Esekiel 18:3
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, dere skal ikke mer bruke dette ordtaket i Israel.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, dere skal ikke mer bruke dette ordtaket i Israel.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Dere skal ikke lenger bruke dette ordtaket i Israel.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Dere skal ikke lenger bruke dette ordtaket i Israel.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Dere skal ikke lenger ha grunn til å bruke dette ordtaket i Israel.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, dere skal ikke lenger bruke dette ordtaket i Israel.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, dere skal ikke lenger bruke dette ordtaket i Israel.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, dere skal ikke lenger bruke dette ordtaket i Israel.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, skal dere ikke bruke dette ordtaket i Israel mer.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, dere skal ikke lenger bruke dette ordtaket i Israel.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, dere skal ikke lenger bruke dette ordtaket i Israel.
Sannelig, sier Herren Gud, dere skal ikke lenger få anledning til å bruke dette ordspråket i Israel.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, dere skal ikke lenger bruke dette ordtaket i Israel.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, dere skal ikke lenger bruke dette ordtaket i Israel.
As I live, declares the Sovereign Lord, you will no longer use this proverb in Israel.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, skal dere aldri mer bruke dette ordtaket i Israel.
(Saa vist) jeg lever, siger den Herre Herre, det skal ikke skee iblandt eder ydermere, at dette Ordsprog skal bruges i Israel.
As I live, saith the Lord GOD, ye shall not have occasion any more to use this proverb in Israel.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, dere skal ikke bruke dette ordtaket mer i Israel.
As I live, says the Lord GOD, you shall no longer have occasion to use this proverb in Israel.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, skal dere ikke ha anledning til å bruke dette ordtaket mer i Israel.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, dere skal ikke bruke dette ordtaket mer i Israel.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, skal dere ikke lenger bruke dette ordtaket i Israel.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, skal dere ikke lenger bruke dette ordtaket i Israel.
As truly as I lyue, saieth ye LORDE God, ye shal vse this byworde nomore in Israel.
As I liue, sayth the Lord God, ye shall vse this prouerbe no more in Israel.
As truely as I liue saith the Lorde God, ye shall vse this byworde no more in Israel.
[As] I live, saith the Lord GOD, ye shall not have [occasion] any more to use this proverb in Israel.
As I live, says the Lord Yahweh, you shall not have [occasion] any more to use this proverb in Israel.
I live -- an affirmation of the Lord Jehovah, Ye have no more the use of this simile in Israel.
As I live, saith the Lord Jehovah, ye shall not have `occasion' any more to use this proverb in Israel.
As I live, saith the Lord Jehovah, ye shall not have [occasion] any more to use this proverb in Israel.
By my life, says the Lord, you will no longer have this saying in Israel.
As I live, says the Lord Yahweh, you shall not have [occasion] any more to use this proverb in Israel.
“As surely as I live, declares the Sovereign LORD, you will not quote this proverb in Israel anymore!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Herrens ord kom til meg igjen og sa:
2Hva mener dere når dere bruker dette ordtaket om Israels land: Fedrene har spist sure druer, og barnas tenner blir stumpe?
21Herrens ord kom til meg og sa:
22Menneskesønn, hva er det for et ordtak som dere har i Israels land: Dagene drar ut, og hvert syn blir ikke noe av?
23Si derfor til dem: Så sier Herren Gud: Jeg vil gjøre slutt på dette ordtaket, og de skal ikke mer bruke det som ordtak i Israel. Men si til dem: Dagene er nær, og hvert syn får sin oppfyllelse.
24For det skal ikke mer finnes noen falske syner eller smigrende spådommer i Israels hus.
25For jeg er Herren. Jeg vil tale, og det ordet jeg taler, skal gå i oppfyllelse; det skal ikke lenger drøye. For i deres dager, du gjenstridige slekt, taler jeg ordet og fullfører det, sier Herren Gud.
14Se, dager kommer, sier HERREN, da en ikke lenger skal si: Så sant HERREN lever, han som førte Israels barn opp fra landet Egypt,
7Derfor, se, dager kommer, sier Herren, da de ikke mer skal si: Så sant Herren lever, han som førte Israels barn opp fra landet Egypt,
29I de dager skal de ikke lenger si: Fedrene spiste sure druer, og barna fikk dårlige tenner.
30Men hver skal dø for sin egen skyld: Den som spiser sure druer, hans tenner skal bli dårlige.
4Se, alle sjeler er mine; som farens sjel, slik også sønnens sjel er min. Den sjel som synder, skal dø.
12Jeg lar mennesker vandre over dere, mitt folk Israel. De skal ta dere i eie, dere skal være deres arv, og dere skal ikke lenger heretter berøve dem for mennesker.
13Så sier Herren Gud: Fordi de sier om dere: Du land som fortærer mennesker og berøver dine folkeslag,
14derfor skal du ikke mer fortære mennesker og ikke mer berøve dine folkeslag, sier Herren Gud.
15Jeg vil heller ikke la deg høre hedningenes skam mer; du skal ikke mer bære folks spott, og du skal ikke mer la dine folkeslag falle, sier Herren Gud.
16Herrens ord kom til meg, og det lød:
3Menneskesønn, tal til Israels eldste og si til dem: Så sier Herren Gud: Er dere kommet for å rådspørre meg? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg lar meg ikke rådspørre av dere.
