Esekiel 18:19
Og dere sier: Hvorfor? Skal ikke sønnen bære farens skyld? Når sønnen gjør det som er rett og rettferdig, og holder alle mine forskrifter og gjør dem, da skal han sannelig leve.
Og dere sier: Hvorfor? Skal ikke sønnen bære farens skyld? Når sønnen gjør det som er rett og rettferdig, og holder alle mine forskrifter og gjør dem, da skal han sannelig leve.
Men dere sier: «Hvorfor skal ikke sønnen bære farens skyld?» – Sønnen har jo gjort rett og rettferd, han har holdt alle mine forskrifter og gjort etter dem; han skal sannelig leve.
Og dere sier: Hvorfor skal ikke sønnen bære farens skyld? Sønnen har jo gjort rett og rettferd, han har holdt alle mine forskrifter og handlet etter dem. Han skal sannelig leve.
Men dere sier: Hvorfor bærer ikke sønnen farens misgjerning? Når sønnen gjør det som er rett og riktig og holder alle mine forskrifter og gjør etter dem, skal han visselig leve.
Men dere sier: ‘Hvorfor skal ikke sønnen bære farens misgjerning?’ Sønnen har gjort det som er rett og rettferdig, holdt alle mine bud og fulgt dem. Han skal visselig leve.
Men dere sier: Hvorfor skal ikke sønnen bære straffen for farens synd? Når sønnen har gjort det som er lovlig og rett, og har holdt alle mine lover, og gjort dem, skal han visselig leve.
Og dere sier: Hvorfor? Bærer ikke sønnen sin fars urett? Når sønnen har gjort det som er lovlig og rett, og har holdt alle mine forskrifter, og gjort dem, skal han helt sikkert leve.
Og dere sier: Hvorfor skal ikke sønnen bære farens skyld? Nei, sønnen gjorde rett og rettferdighet, og holdt alle mine lover, han skal leve.
Men dere sier: 'Hvorfor skal ikke sønnen bære farens skyld?' Når sønnen har gjort rett og rettferdighet, har holdt alle mine lover og handlet etter dem, da skal han visselig leve.
Likevel sier dere: Hvorfor? Skal ikke sønnen bære faderens synd? Når sønnen har gjort det som er lovlig og rett, og har holdt mine forskrifter, og har utført dem, skal han sikkert leve.
Men dere spør: «Hvorfor? Bærer ikke sønnen sin fars urett?» Når sønnen har gjort det som er lovlig og rett, og har overholdt alle mine bud, skal han utvilsomt leve.
Likevel sier dere: Hvorfor? Skal ikke sønnen bære faderens synd? Når sønnen har gjort det som er lovlig og rett, og har holdt mine forskrifter, og har utført dem, skal han sikkert leve.
Men dere sier: Hvorfor skal ikke sønnen bære farens misgjerning? Sønnen har gjort rett og rettferdighet, holdt alle mine bud og levd dem etter. Han skal sikkert leve.
Yet you ask, ‘Why does the son not bear the guilt of his father?’ Since the son has done what is just and right, has carefully observed all my statutes, and has kept them, he will surely live.
Men dere sier: ‘Hvorfor skal ikke sønnen bære sin fars synder?’ Når sønnen har gjort det som er rett og rettferdig, har holdt alle mine forskrifter og handlet etter dem, skal han sannelig leve.
Og I sagde: Hvorfor skal Sønnen ikke bære Faderens Misgjerning? nei, Sønnen gjorde Ret og Retfærdighed, og haver holdt alle mine Skikke og gjort derefter, og han skal visselig leve.
Yet say ye, Why? doth not the son bear the iniquity of the father? When the son hath done that which is lawful and right, and hath kept all my statutes, and hath done them, he shall surely live.
Men dere sier: Hvorfor? Bærer ikke sønnen farens synd? Når sønnen har gjort det som er lovfullt og riktig, og har holdt alle mine lover, og har gjort dem, skal han leve.
Yet you say, ‘Why? Does not the son bear the iniquity of the father?’ When the son has done what is lawful and right, and has kept all My statutes, and has done them, he shall surely live.
Likevel sier dere, Hvorfor bærer ikke sønnen farens urett? Når sønnen har gjort det som er lovlig og rett, har holdt alle mine forskrifter og gjort dem, skal han visselig leve.
Og dere sier, Hvorfor skal ikke sønnen bære farens misgjerning? Men sønnen har gjort rett og rettferdighet, holdt alle Mine lover og handlet etter dem – han skal sannelig leve.
Men dere sier: Hvorfor skal ikke sønnen bære farens synd? Når sønnen har gjort det som er lovlig og rett, og har holdt alle mine forskrifter, og har gjort dem, skal han leve.
Men dere spør, hvorfor blir ikke sønnen straffet for farens synder? Fordi sønnen har gjort det rette og holdt mine lover og utført dem, skal han leve.
And yet saye ye: Wherfore the shulde not this sonne beare his fathers synne? Therfore: because the sonne hath done equyte and right, hath kepte all my commaundementes, and done them: therfore, shall he lyue in dede.
