Jesaja 44:5
Én skal si: Jeg tilhører Herren; en annen skal kalle seg ved Jakobs navn; en tredje skal skrive på sin hånd: «Herren», og kalle seg ved Israels navn.
Én skal si: Jeg tilhører Herren; en annen skal kalle seg ved Jakobs navn; en tredje skal skrive på sin hånd: «Herren», og kalle seg ved Israels navn.
Den ene skal si: Jeg hører Herren til. Den andre skal kalle seg ved Jakobs navn. En tredje skal skrive på hånden: Herren, og ta Israel som hedersnavn.
En skal si: «Jeg hører Herren til», en annen skal kalle seg ved navnet Jakob, en tredje skal skrive på hånden: «Tilhører Herren», og ta Israel til hedersnavn.
En skal si: Jeg hører HERREN til. En annen skal kalle seg med Jakobs navn. En tredje skal skrive på sin hånd: HERRENS eiendom, og bruke Israels navn.
En skal si: Dette tilhører Herren; en annen skal kalle seg med navnet Jakob. En tredje skal skrive på hånden sin: Dette tilhører Herren, og ta Israel som sitt ærenavn.
En skal si: 'Jeg er Herrens'; en annen skal kalle seg med Jakobs navn, og en annen skal skrive med sin hånd: 'Herren tilhører jeg', og ta Israels navn.
En skal si: Jeg tilhører Herren; og en annen skal kalle seg med navnet Jakob; og en annen skal skrive med hånden til Herren og kalle seg med navnet Israel.
En skal si: Jeg er Herrens, en annen skal kalle seg med Jakobs navn; og en annen skal skrive på sin hånd: Jeg tilhører Herren, og han skal nevne seg med Israels navn.
En skal si: 'Jeg tilhører Herren', en annen skal kalle seg ved navnet Jakob, og en tredje skal skrive på hånden: 'Til Herren', og anta navnet Israel.
Den ene skal si: Jeg tilhører Herren, den andre skal kalle seg ved Jakobs navn, og en tredje skal skrive med sin hånd til Herren, og ta navn etter Israel.
En skal si: Jeg tilhører HERREN; en annen skal kalle seg Jakob; og en tredje skal forplikte seg til HERREN og kalle seg Israel.
Den ene skal si: Jeg tilhører Herren, den andre skal kalle seg ved Jakobs navn, og en tredje skal skrive med sin hånd til Herren, og ta navn etter Israel.
Den ene skal si: Jeg tilhører Herren, den andre kaller seg med Jakobs navn, og en annen skal skrive på sin hånd: Jeg tilhører Herren, og ta Israels navn.
One will say, 'I belong to the LORD,' another will call on the name of Jacob, and still another will write on his hand, 'Belonging to the LORD,' and will honor the name of Israel.
En vil si: 'Jeg tilhører Herren', en annen skal kalle seg Jakob. En skal skrive på hånden: 'Til Herren' og ta Israels navn.
Denne skal sige: Jeg er Herrens, og den (Anden) skal kaldes med Jakobs Navn; og denne skal skrive med sin Haand: (Jeg hører) Herren til, og han skal nævne sig med Israels Navn.
One shall say, I am the LORD'S; and another shall call himself by the name of Jacob; and another shall subscribe with his hand unto the LORD, and surname himself by the name of Israel.
En skal si: 'Jeg er Herrens,' en annen skal kalle seg ved navnet Jakob, og en tredje skal skrive med sin hånd til Herren og ta navnet Israel.
One shall say, I am the LORD'S; and another shall call himself by the name of Jacob; and another shall write with his hand unto the LORD, and surname himself by the name of Israel.
En skal si: Jeg tilhører Herren; en annen skal kalle seg med navnet Jakob; en tredje skal skrive med sin hånd til Herren og anta navnet Israel.
Denne sier: Jeg tilhører Herren, og denne kaller seg ved navnet Jakob. Denne skriver med hånden: Tilhører Herren, og gir seg etternavnet Israel.
Den ene skal si: Jeg tilhører Herren; en annen skal kalle seg ved navnet Jakob; en tredje skal skrive med sin hånd: Tilhører Herren, og ta navnet Israel.
En skal si: Jeg tilhører Herren; en annen skal kalle seg Jakobs navn; en tredje skal skrive på sin hånd: Jeg tilhører Herren, og en annen skal ta navnet Israel for seg selv.
One will saye: I am the LORDES. Another wil call vnder the name of Iacob. The thirde shal subscrybe with his honde vnto ye LORDE, and geue him self vnder the name of Israel.
