Jesaja 44:1
Men hør nå, Jakob, min tjener, og Israel, som jeg har utvalgt.
Men hør nå, Jakob, min tjener, og Israel, som jeg har utvalgt.
Og nå, hør, Jakob, min tjener, og Israel, som jeg har utvalgt.
Men nå, hør, Jakob, min tjener, Israel, som jeg har utvalgt.
Men hør nå, Jakob, min tjener, og Israel, som jeg har utvalgt!
Nå, hør, Jakob, min tjener, og Israel, som jeg har utvalgt som min egen.
Hør nå, Jakob, min tjener, og Israel, som jeg har utvalgt.
Hør nå, Jakob, min tjener, og Israel, som jeg har valgt.
Hør nå, Jakob, min tjener, og Israel, som jeg har utvalgt.
Hør nå, Jakob, min tjener, og Israel, som jeg har utvalgt.
Hør nå, Jakob min tjener, og Israel, som jeg har utvalgt:
Hør nå, Jakob, min tjener, og Israel, den jeg har utvalgt:
Hør nå, Jakob min tjener, og Israel, som jeg har utvalgt:
Men nå, hør Jakob, min tjener, og Israel, som jeg har utvalgt.
But now listen, Jacob my servant, and Israel whom I have chosen.
Men nå, hør, Jakob, min tjener, og Israel, som jeg har utvalgt.
Og hør nu, Jakob, min Tjener, og Israel, som jeg udvalgte.
Yet now hear, O Jacob my servant; and Israel, whom I have chosen:
Men nå, hør, Jakob, min tjener, og Israel, som jeg har utvalgt:
Yet now hear, O Jacob my servant, and Israel, whom I have chosen:
Men nå hør, Jakob min tjener, og Israel, som jeg har utvalgt:
Og nå, hør, Jakob, min tjener, og Israel, som jeg har utvalgt:
Hør nå, Jakob, min tjener, og Israel, som jeg har utvalgt:
Og nå, hør, Jakob min tjener, og Israel som jeg har utvalgt:
So heare now, o Iacob my seruaunt, and Israel whom I haue chose.
Yet nowe heare, O Iaakob my seruant, and Israel, whom I haue chosen.
So heare nowe O Iacob my seruaunt, and Israel whom I haue chosen.
¶ Yet now hear, O Jacob my servant; and Israel, whom I have chosen:
Yet now hear, Jacob my servant, and Israel, who I have chosen:
And now, hear, O Jacob, My servant, And Israel, whom I have fixed on:
Yet now hear, O Jacob my servant, and Israel, who I have chosen:
Yet now hear, O Jacob my servant, and Israel, who I have chosen:
And now, give ear, O Jacob my servant, and Israel whom I have taken for myself:
Yet listen now, Jacob my servant, and Israel, whom I have chosen.
The Lord Will Renew Israel“Now, listen, Jacob my servant, Israel whom I have chosen!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Så sier Herren, han som skapte deg og formet deg i mors liv, han som vil hjelpe deg: Frykt ikke, Jakob, min tjener, og du, Jesjurun, som jeg har utvalgt.
8Men du, Israel, er min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, Abrahams ætt, min venn.
9Jeg tok deg fra jordens ender og kalte deg fra de mektige der. Jeg sa til deg: Du er min tjener; jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.
4For min tjener Jakobs skyld og for Israel, min utvalgte, har jeg kalt deg ved navn. Jeg gav deg et hedersnavn, enda du ikke kjente meg.
13Dere, Israels ætt, hans tjener, Jakobs barn, hans utvalgte.
1Men nå, så sier Herren, han som skapte deg, Jakob, han som formet deg, Israel: Frykt ikke, for jeg har løst deg ut, jeg har kalt deg ved navn; du er min.
4For Herren har utvalgt Jakob for seg selv, Israel til sin dyrebare eiendom.
21Husk dette, Jakob og Israel, for du er min tjener. Jeg har formet deg; du er min tjener. Israel, du skal ikke bli glemt av meg.
5Og nå, sier HERREN, han som formet meg fra mors liv til å være hans tjener, for å føre Jakob tilbake til ham: Selv om Israel ikke blir samlet, skal jeg likevel være herlig i HERRENS øyne, og min Gud skal være min styrke.
6Han sa: Det er for lite at du er min tjener til å gjenreise Jakobs stammer og føre de bevarte av Israel tilbake. Jeg gjør deg også til et lys for hedningene, så min frelse når til jordens ende.
7Så sier HERREN, Israels Forløser og hans Hellige, til ham som mennesker forakter, som folket avskyr, til tjeneren for herskere: Konger skal se det og reise seg, fyrster skal også bøye seg, for HERREN er trofast, Israels Hellige, som skal utvelge deg.
8Så sier HERREN: I den rette tid har jeg hørt deg, på frelsens dag har jeg hjulpet deg. Jeg vil verne deg og gi deg til en pakt for folket, for å reise opp landet og la de øde arvelandene bli tatt i eie.
3Han sa til meg: Du er min tjener, Israel, i deg vil jeg bli herliggjort.
6Dere Abrahams ætt, hans tjener, Jakobs barn, hans utvalgte!
1For Herren vil vise Jakob miskunn; han vil på ny utvelge Israel og la dem bo i sitt eget land. Fremmede skal slutte seg til dem og holde seg til Jakobs hus.
4Hør Herrens ord, Jakobs hus, og alle slektene i Israels hus:
1Se, min tjener, som jeg holder oppe, min utvalgte, som min sjel har behag i. Jeg har lagt min Ånd på ham; han skal føre retten ut til folkeslagene.