Yet say ye, Wherefore shall not the sonne beare the iniquitie of the father? because ye sonne hath executed iudgement & iustice, and hath kept all my statutes, and done them, he shal surely liue,
And yet say ye, wherfore then should not this sonne beare his fathers sinne? Because the sonne hath done iudgment and righteousnesse, he hath kept all my statutes and done them: therefore shall he liue in deede.
Yet say ye, Why? doth not the son bear the iniquity of the father? When the son hath done that which is lawful and right, [and] hath kept all my statutes, and hath done them, he shall surely live.
Yet say you, Why does not the son bear the iniquity of the father? when the son has done that which is lawful and right, and has kept all my statutes, and has done them, he shall surely live.
And ye have said, Wherefore hath not the son, Borne of the iniquity of the father? And -- the son judgment and righteousness hath done, All My statutes he hath kept, And he doeth them, he surely liveth.
Yet say ye, Wherefore doth not the son bear the iniquity of the father? when the son hath done that which is lawful and right, and hath kept all my statutes, and hath done them, he shall surely live.
Yet say ye, Wherefore doth not the son bear the iniquity of the father? when the son hath done that which is lawful and right, and hath kept all my statutes, and hath done them, he shall surely live.
But you say, Why does not the son undergo punishment for the evil-doing of the father? When the son has done what is ordered and right, and has kept my rules and done them, life will certainly be his.
Yet you say, Why doesn't the son bear the iniquity of the father? When the son has done that which is lawful and right, and has kept all my statutes, and has done them, he shall surely live.
“Yet you say,‘Why should the son not suffer for his father’s iniquity?’ When the son does what is just and right, and observes all my statutes and carries them out, he will surely live.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Den som synder, skal dø. Sønnen skal ikke bære farens skyld, og faren skal ikke bære sønnens skyld. Den rettferdiges rettferdighet skal komme ham selv til gode, og den ugudeliges ondskap skal komme over ham selv.
21Men når den ugudelige vender om fra alle sine synder som han har gjort, og holder alle mine forskrifter og gjør det som er rett og rettferdig, da skal han sannelig leve; han skal ikke dø.
22Alle overtredelsene han har gjort, skal ikke bli husket mot ham; for den rettferdigheten han har gjort, skal han leve.
23Skulle jeg ha behag i at den ugudelige dør? sier Herren Gud. Har jeg ikke mer behag i at han vender om fra sine veier og lever?
24Men når den rettferdige vender seg bort fra sin rettferdighet og gjør urett og handler etter alle de styggedommene som den ugudelige gjør, skal han da leve? All den rettferdigheten han har gjort, skal ikke bli husket. For den troløsheten han har vist, og for den synd han har gjort, i dem skal han dø.
25Og dere sier: Herrens vei er ikke rettferdig. Hør nå, Israels hus: Er ikke min vei rettferdig? Er ikke deres veier urettferdige?
26Når en rettferdig vender seg bort fra sin rettferdighet og gjør urett og dør for det; for den urett han har gjort, skal han dø.
27Men når en ugudelig vender om fra sin ugudelighet som han har gjort, og gjør det som er rett og rettferdig, da berger han sitt liv.
28Fordi han har tenkt seg om og vendt om fra alle sine overtredelser som han har gjort, skal han sannelig leve; han skal ikke dø.
29Likevel sier Israels hus: Herrens vei er ikke rettferdig. Israels hus, er ikke mine veier rettferdige? Er ikke deres veier urettferdige?
16ikke undertrykker noen, ikke holder pantet tilbake, ikke raner ved vold, men gir sitt brød til den sultne og klær den nakne med klær,
17som har holdt sin hånd fra å utnytte den fattige, ikke har krevd rente eller påslag, har holdt mine lover og levd etter mine forskrifter: han skal ikke dø for sin fars skyld; han skal sannelig leve.
18Men faren, fordi han har undertrykt med brutalitet, ranet sin bror ved vold og gjort det som ikke er godt blant sitt folk, se, han skal dø i sin skyld.
13låner ut mot rente og tar påslag: skal han da leve? Han skal ikke leve. Han har gjort alle disse styggedommene; han skal sannelig dø; hans blod skal være over ham.
14Men se, hvis han får en sønn som ser alle de syndene faren har gjort, legger merke til det og ikke gjør slikt,
8ikke har lånt ut mot rente og ikke tatt påslag, har holdt sin hånd borte fra urett, har felt rettferdig dom mellom mennesker,
9har levd etter mine forskrifter og holdt mine lover og handlet trofast. Han er rettferdig; han skal sannelig leve, sier Herren Gud.
10Men hvis han får en sønn som er en røver, en som utgyter blod, og som gjør noe av det samme,
12Og du, menneskesønn, si til dine landsmenn: Den rettferdiges rettferdighet skal ikke berge ham den dagen han synder. Og den ugudeliges ondskap skal ikke felle ham den dagen han vender om fra sin ondskap. Heller ikke skal den rettferdige kunne leve ved sin rettferdighet den dagen han synder.
