1 Mosebok 35:10
Gud sa til ham: Ditt navn er Jakob. Men du skal ikke lenger kalles Jakob; Israel skal være navnet ditt. Og han kalte ham Israel.
Gud sa til ham: Ditt navn er Jakob. Men du skal ikke lenger kalles Jakob; Israel skal være navnet ditt. Og han kalte ham Israel.
Gud sa til ham: Du heter Jakob, men du skal ikke lenger hete Jakob; Israel skal være navnet ditt. Så kalte han ham Israel.
Gud sa til ham: Du heter Jakob. Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel skal være navnet ditt. Og han kalte ham Israel.
Og Gud sa til ham: Ditt navn er Jakob, men ditt navn skal ikke lenger kalles Jakob. Israel skal være ditt navn. Og han kalte ham Israel.
Gud sa til ham: 'Ditt navn er Jakob. Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel skal være ditt navn.' Så gav han ham navnet Israel.
Gud sa til ham: "Ditt navn er Jakob. Du skal ikke lenger kalles Jakob, men Israel skal være ditt navn." Og han kalte ham Israel.
Og Gud sa til ham: Ditt navn er Jakob; du skal ikke lenger kalles Jakob, men Israel skal være ditt navn; og han kalte ham Israel.
Gud sa til ham: Navnet ditt er Jakob, men det skal ikke lenger være Jakob. Israel skal være navnet ditt, og han kalte ham Israel.
Gud sa til ham: «Ditt navn er Jakob, men fra nå av skal du ikke lenger hete Jakob. Israel skal være ditt navn.» Og han kalte ham Israel.
Gud sa til ham: "Ditt navn er Jakob, men du skal ikke lenger kalles Jakob. Israel skal være ditt navn." Han kalte ham Israel.
Gud sa til ham: «Ditt navn er Jakob, men fremover skal du ikke lenger kalles det. Navnet ditt skal være Israel.» Og han kalte ham Israel.
Gud sa til ham: "Ditt navn er Jakob, men du skal ikke lenger kalles Jakob. Israel skal være ditt navn." Han kalte ham Israel.
Gud sa til ham: 'Ditt navn er Jakob. Du skal ikke lenger kalles Jakob, men Israel skal være ditt navn.' Og han kalte ham Israel.
God said to him, "Your name is Jacob, but you will no longer be called Jacob; your name will be Israel." So He named him Israel.
Gud sa til ham: 'Ditt navn er Jakob, men fra nå av skal du ikke lenger hete Jakob. Israel skal være ditt navn.' Slik fikk han navnet Israel.
Og Gud sagde til ham: Dit Navn er Jakob; dit Navn skal ikke ydermere kaldes Jakob, men Israel skal være dit Navn; og han kaldte hans Navn Israel.
And God said unto him, Thy name is Jacob: thy name shall not be called any more Jacob, but Israel shall be thy name: and he called his name Israel.
Gud sa til ham: Ditt navn er Jakob; du skal ikke lenger kalles Jakob, men Israel skal være ditt navn. Og han kalte ham Israel.
And God said to him, Your name is Jacob: your name shall no longer be called Jacob, but Israel shall be your name: and he called his name Israel.
Gud sa til ham: "Ditt navn er Jakob. Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel skal være ditt navn." Så kalte han ham Israel.
Gud sa til ham: "Ditt navn er Jakob; du skal ikke mer kalles Jakob, men Israel skal være ditt navn." Slik kalte han ham Israel.
Gud sa til ham: "Ditt navn er Jakob, men du skal ikke lenger kalles Jakob. Israelskal være ditt navn." Og han kalte ham Israel.
og sa til ham: «Jakob er ditt navn, men du skal ikke lenger hete Jakob; Israel skal bli ditt navn.» Så fikk han navnet Israel.
and sayde vnto him: thy name is Iacob. Notwithstondynge thou shalt be nomore called Iacob but Israel shalbe thy name. And so was his name called Israell.
& saide vnto him: Thou art called Iacob, neuertheles thou shalt nomore be called Iacob, but Israel shal be yi name. And so was he called Israel.
Moreouer God said vnto him, Thy name is Iaakob: thy name shalbe no more called Iaakob, but Israel shalbe thy name: and hee called his name Israel.
And God sayd vnto him: thy name is Iacob, notwithstanding thou shalt be no more called Iacob, but Israel shalbe thy name: & he called his name Israel.
And God said unto him, Thy name [is] Jacob: thy name shall not be called any more Jacob, but Israel shall be thy name: and he called his name Israel.
God said to him, "Your name is Jacob. Your name shall not be Jacob any more, but your name will be Israel." He named him Israel.
and God saith to him, `Thy name `is' Jacob: thy name is no more called Jacob, but Israel is thy name;' and He calleth his name Israel.
And God said unto him, Thy name is Jacob: thy name shall not be called any more Jacob, but Israel shall be thy name: and he called his name Israel.
And God said unto him, Thy name is Jacob: thy name shall not be called any more Jacob, but Israel shall be thy name: and he called his name Israel.
Jacob is your name, but it will be so no longer; from now your name will be Israel; so he was named Israel.
