1 Mosebok 32:21
Slik gikk gaven i forveien, mens han selv ble i leiren den natten.
Slik gikk gaven i forveien, mens han selv ble i leiren den natten.
«Dere skal også si: Se, din tjener Jakob er selv etter oss.» For han sa: «Jeg vil blidgjøre ham med gaven som går foran meg; siden skal jeg møte ham ansikt til ansikt, kanskje vil han ta imot meg.»
og dere skal si: Se, din tjener Jakob kommer rett bak oss.» For han sa til seg selv: «Jeg vil blidgjøre ham med gaven som går foran meg; deretter vil jeg møte ansiktet hans. Kanskje vil han ta imot meg.»
Så gikk gaven i forveien foran ham, og han selv overnattet den natten i leiren.
'Og dere skal også si: Se, din tjener Jakob kommer selv bak oss.' For han tenkte: 'Jeg vil forsone ham med gaven som går foran meg, og etterpå vil jeg se hans ansikt. Kanskje vil han ta imot meg.'
Så gikk gaven foran ham, og han overnattet den natten i leiren.
Så gikk gaven foran ham: og selv overnattet han den natten i leiren.
Gaven gikk foran ham, men han ble i leiren den natten.
Ĺg si: 'Din tjener Jakob kommer også bak oss,' for han tenkte: 'Jeg skal blidgjøre ham med gaven som går foran meg. Kanskje han vil ta imot meg etterpå.''
Så dro gavene foran ham, mens han overnattet i leiren den natten.
Slik gikk gavepakken foran, mens han selv nattet sammen med de andre.
Så dro gavene foran ham, mens han overnattet i leiren den natten.
Og dere skal si: 'Se, også din tjener Jakob kommer etter oss.'» For han tenkte: «Jeg vil blidgjøre ham med gaven som går foran meg, og deretter vil jeg se hans ansikt. Kanskje han vil motta meg vennlig.»
You are to say, 'Your servant Jacob is behind us.' For he thought, 'I will appease him with the gift that goes ahead of me. After I see him, perhaps he will accept me.'
Dere skal si: 'Se, din tjener Jakob kommer etter oss.' For han tenkte: 'Jeg vil blidgjøre ham med gaven som går foran meg, og deretter vil jeg møte ham ansikt til ansikt; kanskje han vil ta imot meg.'
Saa gik den Skjenk for ham, men han blev selv samme Nat i Leiren.
So went the present over before him: and himself lodd that night in the company.
Gaven gikk foran ham, og han ble natten over i leiren.
So the present went over before him: and he himself lodged that night in the camp.
Så gikk gaven foran ham, mens han selv ble i leiren den natten.
Og gaven dro foran ham, mens han selv ble natten over i leiren.
Så gikk gavene foran ham, mens han selv overnattet i leiren den natten.
Staben gikk foran med gavene, mens han selv ble i teltene den natten med folkene sine.
So went the preset before him ad he taried all that nyghte in the tent
So the present wente before him, but he taried in the tente the same night,
So went the present before him: but he taried that night with the companie.
So went the present before hym: and he taryed al that night in the company.
So went the present over before him: and himself lodged that night in the company.
So the present passed over before him: and he himself lodged that night in the camp.
and the present passeth over before his face, and he hath lodged during that night in the camp.
So the present passed over before him: and he himself lodged that night in the company.
So the present passed over before him: and he himself lodged that night in the company.
So the servants with the offerings went on in front, and he himself took his rest that night in the tents with his people.
So the present passed over before him, and he himself lodged that night in the camp.
So the gifts were sent on ahead of him while he spent that night in the camp.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Den natten sto han opp, tok sine to koner, sine to tjenestekvinner og sine elleve sønner og gikk over vadestedet ved Jabbok.
23Han tok dem og førte dem over bekken og sendte også over alt han eide.
24Jakob ble igjen alene, og en mann kjempet med ham til det grydde av dag.
