Jeremia 3:16
Og det skal skje når dere blir mange og øker i landet i de dager, sier Herren, at de ikke lenger skal si: Herrens paktkiste. Den skal ikke komme dem i hu, de skal ikke huske den, de skal ikke savne den, og den skal ikke bli laget igjen.
Og det skal skje når dere blir mange og øker i landet i de dager, sier Herren, at de ikke lenger skal si: Herrens paktkiste. Den skal ikke komme dem i hu, de skal ikke huske den, de skal ikke savne den, og den skal ikke bli laget igjen.
Når dere blir mange og fruktbare i landet i de dagene, sier Herren, skal de ikke lenger si: «Herrens paktkiste». Den skal ikke komme opp i hjertet, de skal ikke huske den, ikke savne den, og den skal ikke lages på nytt.
Når dere blir mange og fruktbare i landet i de dagene, sier Herren, skal de ikke lenger si: «Herrens paktkiste.» Den skal ikke lenger komme opp i hjertet; man skal ikke huske den, ikke savne den, og den skal ikke lenger bli laget.
Og det skal skje, når dere har blitt mange og har vokst i landet, i de dagene, sier HERREN, skal de ikke lenger si: HERRENs paktsark! Den skal ikke komme dem i tanke, og de skal ikke huske den, og de skal ikke savne den, og den skal ikke bli laget igjen.
Når dere blir tallrike og vokser i landet, skal de ikke lenger si: "Herrens pakt." Det skal ikke komme opp i tankene deres, og de skal ikke huske på det eller lage noe nytt.
Og det skal skje, når dere øker og vokser i landet i de dager, sier Herren, at de ikke lenger skal si: Herrens paktsark; verken skal den komme i tanke, verken skal de huske den; verken skal de besøke den; heller ikke skal det gjøres mer.
Og det skal skje, når dere har blitt mange og økt i landet, i de dager, sier Herren, at de ikke lenger skal si: Pakten med Herren; det skal ikke komme på tale; de skal ikke huske det; det skal ikke skje mer.
Når dere har blitt mange og fruktbare i landet i de dager, sier Herren, skal de ikke mer si: Herrens paktsark, og ikke mer komme til minne; de skal heller ikke søke den, ja, det skal ikke skje mer.
Når dere blir tallrike og fruktbare i landet i de dager, sier Herren, skal de ikke lenger si: Herrens paktkiste! Det skal ikke komme på hjertet, ingen skal minnes den eller savne den, og den skal ikke lages mer.
Og det skal skje, når dere er blitt mange og økt i landet, i de dager, sier Herren, skal de ikke lenger si, Herrens paktsark; hverken skal den komme i tankene; ikke heller skal de huske den; eller besøke den; ikke heller skal det gjøres mer.
Og det skal skje, når dere blir tallrike og øker i landet, at de i de dager, sier HERREN, ikke lenger skal omtale 'HERRENS paktark'. Den skal ikke komme til sinnet, ikke bli minnet på, ikke besøkt – slike handlinger skal ikke finne sted mer.
Og det skal skje, når dere er blitt mange og økt i landet, i de dager, sier Herren, skal de ikke lenger si, Herrens paktsark; hverken skal den komme i tankene; ikke heller skal de huske den; eller besøke den; ikke heller skal det gjøres mer.
Og når dere har blitt mange og fruktbare i landet i de dager, sier Herren, skal de ikke lenger si 'Herrens paktsark'. Det skal ikke komme opp i tankene, de skal ikke huske det, de skal ikke savne det, og det skal ikke lages igjen.
And when you have multiplied and increased in the land in those days,' declares the LORD, 'people will no longer say, “The ark of the covenant of the LORD.” It will not come to mind or be remembered, nor will it be missed or made again.
Og når dere øker og blir tallrike i landet i de dager, sier Herren, skal ingen lenger si: 'Herrens paktsark.' Den skal verken komme i tankene eller nevnes, helles frem. Den skal ikke lenger bli laget.
Og det skal skee, naar I ere blevne mange, og ere blevne frugtbare i Landet i de samme Dage, siger Herren, (da) skulle de ikke sige ydermere: Herrens Pagtes Ark, og den skal ikke (mere) opkomme i (Nogens) Hjerte; og de skulle ikke (mere) komme den ihu og ikke søge den, ja, det skal ikke skee ydermere.
