Jeremia 2:27

Norsk KJV Aug 2025

De sier til en trestamme: Du er min far; og til en stein: Du har født meg. For de har vendt ryggen til meg og ikke ansiktet. Men i sin trengselstid sier de: Stå opp og frels oss!

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    De sier til treet: «Du er min far!» og til steinen: «Du har født oss!» For de har vendt meg ryggen og ikke ansiktet. Men når ulykken kommer, sier de: «Stå opp og frels oss!»

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    De sier til treet: «Du er min far», og til steinen: «Du har født oss.» For de har vendt ryggen til meg, ikke ansiktet. Men når ulykken kommer, sier de: «Stå opp og frels oss!»

  • Norsk KJV Apr 2026

    De sier til et trestykke: Du er min far! Og til en stein: Du har født meg! For de har vendt ryggen til meg og ikke ansiktet. Men i sin nød sier de: Reis deg og frels oss!

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    De sier til et tre: Du er min far, og til en stein: Du er min mor. For de har vendt ryggen til meg og ikke ansiktet. Men når de er i nød, sier de: Reis deg og frels oss!

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    De sier til veden: Du er min far; og til steinen: Du har født meg. For de har vendt ryggen til meg, og ikke ansiktet. Men når deres nød kommer, sier de: Stå opp og frels oss.

  • Norsk King James

    Sier til et tre, Du er min far; og til en stein, Du har født meg: for de har vendt ryggen til meg, og ikke ansiktet: men i deres nød vil de si: Reis deg, og frels oss.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    som sier til treet: Du er min far, og til steinen: Du fødte meg; for de har vendt ryggen til meg, ikke ansiktet. Men når ulykken kommer, vil de si: Reis deg og frels oss!

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    De sier til treet: Du er min far, og til steinen: Du har født meg. For de har vendt ryggen, ikke ansiktet, til meg. Men i sin nød sier de: Reis deg og frels oss!

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Som sier til et stykke tre: Du er min far, og til en stein: Du har født meg. For de har vendt ryggen til meg og ikke ansiktet; men i nødens tid vil de si: Stå opp og frels oss.

  • Norsk KJV Feb 2025

    De sier til en vedstokk: 'Du er min far,' og til en stein: 'Du har født meg.' For de har snudd meg ryggen i stedet for ansiktet, men i sine trengsler vil de rope: 'Stå opp og frels oss!'

  • Norsk KJV Mar 2025 v2

    Som sier til et stykke tre: Du er min far, og til en stein: Du har født meg. For de har vendt ryggen til meg og ikke ansiktet; men i nødens tid vil de si: Stå opp og frels oss.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    De sier til treet: Du er min far, og til steinen: Du har født meg. For de har vendt ryggen til meg og ikke ansiktet. Men når ulykken kommer, sier de: Reis deg og frels oss!

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    They say to a tree, ‘You are my father,’ and to a stone, ‘You gave birth to me.’ They have turned their backs to me and not their faces. Yet in their time of trouble, they will say, ‘Arise and save us!’

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    De sier til treet: Du er min far; og til steinen: Du fødte meg. For de har vendt ryggen til meg og ikke ansiktet. Men når ulykken kommer, sier de: Stå opp og frels oss!

  • Original Norsk Bibel 1866

    som sige til Træet: Du er min Fader, og til Stenen: Du avlede mig; thi de vendte Ryg til mig og ikke Ansigt; men i deres Ulykkes Tid skulle de sige: Staa op og frels os!

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    Saying to a stock, Thou art my father; and to a stone, Thou hast brought me forth: for they have turned their back unto me, and not their face: but in the time of their trouble they will say, Arise, and save us.

  • KJV 1769 norsk

    De sier til en trestokk: Du er min far; og til en stein: Du har født meg: for de har vendt ryggen til meg, og ikke ansiktet; men i tiden av deres nød vil de si: Stå opp, og redd oss.

  • KJV1611 – Modern English

    Saying to a tree, You are my father; and to a stone, You have brought me forth: for they have turned their back to me, and not their face: but in the time of their trouble they will say, Arise, and save us.

  • Norsk oversettelse av Webster

    som sier til en trestokk, Du er min far; og til en stein, Du har født meg: for de har vendt ryggen til meg, og ikke ansiktet sitt; men i sin nød vil de si, Stå opp, og redd oss.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    De sier til treet: Du er min far! og til stenen: Du har født meg. For de vendte meg ryggen og ikke ansiktet. Men i deres nød sier de: Reis deg og frels oss!

