Jeremia 5:18

Norsk KJV Aug 2025

Likevel, i de dager, sier Herren, vil jeg ikke gjøre ende på dere.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jer 4:27 : 27 For så sier Herren: Hele landet skal bli øde; likevel vil jeg ikke gjøre fullstendig ende på det.
  • Jer 5:10 : 10 Gå opp på hennes murer og ødelegg, men gjør ikke ende på alt. Ta bort hennes murtinder, for de er ikke Herrens.
  • Esek 9:8 : 8 Mens de var i ferd med å drepe dem, og jeg var alene igjen, falt jeg på ansiktet, ropte og sa: Å, Herre Gud! Vil du utrydde hele resten av Israel når du heller din vrede ut over Jerusalem?
  • Esek 11:13 : 13 Mens jeg profeterte, døde Pelatja, Benajas sønn. Da falt jeg ned på ansiktet, ropte med høy røst og sa: Å, Herren Gud! Vil du gjøre helt slutt på den rest som er igjen av Israel?
  • Rom 11:1-5 : 1 Jeg sier da: Har Gud forkastet sitt folk? Slett ikke! For også jeg er israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme. 2 Gud har ikke forkastet sitt folk som han forutkjente. Vet dere ikke hva Skriften sier om Elia? Hvordan han legger fram sin klage for Gud mot Israel og sier, 3 Herre, de har drept profetene dine og revet ned dine altere; jeg er alene igjen, og de står meg etter livet. 4 Men hva svarer Gud ham? Jeg har latt det stå igjen sju tusen menn som ikke har bøyd kne for Baal. 5 På samme måte er det også i vår tid en rest etter nådens utvelgelse.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 27For så sier Herren: Hele landet skal bli øde; likevel vil jeg ikke gjøre fullstendig ende på det.

  • 80%

    11For jeg er med deg, sier Herren, for å frelse deg. Om jeg gjør ende på alle de folkene som jeg har spredt deg blant, vil jeg likevel ikke gjøre ende på deg. Jeg vil tukte deg med måte og ikke la deg være helt ustraffet.

    12For så sier Herren: Din skade er ulægelig, ditt sår er alvorlig.

  • 11Men nå vil jeg ikke være mot resten av dette folket slik jeg var i de tidligere dagene, sier Herren, hærskarenes Gud.

  • 28Frykt ikke, Jakob, min tjener, sier Herren, for jeg er med deg. Jeg vil gjøre ende på alle de folkeslagene som jeg har drevet deg bort til, men jeg vil ikke gjøre ende på deg. Jeg vil tukte deg med måte, men helt ustraffet lar jeg deg ikke være.

  • 17De skal spise opp avlingen din og brødet ditt, som sønnene og døtrene dine skulle spise; de skal spise opp småfeet ditt og storfeet ditt; de skal spise opp vintrærne og fikentrærne dine; med sverd skal de legge dine befestede byer, som du stolte på, øde.

  • 10Gå opp på hennes murer og ødelegg, men gjør ikke ende på alt. Ta bort hennes murtinder, for de er ikke Herrens.

  • 74%

    19Når dere da sier: «Hvorfor gjør Herren vår Gud alt dette mot oss?» da skal du svare dem: Slik dere har forlatt meg og tjent fremmede guder i deres land, skal dere tjene fremmede i et land som ikke er deres.

    20Forkynn dette i Jakobs hus, og la det lyde i Juda:

  • 17Men mitt øye sparte dem så jeg ikke ødela dem; jeg gjorde ikke ende på dem i ørkenen.

  • 12Så sier Herren: Selv om de sitter trygt og også er mange, skal de likevel bli felt når han går fram. Selv om jeg har plaget deg, vil jeg ikke plage deg mer.

  • 10Hvis dere blir boende i dette landet, vil jeg bygge dere opp og ikke rive dere ned; jeg vil plante dere og ikke rykke dere opp. For jeg angrer den ulykken jeg har latt komme over dere.

  • 20Jeg vil gjøre deg til en befestet bronsevegg mot dette folket. De skal kjempe mot deg, men de skal ikke få overtaket over deg, for jeg er med deg for å frelse og redde deg, sier Herren.

  • 8Men jeg vil la en rest bli igjen, så dere får noen som slipper unna sverdet blant folkene, når dere blir spredt gjennom landene.

  • 17Men den dagen vil jeg redde deg, sier Herren; du skal ikke bli overgitt i hendene på de mennene du er redd for.

  • 19De skal kjempe mot deg, men de skal ikke vinne over deg, for jeg er med deg, sier HERREN, for å redde deg.

  • 6For jeg vil ikke lenger vise medynk med landets innbyggere, sier Herren; se, jeg overgir menneskene, hver og en, i sin nabos hånd og i deres konges hånd. De skal slå landet, og jeg vil ikke redde dem ut av deres hånd.

  • 20I de dager og på den tid, sier Herren, skal en lete etter Israels skyld, men den skal ikke finnes; og Judas synder, men de skal ikke bli funnet. For jeg vil tilgi dem jeg lar bli igjen.

  • 11Herren sa: Sannelig, det skal gå godt med det som er igjen av deg; sannelig, jeg vil få fienden til å behandle deg vel i ulykkens tid og i trengselens tid.

  • 25Jeg vil gi dere igjen de årene som gresshoppen har spist, gnageren, larven og svermeren, min store hær som jeg sendte blant dere.

