Jeremia 23:36
Men uttrykket 'Herrens byrde' skal dere ikke mer nevne, for enhver manns ord skal bli hans egen byrde, fordi dere har fordreid ordene fra den levende Gud, Herren, hærskarenes Gud, vår Gud.
Men uttrykket 'Herrens byrde' skal dere ikke mer nevne, for enhver manns ord skal bli hans egen byrde, fordi dere har fordreid ordene fra den levende Gud, Herren, hærskarenes Gud, vår Gud.
Men uttrykket Herrens byrde skal dere ikke nevne mer. For ordet blir en byrde for enhver, og dere forvrenger den levende Guds, Herren, hærskarenes Guds, ord, vår Gud.
«Herrens byrde» skal dere ikke lenger nevne, for ordet «byrde» gjør dere til hver enkelt sin egen sak. For dere har forvrengt ordene til den levende Gud, Herren, Allhærs Gud, vår Gud.
Men HERRENs byrde skal dere ikke nevne mer. For enhvers eget ord skal bli hans byrde, for dere har forvrengt den levende Guds ord, HERREN, hærskarenes Guds ord.
Men Herrens byrde skal dere ikke nevne mer, for alles eget ord blir byrden. Dere har forvrengt ordene til den levende Gud, hærskarenes Herre, vår Gud.
Men Herrens byrde skal dere ikke nevne lenger. For hver manns ord skal være hans byrde. For dere har fordreid ordene til den levende Gud, hærskarenes Herre, vår Gud.
Og Herrens byrde skal dere ikke nevne lenger; for hver mans ord skal være hans byrde; for dere har forvridd ordene til den levende Gud, til Herren over hærer, vår Gud.
Dere skal ikke lenger nevne 'Herrens byrde', for hvert menneskes ord blir hans egen byrde, siden dere har forvrengt ordene fra den levende Gud, Herren over hærskarene, vår Gud.
Men nevner ikke mer Herrens byrde, for hver mann kommer til å bruke sine egne ord, og dere har forvrengt Den levende Guds ord, hærskarenes Gud, vår Gud.
Og Herrens byrde skal dere ikke nevne mer, for hver manns ord skal være hans byrde; for dere har forvrengt den levende Guds ord, Herren, hærskarenes Gud, vår Gud.
Dere skal ikke lenger snakke om HERRENs byrde; hver enkelt skal bære sitt eget ord, for dere har forvrengt ordene til den levende Gud, HERREN, vår Gud, hærskarene.
Og Herrens byrde skal dere ikke nevne mer, for hver manns ord skal være hans byrde; for dere har forvrengt den levende Guds ord, Herren, hærskarenes Gud, vår Gud.
Men Herrens byrde skal dere ikke lenger nevne, for hver enkelts ord skal være hans egen byrde. Dere har forvrengt ordene fra den levende Gud, Herren over hærskarene, vår Gud.
But you must no longer refer to the 'burden of the LORD,' for each man’s word becomes his own burden, and you pervert the words of the living God, the LORD of Hosts, our God.
Men 'Herrens byrde' skal dere ikke lenger nevne, for hver manns ord skal være hans byrde, for dere forvrenger ordene til den levende Gud, hærskarenes Herrens, vår Gud.
Og I skulle ikke ydermere tale om Herrens Byrde; thi hver Mands (eget) Ord skal være ham en Byrde, efterdi I forvende den levende Guds, den Herre Zebaoths, vor Guds Ord.
And the burden of the LORD shall ye mention no more: for every man's word shall be his burden; for ye have perverted the words of the living God, of the LORD of hosts our God.
Men Herrens byrde skal dere ikke nevne mer, for hver manns ord skal være hans byrde; for dere har fordreid ordene til den levende Gud, hærskarenes Herre, vår Gud.
And the burden of the LORD you shall mention no more; for every man's word shall be his burden, for you have perverted the words of the living God, of the LORD of hosts our God.
Herrens byrde skal dere ikke mer nevne. For hver manns eget ord skal være hans byrde. For dere har forvrengt den levende Guds ord, Herren over hærskarene, vår Gud.
Og Herrens byrde skal dere ikke nevne mer, for byrden for hver enkelt er hans ord, og dere har fordreid den levende Guds ord, Herrens over hærskarene, vår Gud.
Men om Herrens byrde skal dere ikke lenger snakke, for enhver manns eget ord skal være hans byrde, fordi dere har forvrengt den levende Guds ord, Herrens, vår Guds, ord.
Og dere skal ikke lenger minne folk om Herrens ords vekt: for hver manns ord vil være en vekt på ham selv; for ordene til den levende Gud, til Herren over hærskarene, vår Gud, har blitt vridd av dere.
And as for the burthen of the LORDE, ye shal speake nomore of it: for euery mans owne worde is his burthen, because ye haue altered the wordes of the lyuynge God the LORDE of hoostes oure God.