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    som sier til en stokk: Du er min far; og til en stein: Du har født meg; for de har vendt ryggen til meg, og ikke ansiktet; men i deres nød vil de si: Stå opp og frels oss.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Som sier til et tre, Du er min far; og til en stein, Du har født meg: for de har vendt ryggen til meg, ikke ansiktet: men i deres nød vil de si, Reis deg opp! og vær vår frelser.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    who say to a stock, Thou art my father; and to a stone, Thou hast brought me forth: for they have turned their back unto me, and not their face; but in the time of their trouble they will say, Arise, and save us.

  • King James Version with Strong's Numbers

    Saying to a stock, Thou art my father; and to a stone, Thou hast brought me forth: for they have turned their back unto me, and not their face: but in the time of their trouble they will say, Arise, and save us.

  • Coverdale Bible (1535)

    For they saye to a stock, thou art my father, and to a stone: thou hast begotten me, yee they haue turned their back vpon me, & not their face. But in the tyme of their trouble, when they saye: stonde vp, and helpe vs,

  • Geneva Bible (1560)

    Saying to a tree, Thou art my father, and to a stone, Thou hast begotten me: for they haue turned their back vnto me, & not their face: but in ye time of their troble they wil say, Arise, & help vs.

  • Bishops' Bible (1568)

    For they say to a stocke, Thou art my father, & to a stone, Thou hast begotten me: yea they haue turned their backe vpon me, and not their face: but in the tyme of their trouble, when they say, stande vp and helpe vs:

  • Authorized King James Version (1611)

    Saying to a stock, Thou [art] my father; and to a stone, Thou hast brought me forth: for they have turned [their] back unto me, and not [their] face: but in the time of their trouble they will say, Arise, and save us.

  • Webster's Bible (1833)

    who tell a stock, You are my father; and to a stone, You have brought me forth: for they have turned their back to me, and not their face; but in the time of their trouble they will say, Arise, and save us.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    Saying to wood, `My father `art' thou!' And to a stone, `Thou hast brought me forth,' For they turned unto me the back and not the face, And in the time of their vexation, They say, `Arise Thou, and save us.'

  • American Standard Version (1901)

    who say to a stock, Thou art my father; and to a stone, Thou hast brought me forth: for they have turned their back unto me, and not their face; but in the time of their trouble they will say, Arise, and save us.

  • American Standard Version (1901)

    who say to a stock, Thou art my father; and to a stone, Thou hast brought me forth: for they have turned their back unto me, and not their face; but in the time of their trouble they will say, Arise, and save us.

  • Bible in Basic English (1941)

    Who say to a tree, You are my father; and to a stone, You have given me life: for their backs have been turned to me, not their faces: but in the time of their trouble they will say, Up! and be our saviour.

  • World English Bible (2000)

    who tell wood, 'You are my father;' and a stone, 'You have brought me out:' for they have turned their back to me, and not their face; but in the time of their trouble they will say, 'Arise, and save us.'

  • NET Bible® (New English Translation)

    They say to a wooden idol,‘You are my father.’ They say to a stone image,‘You gave birth to me.’ Yes, they have turned away from me instead of turning to me. Yet when they are in trouble, they say,‘Come and save us!’