And it shall come to pass, when ye be multiplied and increased in the land, in those days, saith the LORD, they shall say no more, The ark of the covenant of the LORD: neither shall it come to mind: neither shall they remember it; neither shall they visit it; neither shall that be done any more.
Og det skal skje, når dere blir mange og øker i landet, i de dager, sier Herren, de skal ikke mer si: Herrens paktark; det skal ikke engang komme til sinnet, de skal ikke huske det; de skal ikke besøke det; det skal ikke gjøres mer.
And it shall come to pass, when you are multiplied and increased in the land, in those days, says the LORD, they shall no longer say, The ark of the covenant of the LORD: neither shall it come to mind: neither shall they remember it; neither shall they visit it; neither shall that be done anymore.
Det skal skje, når dere blir mange og øker i landet, i de dager, sier Herren, at de ikke mer vil si: Herrens paktsark; den vil ikke komme til tanke; de vil ikke huske den; de vil ikke savne den; den vil ikke bli laget mer.
Og det skal skje, når dere blir mange og fruktbare i landet, i de dager, sier Herren: De skal ikke mer si: 'Herrens paktsark,' og det skal ikke lenger komme opp i sinn, og de skal ikke minnes den, og de skal ikke se etter den, og den skal ikke lages igjen.
Og det skal skje, når dere er forøket og vokst til i landet, i de dager, sier Herren, at de ikke lenger skal si, Herrens paktsark; verken skal den komme i tankene; verken skal de huske den; verken skal de savne den; verken skal den gjøres mer.
Og det skal skje, når deres antall øker i landet, i de dager, sier Herren, at de ikke lenger vil si: Herrens paktkiste; den vil ikke komme i deres tanker, de vil ikke huske den, eller savne den, og den vil ikke bli laget igjen.
And it shall come to pass, when ye are multiplied and increased in the land, in those days, saith Jehovah, they shall say no more, The ark of the covenant of Jehovah; neither shall it come to mind; neither shall they remember it; neither shall they miss it; neither shall it be made any more.
And it shall come to pass, when ye be multiplied and increased in the land, in those days, saith the LORD, they shall say no more, The ark of the covenant of the LORD: neither shall it come to mind: neither shall they remember it; neither shall they visit it; neither shall that be done any more.
Morouer, when ye be increased and multiplied in the londe, then (saieth the LORDE) there shall nomore boost be made of the arke of the LORDES Testament: No man shall thinke vpon it, nether shall eny man make mencion of it: for from thence forth it shall nether be visited, ner honoured with giftes.
Moreouer, when yee be increased and multiplied in the land, in those daies, saieth the Lorde, they shall say no more, The Arke of the couenant of the Lorde: for it shall come no more to minde, neither shall they remember it, neither shal they visite it, for that shalbe no more done.
Moreouer, when ye be encreased and multiplied in the lande, then saith the Lorde, there shall no more boast be made of the arke of the Lordes testament: No man shall thinke vpon it, neither shall any man make mention of it: for from thencefoorth it shall neither be visited, neither shall such thyng be done any more.
And it shall come to pass, when ye be multiplied and increased in the land, in those days, saith the LORD, they shall say no more, The ark of the covenant of the LORD: neither shall it come to mind: neither shall they remember it; neither shall they visit [it]; neither shall [that] be done any more.
It shall come to pass, when you are multiplied and increased in the land, in those days, says Yahweh, they shall say no more, The ark of the covenant of Yahweh; neither shall it come to mind; neither shall they remember it; neither shall they miss it; neither shall it be made any more.
And it hath come to pass, when ye are multiplied, And have been fruitful in the land, In those days -- an affirmation of Jehovah, They say not any more, `The ark of the covenant of Jehovah,' Nor doth it go up on the heart, Nor do they remember concerning it, Nor do they inspect, nor is it made again.
And it shall come to pass, when ye are multiplied and increased in the land, in those days, saith Jehovah, they shall say no more, The ark of the covenant of Jehovah; neither shall it come to mind; neither shall they remember it; neither shall they miss it; neither shall it be made any more.
And it shall come to pass, when ye are multiplied and increased in the land, in those days, saith Jehovah, they shall say no more, The ark of the covenant of Jehovah; neither shall it come to mind; neither shall they remember it; neither shall they miss it; neither shall it be made any more.
And it will come about, when your numbers are increased in the land, in those days, says the Lord, that they will no longer say, The ark of the agreement of the Lord: it will not come into their minds, they will not have any memory of it, or be conscious of the loss of it, and it will not be made again.
