Malaki 2:17
Dere har trettet Herren med deres ord. Og dere sier: Hvordan har vi trettet ham? Når dere sier: Hver den som gjør ondt, er god i Herrens øyne, og i dem har han velbehag; eller: Hvor er dommens Gud?
Dere har trettet Herren med deres ord. Og dere sier: Hvordan har vi trettet ham? Når dere sier: Hver den som gjør ondt, er god i Herrens øyne, og i dem har han velbehag; eller: Hvor er dommens Gud?
Dere har trettet Herren med ordene deres. Dere sier: ‘Hvordan har vi trettet ham?’ Ved at dere sier: ‘Hver den som gjør ondt, er god i Herrens øyne, og dem har han behag i,’ eller: ‘Hvor er rettens Gud?’
Dere har trettet ut Herren med ordene deres. Dere sier: Hvordan har vi trettet ham ut? Ved at dere sier: Hver den som gjør ondt, er god i Herrens øyne, og i slike har han behag, eller: Hvor er rettens Gud?
Dere har trettet HERREN med deres ord. Men dere sier: Hvordan har vi trettet ham? Ved at dere sier: Enhver som gjør ondt, er god i HERRENS øyne, og i dem har han behag! Eller: Hvor er rettens Gud?
Dere har tyngt Herren med deres ord. Men dere spør: 'Hvordan har vi tyngt Ham?' Ved å si: 'Enhver som gjør ondt, er god i Herrens øyne, og i slike har Han behag', eller: 'Hvor er dommens Gud?'
Dere har trettet Herren med deres ord. Og dere sier: Hvordan har vi trettet ham? Ved å si: Hver den som gjør ondt, er god i Herrens øyne, og i dem finner han glede; ellers, hvor er dommens Gud?
Dere har trøttet HERREN med deres ord. Likevel spør dere, Hvordan har vi trøtt ham ut? Når dere sier, Hver den som gjør ondt, er god i HERRENs øyne, og han gleder seg over dem; eller, Hvor er Gud for dom?
Dere plager Herren med deres ord, men dere spør: Hvordan plager vi ham? Ved å si: Enhver som gjør ondt er god i Herrens øyne, og han har glede i dem, eller: Hvor er rettens Gud?
Dere har tynget Herren med deres ord. Dere sier: «Hvordan har vi tynget ham?» Ved å si: «Hver den som gjør ondt, er god i Herrens øyne, og i dem har han behag», eller: «Hvor er dommens Gud?»
Dere har gjort HERREN trett med deres ord. Likevel sier dere: Hvordan har vi gjort ham trett? Ved å si: Hver den som gjør ondt, er god i HERRENS øyne, og i dem har han glede, eller ved å spørre: Hvor er dommens Gud?
Dere har trett HERREN med deres ord. Men dere spør: Hva har vi gjort for å trette ham? Når dere sier: Enhver som gjør ondt, fremstår som god i HERRENS øyne, og han har behag i dem; eller: Hvor er dommens Gud?
Dere har gjort HERREN trett med deres ord. Likevel sier dere: Hvordan har vi gjort ham trett? Ved å si: Hver den som gjør ondt, er god i HERRENS øyne, og i dem har han glede, eller ved å spørre: Hvor er dommens Gud?
Dere har gjort Herren trett med ordene deres. Men dere sier: Hvordan har vi gjort ham trett? Ved å si at de som gjør ondt, er gode i Herrens øyne, og at han har behag i dem, eller ved å spørre: Hvor er rettferdighetens Gud?
You have wearied the Lord with your words. Yet you ask, 'How have we wearied Him?' By saying, 'Everyone who does evil is good in the eyes of the Lord, and He delights in them,' or 'Where is the God of justice?'
Dere har trettet Herren med deres ord. Og dere sier: 'Hvordan har vi trettet ham?' Ved å si: 'Alle som gjør ondt, er gode i Herrens øyne, og i dem har han behag,' eller: 'Hvor er rettens Gud?'