God said to him, "Your name is Jacob. Your name shall not be Jacob any more, but your name will be Israel." He named him Israel.
God said to him,“Your name is Jacob, but your name will no longer be called Jacob; Israel will be your name.” So God named him Israel.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26Han sa: Slipp meg, for det gryr av dag. Men han sa: Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.
27Han sa til ham: Hva heter du? Han svarte: Jakob.
28Da sa han: Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og med mennesker og vunnet.
29Jakob spurte ham: Si meg, jeg ber deg, hva du heter. Han sa: Hvorfor spør du etter navnet mitt? Og han velsignet ham der.
30Jakob kalte stedet Peniel, for jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og livet mitt ble berget.
11Gud sa til ham: Jeg er Gud Den Allmektige. Vær fruktbar og bli mange! Et folk og en mengde folk skal komme fra deg, og konger skal komme fra din ætt.
12Det landet jeg ga Abraham og Isak, vil jeg gi deg, og til din ætt etter deg vil jeg gi landet.
9Gud viste seg igjen for Jakob, da han kom fra Paddan-Aram, og velsignet ham.
2Og Gud talte til Israel i nattens syner og sa: Jakob, Jakob. Han svarte: Her er jeg.
3Da sa han: Jeg er Gud, din fars Gud. Vær ikke redd for å dra ned til Egypt, for der vil jeg gjøre deg til et stort folk.
5Du skal ikke lenger kalles Abram, men navnet ditt skal være Abraham; for jeg har gjort deg til far for mange folkeslag.
9Og Jakob sa: Å Gud, min far Abrahams Gud og min far Isaks Gud, du, Herren, som sa til meg: Vend tilbake til landet ditt og til slekten din, så vil jeg gjøre vel mot deg.
15Og Jakob kalte stedet der Gud hadde talt med ham, Betel.
5Én skal si: Jeg tilhører Herren; en annen skal kalle seg ved Jakobs navn; en tredje skal skrive på sin hånd: «Herren», og kalle seg ved Israels navn.
3Da sa Herren til Jakob: Vend tilbake til dine fedres land og til din slekt, så vil jeg være med deg.
4For min tjener Jakobs skyld og for Israel, min utvalgte, har jeg kalt deg ved navn. Jeg gav deg et hedersnavn, enda du ikke kjente meg.
15Og Gud sa til Abraham: Når det gjelder Sarai, din kone, skal du ikke lenger kalle henne Sarai, men Sara skal hun hete.
1Gud sa til Jakob: Bryt opp, dra opp til Betel og bo der! Bygg der et alter for Gud, som åpenbarte seg for deg da du flyktet fra din bror Esau.
13«Jeg er Gud i Betel, der du salvet støtten og avla et løfte til meg. Stå nå opp, bryt opp fra dette landet og vend tilbake til landet der din slekt bor.»
13Og se: Herren sto over den og sa: Jeg er Herren, din far Abrahams Gud, og Isaks Gud. Landet du ligger på, vil jeg gi til deg og din ætt.
15Gud sa også til Moses: Slik skal du si til israelittene: HERREN, deres fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har sendt meg til dere. Dette er mitt navn for evig, og slik skal jeg minnes fra slekt til slekt.
16Gå og kall sammen Israels eldste og si til dem: HERREN, deres fedres Gud, Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, har vist seg for meg og sagt: Jeg har sannelig sett til dere og sett det som er gjort mot dere i Egypt.
34Abraham ble far til Isak. Isaks sønner: Esau og Israel.
11Og Guds engel talte til meg i en drøm og sa: «Jakob!» Jeg svarte: «Her er jeg.»
16Jakobs del er ikke som dem; for han er skaperen av alt, og Israel er hans arvelodd. Herren, hærskarenes Gud, er hans navn.
19Han kalte stedet Betel, men byen het tidligere Lus.
1Men nå, så sier Herren, han som skapte deg, Jakob, han som formet deg, Israel: Frykt ikke, for jeg har løst deg ut, jeg har kalt deg ved navn; du er min.
20Han reiste der et alter og kalte det: El, Israels Gud.
2Herren viste seg for ham og sa: Gå ikke ned til Egypt; slå deg ned i det landet jeg vil si deg.
19Jakobs del er ikke som disse; for han er den som har formet alt, og Israel er hans arvelodd. Herren, hærskarenes Gud, er hans navn.
24Jakob ble igjen alene, og en mann kjempet med ham til det grydde av dag.
10og som han stadfestet for Jakob som en lov, for Israel som en evig pakt,
1Isak kalte på Jakob, velsignet ham, ga ham et påbud og sa: Du skal ikke ta deg en kone blant kanaanittenes døtre.
31Elia tok tolv steiner, etter tallet på Jakobs sønners stammer – han som Herren hadde talt til og sagt: Israel skal være ditt navn.
4Må han gi deg Abrahams velsignelse, til deg og din ætt med deg, så du kan arve det landet du bor i som fremmed, det Gud ga Abraham.
2Jeg vil gjøre deg til et stort folk; jeg vil velsigne deg og gjøre navnet ditt stort, og du skal bli til velsignelse.