Jeremia 32:33
De vendte meg ryggen og ikke ansiktet. Selv om jeg underviste dem, stod jeg tidlig opp og lærte dem, ville de likevel ikke høre for å ta imot rettledning.
De vendte meg ryggen og ikke ansiktet. Selv om jeg underviste dem, stod jeg tidlig opp og lærte dem, ville de likevel ikke høre for å ta imot rettledning.
De vendte ryggen til meg og ikke ansiktet. Skjønt jeg lærte dem igjen og igjen, ville de ikke høre for å ta imot tukt.
De vendte ryggen til meg og ikke ansiktet. Jeg lærte dem igjen og igjen, men de ville ikke høre og ta imot tukt.
De vendte ryggen til meg og ikke ansiktet. Enda jeg lærte dem tidlig og sent, ville de ikke høre og ta imot tukt.
De vendte ryggen til meg og ikke ansiktet. Jeg har tidlig undervist dem, men de ville ikke høre eller ta til seg tilrettevisning.
Og de har vendt meg ryggen, og ikke ansiktet: selv om jeg lærte dem, reiste meg tidlig og lærte dem, likevel hørte de ikke for å ta instruksjon.
Og de har vendt ryggen til meg, og ikke ansiktet: selv om jeg underviste dem, sto jeg tidlig opp og lærte dem, likevel har de ikke hørt på meg for å ta imot undervisning.
De har vendt ryggen til meg, ikke ansiktet, selv om jeg har forsøkt å lære dem fra tidlig morgen, de hørte ikke på meg for å ta i mot formaning.
De vendte ryggen til meg og ikke ansiktet, selv om jeg lærte dem, tidlig om morgenen og flittig, hørte de ikke etter så de kunne ta imot rettledning.
De vendte ryggen til meg og ikke ansiktet; selv om jeg lærte dem, stod opp tidlig og lærte dem, hørte de ikke etter for å ta til seg instruksjon.
De har vendt meg ryggen i stedet for å vende sitt ansikt mot meg; selv om jeg sto opp tidlig for å undervise dem, hørte de ikke når jeg ville lære dem.
De vendte ryggen til meg og ikke ansiktet; selv om jeg lærte dem, stod opp tidlig og lærte dem, hørte de ikke etter for å ta til seg instruksjon.
De vendte ryggen til meg, ikke ansiktet, selv om jeg lærte dem om og om igjen. Men de lyttet ikke og tok ikke imot rettledning.
They have turned their backs to Me and not their faces. Though I taught them persistently, they refused to listen or accept correction.
De har vendt ryggen til meg og ikke ansiktet. Selv om jeg lærte dem bestandig og underviste dem, hørte de ikke på å ta imot rettledning.
Og de have vendt Ryggen til mig og ikke Ansigtet, alligevel jeg lærte dem tidligen og ideligen, og de hørte ikke, til at annamme Underviisning.
And they have turned unto me the back, and not the face: though I taught them, rising up early and teaching them, yet they have not hearkened to receive instruction.
Og de har vendt meg ryggen og ikke ansiktet, selv om jeg har lært dem ved å stå opp tidlig og undervise dem, men de har ikke lyttet for å ta imot lære.
And they have turned to me the back, and not the face: though I taught them, rising up early and teaching them, yet they have not listened to receive instruction.
De har vendt ryggen til meg, og ikke ansiktet: selv om jeg underviste dem, sto opp tidlig og underviste dem, har de ikke lyttet til å motta undervisning.
De vendte ryggen til meg, ikke ansiktet, og selv om jeg lærte dem, reiste meg tidlig og lærte dem, hørte de ikke, så de kunne ta imot lære.
Og de har vendt ryggen til meg, og ikke ansiktet. Selv når jeg underviste dem, stående tidlig opp og underviste dem, lyttet de ikke for å motta instruksjon.
De har vendt ryggen til meg og ikke ansiktet: og selv om jeg underviste dem tidlig og omsorgsfullt, åpnet de ikke sine ører for instruksjon.
And they have turned unto me the back, and not the face: and though I taught them, rising up early and teaching them, yet they have not hearkened to receive instruction.
And they have turned unto me the back, and not the face: though I taught them, rising up early and teaching them, yet they have not hearkened to receive instruction.
When I stode vp early, and taught them and instructe them, they turned their backes to me, and not their faces.
And they haue turned vnto me the backe and not the face: though I taught them rising vp earely, and instructing them, yet they were not obedient to receiue doctrine,
When I stoode vp early and taught them, and instructed them, they turned their backes to me, and not their faces,
And they have turned unto me the back, and not the face: though I taught them, rising up early and teaching [them], yet they have not hearkened to receive instruction.
