Jeremia 5:3
Å, Herre, ser ikke dine øyne etter sannhet? Du har slått dem, men de sørget ikke; du har fortært dem, men de nektet å ta imot rettelse. De har gjort ansiktene sine hardere enn en klippe; de nektet å vende om.
Å, Herre, ser ikke dine øyne etter sannhet? Du har slått dem, men de sørget ikke; du har fortært dem, men de nektet å ta imot rettelse. De har gjort ansiktene sine hardere enn en klippe; de nektet å vende om.
Herre, er ikke dine øyne rettet mot troskap? Du slo dem, men de kjente det ikke; du gjorde ende på dem, men de ville ikke ta imot tukt. De gjorde ansiktene hardere enn en klippe, de ville ikke vende om.
Herre, er ikke dine øyne vendt mot sannhet? Du slo dem, men de følte ingen smerte; du gjorde ende på dem, men de nektet å ta imot tukt. De gjorde ansiktet hardere enn stein og nektet å vende om.
HERRE, ser ikke dine øyne etter sannhet? Du har slått dem, men de sørget ikke. Du har fortært dem, men de nektet å ta imot tukt. De har gjort sine ansikter hardere enn stein og nektet å vende om.
Herre, er ikke dine øyne rettet mot sannheten? Du slo dem, men de følte ingen smerte; du ødela dem, men de ville ikke ta imot disiplin. De har gjort ansiktene hardere enn stein; de vil ikke vende om.
Herre, er ikke dine øyne rettet mot sannheten? Du har slått dem, men de sørger ikke; du har fortært dem, men de har nektet å ta imot tukt: de har gjort ansiktene sine hardere enn stein; de har nektet å vende om.
Herre, ser ikke du på sannheten? Du har slått dem, men de sørger ikke; du har fortært dem, men de tar ikke imot rettledning: de har gjort ansiktene sine hardere enn stein; de nekter å vende om.
Herre, søker ikke dine øyne etter sannhet? Du slo dem, men de følte ingen smerte. Du fortærte dem, men de nektet å ta imot irettesettelse. De gjorde ansiktet hardere enn stein og nektet å vende om.
Herre, dine øyne ser etter sannhet. Du slo dem, men de følte ingen smerte. Du ødela dem, men de ville ikke ta advarselen. De gjorde sine ansikter harde som stein og nektet å vende om.
Å Herre, er ikke dine øyne rettet mot sannheten? Du har slått dem, men de sørget ikke; du har fortært dem, men de har nektet å ta imot tilrettevisning: de har gjort sine ansikter hardere enn en stein; de har nektet å vende om.
Herre, er ikke dine øyne opptatt av sannheten? Du har slått dem, men de har ikke sørget; du har forbrent dem, men de har nektet å ta imot tukt; de har herdet sitt ansikt som en stein og nektet å vende om.
Å Herre, er ikke dine øyne rettet mot sannheten? Du har slått dem, men de sørget ikke; du har fortært dem, men de har nektet å ta imot tilrettevisning: de har gjort sine ansikter hardere enn en stein; de har nektet å vende om.
Herre, ser du ikke etter sannhet? Du slo dem, men de følte ingen smerte; du ødela dem, men de nektet å ta imot rettelser. De gjorde ansiktene sine hardere enn stein og ville ikke vende om.
Lord, are Your eyes not on truth? You struck them, but they felt no pain; You consumed them, but they refused to accept discipline. They hardened their faces more than a rock and refused to repent.
Herre, dine øyne ser etter trofasthet. Du har slått dem, men de følte ingen smerte. Du har knust dem, men de nektet å ta til seg rettledning. De har gjort sitt ansikt hardere enn stein og nekter å vende tilbake.
Herre! monne dine Øine ikke (see) efter Sandhed? du slog dem, men de følte ingen Smerte, du fortærede dem, de vægrede sig ved at annamme Tugt; de forhærdede deres Ansigt mere end en Klippe, de vægrede sig for at vende om.
O LORD, are not thine eyes upon the truth? thou hast stricken them, but they have not grieved; thou hast consumed them, but they have refused to receive correction: they have made their faces harder than a rock; they have refused to return.
Herre, ser ikke dine øyne etter sannhet? Du har slått dem, men de sørget ikke; du har fortært dem, men de nektet å lære av det: de har gjort sine ansikter harde som stein og nektet å vende om.
O LORD, are not your eyes upon the truth? You have stricken them, but they have not grieved; you have consumed them, but they have refused to receive correction: they have made their faces harder than a rock; they have refused to return.
Å Herre, ser du ikke etter sannhet? Du har slått dem, men de er ikke sørget; du har fortært dem, men de har nektet å ta imot korreksjon; de har gjort ansiktene sine hardere enn stein og vil ikke vende tilbake.
Herre, har ikke dine øyne blikk for sannhet? Du har slått dem, men de er ikke blitt såret, du har fortæret dem, men de har nektet å ta til seg rettledning. De har gjort ansiktene sine hardere enn stein, de nekter å vende om.