One shall say, I am the Lordes: another shalbe called by the name of Iaakob: and another shall subscribe with his hand vnto the Lord, and name himselfe by the name of Israel.
One shal say, I am the Lordes: another shall call hym selfe after the name of Iacob: the thirde shall subscribe with his hande vnto the Lorde, and geue hym selfe vnder the name of Israel.
One shall say, I [am] the LORD'S; and another shall call [himself] by the name of Jacob; and another shall subscribe [with] his hand unto the LORD, and surname [himself] by the name of Israel.
One shall say, I am Yahweh's; and another shall call [himself] by the name of Jacob; and another shall subscribe with his hand to Yahweh, and surname [himself] by the name of Israel.
This `one' saith, For Jehovah I `am', And this calleth `himself' by the name of Jacob, And this `one' writeth `with' his hand, `For Jehovah,' and by the name of Israel surnameth himself.
One shall say, I am Jehovah's; and another shall call `himself' by the name of Jacob; and another shall subscribe with his hand unto Jehovah, and surname `himself' by the name of Israel.
One shall say, I am Jehovah's; and another shall call [himself] by the name of Jacob; and another shall subscribe with his hand unto Jehovah, and surname [himself] by the name of Israel.
One will say, I am the Lord's; and another will give himself the name, Jacob; another will put a mark on his hand, I am the Lord's, and another will take the name of Israel for himself.
One will say, 'I am Yahweh's;' and another will be called by the name of Jacob; and another will write with his hand 'to Yahweh,' and honor the name of Israel."
One will say,‘I belong to the LORD,’ and another will use the name‘Jacob.’ One will write on his hand,‘The LORD’s,’ and use the name‘Israel.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4For min tjener Jakobs skyld og for Israel, min utvalgte, har jeg kalt deg ved navn. Jeg gav deg et hedersnavn, enda du ikke kjente meg.
5Jeg er Herren, og ingen annen; det finnes ingen Gud uten meg. Jeg har spent beltet om deg, enda du ikke kjente meg,
6for at de fra solens oppgang og fra vest skal vite at det ikke er noen uten meg. Jeg er Herren, og ingen annen.
6Så sier Herren, Israels konge, og hans gjenløser, Herren, hærskarenes Gud: Jeg er den første og jeg er den siste; uten meg er det ingen Gud.
1Hør dette, Jakobs hus, dere som kalles ved Israels navn og er kommet ut fra Judas kilder, som sverger ved Herrens navn og nevner Israels Gud, men ikke i sannhet og ikke i rettferdighet.
2For de kaller seg borgere av den hellige by og støtter seg til Israels Gud; Herren, hærskarenes Gud, er hans navn.
19Jakobs del er ikke som disse; for han er den som har formet alt, og Israel er hans arvelodd. Herren, hærskarenes Gud, er hans navn.
10Gud sa til ham: Ditt navn er Jakob. Men du skal ikke lenger kalles Jakob; Israel skal være navnet ditt. Og han kalte ham Israel.
4De skal skyte opp mellom gresset, som piletrær ved rennende vann.
16Jakobs del er ikke som dem; for han er skaperen av alt, og Israel er hans arvelodd. Herren, hærskarenes Gud, er hans navn.
1Men hør nå, Jakob, min tjener, og Israel, som jeg har utvalgt.
2Så sier Herren, han som skapte deg og formet deg i mors liv, han som vil hjelpe deg: Frykt ikke, Jakob, min tjener, og du, Jesjurun, som jeg har utvalgt.
1På den tiden, sier Herren, vil jeg være Gud for alle Israels slekter, og de skal være mitt folk.
1Men nå, så sier Herren, han som skapte deg, Jakob, han som formet deg, Israel: Frykt ikke, for jeg har løst deg ut, jeg har kalt deg ved navn; du er min.
11For min egen skyld, ja for min egen skyld, gjør jeg det. Hvordan skulle mitt navn bli vanæret? Min ære gir jeg ikke til noen annen.
12Hør på meg, Jakob, og Israel, du jeg har kalt: Jeg er han; jeg er den første, og jeg er også den siste.
3Han sa til meg: Du er min tjener, Israel, i deg vil jeg bli herliggjort.
6Derfor skal mitt folk kjenne mitt navn; derfor skal de den dagen forstå at det er jeg som taler. Se, det er jeg.
30Da skal de kjenne at jeg, Herren deres Gud, er med dem, og at de – Israels hus – er mitt folk, sier Herren Gud.
27Slik skal de legge mitt navn på israelittene, og jeg vil velsigne dem.
