Jeremia 50:5
De skal spørre etter veien til Sion med ansiktene vendt dit og si: Kom, la oss slutte oss til Herren i en evig pakt som ikke skal bli glemt.
De skal spørre etter veien til Sion med ansiktene vendt dit og si: Kom, la oss slutte oss til Herren i en evig pakt som ikke skal bli glemt.
De skal spørre etter veien til Sion, vende ansiktet dit: Kom, la oss slutte oss til Herren i en evig pakt som ikke blir glemt.
De skal spørre etter Sion, med ansiktet vendt hitover: Kom, la oss slutte oss til Herren i en evig pakt som ikke blir glemt.
De skal spørre etter veien til Sion, med ansiktet vendt dit, og si: Kom, la oss slutte oss til HERREN i en evig pakt som aldri skal glemmes!
De skal spørre etter veien til Sion, med ansiktene vendt mot den. 'Kom, la oss inngå en evig pakt med Herren som aldri skal glemmes.'
De skal spørre etter veien til Sion, vendt mot den med ansiktene sine. De skal si: Kom, la oss slutte oss til Herren i en evig pakt som ikke skal glemmes.
De skal spørre etter veien til Sion med ansiktet vendt dit, og si: Kom, la oss slutte oss til Herren i en evig pakt som ikke skal bli glemt.
De skal spørre etter veien til Sion, med ansiktene vendt den veien, og si: Kom, la oss slutte oss til Herren med en evig pakt som aldri skal glemmes.
De skal spørre etter veien til Sion med deres ansikter vendt mot den og si: 'Kom, la oss binde oss til Herren i en evig pakt som aldri skal glemmes.'
De skal spørre etter veien til Sion med sine ansikter vendt dit, og si: Kom, la oss slutte oss til HERREN i en evig pakt som aldri skal glemmes.
De skal spørre veien til Sion, vendt mot den, og si: «Kom, la oss forene oss med Herren i en evig pakt som ikke skal glemmes.»
De skal spørre etter veien til Sion med sine ansikter vendt dit, og si: Kom, la oss slutte oss til HERREN i en evig pakt som aldri skal glemmes.
De skal spørre etter Sion; deres ansikter skal vende seg dit. Kom, og la oss knytte oss til HERREN i en evig pakt som aldri skal glemmes.
They will ask the way to Zion and turn their faces toward it. They will come and join themselves to the LORD in an everlasting covenant that will never be forgotten.
De skal spørre etter veien til Sion, og vende ansiktene dit. De skal komme og slutte seg til Herren i en evig pakt som aldri skal glemmes.
De skulle spørge efter Zion, paa Veiene ere deres Ansigter (vendte) hid; kommer og føier eder til Herren med en evig Pagt, (som) ikke skal glemmes.
They shall ask the way to Zion with their faces thitherward, saying, Come, and let us join ourselves to the LORD in a perpetual covenant that shall not be forgotten.
De skal spørre etter veien til Sion med ansiktene vendt dit, og si: Kom, la oss slutte oss til Herren i en evig pakt som aldri skal glemmes.
They shall ask the way to Zion with their faces toward it, saying, Come and let us join ourselves to the LORD in an everlasting covenant that shall not be forgotten.
De skal spørre om Sion med sine ansikter vendt mot det, og si: Kom, og la oss slutte oss til Herren i en evig pakt som ikke skal glemmes.
De spør etter veien til Sion, vendt mot dit går deres ansikter: «Kom, la oss holde fast ved Herren, en evig pakt som ikke skal glemmes.»
De skal spørre etter Sion med ansiktet vendt dit og si: Kom, bli med Herren i en evig pakt som aldri skal glemmes.
De vil spørre etter veien til Sion, med ansiktene vendt i dens retning, og si: Kom, la oss bli forenet med Herren i en evig pakt som vil bli husket for alltid.
They shall inquire concerning Zion with their faces thitherward, [saying], Come ye, and join yourselves to Jehovah in an everlasting covenant that shall not be forgotten.
They shall axe the waye to Sion, thyther shall they turne their faces, & come, and hange vpon the, in a couenaunt that neuer shal be broken.
They shal aske the way to Zion, with their faces thitherward, saying, Come, and let vs cleaue to the Lorde in a perpetuall couenant that shall not be forgotten.
They shall aske the way to Sion, thither shall they turne their faces, saying: Come, and we wyll cleaue to the Lorde in a couenaunt that neuer shalbe broken.
They shall ask the way to Zion with their faces thitherward, [saying], Come, and let us join ourselves to the LORD in a perpetual covenant [that] shall not be forgotten.