13Han ble der den samme natten, og av det som han hadde for hånden tok han en gave til broren sin Esau:
14To hundre geiter og tjue bukker, to hundre søyer og tjue værer,
16Han overlot dem til tjenerne sine, hver flokk for seg, og sa til tjenerne: Gå i forveien, og la det være et mellomrom mellom flokk og flokk.
17Til den første bød han: Når broren min Esau møter deg og spør: Hvem hører du til? Hvor skal du? Og hvem eier alt dette som er foran deg?
18da skal du si: De tilhører din tjener Jakob; det er en gave sendt til min herre Esau. Og se, han er selv bak oss.
19Slik bød han også den andre og den tredje og alle som fulgte flokkene: På denne måten skal dere tale til Esau når dere møter ham.
20Og dere skal også si: Se, din tjener Jakob er bak oss. For han sa: Jeg vil gjøre ham mild med gaven som går foran meg; siden vil jeg se ansiktet hans. Kanskje vil han ta imot meg.
20Jakob stakk av uten at Laban araméeren merket det; han fortalte ham ikke at han rømte.
21Så flyktet han med alt han hadde. Han brøt opp, krysset elven og satte kursen mot fjellet Gilead.
7Da ble Jakob svært redd og grepet av angst. Han delte folket som var med ham, og småfeet, storfeet og kamelene, i to leirer.
8Han sa: Hvis Esau kommer over den ene leiren og slår den, skal den andre leiren som er igjen slippe unna.
25Da nådde Laban Jakob igjen. Jakob hadde slått opp teltet i fjellet, og Laban og hans brødre slo leir i Gilead-fjellet.
17Da sto Jakob opp og satte sønnene og konene sine på kameler,
18og han førte bort all buskapen sin og alt han hadde vunnet, buskapen han hadde skaffet seg i Paddan-Aram, for å dra til sin far Isak i Kanaans land.
1Så dro Jakob videre, og Guds engler møtte ham.
2Da Jakob så dem, sa han: Dette er Guds leir. Og han kalte stedet Mahanaim.
3Jakob sendte budbærere i forveien til Esau, broren sin, til landet Se'ir, Edoms land.
4Han bød dem og sa: Slik skal dere si til min herre Esau: Din tjener Jakob sier: Jeg har bodd hos Laban og blitt der til nå.
11Han kom til et sted og ble der over natten, for solen var gått ned. Han tok en av steinene på stedet, la den under hodet som pute og la seg til å sove der.
54Så spiste og drakk han og de mennene som var med ham, og de ble der over natten. Da de stod opp om morgenen, sa han: Send meg av sted til min herre.
8Han sa: Hva mente du med alle disse flokkene jeg møtte? Han svarte: De er for at jeg skal finne nåde for min herres øyne.
12Så sa han: La oss bryte opp og dra, jeg skal gå foran deg.
2Og Jakob la merke til Labans ansikt; se, det var ikke som før mot ham.
23Han tok med seg sine brødre og forfulgte ham i sju dagers reise, og de tok ham igjen i Gilead-fjellet.
1Så fortsatte Jakob reisen og kom til landet til Østens folk.
54Deretter ofret Jakob på fjellet og innbød brødrene sine til et måltid. De spiste og ble natten over på fjellet.
55Tidlig neste morgen sto Laban opp, kysset sønnene og døtrene sine og velsignet dem. Så dro Laban av sted og vendte tilbake til sitt sted.
27Han sa til ham: Hva heter du? Han svarte: Jakob.
3Selv gikk han foran dem og bøyde seg til jorden sju ganger, til han kom nær sin bror.
22Da samlet Laban alle mennene på stedet og holdt et gjestebud.
6Slik kom Jakob til Lus i Kanaans land, det er Betel, han og alle som var med ham.
42Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud, han som Isak fryktet, vært med meg, ville du nå sikkert ha sendt meg bort tomhendt. Men Gud har sett min nød og mine henders slit og refset deg i natt.
5og han sa til dem: Jeg ser på deres fars ansikt at det ikke er som før mot meg, men min fars Gud har vært med meg.