19Og dere sier: Hvorfor? Skal ikke sønnen bære farens skyld? Når sønnen gjør det som er rett og rettferdig, og holder alle mine forskrifter og gjør dem, da skal han sannelig leve.
20Den som synder, skal dø. Sønnen skal ikke bære farens skyld, og faren skal ikke bære sønnens skyld. Den rettferdiges rettferdighet skal komme ham selv til gode, og den ugudeliges ondskap skal komme over ham selv.
30Derfor vil jeg dømme dere, Israels hus, hver etter hans veier, sier Herren Gud. Vend om, ja, vend om fra alle deres overtredelser, så skal ikke urett bli deres fall.
31Kast fra dere alle deres overtredelser som dere har gjort, og få dere et nytt hjerte og en ny ånd! For hvorfor vil dere dø, Israels hus?
32For jeg har ikke behag i den som dør, sier Herren Gud. Vend derfor om, så skal dere leve.
30Si derfor til Israels hus: Så sier Herren Gud: Gjør dere dere urene etter deres fedres skikk? Driver dere hor etter deres vederstyggeligheter?
31Når dere bærer fram deres gaver, når dere lar sønnene deres gå gjennom ilden, gjør dere dere urene med alle deres avguder, helt til denne dag. Skulle jeg da la meg rådspørre av dere, Israels hus? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg lar meg ikke rådspørre av dere.
11Denne byen skal ikke være gryten for dere, og dere skal ikke være kjøttet i den. Jeg vil dømme dere ved Israels grense.
28Si til dem: Så sant jeg lever, sier Herren: Som dere har sagt i mine ører, slik vil jeg gjøre mot dere.
23derfor skal dere ikke lenger se tomme syner og ikke lenger drive spådom. For jeg vil fri mitt folk ut av deres hånd, og dere skal kjenne at jeg er Herren.
28Si derfor til dem: Så sier Herren Gud: Ingen av mine ord skal lenger bli utsatt, men det ordet jeg har talt, skal bli gjort, sier Herren Gud.
11Derfor, så sant jeg lever, sier Herren Gud: Fordi du har gjort min helligdom uren med alle dine avskyelige ting og alle dine vederstyggeligheter, vil også jeg gjøre ende på deg; mitt øye skal ikke skåne, og jeg vil ikke vise noen medynk.
16Og det skal ikke lenger være en tillit for Israels hus, noe som bringer deres skyld i hu når de vender seg til dem. Da skal de kjenne at jeg er Herren Gud.
10Og du, menneskesønn, si til Israels hus: Slik taler dere: Våre overtredelser og våre synder ligger på oss, og vi visner bort i dem. Hvordan kan vi da leve?
11Si til dem: Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg har ikke glede i den ugudeliges død, men i at den ugudelige vender om fra sin vei og lever. Vend om, vend om fra deres onde veier! Hvorfor vil dere dø, Israels hus?
36Men uttrykket 'Herrens byrde' skal dere ikke mer nevne, for enhver manns ord skal bli hans egen byrde, fordi dere har fordreid ordene fra den levende Gud, Herren, hærskarenes Gud, vår Gud.
19Derfor sier Herren Gud: Så sant jeg lever, min ed som han foraktet og min pakt som han brøt, det vil jeg gjengjelde på hans eget hode.
11for at Israels hus ikke lenger skal fare vill bort fra meg og ikke mer gjøre seg urene med alle sine overtredelser. De skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud, sier Herren Gud.
12Herrens ord kom igjen til meg og sa:
23Skulle jeg ha behag i at den ugudelige dør? sier Herren Gud. Har jeg ikke mer behag i at han vender om fra sine veier og lever?
48Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Din søster Sodoma har ikke gjort, verken hun eller hennes døtre, det du har gjort, du og dine døtre.
19Vanhelliger dere meg blant mitt folk for håndfuller av bygg og for brødstykker, så dere dreper sjeler som ikke skulle dø, og lar sjeler leve som ikke skulle leve, ved å lyve for mitt folk som hører på løgnene deres?
16Så sant jeg lever, sier Herren Gud: På stedet der kongen bor, han som gjorde ham til konge, han hvis ed han foraktet og hvis pakt han brøt – hos ham, midt i Babylon, skal han dø.
4For så sier Herren til Israels hus: Søk meg, så skal dere leve.
11Igjen kom Herrens ord til meg og sa:
27Derfor, menneskesønn, tal til Israels hus og si til dem: Så sier Herren Gud: Også i dette har fedrene deres spottet meg, ved at de har forbrutt seg mot meg.
33Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Sannelig, med sterk hånd og utstrakt arm og utøst harme vil jeg herske over dere.
14Herren, hærskarenes Gud, åpenbarte det i mine ører: Sannelig, denne skylden skal ikke bli sonet for dere før dere dør, sier Herren, hærskarenes Gud.
16Fedre skal ikke dø for barna, og barn skal ikke dø for fedrene. Enhver skal dø for sin egen synd.
17som har holdt sin hånd fra å utnytte den fattige, ikke har krevd rente eller påslag, har holdt mine lover og levd etter mine forskrifter: han skal ikke dø for sin fars skyld; han skal sannelig leve.
5Så sier Herren Gud til disse knoklene: Se, jeg lar åndepust komme i dere, og dere skal få liv.
16Hør derfor Herrens ord: Du sier: Profetér ikke mot Israel, og la ikke dine ord falle over Isaks hus.