They shall inquire concerning Zion with their faces turned toward it, [saying], Come you, and join yourselves to Yahweh in an everlasting covenant that shall not be forgotten.
`To' Zion they ask the way, Thitherward `are' their faces: Come in, and we are joined unto Jehovah, A covenant age-during -- not forgotten.
They shall inquire concerning Zion with their faces thitherward, `saying', Come ye, and join yourselves to Jehovah in an everlasting covenant that shall not be forgotten.
They shall inquire concerning Zion with their faces thitherward, [saying], Come ye, and join yourselves to Jehovah in an everlasting covenant that shall not be forgotten.
They will be questioning about the way to Zion, with their faces turned in its direction, saying, Come, and be united to the Lord in an eternal agreement which will be kept in mind for ever.
They shall inquire concerning Zion with their faces turned toward it, [saying], Come, and join yourselves to Yahweh in an everlasting covenant that shall not be forgotten.
They will ask the way to Zion; they will turn their faces toward it. They will come and bind themselves to the LORD in a lasting covenant that will never be forgotten.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4I de dager og på den tid, sier Herren, skal Israels barn komme, de og Judas barn sammen, gående og gråtende; de skal gå og søke Herren sin Gud.
6Mitt folk har vært bortkomne sauer; deres gjetere har fått dem til å gå seg vill. De har ført dem bort i fjellene; de har gått fra fjell til ås, de har glemt sin hvileplass.
16Og det skal skje når dere blir mange og øker i landet i de dager, sier Herren, at de ikke lenger skal si: Herrens paktkiste. Den skal ikke komme dem i hu, de skal ikke huske den, de skal ikke savne den, og den skal ikke bli laget igjen.
17På den tiden skal de kalle Jerusalem Herrens trone, og alle folkene skal samle seg til den, til Herrens navn, til Jerusalem. De skal ikke lenger vandre etter sitt onde hjertes tanker.
18I de dager skal Judas hus gå sammen med Israels hus, og de skal komme sammen fra landet i nord til det landet jeg har gitt deres fedre til arv.
2Mange folkeslag skal komme og si: Kom, la oss gå opp til Herrens fjell, til Jakobs Guds hus. Han skal lære oss sine veier, så vi kan vandre på hans stier. For loven skal gå ut fra Sion, og Herrens ord fra Jerusalem.
3Mange folk skal gå av sted og si: Kom, la oss gå opp til Herrens berg, til Jakobs Guds hus. Han skal lære oss sine veier, og vi skal vandre på hans stier. For fra Sion skal loven gå ut, og Herrens ord fra Jerusalem.
6For det skal komme en dag da vaktmennene på Efraims fjell skal rope: Stå opp, la oss gå opp til Sion, til Herren vår Gud.
6De skal gå med småfeet og storfeet for å søke Herren, men de skal ikke finne ham; han har trukket seg bort fra dem.
21Innbyggerne i den ene byen skal gå til den andre og si: La oss gå i hast for å be for Herren og søke Herren, hærskarenes Gud. Jeg vil også gå.
22Ja, mange folk og mektige nasjoner skal komme for å søke Herren, hærskarenes Gud, i Jerusalem og for å be for Herren.
31Se, dager kommer, sier Herren, da jeg slutter en ny pakt med Israels hus og med Judas hus,
17Alt dette har kommet over oss; likevel har vi ikke glemt deg, og vi har ikke vært troløse mot din pakt.
11Så skal Herrens gjenløste vende tilbake og komme til Sion med jubel, og evig glede skal være over deres hoder. De skal vinne glede og fryd, og sorg og klage skal flykte.
10HERRENs frikjøpte skal vende tilbake og komme til Sion med sang og evig glede over deres hoder. Glede og fryd skal de få, og sorg og sukk skal flykte.
2Likevel søker de meg daglig og gleder seg over å kjenne mine veier, som et folk som gjorde rett og ikke forlot sin Guds forskrift. De spør meg etter rettferdige forskrifter, de har glede i å komme nær til Gud.
14Vend tilbake, dere frafalne barn, sier Herren, for jeg er gift med dere. Jeg vil ta dere, én fra en by og to fra en slekt, og jeg vil føre dere til Sion.
21En røst ble hørt på høydene: gråt og ydmyke bønner fra Israels barn, fordi de har forvrengt sin vei og glemt Herren sin Gud.
22Vend tilbake, dere frafalne barn, så vil jeg lege deres frafall. Se, vi kommer til deg, for du er Herren vår Gud.
14Men Sion sa: HERREN har forlatt meg, min Herre har glemt meg.
12De sluttet en pakt om å søke Herren, sine fedres Gud, av hele sitt hjerte og av hele sin sjel.