  • 5For Israel er ikke forlatt, heller ikke Juda, av sin Gud, Herren, hærskarenes Gud, enda landet deres var fylt med skyld mot Israels Hellige.

  • 13Jeg vil visselig gjøre ende på dem, sier Herren. Det skal ikke være druer på vinranken, heller ikke fiken på fikentreet, og bladet skal visne. Det jeg har gitt dem, skal tas fra dem.

  • 5Treskingen skal vare helt til vintiden, og vintiden skal vare helt til såtiden. Dere skal spise dere mette av brødet og bo trygt i landet.

  • 4Om de så går i fangenskap for sine fiender, skal jeg der befale sverdet, og det skal drepe dem. Jeg vil holde øye med dem til det onde og ikke til det gode.

  • 22Likevel, se, der skal bli igjen en rest som blir ført ut, både sønner og døtre. Se, de skal komme ut til dere, og dere skal se deres ferd og deres gjerninger. Da skal dere bli trøstet for det onde jeg har ført over Jerusalem, ja, for alt det jeg har ført over det.

  • 6Du har forlatt meg, sier Herren, du har gått tilbake. Derfor vil jeg rekke ut hånden mot deg og ødelegge deg; jeg er trett av å angre.

  • 44Men selv da, når de er i fiendenes land, vil jeg ikke forkaste dem og ikke avsky dem så jeg gjør ende på dem og bryter min pakt med dem. For jeg er Herren deres Gud.

  • 71%

    29Jeg vil også frelse dere fra alle deres urenheter. Jeg vil kalle kornet fram og øke det og ikke legge noen hungersnød på dere.

    30Jeg vil gjøre frukten på trærne og avlingen på marken rikelig, så dere ikke mer skal bære skam på grunn av hungersnød blant hedningefolkene.

  • 11For jeg vet hvilke tanker jeg har for dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker, for å gi dere en fremtid og et håp.

  • 11Jeg vil utrydde byene i landet ditt og rive ned alle dine festninger.

  • 8Se, Herren Guds øyne er rettet mot det syndige riket, og jeg vil utslette det fra jordens overflate; men jeg vil ikke fullstendig ødelegge Jakobs hus, sier Herren.

  • 13Da sa jeg: Å, Herre Gud! Se, profetene sier til dem: Dere skal ikke se sverdet, og dere skal ikke få hungersnød; jeg vil gi dere trygg fred på dette stedet.

  • 14Du skal spise, men ikke bli mett; tomhet skal være i ditt indre. Du skal prøve å redde, men ikke berge, og det du berger, vil jeg gi over til sverdet.

  • 9Jeg vil gjøre mot deg det jeg ikke har gjort før, og noe slikt vil jeg ikke gjøre igjen, på grunn av alle dine vederstyggeligheter.

  • 17Jeg skal sende over dere hungersnød og onde ville dyr, og de skal gjøre deg barnløs. Pest og blod skal gå gjennom deg, og jeg vil la sverdet komme over deg. Jeg, Herren, har talt det.

  • 4Og du, ja du selv, skal måtte gi avkall på arven jeg ga deg; jeg lar deg tjene dine fiender i et land du ikke kjenner. For dere har tent en ild i min vrede, som skal brenne til evig tid.

  • 14Kan ditt hjerte holde ut, eller kan dine hender være sterke, på de dager da jeg gjør opp med deg? Jeg, Herren, har talt det og vil gjøre det.

  • 15Se, jeg fører over dere et folk fra det fjerne, Israels hus, sier Herren: et mektig folk, et eldgammelt folk, et folk hvis språk du ikke kjenner og hvis tale du ikke forstår.

  • 15Jeg vil plante dem i deres land, og de skal aldri mer rykkes opp av det landet jeg har gitt dem, sier Herren din Gud.

  • 9Derfor vil jeg fortsatt føre sak mot dere, sier Herren, og mot deres barns barn vil jeg føre sak.

  • 5Da kom Herrens ord til meg, og det lød:

  • 31Se, dager kommer, sier Herren, da jeg slutter en ny pakt med Israels hus og med Judas hus,

  • 11Derfor, så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dem som de ikke skal kunne slippe unna. Når de roper til meg, vil jeg ikke høre dem.

  • 40Og jeg vil la en evig vanære og en varig skam komme over dere, som ikke skal bli glemt.

  • 17Om fikentreet ikke blomstrer og vintrærne ikke bærer frukt, om olivenens arbeid slår feil og markene ikke gir føde, om småfeet blir borte fra kveen og det ikke finnes storfe i båsene,

  • 17Jeg slo dere med sviende vind og med meldugg og med hagl i alt arbeid som hendene deres gjorde; likevel vendte dere dere ikke til meg, sier Herren.

  • 12De har fornektet Herren og sagt: «Det er ikke han; ulykke skal ikke komme over oss; verken sverd eller hungersnød skal vi se.»

  • 6Jeg vil styrke Judas hus og frelse Josefs hus. Jeg vil føre dem tilbake og bosette dem, for jeg forbarmer meg over dem. Det skal være som om jeg ikke hadde forkastet dem, for jeg er Herren deres Gud og vil bønnhøre dem.

  • 20På den tiden vil jeg føre dere tilbake, ja, på den tid jeg samler dere. For jeg vil gjøre dere til et navn og til lov og ære blant alle folk på jorden, når jeg vender skjebnen deres for øynene på dere, sier Herren.