Henviste vers

  • Jes 26:16 : 16 Herre, i trengsel vendte de seg til deg, de øste ut en bønn da din tukt var over dem.
  • Jes 44:9-9 : 9 Alle som lager et utskåret bilde, er tomhet; og deres kostbare ting gagner dem ikke. De er sine egne vitner; de ser ikke og vet ikke, så de må bli til skamme. 10 Hvem har formet en gud eller støpt et gudebilde som ikke gagner til noe? 11 Se, alle hans venner skal bli til skamme; håndverkerne er bare mennesker. La dem alle samle seg og tre fram; de skal likevel skjelve og bli til skamme alle sammen. 12 Smeden arbeider med tenger ved kullene, former det med hamrer og bearbeider det med armens kraft. Han blir sulten, og kraften svikter; han drikker ikke vann og blir utmattet. 13 Tømreren streker opp med målestokken, tegner det opp med snor, tilpasser det med høvler, merker det av med passer og lager det etter en manns skikkelse, etter menneskets skjønnhet, så det kan stå i et hus. 14 Han feller for seg sedrer og tar sypress og eik; han velger seg ut blant trærne i skogen. Han planter en ask, og regnet gir den vekst. 15 Det blir til brensel for et menneske. Han tar av det og varmer seg; ja, han tenner opp og baker brød; ja, han lager en gud og tilber den; han lager et utskåret bilde og faller ned for det. 16 Halvparten brenner han i ilden; med den delen lager han kjøtt til å spise, han steker et stykke og blir mett. Han varmer seg og sier: Aha, jeg er varm, jeg har sett ilden. 17 Av resten lager han en gud, sitt utskårne bilde. Han faller ned for det og tilber det og ber til det og sier: Frels meg, for du er min gud. 18 De har ikke kjent og ikke forstått; for han har lukket øynene deres, så de ikke ser, og hjertene deres, så de ikke forstår. 19 Ingen tar det til hjertet; det er verken kunnskap eller innsikt til å si: Jeg har brent en del av det i ilden; jeg har også bakt brød på glørne av det, jeg har stekt kjøtt og spist det. Skulle jeg da gjøre resten til noe avskyelig? Skulle jeg falle ned for en trestokk? 20 Han lever av aske; et forført hjerte har ført ham vill, så han ikke kan redde sin sjel og ikke sier: Er det ikke en løgn jeg holder i høyre hånd?
  • Jes 46:6-8 : 6 De strør gull ut av pungen og veier sølv på vektskålen; de leier en gullsmed, og han lager det til en gud. De faller ned, ja, de tilber. 7 De bærer den på skulderen, de frakter den og setter den på plass, og den står der; fra sin plass flytter den seg ikke. Ja, man roper til den, men den svarer ikke og kan ikke frelse ham fra hans nød. 8 Husk dette og vis dere som menn; legg det på hjertet igjen, dere overtredere.
  • Jer 2:24 : 24 En vill eselhoppe, vant til ørkenen, som snuser opp vinden i sin brunst—hvem kan vende henne bort? Alle som søker henne, trenger ikke slite seg ut; i hennes måned finner de henne.
  • Jer 10:8 : 8 Men de er alle sammen dumme og uforstandige; trestokken er en lære om tomhet.
  • Jer 18:17 : 17 Som av en østavind vil jeg spre dem foran fienden. Jeg vil vende dem ryggen og ikke ansiktet på deres ulykkes dag.
  • Jer 22:23 : 23 Du som bor på Libanon, som har ditt rede i sedrene, hvor ynkelig skal du ikke være når veene kommer over deg, smerte som hos en fødende kvinne!
  • Jer 32:33 : 33 De vendte meg ryggen og ikke ansiktet. Selv om jeg underviste dem, stod jeg tidlig opp og lærte dem, ville de likevel ikke høre for å ta imot rettledning.
  • Esek 8:16 : 16 Så førte han meg inn i den indre forgården i Herrens hus, og se, ved inngangen til Herrens tempel, mellom forhallen og alteret, sto omkring tjuefem menn med ryggen mot Herrens tempel og ansiktet mot øst, og de tilbad solen mot øst.
  • Esek 23:35 : 35 Derfor, så sier Herren Gud: Fordi du har glemt meg og kastet meg bak ryggen, skal du selv bære din skamløshet og ditt hor.
  • Hos 5:15 : 15 Jeg vil gå, jeg vil vende tilbake til mitt sted, til de erkjenner sin skyld og søker mitt ansikt. I sin nød skal de søke meg ivrig.
  • Hos 7:14 : 14 De roper ikke til meg av hjertet når de uler på sine senger; de samler seg for korn og vin, og de gjør opprør mot meg.
  • Hab 2:18-19 : 18 Hva gagn har det utskårne bildet, at dets maker har skåret det – og det støpte bildet, en lærer i løgn – at den som har laget det, stoler på sitt eget verk, så han lager stumme avguder? 19 Ve den som sier til treet: Våkn opp! til den stumme steinen: Reis deg! Skal den lære? Se, den er overtrukket med gull og sølv, men det er ikke ånde i den.
  • Dom 10:8-9 : 8 Det året plaget og undertrykte de israelittene; i atten år alle israelittene som bodde på østsiden av Jordan, i amorittenes land i Gilead. 9 Ammonittene gikk også over Jordan for å kjempe mot Juda, mot Benjamin og mot Efraims hus; så Israel ble hardt trengt. 10 Da ropte israelittene til Herren og sa: Vi har syndet mot deg, for vi har forlatt vår Gud og også dyrket Ba'alene. 11 Herren sa til israelittene: Var det ikke jeg som fridde dere ut fra egypterne og fra amorittene, fra ammonittene og fra filisterne? 12 Også sidonierne, amalekittene og maonittene undertrykte dere; dere ropte til meg, og jeg fridde dere ut av deres hånd. 13 Likevel har dere forlatt meg og dyrket andre guder. Derfor vil jeg ikke lenger frelse dere. 14 Gå og rop til de gudene dere har valgt; la dem frelse dere når dere er i nød. 15 Da sa israelittene til Herren: Vi har syndet. Gjør med oss hva du finner rett; bare frels oss denne dagen! 16 Så fjernet de de fremmede gudene fra seg og tjente Herren. Da ble han grepet av medynk over Israels nød.
  • Sal 78:34-37 : 34 Når han slo dem, søkte de ham; de vendte om og søkte Gud ivrig. 35 Da husket de at Gud var deres klippe, og at Gud, Den Høyeste, var deres forløser. 36 Men de smigret ham med munnen og løy for ham med tungen. 37 For hjertet deres var ikke rett mot ham, og de var ikke trofaste mot hans pakt.
  • Sal 115:4-8 : 4 Deres avguder er sølv og gull, et verk av menneskehender. 5 De har munn, men taler ikke; de har øyne, men ser ikke. 6 De har ører, men hører ikke; de har nese, men lukter ikke. 7 De har hender, men griper ikke; føtter har de, men går ikke; og det er ingen lyd i strupen deres. 8 De som lager dem, blir like dem; det samme gjelder alle som setter sin lit til dem.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    28Men hvor er dine guder som du laget deg? La dem stå opp, om de kan frelse deg i din trengselstid! For etter tallet på byene dine er dine guder, Juda.