I gjøre Herren Møie med eders Ord; dog sige I: Hvormed gjøre vi ham Møie? idet I sige: Hver, som gjør Ondt, er god for Herrens Øine, og han haver Lyst til dem, eller: Hvor er Dommens Gud?
Ye have wearied the LORD with your words. Yet ye say, Wherein have we wearied him? When ye say, Every one that doeth evil is good in the sight of the LORD, and he delighteth in them; or, Where is the God of judgment?
Dere har slitt Herren ut med deres ord. Likevel sier dere: Hvordan har vi slitt ham ut? Når dere sier: Hver den som gjør ondt, er god i Herrens øyne, og han har behag i dem; eller: Hvor er dommens Gud?
You have wearied the LORD with your words. Yet you say, How have we wearied him? When you say, Everyone that does evil is good in the sight of the LORD, and he delights in them; or, Where is the God of justice?
Dere har trettet Herren med deres ord. Likevel sier dere: 'Hvordan har vi trettet ham?' Når dere sier: 'Enhver som gjør ondt, er god i Herrens øyne, og han gleder seg over dem;' eller 'Hvor er rettferdighetens Gud?'
Dere har tynget Herren med deres ord. Men dere sier: 'Hvordan har vi tynget ham?' Ved å si: 'Hver ugjerningsmann er god i Herrens øyne, og i dem har han behag,' eller, 'Hvor er rettens Gud?'
Dere har trettet Herren med deres ord. Likevel sier dere, Hvordan har vi trettet ham? Ved å si, Enhver som gjør ondt er god i Herrens øyne, og han gleder seg over dem; eller hvor er rettferdighetens Gud?
Dere har gjort Herren trett med deres ord. Og likevel sier dere, Hvordan har vi gjort ham trett? Ved å si, Hver den som gjør ondt er god i Herrens øyne, og han har glede i dem; eller, Hvor er Gud dommeren?
Ye greue the LORDE with youre wordes, and yet ye saye: wherwithall haue we greued him? In this, that ye saye: All that do euell are good in the sight of God, and soch please him. Or els where is the God that punysheth?
Yee haue wearied the Lorde with your woordes: yet yee say, Wherein haue we wearied him? When ye say, Euery one that doeth euill, is good in the sight of the Lorde, and he deliteth in them. Or where is the God of iudgement?
Ye haue weeryed the Lord with your wordes, and you haue sayde, Wherein haue we weeried him? Whylest you say, Euery one that doth euil, is good in the sight of the Lorde, and he is pleased in them: or where is the God of iudgement?
Ye have wearied the LORD with your words. Yet ye say, Wherein have we wearied [him]? When ye say, Every one that doeth evil [is] good in the sight of the LORD, and he delighteth in them; or, Where [is] the God of judgment?
You have wearied Yahweh with your words. Yet you say, 'How have we wearied him?' In that you say, 'Everyone who does evil is good in the sight of Yahweh, and he delights in them;' or 'Where is the God of justice?'
Ye have wearied Jehovah with your words, And ye have said: `In what have we wearied Him?' In your saying: `Every evil-doer `is' good in the eyes of Jehovah, And in them He is delighting,' Or, `Where `is' the God of judgment?'
Ye have wearied Jehovah with your words. Yet ye say, Wherein have we wearied him? In that ye say, Every one that doeth evil is good in the sight of Jehovah, and he delighteth in them; or where is the God of justice?
Ye have wearied Jehovah with your words. Yet ye say, Wherein have we wearied him? In that ye say, Every one that doeth evil is good in the sight of Jehovah, and he delighteth in them; or where is the God of justice?
You have made the Lord tired with your words. And still you say, How have we made him tired? By your saying, Everyone who does evil is good in the eyes of the Lord, and he has delight in them; or, Where is God the judge?
You have wearied Yahweh with your words. Yet you say, 'How have we wearied him?' In that you say, 'Everyone who does evil is good in the sight of Yahweh, and he delights in them;' or 'Where is the God of justice?'
