1 Mosebok 31:2
Og Jakob la merke til Labans ansikt; se, det var ikke som før mot ham.
Og Jakob la merke til Labans ansikt; se, det var ikke som før mot ham.
Jakob merket på Labans ansikt at han ikke lenger var som før mot ham.
Jakob la merke til hvordan Laban så ut mot ham; se, han var ikke lenger mot ham som før.
Og Jakob så Labans ansikt, og se, det var ikke mot ham som før.
Jakob merket på Labans ansikt at hans holdning overfor ham ikke var som før.
Og Jakob så på ansiktet til Laban, og se, det var ikke vennlig mot ham som før.
Og Jakob så på Labans ansikt, og det var ikke vennlig mot ham som før.
Jakob la merke til at Labans ansikt ikke vendte seg vennlig mot ham som før.
Jakob la merke til Labans ansikt og så at det ikke var som i går og forgårs.
Og Jakob så på Labans ansikt, og se, det var ikke som før overfor ham.
Og Jacob la merke til Labans ansikt, og se, det var ikke lenger som før mot ham.
Og Jakob så på Labans ansikt, og se, det var ikke som før overfor ham.
Jakob så på Labans ansikt og merket at han ikke var vennlig innstilt som før, slik han hadde vært tidligere.
Jacob noticed that Laban’s attitude toward him was no longer the same as it had been before.
Jakob la merke til at Laban ikke så på ham med den samme velvilje som før.
Og Jakob saae Labans Ansigt; og see, det var ikke imod ham, som tilforn.
And Jacob beheld the countenance of Laban, and, behold, it was not toward him as before.
Og Jakob så på Labans ansikt, og se, det var ikke mot ham som før.
And Jacob noticed the expression of Laban, and behold, it was not toward him as before.
Jakob så på Labans ansikt, og det var ikke vendt mot ham som før.
Jakob merker også at Labans ansikt ikke er vennlig mot ham som før.
Og Jakob så på Labans ansikt, og se, det var ikke mot ham som før.
Og Jakob så at Labans holdning til ham ikke lenger var som før.
And Jacob beheld the countenance of Laban, and, behold, it was not toward him as beforetime.
And Jacob beheld the countenance of Laban, and, behold, it was not toward him as before.
And Iacob behelde the countenauce of Laban that it was not toward him as it was in tymes past.
And Iacob behelde Labans countenaunce, & beholde, it was not towarde him as yesterdaye and yeryesterdaye.
Also Iaakob beheld the countenance of Laban, that it was not towards him as in times past:
And Iacob behelde the countenaunce of Laban, and beholde, it was not towardes hym as it was wont to be.
And Jacob beheld the countenance of Laban, and, behold, it [was] not toward him as before.
Jacob saw the expression on Laban's face, and, behold, it was not toward him as before.
and Jacob seeth the face of Laban, and lo, it is not with him as heretofore.
And Jacob beheld the countenance of Laban, and, behold, it was not toward him as beforetime.
And Jacob beheld the countenance of Laban, and, behold, it was not toward him as beforetime.
And Jacob saw that Laban's feeling for him was no longer what it had been before.
Jacob saw the expression on Laban's face, and, behold, it was not toward him as before.
When Jacob saw the look on Laban’s face, he could tell his attitude toward him had changed.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Da sa Herren til Jakob: Vend tilbake til dine fedres land og til din slekt, så vil jeg være med deg.
4Jakob sendte bud og kalte Rakel og Lea ut på marken til buskapen sin,
5og han sa til dem: Jeg ser på deres fars ansikt at det ikke er som før mot meg, men min fars Gud har vært med meg.
1Han hørte Labans sønner si: Jakob har tatt alt som var vår fars, og av det som var vår fars har han skaffet seg all denne rikdommen.
12Da sa han: «Løft nå blikket og se: Alle hanndyrene som springer på buskapen, er stripete, flekkete og spraglete. For jeg har sett alt det Laban gjør mot deg.»
51Laban sa til Jakob: «Se denne røysen og se denne støtten som jeg har satt mellom meg og deg.
24Men Gud kom til Laban araméeren i en drøm om natten og sa til ham: «Vokt deg for å si noe til Jakob, verken godt eller ondt.»