    29Hvorfor går dere i rette med meg? Dere har alle brutt med meg, sier Herren.

  • 37Og han skal si: Hvor er deres guder, klippen som de satte sin lit til,

  • 18Klippen som fødte deg, glemte du; du glemte Gud som formet deg.

  • 17De skal vende om og bli grundig til skamme, de som stoler på utskårne bilder, de som sier til støpte bilder: Dere er våre guder.

  • 74%

    19Jeg sa: Hvordan skal jeg sette deg blant barna og gi deg et herlig land, en prektig arv blant folkeslagenes skare? Jeg sa: Du skal kalle meg: Min far, og du skal ikke vende deg bort fra meg.

    20Sannelig, som en hustru troløst forlater sin mann, slik har dere handlet troløst mot meg, Israels hus, sier Herren.

  • 20Kom sammen og kom hit! Trå nær, dere som er sluppet unna blant folkeslagene. De forstår ingenting, de som reiser sin utskårne treskurd og ber til en gud som ikke kan frelse.

  • 26Som tyven blir til skamme når han blir funnet, slik blir Israels hus til skamme—de, kongene deres, fyrstene deres, prestene deres og profetene deres.

  • 19Ve den som sier til treet: Våkn opp! til den stumme steinen: Reis deg! Skal den lære? Se, den er overtrukket med gull og sølv, men det er ikke ånde i den.

  • 12Da skal Judas byer og Jerusalems innbyggere gå og rope til de gudene som de brenner røkelse for, men de skal slett ikke frelse dem når ulykken kommer over dem.

  • 6Lønner dere Herren slik, dere tåpelige og uforstandige folk? Er han ikke din far som kjøpte deg? Skapte han deg ikke og grunnfestet deg?

  • 5Så sier Herren: Hvilken urett fant fedrene deres hos meg, siden de gikk langt bort fra meg, fulgte etter tomhet og ble selv tomme?

  • 3Assur skal ikke frelse oss; vi skal ikke ri på hester. Vi vil heller ikke lenger si til våre henders verk: Dere er våre guder. For hos deg finner den farløse barmhjertighet.

  • 72%

    19HERRE, min styrke, min borg og min tilflukt på nødens dag! Hedningene skal komme til deg fra jordens ender og si: Sannelig, våre fedre har arvet løgn, tomhet og ting som ikke gagner.

    20Kan et menneske lage guder for seg selv? Men det er jo ikke guder.

  • 31Dere slekt, legg merke til Herrens ord! Har jeg vært en ørken for Israel, eller et land av dyp mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi er herrer; vi kommer ikke mer til deg?

  • 17Av resten lager han en gud, sitt utskårne bilde. Han faller ned for det og tilber det og ber til det og sier: Frels meg, for du er min gud.

  • 1Hør på meg, dere som jager etter rettferdighet, dere som søker Herren: Se til klippen dere er hugget ut av, og til steingruben dere er tatt fra.