They have turned to me the back, and not the face: and though I taught them, rising up early and teaching them, yet they have not listened to receive instruction.
And they turn unto Me the neck, and not the face, and teaching them, rising early and teaching, and they are not hearkening to accept instruction.
And they have turned unto me the back, and not the face: and though I taught them, rising up early and teaching them, yet they have not hearkened to receive instruction.
And they have turned unto me the back, and not the face: and though I taught them, rising up early and teaching them, yet they have not hearkened to receive instruction.
And they have been turning their backs and not their faces to me: and though I was their teacher, getting up early and teaching them, their ears were not open to teaching.
They have turned to me the back, and not the face: and though I taught them, rising up early and teaching them, yet they have not listened to receive instruction.
They have turned away from me instead of turning to me. I tried over and over again to instruct them, but they did not listen and respond to correction.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32på grunn av all ondskapen til Israels barn og Judas barn, som de har gjort for å vekke min vrede – de, deres konger, deres fyrster, deres prester og deres profeter, mennene i Juda og Jerusalems innbyggere.
34De satte sine styggedommer i huset som er kalt med mitt navn, for å gjøre det urent.
13og ikke lyttet til mine læreres røst og ikke bøyd øret til dem som veiledet meg!
23Men de ville ikke høre og bøyde ikke øret; de gjorde nakken stiv, så de hverken ville høre eller ta imot rettledning.
27fordi de vendte seg bort fra ham og ikke ville bry seg om noen av hans veier,
26Men de hørte ikke på meg og vendte ikke øret til; de gjorde nakken hard. De gjorde verre enn fedrene sine.
27Derfor skal du tale alle disse ordene til dem, men de vil ikke høre på deg. Du skal rope til dem, men de vil ikke svare deg.
10De har vendt tilbake til sine forfedres misgjerninger, de som nektet å høre mine ord. De gikk etter andre guder for å tjene dem. Israels hus og Judas hus har brutt min pakt som jeg sluttet med deres fedre.
11Derfor, så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dem som de ikke skal kunne slippe unna. Når de roper til meg, vil jeg ikke høre dem.
24Men de ville ikke høre og vendte ikke øret til. De fulgte sine egne råd og sitt onde hjertes innfall; de gikk bakover og ikke framover.
7Jeg sa: Sannelig, du vil frykte meg, du vil ta imot formaning, da skulle ikke deres bosted bli ødelagt, hvilken straff jeg enn ga. Men de skyndte seg og fordervet alt det de gjorde.
13Herren sier: Fordi de har forlatt min lov, som jeg la fram for dem, og ikke har hørt på min røst og ikke vandret etter den,
15Jeg har også sendt til dere alle mine tjenere, profetene; jeg har sendt dem gang på gang, fra tidlig morgen av, og sagt: Vend dere nå, hver og en, fra deres onde vei, rett deres gjerninger, og følg ikke andre guder for å tjene dem. Da skal dere få bo i det landet jeg har gitt dere og fedrene deres. Men dere har ikke vendt øret til og ikke hørt på meg.
19fordi de ikke har lyttet til mine ord, sier Herren, som jeg sendte til dem gjennom mine tjenere profetene, igjen og igjen. Men dere ville ikke høre, sier Herren.
8Men de adlød ikke og vendte ikke øret til; hver og en fulgte sitt onde hjertes tanker. Derfor vil jeg la alle ordene i denne pakten komme over dem—dem jeg befalte dem å gjøre, men som de ikke gjorde.
30For Israels barn og Judas barn har bare gjort det som er ondt for mine øyne fra sin ungdom av. Ja, Israels barn har bare vekket min vrede med sine henders verk, sier HERREN.
10De har ikke ydmyket seg den dag i dag; de har verken fryktet meg eller vandret etter min lov og mine forskrifter, som jeg la fram for dere og fedrene deres.
5Men de ville ikke høre og vendte ikke om fra sin ondskap; de sluttet ikke å brenne røkelse for andre guder.
5Hvorfor har dette folket i Jerusalem glidd tilbake i et vedvarende frafall? De holder fast ved svik, de vil ikke vende om.
5og ikke vil lytte til ordene fra mine tjenere profetene, som jeg har sendt til dere igjen og igjen, men dere har ikke lyttet,
22Hadde de stått i mitt råd og latt mitt folk høre mine ord, da hadde de vendt dem bort fra deres onde vei og fra det onde de gjorde.
28Da skal de rope til meg, men jeg svarer ikke; de skal søke meg ivrig, men de skal ikke finne meg.
17Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg lar komme over Juda og over alle Jerusalems innbyggere alt det onde jeg har uttalt mot dem, fordi jeg har talt til dem, men de ville ikke høre; jeg har ropt til dem, men de har ikke svart.