Resistance to the Lord through Self-deceit You have wearied the LORD with your words. But you say,“How have we wearied him?” Because you say,“Everyone who does evil is good in the LORD’s opinion, and he delights in them,” or“Where is the God of justice?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Deres ord har vært harde mot meg, sier Herren. Men dere sier: Hva er det vi har talt mot deg?
14Dere sier: Det er forgjeves å tjene Gud. Hva vinning har vi av å holde hans forskrift og at vi har gått i sørgedrakt for Herren over hærskarene?
12Men dere har vanhelliget det når dere sier: 'Herrens bord er urent', og at det som bæres fram der – maten – er foraktelig.
13Dere sier også: 'For et slit!' og dere fnyser av det, sier Herren over hærskarene. Dere kommer med det som er revet i hjel, det halte og det syke; slik bærer dere fram et offer. Skulle jeg ta imot dette fra deres hånd? sier Herren.
29Hvorfor går dere i rette med meg? Dere har alle brutt med meg, sier Herren.
6En sønn ærer sin far, og en tjener sin herre. Er nå jeg far, hvor er da min ære? Er jeg herre, hvor er da min respekt? sier Herren over hærskarene til dere, prester, som forakter mitt navn. Men dere sier: Hvordan har vi foraktet ditt navn?
7Dere bærer urent brød fram på mitt alter. Og dere sier: Hvordan har vi gjort deg uren? Ved at dere sier at Herrens bord er foraktelig.
8Når dere ofrer blinde dyr, er det ikke ondt? Og når dere ofrer halte og syke dyr, er det ikke ondt? Prøv å bringe det til stattholderen deres! Vil han være velvillig mot dere eller ta imot dere? sier Herren over hærskarene.
9Nå ber jeg dere: Be Gud om at han må være nådig mot oss! Men når dette kommer fra deres hånd, skulle han da ta hensyn til dere? sier Herren over hærskarene.
10Når du lar dette folket få høre alle disse ordene, og de sier til deg: Hvorfor har HERREN kunngjort alt dette store onde mot oss? Hva er vår misgjerning, og hva er vår synd som vi har begått mot HERREN vår Gud?
13Og dette gjør dere igjen: Dere dekker Herrens alter med tårer, med gråt og klagerop, så han ikke lenger vender seg til offergaven eller tar den imot med velvilje fra deres hånd.
14Og dere sier: Hvorfor? Fordi Herren har vært vitne mellom deg og din ungdoms hustru, som du har handlet troløst mot, enda hun er din følgesvenn og din pakts hustru.
17Jeg slo dere med sviende vind og med meldugg og med hagl i alt arbeid som hendene deres gjorde; likevel vendte dere dere ikke til meg, sier Herren.
5Så sier Herren: Hvilken urett fant fedrene deres hos meg, siden de gikk langt bort fra meg, fulgte etter tomhet og ble selv tomme?
8Men dere har veket av fra veien, dere har fått mange til å snuble ved loven, dere har ødelagt Levis pakt, sier Herren, hærskarenes Gud.
9Derfor har jeg gjort dere foraktet og ringe for hele folket, fordi dere ikke har holdt mine veier, men vist partiskhet i loven.
17Derfor skal Herren ikke glede seg over de unge mennene deres, og han skal ikke ha miskunn med deres farløse og enker; for hver og en er en hykler og en ugjerningsmann, og hver munn taler dårskap. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, og hans hånd er fortsatt rakt ut.
25Og dere sier: Herrens vei er ikke rettferdig. Hør nå, Israels hus: Er ikke min vei rettferdig? Er ikke deres veier urettferdige?
1Rettferdig er du, HERRE, når jeg går i rette med deg; men la meg tale med deg om dine dommer: Hvorfor lykkes de ugudeliges vei? Hvorfor er alle lykkelige, de som handler så troløst?
7Dere som gjør retten til malurt og kaster rettferdigheten til jorden:
7Men dere ville ikke høre på meg, sier Herren. Slik vekker dere min vrede med deres henders verk, til deres egen ulykke.
12Når dere trer fram for mitt åsyn, hvem har krevd dette av dere, at dere skal tråkke ned mine forgårder?