It shall come to pass, when you are multiplied and increased in the land, in those days," says Yahweh, "they shall say no more, 'The ark of the covenant of Yahweh!' neither shall it come to mind; neither shall they remember it; neither shall they miss it; neither shall it be made any more.
In those days, your population will greatly increase in the land. At that time,” says the LORD,“people will no longer talk about having the ark that contains the LORD’s covenant with us. They will not call it to mind, remember it, or miss it. No, that will not be done any more!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17På den tiden skal de kalle Jerusalem Herrens trone, og alle folkene skal samle seg til den, til Herrens navn, til Jerusalem. De skal ikke lenger vandre etter sitt onde hjertes tanker.
18I de dager skal Judas hus gå sammen med Israels hus, og de skal komme sammen fra landet i nord til det landet jeg har gitt deres fedre til arv.
13Derfor vil jeg kaste dere ut av dette landet til et land dere ikke kjenner, verken dere eller fedrene deres. Der skal dere tjene andre guder dag og natt, for jeg vil ikke vise dere nåde.
14Se, dager kommer, sier HERREN, da en ikke lenger skal si: Så sant HERREN lever, han som førte Israels barn opp fra landet Egypt,
33Men dette er den pakten jeg vil slutte med Israels hus etter disse dager, sier Herren: Jeg vil legge min lov i deres indre og skrive den i deres hjerter. Jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.
34De skal ikke lenger lære hver sin neste og hver sin bror og si: Kjenn Herren! For alle skal kjenne meg, fra den minste av dem til den største, sier Herren. For jeg vil tilgi deres skyld og ikke mer minnes deres synd.
16Og det skal ikke lenger være en tillit for Israels hus, noe som bringer deres skyld i hu når de vender seg til dem. Da skal de kjenne at jeg er Herren Gud.
7Derfor, se, dager kommer, sier Herren, da de ikke mer skal si: Så sant Herren lever, han som førte Israels barn opp fra landet Egypt,
3De befalte folket og sa: Når dere ser paktens ark for Herren deres Gud, og prestene, levittene, bære den, skal dere bryte opp fra stedet deres og følge etter den.
15Og jeg vil gi dere hyrder etter mitt hjerte, som skal vokte dere med kunnskap og innsikt.
11Men nå vil jeg ikke være mot resten av dette folket slik jeg var i de tidligere dagene, sier Herren, hærskarenes Gud.
4Jeg vil sette hyrder over dem som skal gjete dem. De skal ikke lenger frykte eller skremmes, og ingen skal mangle, sier Herren.
5De skal spørre etter veien til Sion med ansiktene vendt dit og si: Kom, la oss slutte oss til Herren i en evig pakt som ikke skal bli glemt.
31Se, dager kommer, sier Herren, da jeg slutter en ny pakt med Israels hus og med Judas hus,
10Når du lar dette folket få høre alle disse ordene, og de sier til deg: Hvorfor har HERREN kunngjort alt dette store onde mot oss? Hva er vår misgjerning, og hva er vår synd som vi har begått mot HERREN vår Gud?
11Da skal du si til dem: Fordi fedrene deres har forlatt meg, sier HERREN. De vandret etter andre guder, tjente dem og tilbad dem; de forlot meg og holdt ikke min lov.
24Og det skal skje: Hvis dere nøye hører på meg, sier HERREN, så dere ikke bærer noen byrde gjennom portene i denne byen på sabbatsdagen, men holder sabbatsdagen hellig ved ikke å gjøre noe arbeid på den,
18Likevel, i de dager, sier Herren, vil jeg ikke gjøre ende på dere.
19Når dere da sier: «Hvorfor gjør Herren vår Gud alt dette mot oss?» da skal du svare dem: Slik dere har forlatt meg og tjent fremmede guder i deres land, skal dere tjene fremmede i et land som ikke er deres.
18Kom ikke i hu de tidligere ting, tenk ikke på det som hendte før.
6De skal gå med småfeet og storfeet for å søke Herren, men de skal ikke finne ham; han har trukket seg bort fra dem.
36Hvis disse ordningene forsvinner fra mitt ansikt, sier Herren, da skal også Israels ætt opphøre å være et folk for mitt ansikt for alltid.
14Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil oppfylle det gode løftet jeg har gitt Israels hus og Judas hus.
10Så sier Herren om dette folket: Slik elsker de å flakke omkring; de har ikke holdt seg tilbake. Derfor godtar Herren dem ikke. Nå vil han huske deres misgjerning og hjemsøke deres synder.
