Dette er hovedsaken i det vi sier: Vi har en slik øversteprest som sitter ved høyre side av Majestetens trone i himlene,

en prestetjener i helligdommen og i det sanne tabernaklet, som Herren har reist og ikke et menneske.

For hver øversteprest blir innsatt for å bære fram gaver og offer; derfor må også han ha noe å bære fram.

For dersom han var på jorden, ville han ikke vært prest, siden det finnes prester som bærer fram gaver etter loven.

De gjør tjeneste ved det som bare er et forbilde og en skygge av de himmelske ting, slik Moses fikk påbud av Gud da han skulle til å bygge tabernaklet. For: «Se til at du gjør alt etter det mønsteret som ble vist deg på fjellet.»

Men nå har han fått en langt bedre tjeneste, ettersom han også er mellommann for en bedre pakt, som er grunnlagt på bedre løfter.

For hadde den første pakten vært uten feil, da ville det ikke vært rom for en annen.

For når han klandrer dem, sier han: «Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil slutte en ny pakt med Israels hus og med Judas hus,

ikke som den pakten jeg sluttet med deres fedre den dagen jeg tok dem ved hånden for å føre dem ut av landet Egypt. For de ble ikke værende i min pakt, og jeg brydde meg ikke lenger om dem, sier Herren.

Dette er den pakten jeg vil slutte med Israels hus etter disse dagene, sier Herren: Jeg vil legge mine lover i deres sinn og skrive dem i deres hjerter. Jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.

Da skal ingen lenger lære sin neste og sin bror og si: «Kjenn Herren!» For alle skal kjenne meg, fra den minste til den største.

For jeg vil være barmhjertig mot deres urett, og deres synder og lovbrudd vil jeg ikke lenger huske.

Når han sier «en ny pakt», har han dermed gjort den første gammel. Og det som eldes og blir gammelt, er nær ved å forsvinne.