10Hør Herrens ord, dere fyrster i Sodoma; lytt til vår Guds lov, dere folk i Gomorra.
36Men uttrykket 'Herrens byrde' skal dere ikke mer nevne, for enhver manns ord skal bli hans egen byrde, fordi dere har fordreid ordene fra den levende Gud, Herren, hærskarenes Gud, vår Gud.
37Slik skal du si til profeten: Hva har Herren svart deg? og: Hva har Herren talt?
14Derfor har Herren våket over ulykken og latt den komme over oss. For Herren vår Gud er rettferdig i alle de gjerninger han gjør, og vi hørte ikke på hans røst.
3Mitt folk, hva har jeg gjort mot deg? Hvordan har jeg trettet deg? Vitn mot meg!
7Du som kalles Jakobs hus, er HERRENS Ånd blitt begrenset? Er det han som gjør slikt? Gjør ikke mine ord godt mot den som vandrer rett?
15Både den som frikjenner den skyldige og den som dømmer den rettferdige, er en styggedom for Herren.
8Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem; han overga dem til ulykke, til forferdelse og til hånlig plystring, slik dere ser med egne øyne.
17Og dine landsmenn sier: Herrens vei er ikke rett. Men det er deres egen vei som ikke er rett.
13Dine øyne er for rene til å se på det onde, du kan ikke se på urett. Hvorfor ser du da på dem som handler svikefullt, og tier når den onde sluker en som er mer rettferdig enn ham?
18Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud: Når det gjelder ordene du har hørt,
17Lær å gjøre godt. Søk det som er rett, hjelp den undertrykte, døm den farløse rett, før en sak for enken.
26Men når det gjelder Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si til ham: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
15Se, de sier til meg: Hvor er HERRENS ord? La det komme nå!
16Men til den ugudelige sier Gud: Hva har du med å forkynne mine lover, og til å ta min pakt i din munn?
8Hvordan kan dere si: Vi er vise, og Herrens lov er hos oss? Se, sannelig, til ingen nytte er den blitt; skriverens penn har arbeidet forgjeves.
11Høvdingene der dømmer for betaling, prestene der lærer for lønn, og profetene der spår for penger. Likevel støtter de seg på Herren og sier: Er ikke Herren midt iblant oss? Det onde skal ikke komme over oss.
15Ja, sannheten mangler, og den som vender seg fra det onde, blir et bytte. HERREN så det, og det var ondt i hans øyne at det ikke fantes rett.
15Hva mener dere, at dere slår mitt folk i stykker og knuser de fattiges ansikter? sier Herren, Herren, Allhærs Gud.
3Hvorfor har vi fastet, sier de, og du ser det ikke? Hvorfor har vi plaget oss, og du legger ikke merke til det? Se, på fastedagen søker dere deres egen lyst, og dere driver hardt med alle deres arbeidere.
13Se, er det ikke fra Herren, hærskarenes Gud, at folk arbeider for ilden, og folkeslag gjør seg trette for tomhet?
1Hør HERRENs ord, Israels barn! For HERREN har en sak mot landets innbyggere, fordi det ikke finnes sannhet, ingen barmhjertighet og ingen kunnskap om Gud i landet.
7Så sier Herren, hærskarenes Gud: Legg nøye merke til hvordan det går dere.
16Så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dette stedet og dets innbyggere, alt det som står i boken som Judas konge har lest.
6Du har forlatt meg, sier Herren, du har gått tilbake. Derfor vil jeg rekke ut hånden mot deg og ødelegge deg; jeg er trett av å angre.
9Derfor vil jeg fortsatt føre sak mot dere, sier Herren, og mot deres barns barn vil jeg føre sak.
17La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forhallen og alteret og si: Skån ditt folk, Herre, og la ikke din arv bli til spott, så hedningefolkene får råde over dem. Hvorfor skulle de si blant folkene: Hvor er deres Gud?
18Gjorde ikke fedrene deres slik, og førte ikke vår Gud all denne ulykken over oss og over denne byen? Likevel drar dere mer vrede over Israel ved å vanhellige sabbaten.