Likevel, se, der skal bli igjen en rest som blir ført ut, både sønner og døtre. Se, de skal komme ut til dere, og dere skal se deres ferd og deres gjerninger. Da skal dere bli trøstet for det onde jeg har ført over Jerusalem, ja, for alt det jeg har ført over det.
Men se, det blir igjen en rest der, noen som blir ført ut, sønner og døtre. De kommer ut til dere; dere skal se deres ferd og deres gjerninger, og dere skal bli trøstet for den ulykken jeg førte over Jerusalem, alt det jeg førte over byen.
Men se, det blir en rest igjen der, noen som slipper unna – sønner og døtre. De kommer ut til dere, og dere skal se deres ferd og deres gjerninger. Da skal dere bli trøstet over den ulykken jeg har ført over Jerusalem, over alt det jeg har ført over den.
Men se, det skal bli igjen en rest som føres ut, både sønner og døtre. Se, de skal komme ut til dere, og dere skal se deres veier og gjerninger. Og dere skal bli trøstet over det onde jeg har ført over Jerusalem, over alt det jeg har ført over det.
Men se, noen få skal bli igjen som slipper unna med sønner og døtre. De skal komme ut til dere, og når dere ser veiene deres og handlingene deres, skal dere trøste dere over det onde jeg har brakt over Jerusalem, alt det onde jeg har påført det.
Likevel, se, der skal bli igjen en rest som skal føres ut, både sønner og døtre; se, de skal komme til dere, og dere skal se deres vei og deres gjerninger; og dere skal trøstes over den ondskapen jeg har brakt over Jerusalem, over alt det jeg har brakt over det.
Likevel, se, det skal bli igjen en rest der som skal bli brakt frem, både sønner og døtre: se, de skal komme til dere, og dere skal se deres vei og deres gjerninger: og dere skal bli trøstet angående den ondskap som jeg har brakt over Jerusalem, ja angående alt det som jeg har brakt over det.
se, hvis det blir noen igjen som skal unnslippe, sønner og døtre som skal gå ut, da skal dere se deres veier og gjerninger, og dere skal trøstes over den ulykke jeg lot komme over Jerusalem, over alt det jeg lot komme over det.
Men se, noen av dem skal bli igjen, sønner og døtre, som skal bli ført ut. Når de kommer til dere, og dere ser deres vei og deres gjerninger, da skal dere trøste dere over ulykken som jeg har ført over Jerusalem, alt det jeg har ført over det.
Men se, det skal bli igjen en rest som føres ut, både sønner og døtre: Se, de skal komme til dere, og dere skal se deres veier og handlinger: og dere skal bli trøstet om det onde jeg har ført over Jerusalem, inkludert alt det jeg har påført det.
Likevel, se, et restfolk vil bli igjen, både sønner og døtre. Se, de vil komme til dere, og dere skal se hvordan de lever og hva de gjør, og dere vil få trøst for alt det onde jeg har påført Jerusalem, alt jeg har gjort mot det.
Men se, det skal bli igjen en rest som føres ut, både sønner og døtre: Se, de skal komme til dere, og dere skal se deres veier og handlinger: og dere skal bli trøstet om det onde jeg har ført over Jerusalem, inkludert alt det jeg har påført det.
Men se, det skal være noen få som unnslipper, både sønner og døtre, og de skal komme til dere. Når dere ser deres ferd og gjerninger, skal dere bli trøstet over den ulykken jeg har ført over Jerusalem, alt hva jeg har ført over det.
Yet, behold, there will be survivors, some sons and daughters brought out. They will come to you, and you will see their ways and their deeds. You will be comforted concerning the disaster I have brought upon Jerusalem, all I have brought upon it.
Men se, en rest skal bli igjen der, noen sønner og døtre som skal bli ført ut. De skal komme ut til dere, og dere skal se deres veier og gjerninger. Dere skal bli trøstet for den ulykke jeg har brakt over Jerusalem, alle de ting jeg har brakt over det.
da see, om der Noget overbliver derudi, som undkommer, af de udførte Sønner og Døttre, see, de skulle gaae ud til eder, og I skulle see deres Vei og deres Gjerninger, og I skulle trøstes over den Ulykke, som jeg lod komme over Jerusalem, med alt det, som jeg lod komme over den.
Yet, behold, therein shall be left a remnant that shall be brought forth, both sons and daughters: behold, they shall come forth unto you, and ye shall see their way and their doings: and ye shall be comforted concerning the evil that I have brought upon Jerusalem, even concerning all that I have brought upon it.
