Jesaja 43:22
Men du har ikke påkalt meg, Jakob; du har vært trett av meg, Israel.
Men du har ikke påkalt meg, Jakob; du har vært trett av meg, Israel.
Men du kalte ikke på meg, Jakob, du ble trett av meg, Israel.
Men meg har du ikke påkalt, Jakob; du ble trett av meg, Israel.
Men du har ikke påkalt meg, Jakob. Du er blitt trøtt av meg, Israel.
Men du har ikke ropt på meg, Jakob, for du har vært trett av meg, Israel.
Men du har ikke ropt på meg, Jakob; men du har blitt trett av meg, Israel.
Men du har ikke ropt på meg, O Jakob; du har blitt trett av å henvende deg til meg, O Israel.
Men du, Jakob, kalte ikke på meg. Du ble lei av meg, Israel!
Men du har ikke påkalt meg, Jakob, for du har kjempet med meg, Israel.
Men du har ikke kalt på meg, Jakob; du har vært lei av meg, Israel.
Men du, Jakob, har ikke påkalt meg – du, Israel, har blitt lei av meg.
Men du har ikke kalt på meg, Jakob; du har vært lei av meg, Israel.
Men du har ikke påkalt meg, Jakob, for du har blitt trett av meg, Israel.
Yet you have not called on Me, Jacob; you have grown weary of Me, Israel.
Men du har ikke påkalt meg, Jakob; du har ikke strevd for meg, Israel.
Og du, Jakob! paakaldte mig ikke; men du haver gjort mig Møie, Israel!
But thou hast not called upon me, O Jacob; but thou hast been weary of me, O Israel.
Men du har ikke påkalt meg, Jakob; men du er blitt trett av meg, Israel.
But you have not called upon Me, O Jacob; but you have been weary of Me, O Israel.
Likevel har du ikke påkalt meg, Jakob; men du har blitt trett av meg, Israel.
Likevel har du ikke påkalt meg, Jakob; men du har blitt trett av meg, Israel.
Men du har ikke bedt til meg, Jakob; og du har ikke tenkt på meg, Israel.
Yet thou hast not called upon me, O Jacob; but thou hast been weary of me, O Israel.
But thou hast not called upon me, O Jacob; but thou hast been weary of me, O Israel.
For thou (Iacob) woldest not call vpon me, but thou haddest an vnlust towarde me, o Israel.
And thou hast not called vpon mee, O Iaakob, but thou hast wearied me, O Israel.
For thou Iacob wouldest not call vppon me, but thou haddest an vnlust towarde me O Israel.
¶ But thou hast not called upon me, O Jacob; but thou hast been weary of me, O Israel.
Yet you have not called on me, Jacob; but you have been weary of me, Israel.
And Me thou hast not called, O Jacob, For thou hast been wearied of me, O Israel,
Yet thou hast not called upon me, O Jacob; but thou hast been weary of me, O Israel.
Yet thou hast not called upon me, O Jacob; but thou hast been weary of me, O Israel.
But you have made no prayer to me, O Jacob: and you have given no thought to me, O Israel.
Yet you have not called on me, Jacob; but you have been weary of me, Israel.
The Lord Rebukes His People“But you did not call for me, O Jacob; you did not long for me, O Israel.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Du har ikke brakt meg småfeet til dine brennoffer, og du har ikke æret meg med dine slaktoffer. Jeg har ikke pålagt deg å tjene meg med offer, eller trettet deg med røkelse.
24Du har ikke kjøpt søtrør til meg for penger, og du har ikke mettet meg med fettet av dine offer. Men du har tynget meg med dine synder, trettet meg med dine misgjerninger.
21Husk dette, Jakob og Israel, for du er min tjener. Jeg har formet deg; du er min tjener. Israel, du skal ikke bli glemt av meg.
1Men nå, så sier Herren, han som skapte deg, Jakob, han som formet deg, Israel: Frykt ikke, for jeg har løst deg ut, jeg har kalt deg ved navn; du er min.
4For min tjener Jakobs skyld og for Israel, min utvalgte, har jeg kalt deg ved navn. Jeg gav deg et hedersnavn, enda du ikke kjente meg.
3Mitt folk, hva har jeg gjort mot deg? Hvordan har jeg trettet deg? Vitn mot meg!
1Men hør nå, Jakob, min tjener, og Israel, som jeg har utvalgt.
1Hør dette, Jakobs hus, dere som kalles ved Israels navn og er kommet ut fra Judas kilder, som sverger ved Herrens navn og nevner Israels Gud, men ikke i sannhet og ikke i rettferdighet.
13Og nå, fordi dere har gjort alt dette, sier Herren, og jeg talte til dere gang på gang, men dere ville ikke høre; jeg ropte til dere, men dere svarte ikke,
27Hvorfor sier du, Jakob, og taler du, Israel: Min vei er skjult for Herren, og min rett blir forbigått av min Gud?
25Brakte dere meg slaktoffer og offergaver i ørkenen i førti år, Israels hus?
11Men mitt folk ville ikke høre på min røst; Israel ville ikke ha noe med meg å gjøre.
21Jeg talte til deg da det gikk deg godt, men du sa: Jeg vil ikke høre. Slik har du vært fra din ungdom av: Du har ikke lyttet til min røst.
