Jesaja 49:3
Han sa til meg: Du er min tjener, Israel, i deg vil jeg bli herliggjort.
Han sa til meg: Du er min tjener, Israel, i deg vil jeg bli herliggjort.
Han sa til meg: Du er min tjener, Israel; ved deg vil jeg vise min herlighet.
Han sa til meg: Du er min tjener, Israel; ved deg vil jeg vise min herlighet.
Han sa til meg: Du er min tjener, Israel, i hvem jeg vil herliggjøre meg.
Han sa til meg: 'Du er min tjener, Israel, i deg vil jeg vise min herlighet.'
Og han sa til meg: Du er min tjener, Israel, i deg vil jeg bli æret.
Og han sa til meg: Du er min tjener, o Israel, i deg vil jeg bli herliggjort.
Han sa til meg: Du er min tjener, Israel, du er den jeg vil vise min herlighet gjennom.
Han sa til meg: Du er min tjener, Israel, som jeg skal prise meg av.
Han sa til meg: Du er min tjener, Israel, ved deg skal jeg bli herliggjort.
Og han sa til meg: Du er min tjener, o Israel, i deg skal jeg bli herliggjort.
Han sa til meg: Du er min tjener, Israel, ved deg skal jeg bli herliggjort.
Han sa til meg: Du er min tjener, Israel, i deg skal jeg bli herliggjort.
He said to me, 'You are my servant, Israel, in whom I will display my glory.'
Han sa til meg: Du er min tjener, Israel, i deg skal jeg bli herliggjort.
Og han sagde til mig: Du er min Tjener; Israel, du er den, i hvem jeg vil bevise mig herlig.
And said unto me, Thou art my servant, O Israel, in whom I will be glorified.
Han sa til meg: Du er min tjener, Israel, i deg vil jeg bli æret.
And said to me, You are my servant, O Israel, in whom I will be glorified.
Han sa til meg: Du er min tjener, Israel, i deg skal jeg bli herliggjort.
Han sa til meg: 'Du er min tjener, Israel, i deg skal jeg vise min herlighet.'
Han sa til meg: Du er min tjener, Israel, på hvem jeg vil bli herliggjort.
Han sa til meg: Du er min tjener, Israel, i deg vil jeg vise min herlighet.
and he said unto me, Thou art my servant; Israel, in whom I will be glorified.
And said unto me, Thou art my servant, O Israel, in whom I will be glorified.
and sayde vnto me: Thou art my seruaunt Israel, I wilbe honoured in the.
And sayd vnto me, Thou art my seruaunt, Israel, for I will be glorious in thee.
And sayde vnto me: Thou art my seruaunt Israel, I wyll be honoured in thee.
And said unto me, Thou [art] my servant, O Israel, in whom I will be glorified.
and he said to me, You are my servant; Israel, in whom I will be glorified.
And He saith to me, `My servant Thou art, O Israel, In whom I beautify Myself.'
and he said unto me, Thou art my servant; Israel, in whom I will be glorified.
and he said unto me, Thou art my servant; Israel, in whom I will be glorified.
And he said to me, You are my servant, Israel, in whom my glory will be seen;
and he said to me, "You are my servant; Israel, in whom I will be glorified."
He said to me,“You are my servant, Israel, through whom I will reveal my splendor.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Da sa jeg: Jeg har arbeidet forgjeves, jeg har brukt opp min kraft til ingen nytte og til ingen ting. Likevel er min rett hos HERREN, og min gjerning er hos min Gud.
5Og nå, sier HERREN, han som formet meg fra mors liv til å være hans tjener, for å føre Jakob tilbake til ham: Selv om Israel ikke blir samlet, skal jeg likevel være herlig i HERRENS øyne, og min Gud skal være min styrke.
6Han sa: Det er for lite at du er min tjener til å gjenreise Jakobs stammer og føre de bevarte av Israel tilbake. Jeg gjør deg også til et lys for hedningene, så min frelse når til jordens ende.
7Så sier HERREN, Israels Forløser og hans Hellige, til ham som mennesker forakter, som folket avskyr, til tjeneren for herskere: Konger skal se det og reise seg, fyrster skal også bøye seg, for HERREN er trofast, Israels Hellige, som skal utvelge deg.
8Så sier HERREN: I den rette tid har jeg hørt deg, på frelsens dag har jeg hjulpet deg. Jeg vil verne deg og gi deg til en pakt for folket, for å reise opp landet og la de øde arvelandene bli tatt i eie.
8Men du, Israel, er min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, Abrahams ætt, min venn.
9Jeg tok deg fra jordens ender og kalte deg fra de mektige der. Jeg sa til deg: Du er min tjener; jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.
1Hør på meg, dere øyer; lytt, dere folk langt borte! HERREN har kalt meg fra mors liv; fra min mors liv nevnte han mitt navn.
2Han gjorde min munn lik et skarpt sverd; i skyggen av sin hånd har han skjult meg. Han gjorde meg til en blank pil; i sitt kogger har han gjemt meg.
21Husk dette, Jakob og Israel, for du er min tjener. Jeg har formet deg; du er min tjener. Israel, du skal ikke bli glemt av meg.
1Men hør nå, Jakob, min tjener, og Israel, som jeg har utvalgt.
2Så sier Herren, han som skapte deg og formet deg i mors liv, han som vil hjelpe deg: Frykt ikke, Jakob, min tjener, og du, Jesjurun, som jeg har utvalgt.