Og likevel skal der være igjen en rest som blir brakt ut, både sønner og døtre: og de skal komme ut til dere, og dere skal se deres veier og deres gjerninger: Dere skal bli trøstet over den ulykken jeg har brakt over Jerusalem, over alt det jeg har brakt over det.
Yet, behold, in it shall be left a remnant that shall be brought forth, both sons and daughters: behold, they shall come to you, and you shall see their way and their deeds: and you shall be comforted concerning the evil that I have brought upon Jerusalem, even concerning all that I have brought upon it.
Likevel, se, i det skal være en rest som skal bli ført bort, både sønner og døtre: se, de skal komme til dere, og dere skal se deres vei og deres gjerninger; og dere skal bli trøstet for det onde jeg har ført over Jerusalem, for alt jeg har ført mot det.
så skal det ennå bli noen som er igjen, sønner og døtre som føres ut. De skal komme til dere, og dere skal se deres adferd og handlinger, og dere skal få trøst for det onde som jeg har brakt over Jerusalem, alt det jeg har brakt over det.
Likevel vil det være noen som skal overleve og bli ført ut, både sønner og døtre. Når de kommer ut til dere, vil dere se deres veier og handlinger og bli trøstet for det onde jeg har brakt over Jerusalem, for alt jeg har brakt over det.
Men virkelig, det vil fortsatt være en liten flokk som er berget, selv sønner og døtre: og de vil komme ut til dere, og dere vil se deres veier og deres gjerninger: og dere vil få trøst av det onde som jeg har sendt over Jerusalem, selv om alt det jeg har sendt over det.
Yet, behold, therein shall be left a remnant that shall be carried forth, both sons and daughters: behold, they shall come forth unto you, and ye shall see their way and their doings; and ye shall be comforted concerning the evil that I have brought upon Jerusalem, even concerning all that I have brought upon it.
Yet, behold, therein shall be left a remnant that shall be brought forth, both sons and daughters: behold, they shall come forth unto you, and ye shall see their way and their doings: and ye shall be comforted concerning the evil that I have brought upon Jerusalem, even concerning all that I have brought upon it.
yet shal there a remnaunt be saued therin, which shal bringe forth their sonnes and doughters. Beholde, they shal come forth vnto you, and ye shall se their waye, and what they take in honde, & ye shalbe coforted, as touchinge all the plages that I haue brought vpon Ierusalem.
Yet beholde, therein shalbe left a remnant of them that shalbe caryed away both sonnes and daughters: behold, they shal come forth vnto you, and ye shal see their way, and their enterprises: and ye shall be comforted, concerning the euill that I haue brought vpon Ierusalem, euen concerning al that I haue brought vpon it.
Beholde, there shalbe a remnaunt saued therein, whiche shall bryng foorth their sonnes and daughters, beholde, they shall come foorth vnto you, and ye shall see their way and their enterprise, and ye shalbe comforted concerning the euyll that I haue brought vpon Hierusalem euen concerning all that I haue brought vpon it.
Yet, behold, therein shall be left a remnant that shall be brought forth, [both] sons and daughters: behold, they shall come forth unto you, and ye shall see their way and their doings: and ye shall be comforted concerning the evil that I have brought upon Jerusalem, [even] concerning all that I have brought upon it.
Yet, behold, therein shall be left a remnant that shall be carried forth, both sons and daughters: behold, they shall come forth to you, and you shall see their way and their doings; and you shall be comforted concerning the evil that I have brought on Jerusalem, even concerning all that I have brought on it.
yet, lo, there hath been left in it an escape, who are brought forth, sons and daughters, lo, they are coming forth unto you, and ye have seen their way, and their doings, and have been comforted concerning the evil that I have brought in against Jerusalem, all that which I have brought in against it.
Yet, behold, therein shall be left a remnant that shall be carried forth, both sons and daughters: behold, they shall come forth unto you, and ye shall see their way and their doings; and ye shall be comforted concerning the evil that I have brought upon Jerusalem, even concerning all that I have brought upon it.
Yet, behold, therein shall be left a remnant that shall be carried forth, both sons and daughters: behold, they shall come forth unto you, and ye shall see their way and their doings; and ye shall be comforted concerning the evil that I have brought upon Jerusalem, even concerning all that I have brought upon it.
But truly, there will still be a small band who will be safe, even sons and daughters: and they will come out to you, and you will see their ways and their doings: and you will be comforted about the evil which I have sent on Jerusalem, even about everything I have sent on it.
Yet, behold, therein shall be left a remnant that shall be carried forth, both sons and daughters: behold, they shall come forth to you, and you shall see their way and their doings; and you shall be comforted concerning the evil that I have brought on Jerusalem, even concerning all that I have brought on it.