Herre, ser ikke dine øyne etter sannhet? Du har slått dem, men de ble ikke bedrøvet; du har fortært dem, men de nektet å ta imot rettelse. De har gjort ansiktene sine hardere enn stein; de nekter å vende tilbake.
Herre, ser ikke dine øyne trofasthet? Du har gitt dem straff, men de ble ikke plaget; du har sendt ødeleggelse over dem, men de tok ikke din lærdom til hjerte: de har gjort sine ansikter hardere enn stein; de ville ikke vende tilbake.
Where as thou (o LORDE) lokest only vpon faith and treuth. Thou hast scourged them, but they toke no repentaunce: thou hast correcte them for amendemet, but they refused thy correction. They made their faces harder then a stone, and wolde not amende.
O Lord, are not thine eyes vpo the trueth? Thou hast striken them, but they haue not sorowed: thou hast consumed them, but they haue refused to receiue correction: they haue made their faces harder then a stone, and haue refused to returne.
Wheras thou (O Lorde) lokest only vpon faith and trueth: Thou hast scourged them, but they toke no repentaunce, thou hast corrected them for amendement, but they refused thy correction, they made their faces harder then a stone, and woulde not amende.
O LORD, [are] not thine eyes upon the truth? thou hast stricken them, but they have not grieved; thou hast consumed them, [but] they have refused to receive correction: they have made their faces harder than a rock; they have refused to return.
O Yahweh, don't your eyes look on truth? you have stricken them, but they were not grieved; you have consumed them, but they have refused to receive correction: they have made their faces harder than a rock; they have refused to return.
Jehovah, Thine eyes, are they not on stedfastness? Thou hast smitten them, and they have not grieved, Thou hast consumed them, They have refused to receive instruction, They made their faces harder than a rock, They have refused to turn back.
O Jehovah, do not thine eyes look upon truth? thou hast stricken them, but they were not grieved; thou hast consumed them, but they have refused to receive correction: they have made their faces harder than a rock; they have refused to return.
O Jehovah, do not thine eyes look upon truth? thou hast stricken them, but they were not grieved; thou hast consumed them, but they have refused to receive correction: they have made their faces harder than a rock; they have refused to return.
O Lord, do not your eyes see good faith? you have given them punishment, but they were not troubled; you have sent destruction on them, but they did not take your teaching to heart: they have made their faces harder than a rock; they would not come back.
O Yahweh, don't your eyes look on truth? You have stricken them, but they were not grieved. You have consumed them, but they have refused to receive correction. They have made their faces harder than a rock. They have refused to return.
LORD, I know you look for faithfulness. But even when you punish these people, they feel no remorse. Even when you nearly destroy them, they refuse to be corrected. They have become as hardheaded as a rock. They refuse to change their ways.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Da sa jeg: Sannelig, dette er fattige folk; de er uforstandige, for de kjenner verken Herrens vei eller sin Guds rett.
4Du skal også si til dem: Så sier Herren: Skal en falle og ikke reise seg? Skal en vende seg bort og ikke vende tilbake?
5Hvorfor har dette folket i Jerusalem glidd tilbake i et vedvarende frafall? De holder fast ved svik, de vil ikke vende om.
28Så skal du si til dem: Dette er det folket som ikke hører på Herren sin Guds røst og ikke tar imot tukt. Sannheten er gått tapt og er kuttet bort fra deres munn.
14Men de ville ikke høre; de forherdet nakken, slik deres fedre gjorde, de som ikke trodde på Herren sin Gud.
27fordi de vendte seg bort fra ham og ikke ville bry seg om noen av hans veier,
13For folket vender ikke om til ham som slår dem, og de søker ikke Herren, hærskarenes Gud.
12Er du ikke fra evighet, HERRE, min Gud, du Hellige? Vi skal ikke dø. HERRE, du har satt dem til dom, og du mektige Gud, du har bestemt dem til å refse.
13Dine øyne er for rene til å se på det onde, du kan ikke se på urett. Hvorfor ser du da på dem som handler svikefullt, og tier når den onde sluker en som er mer rettferdig enn ham?
11Men de nektet å høre, trakk skulderen unna og holdt for ørene, så de ikke skulle høre.
12Ja, de gjorde hjertene sine harde som diamant, for at de ikke skulle høre loven og ordene som Herren, hærskarenes Gud, hadde sendt ved sin Ånd gjennom de tidligere profetene. Derfor kom stor vrede fra Herren, hærskarenes Gud.
2Og selv om de sier: «Så sant Herren lever», sverger de likevel falskt.
29Du advarte dem for å føre dem tilbake til din lov, men de bar seg hovmodig og ville ikke høre dine bud. De syndet mot dine dommer (den som gjør etter dem, skal leve ved dem), de trakk skulderen unna, forherdet nakken og ville ikke høre.
7Men Israels hus vil ikke høre på deg, for de vil ikke høre på meg. Hele Israels hus er skamløse og hardhjertede.
8Se, jeg har gjort ansiktet ditt hardt mot deres ansikter og pannen din hard mot pannene deres.
9Som diamant, hardere enn flint, har jeg gjort pannen din. Frykt dem ikke, og la deg ikke skremme av blikkene deres, selv om de er et trassig hus.
33De vendte meg ryggen og ikke ansiktet. Selv om jeg underviste dem, stod jeg tidlig opp og lærte dem, ville de likevel ikke høre for å ta imot rettledning.
6og dem som har vendt seg bort fra Herren, og dem som ikke har søkt Herren eller spurt etter ham.
4Da skal de rope til Herren, men han vil ikke høre dem; han vil skjule ansiktet sitt for dem på den tiden, fordi de har handlet ille i sine gjerninger.
10Israels stolthet vitner dem midt imot; likevel vender de ikke om til Herren sin Gud, og de søker ham ikke, til tross for alt dette.
5Hvorfor skal dere bli slått enda mer? Dere vil bare gjøre mer opprør. Hele hodet er sykt, og hele hjertet er svakt.
29Hvorfor går dere i rette med meg? Dere har alle brutt med meg, sier Herren.
30Forgjeves har jeg slått barna deres; de tok ikke imot tukt. Deres eget sverd har fortært profetene deres, som en ødeleggende løve.
31Dere slekt, legg merke til Herrens ord! Har jeg vært en ørken for Israel, eller et land av dyp mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi er herrer; vi kommer ikke mer til deg?
21Hør dette nå, du uforstandige folk uten innsikt, som har øyne, men ikke ser, som har ører, men ikke hører.
17Herre, hvorfor har du latt oss gå vill fra dine veier og gjort våre hjerter harde så vi ikke frykter deg? Vend tilbake for dine tjeneres skyld, for stammene som er din arv.
18De har ikke kjent og ikke forstått; for han har lukket øynene deres, så de ikke ser, og hjertene deres, så de ikke forstår.
37Og han skal si: Hvor er deres guder, klippen som de satte sin lit til,
2De tenker ikke i sitt hjerte at jeg husker all deres ondskap. Nå har deres egne gjerninger omringet dem; de står for mitt ansikt.
16Men de og våre fedre handlet hovmodig, de forherdet nakken og ville ikke høre på dine bud.
10De har vendt tilbake til sine forfedres misgjerninger, de som nektet å høre mine ord. De gikk etter andre guder for å tjene dem. Israels hus og Judas hus har brutt min pakt som jeg sluttet med deres fedre.
4De innretter ikke sine gjerninger slik at de kan vende om til sin Gud; for utuktens ånd er midt iblant dem, og de kjenner ikke Herren.
9Deres ansiktsuttrykk vitner mot dem; de bærer sin synd fram som Sodoma, de skjuler den ikke. Ve deres sjel! For de har ført ondt over seg selv.
23Men de ville ikke høre og bøyde ikke øret; de gjorde nakken stiv, så de hverken ville høre eller ta imot rettledning.
17Dere har trettet Herren med deres ord. Og dere sier: Hvordan har vi trettet ham? Når dere sier: Hver den som gjør ondt, er god i Herrens øyne, og i dem har han velbehag; eller: Hvor er dommens Gud?
13Herren sier: Fordi de har forlatt min lov, som jeg la fram for dem, og ikke har hørt på min røst og ikke vandret etter den,
35De har ikke tjent deg i sitt kongedømme og i din store godhet som du ga dem, og ikke i det vide og fruktbare landet som du satte foran dem; de vendte ikke fra sine onde gjerninger.
6Du bor midt i svik; ved svik nekter de å kjenne meg, sier Herren.
3De spenner tungen som en bue for løgnen; men de er ikke modige for sannheten i landet. Fra ondt til ondt går de fram, og meg kjenner de ikke, sier Herren.
5Fordi de ikke bryr seg om Herrens gjerninger, heller ikke om det hans hender gjør, vil han rive dem ned og ikke bygge dem opp.
26Men de hørte ikke på meg og vendte ikke øret til; de gjorde nakken hard. De gjorde verre enn fedrene sine.
24Herre, rett meg, men med rett; ikke i din harme, så du ikke gjør meg til intet.
22Men du har helt forkastet oss; du er svært vred på oss.
19Din egen ondskap tukter deg, og dine frafall refser deg. Forstå derfor og se at det er ondt og bittert at du har forlatt Herren din Gud, og at min frykt ikke er i deg, sier Herren, hærskarenes Gud.
9for dette er et opprørsk folk, løgnaktige barn, barn som ikke vil høre Herrens lov,
10Så sier Herren om dette folket: Slik elsker de å flakke omkring; de har ikke holdt seg tilbake. Derfor godtar Herren dem ikke. Nå vil han huske deres misgjerning og hjemsøke deres synder.
7Jeg sa: Sannelig, du vil frykte meg, du vil ta imot formaning, da skulle ikke deres bosted bli ødelagt, hvilken straff jeg enn ga. Men de skyndte seg og fordervet alt det de gjorde.
12De har fornektet Herren og sagt: «Det er ikke han; ulykke skal ikke komme over oss; verken sverd eller hungersnød skal vi se.»
7Men dere ville ikke høre på meg, sier Herren. Slik vekker dere min vrede med deres henders verk, til deres egen ulykke.
1Den som ofte blir tuktet, men gjør nakken stiv, skal plutselig bli knust, uten legedom.