1 Mosebok 32:24
Jakob ble igjen alene, og en mann kjempet med ham til det grydde av dag.
Jakob ble igjen alene, og en mann kjempet med ham til det grydde av dag.
Han tok dem med seg og førte dem over bekken; og han førte over også alt det han eide.
Han tok dem og førte dem over bekken, og han førte også over alt han eide.
Og Jakob ble alene tilbake. Og en mann kjempet med ham helt til morgenen grydde.
Han tok dem med seg, førte dem over elven, og sendte alt han hadde til den andre siden.
Og Jakob ble igjen alene; og en mann kjempet med ham til daggry.
Og Jakob ble igjen alene; og det kom en mann og kjempet med ham til daggry.
Jakob ble alene tilbake, og en mann kjempet med ham til daggry.
Han sendte dem over bekken og flyttet alt han eide over.
Så ble Jakob alene igjen, og en mann kjempet med ham til morgengryet.
Da ble Jakob alene, og en mann kampet med ham til daggry.
Så ble Jakob alene igjen, og en mann kjempet med ham til morgengryet.
Han tok dem og førte dem over elven sammen med alle sine eiendeler.
After he had sent them across the stream, he also sent over all his possessions.
Han satte dem over elven og førte alt han hadde, på den andre siden.
Og Jakob blev tilbage for sig selv alene; og der brødes en Mand med ham, indtil det dagedes.
And Jacob was left alone; and there wrestled a man with him until the breaking of the day.
Jakob ble igjen alene, og en mann kjempet med ham til morgenen grydde.
And Jacob was left alone; and a man wrestled with him until the breaking of the day.
Jakob ble alene igjen, og en mann kjempet med ham til morgengry.
Jakob ble alene tilbake, og en mann kjempet med ham til morgengryet.
Jakob ble igjen alene, og en mann kjempet med ham til morgengryet.
Jakob var igjen alene, og en mann kjempet med ham til morgengry.
ad taried behinde him selfe alone. And there wrastled a man with him vnto the breakynge of the daye.
and taried him self alone on this syde. Then wrestled there a man with him vntyll the breake of ye daye.
Now when Iaakob was left him selfe alone, there wrestled a man with him vnto the breaking of the day.
And Iacob was left hym selfe alone: and there wrasteled a man with hym, vnto the breakyng of the day.
¶ And Jacob was left alone; and there wrestled a man with him until the breaking of the day.
Jacob was left alone, and wrestled with a man there until the breaking of the day.
And Jacob is left alone, and one wrestleth with him till the ascending of the dawn;
And Jacob was left alone; and there wrestled a man with him until the breaking of the day.
And Jacob was left alone; and there wrestled a man with him until the breaking of the day.
Then Jacob was by himself; and a man was fighting with him till dawn.
Jacob was left alone, and wrestled with a man there until the breaking of the day.
So Jacob was left alone. Then a man wrestled with him until daybreak.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25Da han så at han ikke kunne vinne over ham, rørte han ved hofteskålen hans, og Jakobs hofteskål gikk ut av ledd mens han kjempet med ham.
26Han sa: Slipp meg, for det gryr av dag. Men han sa: Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.
27Han sa til ham: Hva heter du? Han svarte: Jakob.
28Da sa han: Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og med mennesker og vunnet.
29Jakob spurte ham: Si meg, jeg ber deg, hva du heter. Han sa: Hvorfor spør du etter navnet mitt? Og han velsignet ham der.
30Jakob kalte stedet Peniel, for jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og livet mitt ble berget.
31Da han gikk forbi Penuel, steg solen opp over ham, og han haltet på grunn av hoften.
32Derfor spiser ikke Israels barn den senen som trakk seg sammen, den som er over hofteskålen, til denne dag. For han rørte ved Jakobs hofteskål i den senen som trakk seg sammen.
3Han grep sin bror i hælen i mors liv, og med sin styrke kjempet han med Gud.