Yet some survivors will be left in it, sons and daughters who will be brought out. They will come out to you, and when you see their behavior and their deeds, you will be consoled about the catastrophe I have brought on Jerusalem– for everything I brought on it.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Og de skal trøste dere når dere ser deres ferd og deres gjerninger. Da skal dere forstå at jeg ikke har gjort alt det jeg har gjort i det uten grunn, sier Herren Gud.
8Men jeg vil la en rest bli igjen, så dere får noen som slipper unna sverdet blant folkene, når dere blir spredt gjennom landene.
21For så sier Herren Gud: Hvor mye mer når jeg sender mine fire harde dommer over Jerusalem – sverdet, hungersnøden, de farlige dyrene og pesten – for å utrydde både mennesker og dyr?
16Og folket som de profeterer for, skal bli kastet ut på Jerusalems gater på grunn av hungersnød og sverd. Ingen skal begrave verken dem, konene deres, sønnene eller døtrene, for jeg vil la deres ondskap komme over dem.
17Du skal si dette ordet til dem: La mine øyne renne med tårer natt og dag og ikke stanse, for jomfruen, mitt folks datter, er knust med et stort brudd, et svært alvorlig slag.
19Disse to har rammet deg—hvem viser deg medynk? Ødeleggelse og undergang, sult og sverd—med hvem skal jeg trøste deg?
21Si til Israels hus: Så sier Herren Gud: Se, jeg vil vanhellige min helligdom – stoltheten i deres styrke, øyesten for deres øyne og det dere har omsorg for. Og deres sønner og døtre som dere har latt være igjen, skal falle for sverdet.
31For fra Jerusalem skal det gå ut en rest, og noen som slipper unna, fra Sions berg. Herrens, hærskarenes Guds iver skal gjøre dette.
1Se, Herrens dag kommer, og byttet ditt skal deles midt i byen.
2For jeg skal samle alle folkeslag mot Jerusalem til kamp; byen skal inntas, husene plyndres og kvinnene voldtas; halvparten av byen skal føres i fangenskap, men resten av folket skal ikke bli drevet bort fra byen.
16Men jeg vil la noen få av dem slippe unna sverdet, hungersnøden og pesten, for at de kan fortelle om alle sine avskyeligheter blant folkene dit de kommer. Og de skal kjenne at jeg er Herren.
17Herrens ord kom igjen til meg og sa:
13Som en mor trøster sitt barn, slik vil jeg trøste dere; dere skal bli trøstet i Jerusalem.
14Når dere ser dette, skal hjertet deres glede seg, og knoklene deres skal gro som gress. HERRENS hånd skal åpenbares for hans tjenere, og hans harme mot hans fiender.
3For så sier Herren Gud: Byen som dro ut med tusen, skal ha hundre igjen, og den som dro ut med hundre, skal ha ti igjen, for Israels hus.
32For fra Jerusalem skal det gå ut en rest, og noen skal slippe unna fra Sions berg. Hærskarenes Herres nidkjærhet skal gjøre dette.
7Og deretter, sier Herren, vil jeg gi Judas konge Sidkia, hans tjenere og folket, og alle som er igjen i denne byen etter pest, sverd og hungersnød, i hendene på Nebukadnesar, Babylons konge, i hendene på deres fiender og i hendene på dem som står dem etter livet. Han skal slå dem med sverdets egg; han skal ikke spare dem, ikke ha medynk og ikke vise nåde.
2Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere har sett all den ulykken jeg har latt komme over Jerusalem og over alle byene i Juda. Se, i dag ligger de øde, uten noen som bor der.
17Se, dager skal komme da alt som er i huset ditt, og alt som dine fedre har samlet opp til denne dag, skal bli ført til Babylon. Ingenting skal bli igjen, sier Herren.
3For så sier HERREN om sønnene og døtrene som blir født på dette stedet, om mødrene som føder dem, og om fedrene som avler dem i dette landet:
3Da skal den som er igjen på Sion, og den som blir igjen i Jerusalem, kalles hellig, hver og en som er innskrevet blant de levende i Jerusalem.
7Derfor sier Herren nå, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor gjør dere denne store ondskapen mot dere selv, så dere utrydder fra Juda både mann og kvinne, barn og spedbarn, og ikke lar noen bli igjen?
22derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg vil straffe dem. De unge mennene skal dø for sverdet; sønnene og døtrene deres skal dø av hungersnød,
16De som slipper unna, skal flykte og være i fjellene som dalenes duer, alle sammen klagende, hver og en over sin skyld.
13Hva skal jeg ta til vitne for deg? Hva skal jeg ligne deg med, du Jerusalems datter? Hva skal jeg sette opp ved siden av deg for å trøste deg, du jomfru, Sions datter? For ditt brudd er stort som havet – hvem kan lege deg?
14Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil oppfylle det gode løftet jeg har gitt Israels hus og Judas hus.
25Og du, menneskesønn: Den dagen jeg tar fra dem deres styrke, gleden over deres herlighet, øyesten for deres øyne og det de fester sitt hjerte ved – deres sønner og døtre –
6Se, det skal komme dager da alt som er i huset ditt, og alt som dine fedre har samlet opp til denne dag, skal bli bortført til Babylon; ingenting skal bli igjen, sier Herren.
21ja, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, om karene som er igjen i Herrens hus og i kongens hus i Juda og i Jerusalem:
22De skal bli ført til Babylon, og der skal de være til den dagen jeg ser til dem, sier Herren. Da vil jeg føre dem opp derfra og bringe dem tilbake til dette stedet.
20Men hør Herrens ord, dere kvinner, og la øret ta imot ordet fra hans munn. Lær døtrene deres klagesang, og lær hver av dere naboen sin sørgesang.
19Se, på den tiden vil jeg gjøre ende på alle som plager deg. Jeg vil frelse den halte og samle den som ble drevet bort; jeg vil gi dem ære og ry i hvert land hvor de ble gjort til skamme.
11For jeg er med deg, sier Herren, for å frelse deg. Om jeg gjør ende på alle de folkene som jeg har spredt deg blant, vil jeg likevel ikke gjøre ende på deg. Jeg vil tukte deg med måte og ikke la deg være helt ustraffet.
4Derfor sa jeg: Vend blikket bort fra meg; jeg vil gråte bittert. Prøv ikke å trøste meg for ødeleggelsen av mitt folks datter.
18Likevel, i de dager, sier Herren, vil jeg ikke gjøre ende på dere.
17Det er håp for din fremtid, sier Herren: Dine barn skal vende tilbake til sitt eget land.
22Som til en høytidsdag kalte du mine redsler rundt omkring, så ingen slapp unna eller ble igjen på HERRENs vredes dag. Dem jeg svøpte og fostret, har min fiende fortært.
42For så sier HERREN: Likesom jeg har latt all denne store ulykken komme over dette folket, slik vil jeg la dem få alt det gode jeg har lovet dem.
8Jeg vil gjøre denne byen til en ødemark og til spott; hver den som går forbi, skal bli forferdet og plystre hånlig på grunn av alle dens plager.
3Og død skal foretrekkes fremfor liv av alle dem som blir igjen av denne onde slekten, alle steder hvor jeg har drevet dem, sier Herren, hærskarenes Gud.
21Da skal du si i ditt hjerte: Hvem har født meg disse, når jeg har mistet barna mine, er ensom, i fangenskap og drevet omkring? Hvem har oppfostret disse? Se, jeg var blitt alene; hvor har disse vært?
22Så sier Herren Gud: Se, jeg vil løfte min hånd mot hedningene og reise mitt banner for folkene. De skal bringe dine sønner i sine armer, og dine døtre skal bæres på skuldrene.
12Så sier Herren: Selv om de sitter trygt og også er mange, skal de likevel bli felt når han går fram. Selv om jeg har plaget deg, vil jeg ikke plage deg mer.
9Bryt ut i jubel, syng sammen, Jerusalems ruiner! For Herren har trøstet sitt folk, han har gjenløst Jerusalem.
8Mange folkeslag skal gå forbi denne byen, og hver skal si til sin neste: Hvorfor har Herren gjort slik mot denne store byen?
8Mens de var i ferd med å drepe dem, og jeg var alene igjen, falt jeg på ansiktet, ropte og sa: Å, Herre Gud! Vil du utrydde hele resten av Israel når du heller din vrede ut over Jerusalem?
22For jeg reiser meg mot dem, sier Herren over hærskarene, og utrydder fra Babylon navn og rest, sønn og sønnesønn, sier Herren.
22Se, jeg skal gi befaling, sier Herren, og la dem vende tilbake til denne byen. De skal kjempe mot den, innta den og brenne den med ild, og byene i Juda skal jeg gjøre til en ødemark uten innbygger.
8Se, jeg fører dem fra landet i nord og samler dem fra jordens ender, blant dem både blinde og lamme, den gravide og hun som skal føde, alle sammen; en stor skare skal vende tilbake dit.
17Derfor sier Herren: Din kone skal bli en prostituert i byen, dine sønner og dine døtre skal falle for sverdet, din jord skal deles opp med målesnor, og du skal dø i et urent land. Og Israel skal helt sikkert føres bort i fangenskap fra sitt land.