  • 33De vendte meg ryggen og ikke ansiktet. Selv om jeg underviste dem, stod jeg tidlig opp og lærte dem, ville de likevel ikke høre for å ta imot rettledning.

  • 4Vil du ikke fra nå av rope til meg: Min far, du er veilederen i min ungdom?

  • 10De har vendt tilbake til sine forfedres misgjerninger, de som nektet å høre mine ord. De gikk etter andre guder for å tjene dem. Israels hus og Judas hus har brutt min pakt som jeg sluttet med deres fedre.

  • 8Men de er alle sammen dumme og uforstandige; trestokken er en lære om tomhet.

  • 7Mitt folk er fast bestemt på å falle fra meg; selv om de kalles til Den Høyeste, er det ingen som vil opphøye ham.

  • 10Ve den som sier til sin far: Hva er det du avler? eller til kvinnen: Hva er det du føder?

  • 26Han skal rope til meg: Du er min far, min Gud og min frelses klippe.

  • 2Hør, dere himler, og lytt, du jord! For Herren har talt: Jeg har næret og oppfostret barn, men de har gjort opprør mot meg.

  • 6For våre fedre har vært troløse og gjort det som var ondt i Herren vår Guds øyne. De har forlatt ham og vendt ansiktet bort fra Herrens bolig og snudd ryggen til.

  • 11Da skal du si til dem: Fordi fedrene deres har forlatt meg, sier HERREN. De vandret etter andre guder, tjente dem og tilbad dem; de forlot meg og holdt ikke min lov.

  • 10Fordi du har glemt din frelses Gud og ikke vært oppmerksom på din styrkes klippe, derfor skal du plante fine planter og sette inn fremmede stiklinger;

  • 14Gå og rop til de gudene dere har valgt; la dem frelse dere når dere er i nød.

  • 7De bærer den på skulderen, de frakter den og setter den på plass, og den står der; fra sin plass flytter den seg ikke. Ja, man roper til den, men den svarer ikke og kan ikke frelse ham fra hans nød.

  • 6Vend dere til ham som Israels barn har gjort et dypt opprør mot.

  • 2Jo mer de kalte dem, desto mer gikk de bort; de ofret til Ba'alene og brente røkelse for utskårne bilder.

  • 8De har raskt veket av fra den veien jeg bød dem å gå. De har laget seg en støpt kalv, tilbedt den, ofret til den og sagt: Dette er dine guder, Israel, som førte deg opp fra landet Egypt.

  • 4De har satt opp konger, men ikke etter min vilje; de har utnevnt fyrster, uten at jeg kjente det. Av sitt sølv og sitt gull har de laget seg avguder, til sin egen undergang.

  • 12Mitt folk spør sitt tre, og staven gir dem svar; for horånden har ført dem vill, og de har drevet hor bort fra sin Gud.

  • 16Og jeg vil avsi mine dommer over dem for all deres ondskap – at de har forlatt meg, brent røkelse for andre guder og tilbedt sine egne henders verk.

  • 11Har et folk byttet ut sine guder, enda de ikke er guder? Men mitt folk har byttet bort sin ære for det som ikke gagner.

  • 22Vend tilbake, dere frafalne barn, så vil jeg lege deres frafall. Se, vi kommer til deg, for du er Herren vår Gud.

  • 22Da skal svaret være: Fordi de forlot Herren, fedrenes Gud, som førte dem ut av landet Egypt, og holdt seg til andre guder, tilba dem og tjente dem. Derfor har han ført alt dette onde over dem.

  • 32Det som stiger opp i tankene deres, skal ikke skje, når dere sier: Vi vil være som hedningene, som familiene i landene, og tjene tre og stein.

  • 8De som lager dem, blir like dem; det samme gjelder alle som setter sin lit til dem.

  • 2Mens barna deres husker deres altere og lunder ved de grønne trærne på de høye haugene.

  • 36Herren skal føre deg og kongen du setter over deg, til et folk som verken du eller fedrene dine har kjent, og der skal du tjene andre guder, av tre og stein.

  • 4Ve det syndige folket, et folk tynget av urett, en ætt av illgjerningsmenn, barn som ødelegger! De har forlatt Herren, de har krenket Israels Hellige, de har vendt ham ryggen.

  • 16Du er sannelig vår far, selv om Abraham ikke kjenner oss og Israel ikke erkjenner oss. Du, Herre, er vår far, vår gjenløser; ditt navn er fra evighet.