4Du er min konge, Gud; byd frelse for Jakob.
21Dette folket har jeg formet for meg; de skal kunngjøre min pris.
22Men du har ikke påkalt meg, Jakob; du har vært trett av meg, Israel.
14Frykt ikke, du mark, Jakob, og dere Israels menn! Jeg hjelper deg, sier Herren, og din gjenløser er Israels Hellige.
10Så frykt ikke, min tjener Jakob, sier Herren, vær ikke forferdet, Israel! For se, jeg vil frelse deg fra det fjerne og din ætt fra landet der de er i fangenskap. Jakob skal vende tilbake, være i ro og trygghet, og ingen skal gjøre ham redd.
11For jeg er med deg, sier Herren, for å frelse deg. Om jeg gjør ende på alle de folkene som jeg har spredt deg blant, vil jeg likevel ikke gjøre ende på deg. Jeg vil tukte deg med måte og ikke la deg være helt ustraffet.
27Men frykt ikke, min tjener Jakob, og vær ikke forferdet, Israel! For se, jeg vil frelse deg fra det fjerne og din ætt fra landet der de er i fangenskap. Jakob skal vende tilbake, være i ro og trygg, og ingen skal skremme ham.
28Frykt ikke, Jakob, min tjener, sier Herren, for jeg er med deg. Jeg vil gjøre ende på alle de folkeslagene som jeg har drevet deg bort til, men jeg vil ikke gjøre ende på deg. Jeg vil tukte deg med måte, men helt ustraffet lar jeg deg ikke være.
9Jeg vil føre fram en ætt fra Jakob, og fra Juda en arving til mine fjell. Mine utvalgte skal arve dem, og mine tjenere skal bo der.
5Én skal si: Jeg tilhører Herren; en annen skal kalle seg ved Jakobs navn; en tredje skal skrive på sin hånd: «Herren», og kalle seg ved Israels navn.
10Dere er mine vitner, sier Herren, og min tjener som jeg har utvalgt, for at dere skal kjenne og tro meg og forstå at jeg er han. Før meg er ingen gud blitt til, og etter meg skal det heller ikke komme noen.
3Hør på meg, Jakobs hus, og hele resten av Israels hus, dere som jeg har båret fra mors liv, som jeg har båret fra mors skjød:
1Hør på meg, dere øyer; lytt, dere folk langt borte! HERREN har kalt meg fra mors liv; fra min mors liv nevnte han mitt navn.
12Hør på meg, Jakob, og Israel, du jeg har kalt: Jeg er han; jeg er den første, og jeg er også den siste.
10Se, jeg har renset deg, men ikke som sølv; jeg har utvalgt deg i lidelsens smelteovn.
6For dere er et hellig folk for Herren deres Gud. Herren deres Gud har utvalgt dere til å være et eiendomsfolk for seg, framfor alle folk på hele jorden.
5Og du skal si til dem: Så sier Herren Gud: Den dagen jeg valgte Israel og løftet min hånd og sverget for Jakobs hus’ ætt, og gjorde meg kjent for dem i Egyptens land, da jeg løftet min hånd mot dem og sa: Jeg er Herren deres Gud,
6Jeg, Herren, har kalt deg i rettferd, jeg tar deg ved hånden og vil bevare deg; jeg gjør deg til en pakt for folket, til et lys for folkeslagene,
1Da Israel var ung, elsket jeg ham og kalte min sønn ut av Egypt.
15Jeg, jeg har talt; ja, jeg har kalt ham. Jeg har ført ham, og han skal ha framgang på sin vei.
1Hør dette, Jakobs hus, dere som kalles ved Israels navn og er kommet ut fra Judas kilder, som sverger ved Herrens navn og nevner Israels Gud, men ikke i sannhet og ikke i rettferdighet.
19Jakobs del er ikke som disse; for han er den som har formet alt, og Israel er hans arvelodd. Herren, hærskarenes Gud, er hans navn.
2For dere er et hellig folk for Herren deres Gud, og Herren har utvalgt dere til å være hans eiendomsfolk, framfor alle folkene som er på jorden.
1Hør dette ordet som Herren har talt mot dere, Israels barn, mot hele familien som jeg førte opp fra landet Egypt:
7Nå skal du derfor si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra sauekveen, ja, fra å følge sauene, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
4Likevel valgte Herren, Israels Gud, meg ut framfor hele min fars hus til å være konge over Israel for alltid. For han har valgt Juda til herskerstamme, og av Judas hus min fars hus, og blant min fars sønner fant han behag i meg og gjorde meg til konge over hele Israel.
18Se, min tjener som jeg har utvalgt, min elskede som min sjel har behag i. Jeg vil legge min Ånd på ham, og han skal forkynne retten for hedningene.
16Jakobs del er ikke som dem; for han er skaperen av alt, og Israel er hans arvelodd. Herren, hærskarenes Gud, er hans navn.
6Men jeg har utvalgt Jerusalem for at mitt navn skal være der, og jeg har utvalgt David til å være over mitt folk Israel.
44Du har også reddet meg fra stridighetene blant mitt folk; du har satt meg til hode over hedningene. Et folk jeg ikke kjente, skal tjene meg.
7For så sier Herren: Syng med glede for Jakob, rop høyt blant de største folkene; kunngjør, pris og si: Herre, frels ditt folk, Israels rest!
70Han valgte også David, sin tjener, og tok ham fra saueinnhegningene.
15Bare i fedrene deres fant Herren sin glede og elsket dem, og han valgte deres etterkommere etter dem – dere – framfor alle folk, slik det er i dag.