Jesaja 45:4
For min tjener Jakobs skyld og for Israel, min utvalgte, har jeg kalt deg ved navn. Jeg gav deg et hedersnavn, enda du ikke kjente meg.
For min tjener Jakobs skyld og for Israel, min utvalgte, har jeg kalt deg ved navn. Jeg gav deg et hedersnavn, enda du ikke kjente meg.
For min tjener Jakobs skyld og for Israel, min utvalgte, kalte jeg deg ved navn; jeg gav deg hedersnavn, enda du ikke kjente meg.
For min tjener Jakobs skyld og for Israel, min utvalgte, har jeg kalt deg ved navn; jeg ga deg et hedersnavn, enda du ikke kjente meg.
For min tjener Jakobs skyld og for Israel, min utvalgte, kalte jeg deg ved navn. Jeg ga deg et æresnavn, enda du ikke kjente meg.
For min tjener Jakobs skyld og for Israel, min utvalgte, har jeg kalt deg ved ditt navn. Jeg har gitt deg ære, enda du ikke kjenner meg.
For Jakobs, min tjeners, skyld og Israels, min utvalgte, har jeg kalt deg ved navn. Jeg har gitt deg et hedersnavn, enda du ikke kjente meg.
For Jakobs, min tjener, og Israels, min utvalgte, skyld, har jeg kalt deg ved navn: jeg har gitt deg et annet navn, selv om du ikke har kjent meg.
For min tjeners, Jakobs, skyld og for Israel, min utvalgtes skyld, har jeg kalt deg ved navn; jeg har gitt deg ære, selv om du ikke kjente meg.
For Jakobs, min tjeners skyld, og for Israel, min utvalgte, kaller jeg deg ved navn. Jeg gir deg et hedersnavn, enda du ikke kjenner meg.
For min tjener Jakobs skyld, og Israel, min utvalgte, har jeg kalt deg ved navn; jeg har gitt deg et hedersnavn, selv om du ikke kjente meg.
For Jakobs, min tjener, og Israels, min utvalgte, skyld har jeg kalt deg ved ditt navn; jeg har til og med gitt deg et kallenavn, selv om du ikke kjente meg.
For min tjener Jakobs skyld, og Israel, min utvalgte, har jeg kalt deg ved navn; jeg har gitt deg et hedersnavn, selv om du ikke kjente meg.
For jakobs, min tjeners skyld, og Israel, min utvalgte, har jeg kalt deg ved ditt navn, jeg har gitt deg et hedersnavn selv om du ikke kjente meg.
For the sake of my servant Jacob and Israel, my chosen one, I have called you by name and given you a title of honor, though you do not know me.
For min tjener Jakobs skyld, for Israels, min utvalgtes skyld, har jeg kalt deg ved navn og gitt deg en ærestittel, selv om du ikke kjente meg.
Ja, for min Tjeners, Jakobs, Skyld, og for Israels, min Udvalgtes, Skyld kaldte jeg dig ved dit Navn; jeg nævnte dig, enddog du kjendte mig ikke.
For Jacob my servant's sake, and Israel mine elect, I have even called thee by thy name: I have surnamed thee, though thou hast not known me.
For Jakobs, min tjeners skyld, og Israels, min utvalgtes skyld, har jeg kalt deg ved ditt navn; jeg har gitt deg et æresnavn, selv om du ikke kjente meg.
For Jacob My servant's sake, and Israel My chosen, I have even called you by your name: I have given you a title of honor, though you have not known Me.
For Jakobs, min tjeners skyld, og Israels, min utvalgte, har jeg kalt deg ved ditt navn: Jeg har gitt deg et navn, enda du ikke kjente meg.
For min tjeners Jakobs skyld, og for Israels, min utvalgtes skyld, kaller jeg deg ved navn. Jeg gir deg en ærestittel, selv om du ikke kjente meg.
For min tjener Jakobs skyld, og for Israel, min utvalgte, har jeg kalt deg ved navn; jeg har gitt deg et æresnavn, selv om du ikke kjente meg.
For Jakobs, min tjeners skyld, og Israel, min utvalgte, har jeg kalt deg ved navn, og gitt deg ære, selv om du ikke kjente meg.
and that for Iacob my seruaunt sake, & for Israel my chosen. For I called the by yi name, and ordened the, or euer thou knewest me:
For Iaakob my seruants sake, and Israel mine elect, I will euen call thee by thy name and name thee, though thou hast not knowen me.