7Men dere ville ikke høre på meg, sier Herren. Slik vekker dere min vrede med deres henders verk, til deres egen ulykke.
17Dere har trettet Herren med deres ord. Og dere sier: Hvordan har vi trettet ham? Når dere sier: Hver den som gjør ondt, er god i Herrens øyne, og i dem har han velbehag; eller: Hvor er dommens Gud?
22Men du har helt forkastet oss; du er svært vred på oss.
10Du ble trett på din lange vei, men du sa ikke: Det er håpløst. Du fant ny livskraft i dine hender; derfor ble du ikke motløs.
11Hvem var det du fryktet og gruet for, siden du løy og ikke husket meg, ikke tok det til hjertet? Har jeg ikke lenge tiet stille, og derfor frykter du meg ikke?
21Dette folket har jeg formet for meg; de skal kunngjøre min pris.
13Dere sier også: 'For et slit!' og dere fnyser av det, sier Herren over hærskarene. Dere kommer med det som er revet i hjel, det halte og det syke; slik bærer dere fram et offer. Skulle jeg ta imot dette fra deres hånd? sier Herren.
8Men du, Israel, er min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, Abrahams ætt, min venn.
9Jeg tok deg fra jordens ender og kalte deg fra de mektige der. Jeg sa til deg: Du er min tjener; jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.
6Du har forlatt meg, sier Herren, du har gått tilbake. Derfor vil jeg rekke ut hånden mot deg og ødelegge deg; jeg er trett av å angre.
3Han sa til meg: Du er min tjener, Israel, i deg vil jeg bli herliggjort.
7Det er ingen som påkaller ditt navn, som reiser seg for å gripe tak i deg; for du har skjult ditt ansikt for oss og fortært oss på grunn av våre misgjerninger.
2Israel skal rope til meg: Min Gud, vi kjenner deg.
13Likevel har dere forlatt meg og dyrket andre guder. Derfor vil jeg ikke lenger frelse dere.
24Hvem overga Jakob til plyndring og Israel til røvere? Var det ikke Herren, han som vi syndet mot? For de ville ikke vandre på hans veier, og de var ikke lydige mot hans lov.
31Dere slekt, legg merke til Herrens ord! Har jeg vært en ørken for Israel, eller et land av dyp mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi er herrer; vi kommer ikke mer til deg?
19Jeg sa: Hvordan skal jeg sette deg blant barna og gi deg et herlig land, en prektig arv blant folkeslagenes skare? Jeg sa: Du skal kalle meg: Min far, og du skal ikke vende deg bort fra meg.
20Sannelig, som en hustru troløst forlater sin mann, slik har dere handlet troløst mot meg, Israels hus, sier Herren.
24Fordi jeg kalte, og dere nektet; jeg rakte ut hånden, men ingen brydde seg,
12Når dere trer fram for mitt åsyn, hvem har krevd dette av dere, at dere skal tråkke ned mine forgårder?
13Deres ord har vært harde mot meg, sier Herren. Men dere sier: Hva er det vi har talt mot deg?
12Derfor lar jeg dere falle for sverdet, og dere skal alle bøye dere for slaktingen – for da jeg kalte, svarte dere ikke; da jeg talte, hørte dere ikke, men dere gjorde det som var ondt i mine øyne og valgte det jeg ikke har behag i.
17Alt dette har kommet over oss; likevel har vi ikke glemt deg, og vi har ikke vært troløse mot din pakt.
7Du ga ikke den trette vann å drikke, og du holdt brød tilbake for den sultne.
8Du har foraktet mine hellige ting og vanhelliget mine sabbater.
4Hør Herrens ord, Jakobs hus, og alle slektene i Israels hus:
5Så sier Herren: Hvilken urett fant fedrene deres hos meg, siden de gikk langt bort fra meg, fulgte etter tomhet og ble selv tomme?
29Hvorfor går dere i rette med meg? Dere har alle brutt med meg, sier Herren.
13Og dette gjør dere igjen: Dere dekker Herrens alter med tårer, med gråt og klagerop, så han ikke lenger vender seg til offergaven eller tar den imot med velvilje fra deres hånd.
8Dere har ikke holdt vakt over mine hellige ting; i stedet satte dere noen til å ha tilsyn med min tjeneste i min helligdom for deres egen del.
12han som sa: Dette er hvilen, la den trette få hvile; og dette er forfriskningen. Men de ville ikke høre.
6Lønner dere Herren slik, dere tåpelige og uforstandige folk? Er han ikke din far som kjøpte deg? Skapte han deg ikke og grunnfestet deg?
1O Israel, vend om til Herren din Gud, for du har falt på grunn av din skyld.
18Klippen som fødte deg, glemte du; du glemte Gud som formet deg.
18Han svarte: Det er ikke jeg som fører ulykke over Israel, men du og din fars hus, fordi dere har forlatt Herrens bud, og du har fulgt Baalene.
28Derfor har jeg vanhelliget helligdommens fyrster og overgitt Jakob til bann og Israel til hån.
1Hør dette ordet som Herren har talt mot dere, Israels barn, mot hele familien som jeg førte opp fra landet Egypt: