Jesaja 63:16
Du er sannelig vår far, selv om Abraham ikke kjenner oss og Israel ikke erkjenner oss. Du, Herre, er vår far, vår gjenløser; ditt navn er fra evighet.
Du er sannelig vår far, selv om Abraham ikke kjenner oss og Israel ikke erkjenner oss. Du, Herre, er vår far, vår gjenløser; ditt navn er fra evighet.
For du er vår Far; Abraham kjenner oss ikke, og Israel erkjenner oss ikke. Du, Herre, er vår Far; vår gjenløser fra gammel tid, det er ditt navn.
For du er vår far. Abraham kjenner oss ikke, og Israel vil ikke vedkjenne seg oss. Du, Herren, er vår far; vår gjenløser fra gammel tid – det er ditt navn.
For du er vår far. Abraham kjenner oss ikke, og Israel vet ikke om oss. Du, HERRE, er vår far. Vår gjenløser fra evighet er ditt navn.
For du er vår far, selv om Abraham ikke kjenner oss, og Israel ikke anerkjenner oss. Du, Herre, er vår far, vår frelser fra evighet, og ditt navn er hellig.
Du er jo vår Far, selv om Abraham ikke kjenner oss, og Israel ikke anerkjenner oss: Du, Herre, er vår Far, vår Forløser fra evighet er ditt navn.
Utvilsomt er du vår far, selv om Abraham ikke kjenner oss, og Israel ikke anerkjenner oss. Du, Herre, er vår far, vår forløser; ditt navn er fra evighet.
For du er vår far. Abraham vet ikke av oss, og Israel kjenner oss ikke. Men du, Herre, er vår far, vår forløser fra evighet er ditt navn.
For du er vår far, selv om Abraham ikke kjenner oss, og Israel ikke anerkjenner oss. Du, Herre, er vår far, vår gjenløser fra evige tider er ditt navn.
Du er visselig vår far, selv om Abraham ikke kjenner oss og Israel ikke anerkjenner oss: du, Herre, er vår far, vår gjenløser; ditt navn er fra evighet.
Utvilsomt er du vår far, selv om Abraham er uvitende om oss og Israel ikke kjenner oss. Du, HERRE, er vår far og vår frelser; ditt navn er fra evighet.
Du er visselig vår far, selv om Abraham ikke kjenner oss og Israel ikke anerkjenner oss: du, Herre, er vår far, vår gjenløser; ditt navn er fra evighet.
For du er vår far. Selv om Abraham ikke kjenner oss, og Israel ikke anerkjenner oss, er du, Herre, vår far, vår gjenløser fra evig, ditt navn.
But you are our Father, though Abraham does not know us, and Israel does not acknowledge us. You, LORD, are our Father, our Redeemer from of old is your name.
For du er vår far. Selv om Abraham ikke kjente oss og Israel ikke anerkjente oss, så er du, Herre, vår far; vår forløser fra evighet er ditt navn.
Du er dog vor Fader, thi Abraham veed Intet af os, og Israel kjender os ikke; (men) du, Herre, er vor Fader, vor Gjenløser er dit Navn af Evighed.
Doubtless thou art our father, though Abraham be ignorant of us, and Israel acknowledge us not: thou, O LORD, art our father, our redeemer; thy name is from everlasting.
Uten tvil, du er vår far, selv om Abraham ikke kjenner oss, og Israel ikke anerkjenner oss. Du, Herre, er vår far, vår gjenløser. Ditt navn er fra evighet.
Doubtless you are our Father, though Abraham is ignorant of us, and Israel does not acknowledge us: you, O LORD, are our Father, our Redeemer; your name is from everlasting.
For du er vår far, selv om Abraham ikke kjenner oss og Israel ikke anerkjenner oss: Du, Herre, er vår far; vår gjenløser fra evighet er ditt navn.
For du er vår Far, selv om Abraham ikke kjenner oss og Israel ikke anerkjenner oss. Du, Herre, er vår Far, vår gjenløser fra evig tid er ditt navn.
For du er vår Far, selv om Abraham ikke kjenner oss, og Israel ikke aksepterer oss. Du, Herre, er vår Far; vår gjenløser fra evighet er ditt navn.
For du er vår far, selv om Abraham ikke kjenner oss, og Israel ikke bryr seg om oss: du, Herre, er vår far; fra de eldste dager har du tatt vår sak.
For thou art our Father, though Abraham knoweth us not, and Israel doth not acknowledge us: thou, O Jehovah, art our Father; our Redeemer from everlasting is thy name.
Doubtless thou art our father, though Abraham be ignorant of us, and Israel acknowledge us not: thou, O LORD, art our father, our redeemer; thy name is from everlasting.
Yet art thou or father: For Abraham knoweth vs not, nether is Israel acquanted with vs. But thou LORDE art oure father and redemer, and thy name is euer lastinge.
Doutles thou art our Father: though Abraham be ignorant of vs, and Israel knowe vs not, yet thou, O Lord, art our Father, and our redeemer: thy Name is for euer.
Yet art thou our father: for Abraham knoweth vs not, neither is Israel acquainted with vs: but thou Lorde art our father and redeemer, and thy name is euerlasting.
Doubtless thou [art] our father, though Abraham be ignorant of us, and Israel acknowledge us not: thou, O LORD, [art] our father, our redeemer; thy name [is] from everlasting.
For you are our Father, though Abraham doesn't know us, and Israel does not acknowledge us: you, Yahweh, are our Father; our Redeemer from everlasting is your name.
For Thou `art' our Father, For Abraham hath not known us, And Israel doth not acknowledge us, Thou, O Jehovah, `art' our Father, Our redeemer from the age, `is' Thy name.
For thou art our Father, though Abraham knoweth us not, and Israel doth not acknowledge us: thou, O Jehovah, art our Father; our Redeemer from everlasting is thy name.
For thou art our Father, though Abraham knoweth us not, and Israel doth not acknowledge us: thou, O Jehovah, art our Father; our Redeemer from everlasting is thy name.
For you are our father, though Abraham has no knowledge of us, and Israel gives no thought to us: you, O Lord, are our father; from the earliest days you have taken up our cause.
For you are our Father, though Abraham doesn't know us, and Israel does not acknowledge us: you, Yahweh, are our Father; our Redeemer from everlasting is your name.
For you are our father, though Abraham does not know us and Israel does not recognize us. You, LORD, are our father; you have been called our protector from ancient times.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Herre, hvorfor har du latt oss gå vill fra dine veier og gjort våre hjerter harde så vi ikke frykter deg? Vend tilbake for dine tjeneres skyld, for stammene som er din arv.
7Det er ingen som påkaller ditt navn, som reiser seg for å gripe tak i deg; for du har skjult ditt ansikt for oss og fortært oss på grunn av våre misgjerninger.
8Men nå, HERRE, du er vår far; vi er leiren, og du er vår pottemaker; vi er alle et verk av din hånd.
9Vær ikke svært vred, HERRE, og kom ikke urett i hu for alltid. Se, vi ber deg, vi er alle ditt folk.
6Lønner dere Herren slik, dere tåpelige og uforstandige folk? Er han ikke din far som kjøpte deg? Skapte han deg ikke og grunnfestet deg?
19Vi er dine; du har aldri hersket over dem, de ble ikke kalt ved ditt navn.
19Jeg sa: Hvordan skal jeg sette deg blant barna og gi deg et herlig land, en prektig arv blant folkeslagenes skare? Jeg sa: Du skal kalle meg: Min far, og du skal ikke vende deg bort fra meg.
20Vi erkjenner, Herre, vår ondskap og våre fedres skyld, for vi har syndet mot deg.
21For ditt navns skyld, forkast oss ikke; vanær ikke din herlighets trone. Husk, bryt ikke din pakt med oss.
15Se ned fra himmelen, og se fra din hellighets og din herlighets bolig! Hvor er din nidkjærhet og din styrke, dine inderlige følelser og din barmhjertighet mot meg? Er de holdt tilbake?
4Vil du ikke fra nå av rope til meg: Min far, du er veilederen i min ungdom?
4For min tjener Jakobs skyld og for Israel, min utvalgte, har jeg kalt deg ved navn. Jeg gav deg et hedersnavn, enda du ikke kjente meg.
20Du vil holde trofasthet mot Jakob og miskunn mot Abraham, slik du har sverget for våre fedre fra eldgamle dager.
19HERRE, min styrke, min borg og min tilflukt på nødens dag! Hedningene skal komme til deg fra jordens ender og si: Sannelig, våre fedre har arvet løgn, tomhet og ting som ikke gagner.
1Men nå, så sier Herren, han som skapte deg, Jakob, han som formet deg, Israel: Frykt ikke, for jeg har løst deg ut, jeg har kalt deg ved navn; du er min.
27De sier til en trestamme: Du er min far; og til en stein: Du har født meg. For de har vendt ryggen til meg og ikke ansiktet. Men i sin trengselstid sier de: Stå opp og frels oss!
3Assur skal ikke frelse oss; vi skal ikke ri på hester. Vi vil heller ikke lenger si til våre henders verk: Dere er våre guder. For hos deg finner den farløse barmhjertighet.
7Er ikke du vår Gud, du som drev bort dem som bodde i dette landet for ditt folk Israel, og gav det til Abrahams ætt, din venns, som eiendom for alltid?
7Herre, selv om våre misgjerninger vitner mot oss, grip inn for ditt navns skyld! For våre frafall er mange; vi har syndet mot deg.
4Vår gjenløser—Herren, hærskarenes Gud, er hans navn—Israels Hellige.
15Sannelig, du er en Gud som skjuler deg, Israels Gud, Frelseren.
4Våre fedre stolte på deg; de stolte på deg, og du fridde dem ut.
73den ed han sverget vår far Abraham,
9Hvorfor er du som en mann ute av stand til å hjelpe, en helt som ikke kan frelse? Likevel er du, Herre, midt iblant oss, og vi er kalt ved ditt navn. Forlat oss ikke!
15For vi er fremmede for ditt ansikt og tilreisende, slik alle våre fedre var; våre dager på jorden er som en skygge, og ingen blir værende.
18du som viser miskunn mot tusener, men lar fedrenes skyld ramme barna etter dem; den store, den mektige Gud, HERREN, hærskarenes Gud, er hans navn,
17Alt dette har kommet over oss; likevel har vi ikke glemt deg, og vi har ikke vært troløse mot din pakt.
20Hvorfor glemmer du oss for alltid og forlater oss så lenge?
13Herre, vår Gud, andre herrer enn du har hersket over oss; men ved deg alene bekjenner vi ditt navn.
53For du skilte dem ut fra alle jordens folk til å være din arv, slik du talte gjennom din tjener Moses da du førte våre fedre ut av Egypt, Herre Gud.
7Våre fedre har syndet og er borte; vi må bære deres skyld.
7Herre, rettferdigheten tilhører deg, men oss tilhører skam i ansiktet, slik som i dag, både mennene i Juda, innbyggerne i Jerusalem og hele Israel, både de som er nær og de som er langt borte, i alle de landene dit du har drevet dem, på grunn av den troløshet de har vist mot deg.
8Herre, oss tilhører skam i ansiktet, våre konger, våre fyrster og våre fedre, for vi har syndet mot deg.
18Klippen som fødte deg, glemte du; du glemte Gud som formet deg.
26Han skal rope til meg: Du er min far, min Gud og min frelses klippe.
2Se på Abraham, deres far, og på Sara som fødte dere; for jeg kalte ham alene, velsignet ham og gjorde ham mange.
1Herre, du har vært vår bolig fra slekt til slekt.
8Ja, du hørte ikke, ja, du visste ikke; fra den tid var ikke øret ditt åpnet. For jeg visste at du ville handle svært troløst, og fra mors liv ble du kalt en lovbryter.
27Din første far syndet, og dine lærere har forbrutt seg mot meg.
22Du gjorde ditt folk Israel til ditt eget for alltid, og du, Herre, ble deres Gud.
21Husk dette, Jakob og Israel, for du er min tjener. Jeg har formet deg; du er min tjener. Israel, du skal ikke bli glemt av meg.
13Husk Abraham, Isak og Israel, dine tjenere, som du sverget ved deg selv og sa til dem: Jeg vil gjøre deres ætt så tallrik som himmelens stjerner, og hele dette landet som jeg har talt om, vil jeg gi til deres ætt, og de skal eie det for alltid.
55slik han talte til våre fedre, til Abraham og hans ætt til evig tid.
2Israel skal rope til meg: Min Gud, vi kjenner deg.
7Du er HERREN Gud, som valgte Abram, førte ham ut fra Ur i Kaldea og ga ham navnet Abraham.
3Det vi har hørt og lært å kjenne, det våre fedre fortalte oss.
10Har vi ikke alle én far? Har ikke én Gud skapt oss? Hvorfor handler hver og en troløst mot sin bror og vanhelliger våre fedres pakt?
4Se, min pakt er med deg, og du skal bli far til mange folkeslag.