For Iacob my seruauntes sake, and for Israel my chosen, I called thee by thy name, and ordayned thee or euer thou knewest me.
For Jacob my servant's sake, and Israel mine elect, I have even called thee by thy name: I have surnamed thee, though thou hast not known me.
For Jacob my servant's sake, and Israel my chosen, I have called you by your name: I have surnamed you, though you have not known me.
For the sake of my servant Jacob, And of Israel My chosen, I call also thee by thy name, I surname thee, And thou hast not known Me.
For Jacob my servant's sake, and Israel my chosen, I have called thee by thy name: I have surnamed thee, though thou hast not known me.
For Jacob my servant's sake, and Israel my chosen, I have called thee by thy name: I have surnamed thee, though thou hast not known me.
Because of Jacob my servant, and Israel whom I have taken for myself, I have sent for you by name, giving you a name of honour, though you had no knowledge of me.
For Jacob my servant's sake, and Israel my chosen, I have called you by your name. I have surnamed you, though you have not known me.
For the sake of my servant Jacob, Israel, my chosen one, I call you by name and give you a title of respect, even though you do not submit to me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Jeg gir deg mørkets skatter og skjulte rikdommer fra hemmelige steder, så du skal kjenne at jeg, Herren, som kaller deg ved navn, er Israels Gud.
1Men hør nå, Jakob, min tjener, og Israel, som jeg har utvalgt.
2Så sier Herren, han som skapte deg og formet deg i mors liv, han som vil hjelpe deg: Frykt ikke, Jakob, min tjener, og du, Jesjurun, som jeg har utvalgt.
1Men nå, så sier Herren, han som skapte deg, Jakob, han som formet deg, Israel: Frykt ikke, for jeg har løst deg ut, jeg har kalt deg ved navn; du er min.
8Men du, Israel, er min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, Abrahams ætt, min venn.
9Jeg tok deg fra jordens ender og kalte deg fra de mektige der. Jeg sa til deg: Du er min tjener; jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.
5Jeg er Herren, og ingen annen; det finnes ingen Gud uten meg. Jeg har spent beltet om deg, enda du ikke kjente meg,
5Én skal si: Jeg tilhører Herren; en annen skal kalle seg ved Jakobs navn; en tredje skal skrive på sin hånd: «Herren», og kalle seg ved Israels navn.
21Husk dette, Jakob og Israel, for du er min tjener. Jeg har formet deg; du er min tjener. Israel, du skal ikke bli glemt av meg.
6Jeg, Herren, har kalt deg i rettferd, jeg tar deg ved hånden og vil bevare deg; jeg gjør deg til en pakt for folket, til et lys for folkeslagene,
5Se, du skal kalle på et folk du ikke kjenner, og folkeslag som ikke kjente deg, skal løpe til deg for Herren din Guds skyld, for Israels Hellige; for han har herliggjort deg.
4For Herren har utvalgt Jakob for seg selv, Israel til sin dyrebare eiendom.
3Han sa til meg: Du er min tjener, Israel, i deg vil jeg bli herliggjort.
7Hver og en som er kalt ved mitt navn – dem har jeg skapt til min ære; jeg har formet dem, ja, jeg har gjort dem.
15Jeg, jeg har talt; ja, jeg har kalt ham. Jeg har ført ham, og han skal ha framgang på sin vei.
1Hør på meg, dere øyer; lytt, dere folk langt borte! HERREN har kalt meg fra mors liv; fra min mors liv nevnte han mitt navn.
8Ja, du hørte ikke, ja, du visste ikke; fra den tid var ikke øret ditt åpnet. For jeg visste at du ville handle svært troløst, og fra mors liv ble du kalt en lovbryter.
9For mitt navns skyld utsetter jeg min vrede, for min pris holder jeg den tilbake for deg, så jeg ikke utsletter deg.
10Se, jeg har renset deg, men ikke som sølv; jeg har utvalgt deg i lidelsens smelteovn.
11For min egen skyld, ja for min egen skyld, gjør jeg det. Hvordan skulle mitt navn bli vanæret? Min ære gir jeg ikke til noen annen.
12Hør på meg, Jakob, og Israel, du jeg har kalt: Jeg er han; jeg er den første, og jeg er også den siste.
21Dette folket har jeg formet for meg; de skal kunngjøre min pris.
22Men du har ikke påkalt meg, Jakob; du har vært trett av meg, Israel.
10Gud sa til ham: Ditt navn er Jakob. Men du skal ikke lenger kalles Jakob; Israel skal være navnet ditt. Og han kalte ham Israel.