8Prestene sa ikke: Hvor er Herren? De som forvalter loven, kjente meg ikke. Hyrdene brøt også med meg, og profetene profeterte ved Baal og fulgte det som ikke gagner.
26Likevel var de ulydige og gjorde opprør mot deg. De kastet din lov bak ryggen, drepte dine profeter som vitnet mot dem for å føre dem tilbake til deg, og de gjorde seg skyldige i store krenkelser.
13Og nå, fordi dere har gjort alt dette, sier Herren, og jeg talte til dere gang på gang, men dere ville ikke høre; jeg ropte til dere, men dere svarte ikke,
4Da skal de rope til Herren, men han vil ikke høre dem; han vil skjule ansiktet sitt for dem på den tiden, fordi de har handlet ille i sine gjerninger.
6For våre fedre har vært troløse og gjort det som var ondt i Herren vår Guds øyne. De har forlatt ham og vendt ansiktet bort fra Herrens bolig og snudd ryggen til.
7Mitt folk er fast bestemt på å falle fra meg; selv om de kalles til Den Høyeste, er det ingen som vil opphøye ham.
31De kommer til deg slik som folk pleier å komme, og de sitter foran deg som mitt folk. De hører dine ord, men de gjør dem ikke; med munnen viser de stor kjærlighet, men hjertet følger sin grådighet.
32Se, for dem er du som en som synger en kjærlighetssang med vakker stemme og spiller godt på et instrument. De hører dine ord, men de gjør dem ikke.
13Ve dem! for de har flyktet fra meg. Ødeleggelse over dem! for de har forbrytt seg mot meg. Selv om jeg har forløst dem, har de likevel talt løgn mot meg.
35De har ikke tjent deg i sitt kongedømme og i din store godhet som du ga dem, og ikke i det vide og fruktbare landet som du satte foran dem; de vendte ikke fra sine onde gjerninger.
30de ville ikke ha mine råd, de foraktet all min tilrettevisning,
14Men de ville ikke høre; de forherdet nakken, slik deres fedre gjorde, de som ikke trodde på Herren sin Gud.
18Men jeg vil sannelig skjule mitt ansikt den dagen, for alt det onde de har gjort, fordi de har vendt seg til andre guder.
29Du advarte dem for å føre dem tilbake til din lov, men de bar seg hovmodig og ville ikke høre dine bud. De syndet mot dine dommer (den som gjør etter dem, skal leve ved dem), de trakk skulderen unna, forherdet nakken og ville ikke høre.
13For folket vender ikke om til ham som slår dem, og de søker ikke Herren, hærskarenes Gud.
3Å, Herre, ser ikke dine øyne etter sannhet? Du har slått dem, men de sørget ikke; du har fortært dem, men de nektet å ta imot rettelse. De har gjort ansiktene sine hardere enn en klippe; de nektet å vende om.
23De kom dit og tok det i eie, men de hørte ikke på din røst og vandret ikke etter din lov; de gjorde ikke noe av alt det du hadde pålagt dem. Derfor lot du all denne ulykken komme over dem.
16Og jeg vil avsi mine dommer over dem for all deres ondskap – at de har forlatt meg, brent røkelse for andre guder og tilbedt sine egne henders verk.
6og dem som har vendt seg bort fra Herren, og dem som ikke har søkt Herren eller spurt etter ham.
13Og Herren sa: Fordi dette folket kommer meg nær med munnen og ærer meg med leppene, men har fjernet sitt hjerte langt fra meg, og deres frykt for meg er en lærdom de har lært av menneskebud,
31Dere slekt, legg merke til Herrens ord! Har jeg vært en ørken for Israel, eller et land av dyp mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi er herrer; vi kommer ikke mer til deg?
27De sier til en trestamme: Du er min far; og til en stein: Du har født meg. For de har vendt ryggen til meg og ikke ansiktet. Men i sin trengselstid sier de: Stå opp og frels oss!
15Selv om jeg har opplært og styrket armene deres, legger de likevel onde planer mot meg.
4Vær ikke som fedrene deres, som de tidligere profetene ropte til og sa: Så sier Herren, over hærskarene: Vend nå om fra deres onde veier og deres onde gjerninger! Men de ville ikke høre og lyttet ikke til meg, sier Herren.
40Likevel ville de ikke høre, men de gjorde som før.
11Men mitt folk ville ikke høre på min røst; Israel ville ikke ha noe med meg å gjøre.
17Som av en østavind vil jeg spre dem foran fienden. Jeg vil vende dem ryggen og ikke ansiktet på deres ulykkes dag.