11Jeg, jeg er Herren, og uten meg finnes det ingen frelser.
8Jeg er Herren, det er mitt navn. Min ære gir jeg ikke til noen annen, heller ikke min pris til utskårne bilder.
21Husk dette, Jakob og Israel, for du er min tjener. Jeg har formet deg; du er min tjener. Israel, du skal ikke bli glemt av meg.
15Jeg er Herren, deres Hellige, Israels skaper, deres konge.
4For Herren har utvalgt Jakob for seg selv, Israel til sin dyrebare eiendom.
4Vår gjenløser—Herren, hærskarenes Gud, er hans navn—Israels Hellige.
44Dere skal kjenne at jeg er Herren når jeg handler med dere for mitt navns skyld, ikke etter deres onde veier og ikke etter deres fordervede gjerninger, Israels hus, sier Herren Gud.
1For Herren vil vise Jakob miskunn; han vil på ny utvelge Israel og la dem bo i sitt eget land. Fremmede skal slutte seg til dem og holde seg til Jakobs hus.
27Dere skal kjenne at jeg er midt i Israel, at jeg er Herren deres Gud og ingen annen. Mitt folk skal aldri bli til skamme.
4Hør Herrens ord, Jakobs hus, og alle slektene i Israels hus:
5Dere skal se det med egne øyne, og dere skal si: Herren er stor langt utover Israels grenser.
24Bare i Herren har jeg rettferdighet og styrke, skal en si. Til ham skal de komme, og alle som var rasende mot ham, skal bli til skamme.
25I Herren skal hele Israels ætt bli rettferdiggjort og rose seg.
2Så sier Herren, han som gjorde det, Herren som formet det for å stadfeste det – Herren er hans navn:
15Dere skal etterlate navnet deres som en forbannelse for mine utvalgte; for Herren Gud skal slå deg i hjel og kalle sine tjenere ved et annet navn.
5Og nå, sier HERREN, han som formet meg fra mors liv til å være hans tjener, for å føre Jakob tilbake til ham: Selv om Israel ikke blir samlet, skal jeg likevel være herlig i HERRENS øyne, og min Gud skal være min styrke.
6Jeg, Herren, har kalt deg i rettferd, jeg tar deg ved hånden og vil bevare deg; jeg gjør deg til en pakt for folket, til et lys for folkeslagene,
23Men når han ser sine barn, mine henders verk, midt i seg, da skal de hellige mitt navn; de skal hellige Jakobs Hellige og frykte Israels Gud.
7For så sier Herren: Syng med glede for Jakob, rop høyt blant de største folkene; kunngjør, pris og si: Herre, frels ditt folk, Israels rest!
17Men Israel skal bli frelst ved Herren med en evig frelse. Dere skal aldri mer skamme dere eller bli til skamme, i all evighet.
25Så sier Herren Gud: Når jeg samler Israels hus fra folkene de er spredt blant, og blir helliget i dem for øynene på folkeslagene, da skal de bo i landet jeg har gitt min tjener Jakob.
5Og du skal si til dem: Så sier Herren Gud: Den dagen jeg valgte Israel og løftet min hånd og sverget for Jakobs hus’ ætt, og gjorde meg kjent for dem i Egyptens land, da jeg løftet min hånd mot dem og sa: Jeg er Herren deres Gud,
15Gud sa også til Moses: Slik skal du si til israelittene: HERREN, deres fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har sendt meg til dere. Dette er mitt navn for evig, og slik skal jeg minnes fra slekt til slekt.
33som førte dere ut av landet Egypt for å være deres Gud. Jeg er Herren.
21Dette folket har jeg formet for meg; de skal kunngjøre min pris.
4Men jeg er HERREN din Gud fra Egypts land; du skal ikke kjenne noen annen gud enn meg, for det finnes ingen frelser uten meg.
7Derfor, se, dager kommer, sier Herren, da de ikke mer skal si: Så sant Herren lever, han som førte Israels barn opp fra landet Egypt,
2Folkeslagene skal se din rettferd, og alle konger din herlighet; og du skal kalles med et nytt navn, som Herrens munn skal gi.
11For slik som beltet slutter seg tett om hoftene på en mann, slik lot jeg hele Israels hus og hele Judas hus holde seg nær til meg, sier Herren, for at de skulle være for meg et folk, et navn, en lovsang og en herlighet. Men de ville ikke høre.
25Derfor, så sier Herren Gud: Nå vil jeg føre Jakob tilbake fra fangenskap og forbarme meg over hele Israels hus, og jeg vil være nidkjær for mitt hellige navn.