1Se, min tjener, som jeg holder oppe, min utvalgte, som min sjel har behag i. Jeg har lagt min Ånd på ham; han skal føre retten ut til folkeslagene.
13Se, min tjener skal handle klokt; han skal opphøyes og løftes opp og bli meget høy.
16Jeg har lagt mine ord i din munn og skjult deg i skyggen av min hånd, for å plante himmelen og legge jordens grunnvoller, og for å si til Sion: Du er mitt folk.
3Jeg gir deg mørkets skatter og skjulte rikdommer fra hemmelige steder, så du skal kjenne at jeg, Herren, som kaller deg ved navn, er Israels Gud.
4For min tjener Jakobs skyld og for Israel, min utvalgte, har jeg kalt deg ved navn. Jeg gav deg et hedersnavn, enda du ikke kjente meg.
6Jeg, Herren, har kalt deg i rettferd, jeg tar deg ved hånden og vil bevare deg; jeg gjør deg til en pakt for folket, til et lys for folkeslagene,
1Men nå, så sier Herren, han som skapte deg, Jakob, han som formet deg, Israel: Frykt ikke, for jeg har løst deg ut, jeg har kalt deg ved navn; du er min.
21Dette folket har jeg formet for meg; de skal kunngjøre min pris.
3For jeg er Herren din Gud, Israels Hellige, din frelser. Jeg gav Egypt som løsepenger for deg, Etiopia og Seba i ditt sted.
4Fordi du var dyrebar i mine øyne, ble du aktet høyt, og jeg har elsket deg. Derfor gir jeg mennesker i ditt sted og folkeslag for ditt liv.
44Du har også reddet meg fra stridighetene blant mitt folk; du har satt meg til hode over hedningene. Et folk jeg ikke kjente, skal tjene meg.
15Jeg, jeg har talt; ja, jeg har kalt ham. Jeg har ført ham, og han skal ha framgang på sin vei.
15For se, jeg gjør deg liten blant folkene, foraktet blant mennesker.
5Dere skal se det med egne øyne, og dere skal si: Herren er stor langt utover Israels grenser.
11For min egen skyld, ja for min egen skyld, gjør jeg det. Hvordan skulle mitt navn bli vanæret? Min ære gir jeg ikke til noen annen.
12Hør på meg, Jakob, og Israel, du jeg har kalt: Jeg er han; jeg er den første, og jeg er også den siste.
5Én skal si: Jeg tilhører Herren; en annen skal kalle seg ved Jakobs navn; en tredje skal skrive på sin hånd: «Herren», og kalle seg ved Israels navn.
25I Herren skal hele Israels ætt bli rettferdiggjort og rose seg.
18Se, min tjener som jeg har utvalgt, min elskede som min sjel har behag i. Jeg vil legge min Ånd på ham, og han skal forkynne retten for hedningene.
15Sannelig, du er en Gud som skjuler deg, Israels Gud, Frelseren.
43Du fridde meg fra folkets stridigheter; du gjorde meg til hode over hedningene. Et folk jeg ikke kjente, skal tjene meg.
7Nå skal du derfor si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra sauekveen, ja, fra å følge sauene, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
25som Herren, hærskarenes Gud, skal velsigne og si: Velsignet være Egypt, mitt folk, og Assyria, mine henders verk, og Israel, min eiendom.
10Dere er mine vitner, sier Herren, og min tjener som jeg har utvalgt, for at dere skal kjenne og tro meg og forstå at jeg er han. Før meg er ingen gud blitt til, og etter meg skal det heller ikke komme noen.
55For for meg er Israels barn tjenere; de er mine tjenere, som jeg førte ut av landet Egypt. Jeg er Herren deres Gud.
5Herren Gud har åpnet mitt øre, og jeg var ikke trassig; jeg vendte ikke ryggen til.
16Å, Herre, sannelig, jeg er din tjener; jeg er din tjener, din tjenestekvinnes sønn. Du har løst mine bånd.
13Jeg lar min rettferdighet komme nær; den er ikke langt borte, og min frelse skal ikke drøye. Jeg gir frelse i Sion, for Israel, min herlighet.
3Du skal være en herlighetskrone i Herrens hånd, et kongelig diadem i din Guds hånd.
20Den dagen skal det skje at jeg kaller på min tjener Eljakim, Hilkjas sønn.
13Jeg har reist ham opp i rettferd, og jeg vil lede alle hans veier. Han skal bygge min by og sette mine bortførte fri, ikke for pris og ikke for gave, sier Herren, hærskarenes Gud.
6Derfor skal mitt folk kjenne mitt navn; derfor skal de den dagen forstå at det er jeg som taler. Se, det er jeg.
17Men Israel skal bli frelst ved Herren med en evig frelse. Dere skal aldri mer skamme dere eller bli til skamme, i all evighet.
5Min rettferdighet er nær, min frelse har gått ut, og mine armer skal dømme folkene. Kystlandene skal vente på meg, og til min arm skal de sette sin lit.
19Hvem er blind som min tjener, eller døv som min budbærer som jeg sendte? Hvem er blind som den fullkomne, blind som Herrens tjener?
19Da talte du i et syn til din hellige og sa: Jeg har lagt hjelp på en som er mektig, jeg har opphøyet en utvalgt fra folket.
23Hvem er det du har hånet og spottet? Mot hvem har du løftet din røst og dine øyne høyt? Mot Israels Hellige.
27Hvorfor sier du, Jakob, og taler du, Israel: Min vei er skjult for Herren, og min rett blir forbigått av min Gud?