5Og nå, sier HERREN, han som formet meg fra mors liv til å være hans tjener, for å føre Jakob tilbake til ham: Selv om Israel ikke blir samlet, skal jeg likevel være herlig i HERRENS øyne, og min Gud skal være min styrke.
6Han sa: Det er for lite at du er min tjener til å gjenreise Jakobs stammer og føre de bevarte av Israel tilbake. Jeg gjør deg også til et lys for hedningene, så min frelse når til jordens ende.
7Så sier HERREN, Israels Forløser og hans Hellige, til ham som mennesker forakter, som folket avskyr, til tjeneren for herskere: Konger skal se det og reise seg, fyrster skal også bøye seg, for HERREN er trofast, Israels Hellige, som skal utvelge deg.
8Så sier HERREN: I den rette tid har jeg hørt deg, på frelsens dag har jeg hjulpet deg. Jeg vil verne deg og gi deg til en pakt for folket, for å reise opp landet og la de øde arvelandene bli tatt i eie.
15Dere skal etterlate navnet deres som en forbannelse for mine utvalgte; for Herren Gud skal slå deg i hjel og kalle sine tjenere ved et annet navn.
6Derfor skal mitt folk kjenne mitt navn; derfor skal de den dagen forstå at det er jeg som taler. Se, det er jeg.
3For jeg er Herren din Gud, Israels Hellige, din frelser. Jeg gav Egypt som løsepenger for deg, Etiopia og Seba i ditt sted.
4Fordi du var dyrebar i mine øyne, ble du aktet høyt, og jeg har elsket deg. Derfor gir jeg mennesker i ditt sted og folkeslag for ditt liv.
44Du har også reddet meg fra stridighetene blant mitt folk; du har satt meg til hode over hedningene. Et folk jeg ikke kjente, skal tjene meg.
2Folkeslagene skal se din rettferd, og alle konger din herlighet; og du skal kalles med et nytt navn, som Herrens munn skal gi.
4Du er min konge, Gud; byd frelse for Jakob.
13Dere, Israels ætt, hans tjener, Jakobs barn, hans utvalgte.
6Dere Abrahams ætt, hans tjener, Jakobs barn, hans utvalgte!
1Hør dette, Jakobs hus, dere som kalles ved Israels navn og er kommet ut fra Judas kilder, som sverger ved Herrens navn og nevner Israels Gud, men ikke i sannhet og ikke i rettferdighet.
2For de kaller seg borgere av den hellige by og støtter seg til Israels Gud; Herren, hærskarenes Gud, er hans navn.
19Jakobs del er ikke som disse; for han er den som har formet alt, og Israel er hans arvelodd. Herren, hærskarenes Gud, er hans navn.
15Sannelig, du er en Gud som skjuler deg, Israels Gud, Frelseren.
14Så sier Herren, deres forløser, Israels Hellige: For deres skyld har jeg sendt til Babylon og brakt ned alle deres stormenn, ja, kaldeerne med deres rop på skipene.
15Jeg er Herren, deres Hellige, Israels skaper, deres konge.
1Jeg lot meg søke av dem som ikke spurte etter meg; jeg lot meg finne av dem som ikke søkte meg. Jeg sa: Se, her er jeg, her er jeg! til et folk som ikke var kalt ved mitt navn.
5Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg; før du kom ut av mors liv, helliget jeg deg; jeg satte deg til profet for folkeslagene.
16Du er sannelig vår far, selv om Abraham ikke kjenner oss og Israel ikke erkjenner oss. Du, Herre, er vår far, vår gjenløser; ditt navn er fra evighet.
44Dere skal kjenne at jeg er Herren når jeg handler med dere for mitt navns skyld, ikke etter deres onde veier og ikke etter deres fordervede gjerninger, Israels hus, sier Herren Gud.
19Jeg har ikke talt i det skjulte, på et mørkt sted på jorden. Jeg sa ikke til Jakobs ætt: Søk meg forgjeves. Jeg, Herren, taler rett; jeg forkynner det som er sant.
4Men jeg er HERREN din Gud fra Egypts land; du skal ikke kjenne noen annen gud enn meg, for det finnes ingen frelser uten meg.
10Dere er mine vitner, sier Herren, og min tjener som jeg har utvalgt, for at dere skal kjenne og tro meg og forstå at jeg er han. Før meg er ingen gud blitt til, og etter meg skal det heller ikke komme noen.