Jesaja 1:5
Hvorfor skal dere bli slått enda mer? Dere vil bare gjøre mer opprør. Hele hodet er sykt, og hele hjertet er svakt.
Hvorfor skal dere bli slått enda mer? Dere vil bare gjøre mer opprør. Hele hodet er sykt, og hele hjertet er svakt.
Hvorfor vil dere bli slått enda mer? Vil dere bare fortsette i frafall? Hele hodet er sykt, hele hjertet er sykt.
Hvorfor vil dere bli slått enda mer? Vil dere fortsette i frafall? Hvert hode er sykt, og hvert hjerte er svakt.
Hvorfor vil dere bli slatt enda mer? Dere fortsetter bare å gjøre opprør. Hele hodet er sykt, og hele hjertet er svakt.
Hvorfor skal dere fortsette å bli slått? Dere gir ytterligere opprør. Hele hodet er sykt, og hele hjertet er svakt.
Hvorfor skulle dere fortsatt bli slått? Dere vil bare gjøre mer opprør. Hele hodet er sykt, og hele hjertet besvimer.
Hvorfor skal dere rammes mer? Dere vil gjøre opprør igjen; hele hodet er sykt, og hele hjertet svakt.
Hvorfor skal dere fortsatt bli slått når dere bare øker deres opprør? Hele hodet er sykt, og hele hjertet er svakt.
Hvorfor skal dere bli slått mer? Dere fortsetter bare å gjøre opprør. Hele hodet er sykt, og hele hjertet er svakt.
Hvorfor skulle dere bli slått enda mer? Dere vil gjøre opprør mer og mer. Hele hodet er sykt, og hele hjertet er svakt.
Hvorfor skal dere rammes mer? Dere gjør stadig opprør; hele hodet er sykt, og hele hjertet er svakt.
Hvorfor skulle dere bli slått enda mer? Dere vil gjøre opprør mer og mer. Hele hodet er sykt, og hele hjertet er svakt.
Hvorfor vil dere fortsette å bli slått? Dere som øker opprøret? Hele hodet er sykt, og hele hjertet er kraftløst.
Why will you still be struck down? Why do you continue to rebel? Every head is sick, and every heart is faint.
Hvorfor bli slått igjen? Dere vil bare fortsette å gjøre opprør. Hele hodet er syk, hele hjertet lider.
Hvorfor skulde I slaaes ydermere, (da) I (dog kun) forøge (eders) Afvigelse? det ganske Hoved er sygt, og det ganske Hjerte er svagt.
Why should ye be stricken any more? ye will revolt more and more: the whole head is sick, and the whole heart faint.
Hvorfor skulle dere fortsette å bli slått? Dere vil bare gjøre opprør igjen og igjen. Hele hodet er sykt, og hele hjertet er svakt.
Why should you be stricken any more? you will revolt more and more: the whole head is sick, and the whole heart faint.
Hvorfor skulle dere bli slått mer, når dere gjør opprør mer og mer? Hele hodet er sykt, og hele hjertet er svakt.
Hvorfor skal dere fortsatt bli slått? Dere legger til frafall! Hvert hode er sykt, og hvert hjerte er sykelig.
Hvorfor vil dere fortsatt bli slått, siden dere gjør stadig mer opprør? Hele hodet er sykt, og hele hjertet er svakt.
Hvorfor vil dere ha stadig mer straff? Hvorfor fortsetter dere i deres onde veier? Hvert hode er utmattet og hvert hjerte er svakt.
Wherfore shulde ye be plaged eny more? For ye are euer fallinge awaye. The whole heade is sick, and the herte is very heuy.
Wherefore shoulde ye be smitten any more? For ye fall away more and more: the whole head is sicke, and the whole heart is heauie.
Why shoulde ye be stricken any more? for ye are euer fallyng away: euery head is diseased, and euery heart heauy:
Why should ye be stricken any more? ye will revolt more and more: the whole head is sick, and the whole heart faint.
Why should you be beaten more, That you revolt more and more? The whole head is sick, And the whole heart faint.
Wherefore are ye stricken any more? Ye do add apostacy! Every head is become diseased, and every heart `is' sick.
Why will ye be still stricken, that ye revolt more and more? the whole head is sick, and the whole heart faint.