13Når jeg sier til den rettferdige at han sannelig skal leve, men han stoler på sin rettferdighet og gjør urett, da skal ingen av hans rettferdige gjerninger bli husket; for den urett han har gjort, skal han dø.
14Og når jeg sier til den ugudelige: Du skal sannelig dø!, og han vender om fra sin synd og gjør det som er lovlig og rett,
15om den ugudelige gir tilbake pantet, gir tilbake det han har røvet, og vandrer etter de lovene som gir liv uten å gjøre urett, da skal han sannelig leve, han skal ikke dø.
16Ingen av de syndene han har gjort, skal bli husket mot ham. Han har gjort det som er lovlig og rett; han skal sannelig leve.
17Og dine landsmenn sier: Herrens vei er ikke rett. Men det er deres egen vei som ikke er rett.
18Når den rettferdige vender seg bort fra sin rettferdighet og gjør urett, skal han dø for det.
19Men når den ugudelige vender om fra sin ondskap og gjør det som er lovlig og rett, skal han leve for det.
16Fedre skal ikke dø for barna, og barn skal ikke dø for fedrene. Enhver skal dø for sin egen synd.
1Herrens ord kom til meg igjen og sa:
2Hva mener dere når dere bruker dette ordtaket om Israels land: Fedrene har spist sure druer, og barnas tenner blir stumpe?
3Så sant jeg lever, sier Herren Gud, dere skal ikke mer bruke dette ordtaket i Israel.
4Se, alle sjeler er mine; som farens sjel, slik også sønnens sjel er min. Den sjel som synder, skal dø.
5Men hvis en mann er rettferdig og gjør det som er rett og rettferdig,
5Hold derfor mine forskrifter og mine lover. Den som gjør dem, skal leve ved dem. Jeg er Herren.
18Når jeg sier til den ugudelige: «Du skal helt sikkert dø», og du ikke advarer ham, ikke taler for å advare den ugudelige mot hans onde vei for å berge livet hans, da skal den ugudelige dø i sin misgjerning, men hans blod vil jeg kreve av din hånd.
19Men dersom du advarer den ugudelige, og han ikke vender om fra sin ugudelighet og fra sin onde vei, skal han dø i sin misgjerning; men du har berget din sjel.
20Og når en rettferdig vender seg fra sin rettferdighet og gjør urett, og jeg legger en snublestein foran ham, skal han dø. Fordi du ikke advarte ham, skal han dø i sin synd, og den rettferdigheten han har gjort, skal ikke bli husket; men hans blod vil jeg kreve av din hånd.
21Men dersom du advarer den rettferdige, for at den rettferdige ikke skal synde, og han ikke synder, skal han helt sikkert leve fordi han er advart; og du har berget din sjel.
10Og du, menneskesønn, si til Israels hus: Slik taler dere: Våre overtredelser og våre synder ligger på oss, og vi visner bort i dem. Hvordan kan vi da leve?
4Men han drepte ikke barna deres; han gjorde som det står skrevet i loven i Moseboken, der Herren har befalt: Fedrene skal ikke dø for barnas skyld, og barna skal ikke dø for fedrenes skyld; hver skal dø for sin egen synd.
1Herren sa til Aron: Du og dine sønner og din fars hus med deg skal bære skylden for helligdommen; og du og dine sønner med deg skal bære skylden for prestetjenesten deres.
17Hvis noen synder ved å gjøre noe av det som Herren har forbudt ved sine bud, selv om han ikke visste det, er han likevel skyldig og skal bære sin skyld.
27Derfor, menneskesønn, tal til Israels hus og si til dem: Så sier Herren Gud: Også i dette har fedrene deres spottet meg, ved at de har forbrutt seg mot meg.
6Men mordernes barn drepte han ikke, i samsvar med det som står skrevet i Mose lovbok, der Herren har befalt: Fedrene skal ikke dø for barnas skyld, og barna skal ikke dø for fedrenes skyld; hver skal dø for sin egen synd.
31Kast fra dere alle deres overtredelser som dere har gjort, og få dere et nytt hjerte og en ny ånd! For hvorfor vil dere dø, Israels hus?
21Men også barna gjorde opprør mot meg. De vandret ikke etter mine forskrifter, og de holdt ikke mine rettsregler for å gjøre etter dem — den som gjør dem, skal leve ved dem — de vanhelliget mine sabbater. Da sa jeg at jeg ville øse min vrede ut over dem og fullbyrde min harme på dem i ørkenen.
39De som blir igjen av dere, skal tæres bort for sin skyld i fiendenes land. Også for fedrenes skyld skal de tæres bort sammen med dem.
18Hvis en mann har en gjenstridig og opprørsk sønn som ikke vil lyde sin fars røst eller sin mors røst, og som, selv når de har tuktet ham, ikke vil høre på dem,
4Vil du dømme dem, menneskesønn, vil du dømme dem? La dem få kjenne sine fedres vederstyggeligheter.
18Han foraktet eden ved å bryte pakten, enda han hadde gitt sin hånd. Han har gjort alt dette – han skal ikke slippe unna.
7Våre fedre har syndet og er borte; vi må bære deres skyld.