25Da nådde Laban Jakob igjen. Jakob hadde slått opp teltet i fjellet, og Laban og hans brødre slo leir i Gilead-fjellet.
26Og Laban sa til Jakob: «Hva er det du har gjort? Du har stjålet deg bort fra meg og ført bort døtrene mine som fanger tatt med sverd!
36Da ble Jakob vred og tok Laban hardt i rette. Han sa til Laban: «Hva er min skyld? Hva er min synd, siden du har forfulgt meg så heftig?
20Jakob stakk av uten at Laban araméeren merket det; han fortalte ham ikke at han rømte.
21Så flyktet han med alt han hadde. Han brøt opp, krysset elven og satte kursen mot fjellet Gilead.
22Den tredje dagen fikk Laban høre at Jakob var flyktet.
55Tidlig neste morgen sto Laban opp, kysset sønnene og døtrene sine og velsignet dem. Så dro Laban av sted og vendte tilbake til sitt sted.
30Og nå, selv om du nødvendigvis ville dra fordi du lengtet så sterkt etter din fars hus, hvorfor har du da stjålet gudene mine?»
31Jakob svarte Laban: «Fordi jeg var redd. Jeg tenkte at du kanskje ville ta døtrene dine fra meg med makt.
32Men den du finner gudene dine hos, skal ikke få leve. Foran våre brødre, undersøk nøye hva som er ditt hos meg, og ta det med deg.» Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.
33Så gikk Laban inn i Jakobs telt, og inn i Leas telt, og inn i teltene til de to tjenestekvinnene, men han fant dem ikke. Da gikk han ut av Leas telt og inn i Rakels telt.
34Laban sa: Ja, la det bli som du sier.
13Da Laban hørte nyheten om Jakob, sønnen til hans søster, løp han ham i møte, omfavnet ham og kysset ham og førte ham hjem til seg. Og Jakob fortalte Laban alt som hadde hendt.
14Da sa Laban til ham: Du er virkelig mitt eget kjøtt og blod. Og han ble hos ham en måneds tid.
15Laban sa til Jakob: Fordi du er min slektning, skal du da tjene meg for ingenting? Si meg, hva vil du ha i lønn?
42Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud, han som Isak fryktet, vært med meg, ville du nå sikkert ha sendt meg bort tomhendt. Men Gud har sett min nød og mine henders slit og refset deg i natt.
43Da svarte Laban og sa til Jakob: «Disse døtrene er mine døtre, og disse barna er mine barn, og denne buskapen er min buskap, og alt du ser, er mitt. Men hva kan jeg i dag gjøre for disse døtrene mine eller for barna de har født?
44Kom nå, la oss slutte en pakt, du og jeg, og den skal være et vitne mellom meg og deg.»
20Og dere skal også si: Se, din tjener Jakob er bak oss. For han sa: Jeg vil gjøre ham mild med gaven som går foran meg; siden vil jeg se ansiktet hans. Kanskje vil han ta imot meg.
25Men om morgenen, se, det var Lea! Da sa han til Laban: Hva er det du har gjort mot meg? Var det ikke for Rakel jeg tjente hos deg? Hvorfor har du da bedratt meg?
26Laban sa: Slik gjør vi ikke her i landet: Vi gir ikke den yngste før den eldste.
10Men Jakob sa: Nei, jeg ber deg, hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, så ta imot min gave fra min hånd. For jeg har sett ditt ansikt som om jeg så Guds ansikt, og du har tatt vel imot meg.
40Jakob skilte også lammene ut og vendte flokkenes ansikt mot de stripete og mot alle de brune i Labans flokk. Han holdt sine egne flokker for seg selv og lot dem ikke blande seg med Labans buskap.
27Laban sa til ham: Jeg ber deg, dersom jeg har funnet nåde for dine øyne, bli! For jeg har erfart at Herren har velsignet meg for din skyld.
36Han satte tre dagsreiser mellom seg og Jakob, og Jakob gjette resten av Labans flokker.
10Da Jakob så Rakel, datter av Laban, sin mors bror, og sauene hans, gikk han bort, rullet steinen fra brønnhullet og vannet flokken til Laban, sin mors bror.
5Han spurte: Kjenner dere Laban, Nahors sønn? De svarte: Ja, vi kjenner ham.