And the burden of the Lorde shall yee mention no more: for euery mans worde shall bee his burden: for ye haue peruerted the words of the liuing God, the Lord of hostes our God.
And as for the burthen of the Lorde, ye shall speake no more of it, for euery mans owne worde is his burthen: because ye haue altred the wordes of the liuing God, the Lorde of hoastes, our God.
And the burden of the LORD shall ye mention no more: for every man's word shall be his burden; for ye have perverted the words of the living God, of the LORD of hosts our God.
The burden of Yahweh shall you mention no more: for every man's own word shall be his burden; for you have perverted the words of the living God, of Yahweh of Hosts our God.
And the burden of Jehovah ye do not mention any more, For the burden to each is -- His word, And ye have overturned the words of the living God, Jehovah of Hosts, our God.
And the burden of Jehovah shall ye mention no more: for every man's own word shall be his burden; for ye have perverted the words of the living God, of Jehovah of hosts our God.
And the burden of Jehovah shall ye mention no more: for every man's own word shall be his burden; for ye have perverted the words of the living God, of Jehovah of hosts our God.
And you will no longer put people in mind of the word of weight of the Lord: for every man's word will be a weight on himself; for the words of the living God, of the Lord of armies, our God, have been twisted by you.
You shall mention the burden of Yahweh no more: for every man's own word shall be his burden; for you have perverted the words of the living God, of Yahweh of Armies our God.
You must no longer say that the LORD’s message is burdensome. For what is‘burdensome’ really pertains to what a person himself says. You are misrepresenting the words of our God, the living God, the LORD of Heaven’s Armies.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
37Slik skal du si til profeten: Hva har Herren svart deg? og: Hva har Herren talt?
38Men siden dere sier: 'Herrens byrde', derfor, så sier Herren: Fordi dere sier dette ordet, 'Herrens byrde', enda jeg har sendt til dere og sagt: Dere skal ikke si: 'Herrens byrde',
33Når dette folket, eller profeten eller presten, spør deg og sier: Hva er Herrens byrde? da skal du si til dem: Hvilken byrde? Jeg vil forlate dere, sier Herren.
34Og den profeten, presten eller den av folket som sier: Herrens byrde, ham vil jeg straffe, både ham og hans hus.
35Slik skal hver og en si til sin neste og hver til sin bror: Hva har Herren svart? og: Hva har Herren talt?
17Dere har trettet Herren med deres ord. Og dere sier: Hvordan har vi trettet ham? Når dere sier: Hver den som gjør ondt, er god i Herrens øyne, og i dem har han velbehag; eller: Hvor er dommens Gud?
12Men dere har vanhelliget det når dere sier: 'Herrens bord er urent', og at det som bæres fram der – maten – er foraktelig.
13Dere sier også: 'For et slit!' og dere fnyser av det, sier Herren over hærskarene. Dere kommer med det som er revet i hjel, det halte og det syke; slik bærer dere fram et offer. Skulle jeg ta imot dette fra deres hånd? sier Herren.
13Deres ord har vært harde mot meg, sier Herren. Men dere sier: Hva er det vi har talt mot deg?
14Dere sier: Det er forgjeves å tjene Gud. Hva vinning har vi av å holde hans forskrift og at vi har gått i sørgedrakt for Herren over hærskarene?
5For enhver skal bære sin egen bør.
21Så sier HERREN: Ta dere i vare, bær ingen byrde på sabbatsdagen og før den ikke inn gjennom Jerusalems porter.
22Bær heller ikke en byrde ut av husene deres på sabbatsdagen, og gjør ikke noe arbeid, men hold sabbatsdagen hellig, slik jeg befalte fedrene deres.
1Budskapet, Herrens ord om Israel. Slik sier Herren, han som spenner ut himmelen, legger jordens grunnvoll og former menneskets ånd i det indre.
27På den dagen skal hans byrde bli tatt bort fra din skulder og hans åk fra din nakke, og åket skal ødelegges på grunn av salvingen.
8Og det skal skje på den dagen, sier Herren, hærskarenes Gud, at jeg vil bryte hans åk av din nakke og sprenge dine bånd. Fremmede skal ikke lenger gjøre seg til herrer over ham.
10Si til dem: Så sier Herren Gud: Dette budskapet gjelder fyrsten i Jerusalem og hele Israels hus som er blant dem.
8Men dere har veket av fra veien, dere har fått mange til å snuble ved loven, dere har ødelagt Levis pakt, sier Herren, hærskarenes Gud.
3Så sant jeg lever, sier Herren Gud, dere skal ikke mer bruke dette ordtaket i Israel.
13For nå vil jeg bryte hans åk av deg og sprenge dine bånd.
