mot deg og ødelegge deg; jeg er trett av å angre.
10De har vendt tilbake til sine forfedres misgjerninger, de som nektet å høre mine ord. De gikk etter andre guder for å tjene dem. Israels hus og Judas hus har brutt min pakt som jeg sluttet med deres fedre.
7Men Israels hus vil ikke høre på deg, for de vil ikke høre på meg. Hele Israels hus er skamløse og hardhjertede.
12Arameerne foran og filisterne bak; de skal sluke Israel med åpen munn. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, og hans hånd er fortsatt rakt ut.
13For folket vender ikke om til ham som slår dem, og de søker ikke Herren, hærskarenes Gud.
23Jeg løftet også min hånd mot dem i ørkenen og sverget at jeg ville spre dem blant hedningene og strø dem ut i landene,
30For slik dere før ikke trodde Gud, men nå har fått miskunn på grunn av deres vantro,
13Å, om mitt folk ville høre på meg, om Israel ville vandre på mine veier!
9for dette er et opprørsk folk, løgnaktige barn, barn som ikke vil høre Herrens lov,
11Og Herren sa til Moses: Hvor lenge vil dette folket trosse meg? Og hvor lenge vil de nekte å tro på meg, til tross for alle tegnene jeg har gjort blant dem?
9Mitt øye tæres av lidelse. HERRE, jeg har daglig ropt til deg, jeg har rakt hendene ut mot deg.
20Han rakte ut hendene mot dem som levde i fred med ham; han brøt sin pakt.
26Likevel var de ulydige og gjorde opprør mot deg. De kastet din lov bak ryggen, drepte dine profeter som vitnet mot dem for å føre dem tilbake til deg, og de gjorde seg skyldige i store krenkelser.
21De har vakt min nidkjærhet med det som ikke er Gud; de har egget meg til vrede med sine tomme avguder. Derfor vil jeg vekke deres sjalusi med dem som ikke er et folk; jeg vil egge dem til vrede med et uforstandig folk.
23Men dette folket har et troløst og opprørsk hjerte; de gjør opprør og går bort.
25Som han også sier hos Hosea: Jeg vil kalle mitt folk dem som ikke var mitt folk, og den elskede henne som ikke var elsket.
26Og det skal skje at der hvor det ble sagt til dem: Dere er ikke mitt folk, der skal de kalles den levende Guds barn.
27Også Jesaja roper om Israel: Om tallet på Israels barn er som havets sand, skal en rest bli frelst.
7For jeg advarte med alvor deres fedre den dagen jeg førte dem opp fra landet Egypt, helt til denne dag—uavlatelig, tidlig og sent—og sa: Lyd min røst.
10Likevel skal tallet på Israels barn være som havets sand, som ikke kan måles eller telles; og det skal skje at på stedet der det ble sagt til dem: Dere er ikke mitt folk, skal det sies til dem: Dere er den levende Guds barn.
31Dere slekt, legg merke til Herrens ord! Har jeg vært en ørken for Israel, eller et land av dyp mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi er herrer; vi kommer ikke mer til deg?
13Og nå, fordi dere har gjort alt dette, sier Herren, og jeg talte til dere gang på gang, men dere ville ikke høre; jeg ropte til dere, men dere svarte ikke,
3Han sa til meg: Du menneskesønn, jeg sender deg til Israels barn, til et opprørsk folk som har gjort opprør mot meg. De og fedrene deres har forbrutt seg mot meg helt til denne dag.
21Jeg talte til deg da det gikk deg godt, men du sa: Jeg vil ikke høre. Slik har du vært fra din ungdom av: Du har ikke lyttet til min røst.
10Derfor ble jeg harm på den slekten og sa: Alltid farer de vill i sitt hjerte, og de kjenner ikke mine veier.
10La øynene deres formørkes så de ikke ser, og la ryggen deres alltid være nedbøyd.
1Israel er en frodig vinstokk; han bærer frukt for seg selv. Jo mer frukt han fikk, desto flere altere bygde han; jo bedre landet ble, desto vakrere avgudsbilder reiste de.
10Så sier Herren om dette folket: Slik elsker de å flakke omkring; de har ikke holdt seg tilbake. Derfor godtar Herren dem ikke. Nå vil han huske deres misgjerning og hjemsøke deres synder.