Why will ye be still stricken, that ye revolt more and more? the whole head is sick, and the whole heart faint.
Why will you have more and more punishment? why keep on in your evil ways? Every head is tired and every heart is feeble.
Why should you be beaten more, that you revolt more and more? The whole head is sick, and the whole heart faint.
Why do you insist on being battered? Why do you continue to rebel? Your head has a massive wound, your whole heart is sick.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Fra fotsåle til hode er det ikke noe friskt; bare sår, blåmerker og verkende byller – de er ikke renset, ikke bundet om, ikke lindret med olje.
7Landet deres ligger øde, byene deres er oppbrent; fremmede fortærer landet deres like for øynene på dere, og det ligger øde, som omstyrtet av fremmede.
4Ve det syndige folket, et folk tynget av urett, en ætt av illgjerningsmenn, barn som ødelegger! De har forlatt Herren, de har krenket Israels Hellige, de har vendt ham ryggen.
19Har du helt forkastet Juda? Vemmes din sjel ved Sion? Hvorfor har du slått oss så det ikke finnes legedom for oss? Vi ventet på fred, men det kom ikke noe godt; på helbredelsens tid, men se – ulykke!
12For så sier Herren: Din skade er ulægelig, ditt sår er alvorlig.
13Det er ingen som fører din sak, så du kan bli forbundet; du har ingen helbredende midler.
14Alle dine elskere har glemt deg; de spør ikke etter deg. For jeg har slått deg med fiendens sår, med en grusoms tukt, for dine mange misgjerninger, fordi dine synder ble mange.
15Hvorfor roper du over din lidelse? Din smerte er ulægelig for dine mange misgjerningers skyld; fordi dine synder ble mange, har jeg gjort dette mot deg.
18Din vei og dine gjerninger har brakt dette over deg; dette er din ondskap. Den er bitter, den når helt til ditt hjerte.
23Men dette folket har et troløst og opprørsk hjerte; de gjør opprør og går bort.
29Hvorfor går dere i rette med meg? Dere har alle brutt med meg, sier Herren.
5Hvorfor har dette folket i Jerusalem glidd tilbake i et vedvarende frafall? De holder fast ved svik, de vil ikke vende om.
18Hvorfor er min smerte vedvarende, og mitt sår ulegelig, som nekter å bli helbredet? Vil du være helt og fullt for meg som en bedrager, som en bekk som tørker ut?
13Derfor vil jeg også gjøre deg syk ved å slå deg, gjøre deg øde for dine synders skyld.
19Det er ingen legedom for ditt sår; din skade er uhelbredelig. Alle som hører ryktet om deg, klapper i hendene over deg. For hvem er det din ondskap ikke stadig har rammet?
25Derfor er Herrens vrede tent mot hans folk. Han har rakt ut hånden mot dem og slått dem, fjellene skalv, og likene deres lå sønderrevet midt i gatene. Men for alt dette har ikke hans vrede vendt seg bort; hans hånd er fortsatt rakt ut.
6Du har forlatt meg, sier Herren, du har gått tilbake. Derfor vil jeg rekke ut hånden mot deg og ødelegge deg; jeg er trett av å angre.
31Kast fra dere alle deres overtredelser som dere har gjort, og få dere et nytt hjerte og en ny ånd! For hvorfor vil dere dø, Israels hus?
35Herren skal slå deg på knærne og leggene med onde byller som ikke kan helbredes, fra fotsålen til issen.
13Da Efraim så sin sykdom og Juda sitt sår, gikk Efraim til assyreren og sendte bud til kong Jareb. Men han kunne verken helbrede dere eller lege deres sår.
1O Israel, vend om til Herren din Gud, for du har falt på grunn av din skyld.
5Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen som ga oss fred, lå på ham, og ved hans sår har vi fått legedom.
1Kom, la oss vende tilbake til Herren; for han har revet, og han vil lege oss; han har slått, og han vil forbinde oss.
16Kronen er falt fra vårt hode; ve oss, for vi har syndet!
20Forkynn dette i Jakobs hus, og la det lyde i Juda:
10Gjør dette folkets hjerte sløvt, gjør dets ører tunge og lukk øynene deres, så de ikke ser med øynene, ikke hører med ørene, ikke forstår med hjertet og ikke vender om og blir helbredet.