4Ja, han kjempet med engelen og vant; han gråt og bønnfalt ham. I Betel fant han ham, og der talte han med oss.
21Slik gikk gaven i forveien, mens han selv ble i leiren den natten.
22Den natten sto han opp, tok sine to koner, sine to tjenestekvinner og sine elleve sønner og gikk over vadestedet ved Jabbok.
23Han tok dem og førte dem over bekken og sendte også over alt han eide.
1Så dro Jakob videre, og Guds engler møtte ham.
2Da Jakob så dem, sa han: Dette er Guds leir. Og han kalte stedet Mahanaim.
7Da ble Jakob svært redd og grepet av angst. Han delte folket som var med ham, og småfeet, storfeet og kamelene, i to leirer.
8Han sa: Hvis Esau kommer over den ene leiren og slår den, skal den andre leiren som er igjen slippe unna.
9Og Jakob sa: Å Gud, min far Abrahams Gud og min far Isaks Gud, du, Herren, som sa til meg: Vend tilbake til landet ditt og til slekten din, så vil jeg gjøre vel mot deg.
11Han kom til et sted og ble der over natten, for solen var gått ned. Han tok en av steinene på stedet, la den under hodet som pute og la seg til å sove der.
9Gud viste seg igjen for Jakob, da han kom fra Paddan-Aram, og velsignet ham.
10Gud sa til ham: Ditt navn er Jakob. Men du skal ikke lenger kalles Jakob; Israel skal være navnet ditt. Og han kalte ham Israel.
15Og se: Jeg er med deg og vil bevare deg overalt hvor du går, og jeg vil føre deg tilbake til dette landet. For jeg vil ikke forlate deg før jeg har gjort det jeg har talt til deg om.
16Da Jakob våknet av søvnen, sa han: Sannelig, Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke.
20Jakob stakk av uten at Laban araméeren merket det; han fortalte ham ikke at han rømte.
21Så flyktet han med alt han hadde. Han brøt opp, krysset elven og satte kursen mot fjellet Gilead.
42Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud, han som Isak fryktet, vært med meg, ville du nå sikkert ha sendt meg bort tomhendt. Men Gud har sett min nød og mine henders slit og refset deg i natt.
2Og Gud talte til Israel i nattens syner og sa: Jakob, Jakob. Han svarte: Her er jeg.
25Da nådde Laban Jakob igjen. Jakob hadde slått opp teltet i fjellet, og Laban og hans brødre slo leir i Gilead-fjellet.
36Da sa han: Er det ikke med rette han heter Jakob? For han har fortrengt meg to ganger: Han tok førstefødselsretten min, og se, nå har han tatt velsignelsen min. Og han sa: Har du ikke spart en velsignelse til meg?
26Deretter kom broren hans ut, og han holdt Esau i hælen; og han fikk navnet Jakob. Isak var seksti år gammel da hun fødte dem.
8Da sa Rakel: Med harde brytninger har jeg kjempet med min søster, og jeg har vunnet. Og hun kalte ham Naftali.
36Da ble Jakob vred og tok Laban hardt i rette. Han sa til Laban: «Hva er min skyld? Hva er min synd, siden du har forfulgt meg så heftig?
11Og Guds engel talte til meg i en drøm og sa: «Jakob!» Jeg svarte: «Her er jeg.»
13Han ble der den samme natten, og av det som han hadde for hånden tok han en gave til broren sin Esau:
42Men når dyrene var svake, la han ikke stavene ned. Slik ble de svakere Labans, og de sterkere Jakobs.
3Da sa Herren til Jakob: Vend tilbake til dine fedres land og til din slekt, så vil jeg være med deg.
6Slik kom Jakob til Lus i Kanaans land, det er Betel, han og alle som var med ham.
24Men hans bue forble fast, og armene hans ble styrket av hendene til Jakobs Mektige — (derfra er hyrden, Israels stein) —