12Så sier Herren, hærskarenes Gud: Igjen, på dette stedet som er øde uten menneske og uten dyr, og i alle byene rundt omkring, skal det være beite der gjetere lar flokkene sine legge seg til ro.
8Jeg vil heller ikke mer la Israel flyttes bort fra det landet jeg har gitt deres fedre, så sant de passer på å gjøre alt jeg har befalt dem, etter hele loven og forskriftene og ordningene som ble gitt ved Moses’ hånd.
34Til denne dag gjør de etter de gamle skikkene: De frykter ikke Herren og følger verken hans forskrifter eller hans ordninger eller loven og budet som Herren befalte Jakobs barn, han som han ga navnet Israel.
26Og også for levittene: de skal ikke lenger bære åpenbaringsteltet eller noen av karene dets til tjenesten.
9ikke som den pakten jeg sluttet med deres fedre den dagen jeg tok dem ved hånden for å føre dem ut av landet Egypt. For de ble ikke værende i min pakt, og jeg brydde meg ikke lenger om dem, sier Herren.
10Dette er den pakten jeg vil slutte med Israels hus etter disse dagene, sier Herren: Jeg vil legge mine lover i deres sinn og skrive dem i deres hjerter. Jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.
16Herrens vrede har spredt dem; han vil ikke lenger se til dem. De hadde ingen respekt for prestene og sparte ikke de eldste.
31Dere slekt, legg merke til Herrens ord! Har jeg vært en ørken for Israel, eller et land av dyp mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi er herrer; vi kommer ikke mer til deg?
40Og jeg vil la en evig vanære og en varig skam komme over dere, som ikke skal bli glemt.
8Prestene sa ikke: Hvor er Herren? De som forvalter loven, kjente meg ikke. Hyrdene brøt også med meg, og profetene profeterte ved Baal og fulgte det som ikke gagner.
4For Israels barn skal i mange dager være uten konge og uten fyrste, uten offer og uten avgudsbilde, uten efod og uten terafim.
5Siden skal Israels barn vende tilbake og søke Herren, sin Gud, og David, sin konge; og de skal frykte Herren og hans godhet i de siste dagene.
3Den dagen Herren gir deg ro fra din smerte og din frykt og fra det harde trelldomsarbeidet som du ble satt til,
9Den dagen, sier Herren, skal kongens hjerte svikte, og fyrstenes hjerte; prestene skal bli forferdet, og profetene skal forundres.
9Den dagen skal hans befestede byer være som en forlatt grein og en øverste kvist, som de forlot på grunn av Israels barn, og det skal bli øde.
17For jeg vil ta Baalenes navn bort fra hennes munn, så de ikke lenger blir husket ved navn.
8Og det skal skje på den dagen, sier Herren, hærskarenes Gud, at jeg vil bryte hans åk av din nakke og sprenge dine bånd. Fremmede skal ikke lenger gjøre seg til herrer over ham.
32Det som stiger opp i tankene deres, skal ikke skje, når dere sier: Vi vil være som hedningene, som familiene i landene, og tjene tre og stein.
16Herrens ord kom til meg, og det lød:
12Derfor skal Sion for deres skyld pløyes som en mark, Jerusalem bli til ruinhauger, og tempelberget bli som høydene i skogen.
31Se, dager kommer da jeg vil ta fra deg din styrke og styrken til din fars hus, så det ikke skal finnes en gammel mann i ditt hus.
3og han sa til levittene som underviste hele Israel og var innviet til Herren: Sett paktkisten på plass i huset som Salomo, Davids sønn, Israels konge, bygde. Den skal ikke lenger være en byrde på skuldrene deres. Tjen nå Herren deres Gud og hans folk Israel,
27Israelittene spurte Herren – for Guds paktens ark var der i de dagene,
33Når dette folket, eller profeten eller presten, spør deg og sier: Hva er Herrens byrde? da skal du si til dem: Hvilken byrde? Jeg vil forlate dere, sier Herren.
36Men uttrykket 'Herrens byrde' skal dere ikke mer nevne, for enhver manns ord skal bli hans egen byrde, fordi dere har fordreid ordene fra den levende Gud, Herren, hærskarenes Gud, vår Gud.
32Derfor, se, de dager kommer, sier Herren, da det ikke lenger skal kalles Tofet eller Hinnom-dalen, men Drapsdalen. For de skal begrave i Tofet til det ikke er mer plass.