2De frafalne går dypt i drapsgjerninger, enda jeg har refset dem alle.
19Din egen ondskap tukter deg, og dine frafall refser deg. Forstå derfor og se at det er ondt og bittert at du har forlatt Herren din Gud, og at min frykt ikke er i deg, sier Herren, hærskarenes Gud.
9For hennes sår er uhelbredelig; det har nådd til Juda. Det er kommet helt til mitt folks port, til Jerusalem.
3Å, Herre, ser ikke dine øyne etter sannhet? Du har slått dem, men de sørget ikke; du har fortært dem, men de nektet å ta imot rettelse. De har gjort ansiktene sine hardere enn en klippe; de nektet å vende om.
10Så sier Herren om dette folket: Slik elsker de å flakke omkring; de har ikke holdt seg tilbake. Derfor godtar Herren dem ikke. Nå vil han huske deres misgjerning og hjemsøke deres synder.
22Og om du sier i ditt hjerte: Hvorfor skjer dette meg? For din store skyld er skjørtene dine løftet, og hælene dine blottlagt.
12Så sier Herren: Selv om de sitter trygt og også er mange, skal de likevel bli felt når han går fram. Selv om jeg har plaget deg, vil jeg ikke plage deg mer.
17Dere har trettet Herren med deres ord. Og dere sier: Hvordan har vi trettet ham? Når dere sier: Hver den som gjør ondt, er god i Herrens øyne, og i dem har han velbehag; eller: Hvor er dommens Gud?
35«De har slått meg,» skal du si, «og jeg ble ikke syk; de har banket meg, og jeg kjente det ikke. Når våkner jeg? Jeg vil søke det igjen.»
4De svake har dere ikke styrket, den syke har dere ikke leget, den som var skadet har dere ikke forbundet, den som var drevet bort har dere ikke ført tilbake, den som var gått tapt har dere ikke lett etter; men med makt og hardhet har dere hersket over dem.
6Derfor skal en løve fra skogen drepe dem, en ulv om kvelden skal herje dem, en leopard skal ligge på lur ved byene deres. Hver den som går ut derfra, blir revet i stykker—fordi deres overtredelser er mange, og frafallet er blitt stort.
7Hvordan kan jeg tilgi deg for dette? Barna dine har forlatt meg og sverget ved dem som ikke er guder. Når jeg hadde mettet dem, drev de hor; de flokket seg i hop i horehusene.
12Men dere har gjort verre enn fedrene deres. Se, hver og en følger sitt onde hjertes innfall, så dere ikke vil høre på meg.
13For folket vender ikke om til ham som slår dem, og de søker ikke Herren, hærskarenes Gud.
31Dere slekt, legg merke til Herrens ord! Har jeg vært en ørken for Israel, eller et land av dyp mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi er herrer; vi kommer ikke mer til deg?
5Så sier Herren: Hvilken urett fant fedrene deres hos meg, siden de gikk langt bort fra meg, fulgte etter tomhet og ble selv tomme?
5Alt dette for Jakobs lovbrudd og for Israels hus' synder. Hva er Jakobs lovbrudd? Er det ikke Samaria? Og hva er Judas offerhauger? Er det ikke Jerusalem?
16Vask dere, gjør dere rene! Få de onde gjerningene bort fra mine øyne. Hold opp med å gjøre ondt.
10Når du lar dette folket få høre alle disse ordene, og de sier til deg: Hvorfor har HERREN kunngjort alt dette store onde mot oss? Hva er vår misgjerning, og hva er vår synd som vi har begått mot HERREN vår Gud?
3For hendene deres er tilsølt med blod, og fingrene med urett; leppene deres har talt løgn, tungen har mumlet forvrengte ord.
6Vend dere til ham som Israels barn har gjort et dypt opprør mot.
17For hans grådighets urett var jeg vred og slo ham; jeg skjulte meg og var vred, men han gikk trassig videre på sitt hjertes vei.
5Israels stolthet vitner dem rett i ansiktet; derfor skal Israel og Efraim falle for sin skyld. Også Juda skal falle sammen med dem.
17Jeg slo dere med sviende vind og med meldugg og med hagl i alt arbeid som hendene deres gjorde; likevel vendte dere dere ikke til meg, sier Herren.