16Og det skal skje: Hvis de flittig lærer mitt folks veier og sverger ved mitt navn, 'Så sant HERREN lever', slik som de lærte mitt folk å sverge ved Baal, da skal de bygges opp midt iblant mitt folk.
5Samle mine trofaste til meg, de som har sluttet pakt med meg ved offer.
31Dere slekt, legg merke til Herrens ord! Har jeg vært en ørken for Israel, eller et land av dyp mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi er herrer; vi kommer ikke mer til deg?
32Kan en jomfru glemme sine smykker, eller en brud sin drakt? Men mitt folk har glemt meg dag etter dag, uten tall.
10Syng og gled deg, Sions datter! For se, jeg kommer, og jeg vil bo midt iblant deg, sier Herren.
11Den dagen skal mange folkeslag slutte seg til Herren og bli mitt folk. Jeg vil bo midt iblant deg, og du skal kjenne at Herren, hærskarenes Gud, har sendt meg til deg.
12De skal komme og synge på Sions høyder og strømme sammen til Herrens godhet—til korn og vin og olje, til lam og kalver. Deres sjel skal være som en vannet hage, og de skal ikke lenger sørge.
10De har vendt tilbake til sine forfedres misgjerninger, de som nektet å høre mine ord. De gikk etter andre guder for å tjene dem. Israels hus og Judas hus har brutt min pakt som jeg sluttet med deres fedre.
5Jakobs hus, kom, la oss vandre i Herrens lys.
8Vaktmennene dine hever røsten; sammen bryter de ut i sang, for de får se med egne øyne når Herren vender tilbake til Sion.
5Hvorfor har dette folket i Jerusalem glidd tilbake i et vedvarende frafall? De holder fast ved svik, de vil ikke vende om.
11For slik som beltet slutter seg tett om hoftene på en mann, slik lot jeg hele Israels hus og hele Judas hus holde seg nær til meg, sier Herren, for at de skulle være for meg et folk, et navn, en lovsang og en herlighet. Men de ville ikke høre.
33Men dette er den pakten jeg vil slutte med Israels hus etter disse dager, sier Herren: Jeg vil legge min lov i deres indre og skrive den i deres hjerter. Jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.
34De skal ikke lenger lære hver sin neste og hver sin bror og si: Kjenn Herren! For alle skal kjenne meg, fra den minste av dem til den største, sier Herren. For jeg vil tilgi deres skyld og ikke mer minnes deres synd.
40Og jeg vil la en evig vanære og en varig skam komme over dere, som ikke skal bli glemt.
20Hvorfor glemmer du oss for alltid og forlater oss så lenge?
21Vend oss til deg, Herre, så skal vi vende om; forny våre dager som i gammel tid.
20Og Forløseren skal komme til Sion, til dem i Jakob som vender seg fra overtredelse, sier HERREN.
4For så sier Herren til Israels hus: Søk meg, så skal dere leve.
10Så sier Herren om dette folket: Slik elsker de å flakke omkring; de har ikke holdt seg tilbake. Derfor godtar Herren dem ikke. Nå vil han huske deres misgjerning og hjemsøke deres synder.
26Jeg vil slutte en fredspakt med dem; en evig pakt skal det være med dem. Jeg vil bosette dem og gjøre dem mange, og jeg vil sette min helligdom midt iblant dem for alltid.
5For alle folk vandrer, hver i sin guds navn, men vi vil vandre i Herrens, vår Guds navn for alltid og til evig tid.
10Når du lar dette folket få høre alle disse ordene, og de sier til deg: Hvorfor har HERREN kunngjort alt dette store onde mot oss? Hva er vår misgjerning, og hva er vår synd som vi har begått mot HERREN vår Gud?
60Likevel vil jeg huske min pakt med deg i din ungdoms dager, og jeg vil opprette en evig pakt med deg.
6Da sa Herren til meg: Forkynn alle disse ordene i Judas byer og på Jerusalems gater og si: Hør ordene i denne pakten og gjør etter dem.
20Forkynn dette i Jakobs hus, og la det lyde i Juda:
25Da skal en svare: Fordi de forlot pakten med Herren, fedrenes Gud, den han sluttet med dem da han førte dem ut av landet Egypt,
20I de dager og på den tid, sier Herren, skal en lete etter Israels skyld, men den skal ikke finnes; og Judas synder, men de skal ikke bli funnet. For jeg vil tilgi dem jeg lar bli igjen.
9Jeg vil så dem blant folkeslagene, og de skal huske meg i fjerne land. De skal leve med sine barn og vende tilbake.