14Herren har gitt befaling om deg: Ditt navn skal ikke lenger føres videre. Fra huset til dine guder vil jeg utrydde både det utskårne og det støpte bildet. Jeg gjør din grav klar, for du er foraktelig.
16Så sier Herren, hærskarenes Gud: Hør ikke på ordene fra de profetene som profeterer for dere! De fyller dere med tomhet. De taler syner av sitt eget hjerte, ikke det som kommer fra Herrens munn.
17Til dem som forakter meg, sier de stadig: Herren har sagt: Dere skal ha fred! Og til hver den som følger sitt eget hjertes innfall, sier de: Ulykke skal ikke komme over dere.
16Herrens ord kom til meg, og det lød:
6‘Profeter ikke!’ sier de til dem som profeterer. De må ikke profetere om slike ting; skam skal ikke komme over oss.
16Hør derfor Herrens ord: Du sier: Profetér ikke mot Israel, og la ikke dine ord falle over Isaks hus.
24Og det skal skje: Hvis dere nøye hører på meg, sier HERREN, så dere ikke bærer noen byrde gjennom portene i denne byen på sabbatsdagen, men holder sabbatsdagen hellig ved ikke å gjøre noe arbeid på den,
10Når du lar dette folket få høre alle disse ordene, og de sier til deg: Hvorfor har HERREN kunngjort alt dette store onde mot oss? Hva er vår misgjerning, og hva er vår synd som vi har begått mot HERREN vår Gud?
19Vanhelliger dere meg blant mitt folk for håndfuller av bygg og for brødstykker, så dere dreper sjeler som ikke skulle dø, og lar sjeler leve som ikke skulle leve, ved å lyve for mitt folk som hører på løgnene deres?
25Den dagen, sier Herren, hærskarenes Gud, skal spikeren som er slått inn på det sikre stedet, bli fjernet; den skal hugges ned og falle, og byrden som hang på den, skal tas av. For Herren har talt.
14Herren, hærskarenes Gud, åpenbarte det i mine ører: Sannelig, denne skylden skal ikke bli sonet for dere før dere dør, sier Herren, hærskarenes Gud.
3Og si til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Forbannet være den mann som ikke adlyder ordene i denne pakten,
12Derfor sier Israels Hellige: Fordi dere forakter dette ordet og setter deres lit til undertrykkelse og forvrengning og støtter dere på det,
17Derfor sier Herren: Dere har ikke hørt på meg ved å utrope frihet, hver for sin bror og hver for sin neste. Se, derfor utroper jeg en frihet for dere, sier Herren – for sverdet, for pesten og for hungersnøden. Jeg vil også spre dere blant alle jordens riker.
20Forkynn dette i Jakobs hus, og la det lyde i Juda:
7Har dere ikke sett et tomt syn og talt løgnaktig spådom, når dere sier: Herren sier det, enda jeg ikke har talt?
29Hvorfor går dere i rette med meg? Dere har alle brutt med meg, sier Herren.
13Så sier Herren Gud: Fordi de sier om dere: Du land som fortærer mennesker og berøver dine folkeslag,
14derfor skal du ikke mer fortære mennesker og ikke mer berøve dine folkeslag, sier Herren Gud.
23derfor skal dere ikke lenger se tomme syner og ikke lenger drive spådom. For jeg vil fri mitt folk ut av deres hånd, og dere skal kjenne at jeg er Herren.
4De binder tunge og byrdefulle bører og legger dem på folks skuldre, men selv vil de ikke røre dem med en eneste finger.
3Derfor sier HERREN: Se, mot denne slekten legger jeg en ulykke; fra den skal dere ikke kunne fri nakken, og dere skal ikke gå fram i stolthet, for denne tiden er ond.
4Den dagen skal en stemme opp en spottesang mot dere og synge en dyster klagesang: Vi er fullstendig plyndret! Han har forandret mitt folks jordlodd. Hvordan kunne han ta det fra meg? Ved å drive bort eierne har han delt opp åkrene våre.
16Og det skal skje når dere blir mange og øker i landet i de dager, sier Herren, at de ikke lenger skal si: Herrens paktkiste. Den skal ikke komme dem i hu, de skal ikke huske den, de skal ikke savne den, og den skal ikke bli laget igjen.
7Derfor, se, dager kommer, sier Herren, da de ikke mer skal si: Så sant Herren lever, han som førte Israels barn opp fra landet Egypt,
28Si derfor til dem: Så sier Herren Gud: Ingen av mine ord skal lenger bli utsatt, men det ordet jeg har talt, skal bli gjort, sier Herren Gud.
26Men når det gjelder Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si til ham: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
5Da sa Jesaja til Hiskia: Hør Herrens, hærskarenes Guds, ord:
22Legg din byrde på HERREN, så skal han holde deg oppe; han skal aldri la den rettferdige vakle.
7Så sier Herren, hærskarenes Gud: Legg nøye merke til hvordan det går dere.