Når jeg sier til den ugudelige: «Du skal helt sikkert dø», og du ikke advarer ham, ikke taler for å advare den ugudelige mot hans onde vei for å berge livet hans, da skal den ugudelige dø i sin misgjerning, men hans blod vil jeg kreve av din hånd.
Når jeg sier til den urettferdige: «Du skal visselig dø», og du ikke advarer ham og ikke taler for å advare den urettferdige mot hans onde vei for å berge livet hans, da skal den urettferdige dø for sin skyld, men hans blod vil jeg kreve av din hånd.
Når jeg sier til den ugudelige: Du skal sannelig dø, og du ikke advarer ham og ikke taler for å advare den ugudelige mot hans onde vei for å berge livet hans, da skal den ugudelige dø for sin skyld, men hans blod vil jeg kreve av din hånd.
Når jeg sier til den ugudelige: Du skal visselig dø -- og du ikke advarer ham og ikke taler for å advare den ugudelige mot hans ugudelige vei for å frelse hans liv, da skal den ugudelige dø i sin misgjerning, men hans blod vil jeg kreve av din hånd.
Når jeg sier til den onde: 'Du skal dø,' og du ikke advarer ham eller taler for å advare den onde fra hans dårlige vei for å redde hans liv, da skal den onde dø i sin synd, men jeg vil kreve hans blod fra din hånd.
Når jeg sier til den ugudelige: Du skal sannelig dø, og du ikke advarer ham, eller taler for å advare den ugudelige fra hans onde vei for å redde hans liv, skal den ugudelige dø i sin synd, men hans blod vil jeg kreve av din hånd.
Når jeg sier til den onde: Du skal helt sikkert dø; men hvis du ikke gir ham advarsel, eller taler for å advare ham fra hans onde gjerninger for å redde livet hans; da skal den samme onde mannen dø i sin synd; men hans blod vil jeg kreve av deg.
Når jeg sier til den urettferdige: Du skal dø, og du ikke advarer ham eller taler for å advare den urettferdige om å vende om fra sin onde vei for å redde sitt liv, da skal den onde dø i sin synd, men jeg vil kreve hans blod fra din hånd.
Når jeg sier til den onde: 'Du skal dø,' og du ikke advarer ham eller taler for å advare den onde fra sin onde vei for å redde hans liv, da skal den onde dø i sin misgjerning, men hans blod vil jeg kreve av din hånd.
Når jeg sier til den onde: Du skal visselig dø; og du ikke advarer ham, eller taler for å advare den onde fra hans onde vei for å redde hans liv; da skal den onde dø i sin synd, men hans blod vil jeg kreve av din hånd.
«Når jeg sier til den onde: ‘Du skal sannelig dø,’ og du ikke advarer ham eller taler for å varsle ham om å vende fra sin onde vei for å redde sitt liv, da skal den onde dø i sin urett; men hans blod vil jeg holde deg ansvarlig for.»
Når jeg sier til den onde: Du skal visselig dø; og du ikke advarer ham, eller taler for å advare den onde fra hans onde vei for å redde hans liv; da skal den onde dø i sin synd, men hans blod vil jeg kreve av din hånd.
Når jeg sier til den ugudelige: 'Du skal visselig dø,' og du ikke advarer ham eller taler for å advare den ugudelige fra hans onde vei for å redde hans liv, da skal den ugudelige dø i sin misgjerning, men jeg vil kreve hans blod av din hånd.
If I say to a wicked person, 'You will surely die,' and you do not warn him or speak out to warn him to turn from his wicked ways to save his life, that wicked person will die in his sin, but I will hold you accountable for his blood.
Når jeg sier til den onde: ‘Du skal dø,’ og du ikke advarer ham og ikke taler for å advare den onde fra hans onde vei for å redde hans liv, da skal den onde dø i sin synd, og jeg vil kreve hans blod av din hånd.
Naar jeg siger til den Ugudelige: Du skal visseligen døe, og du ikke paaminder ham og ikke siger (det) til at paaminde den Ugudelige, (at vare sig) fra den ugudelige Vei, at holde ham i Live, da skal den samme Ugudelige døe i sin Misgjerning, men jeg vil kræve hans Blod af din Haand.
When I say unto the wicked, Thou shalt surely die; and thou givest him not warning, nor speakest to warn the wicked from his wicked way, to save his life; the same wicked man shall die in his iniquity; but his blood will I require at thine hand.
Når jeg sier til den ugudelige: Du skal sannelig dø; og du gir ham ingen advarsel, eller taler for å advare den ugudelige fra hans onde vei, for å redde hans liv; den ugudelige skal dø i sin synd, men hans blod vil jeg kreve av din hånd.
When I say to the wicked, You shall surely die; and you do not give him warning, nor speak to warn the wicked from his wicked way, to save his life; the same wicked man shall die in his iniquity; but his blood I will require at your hand.
Når jeg sier til den ugudelige: Du skal sannelig dø; og du gir ham ingen advarsel eller taler for å advare den ugudelige fra sin onde vei for å redde hans liv; den ugudelige mannen skal dø i sin ondskap, men hans blod vil jeg kreve av din hånd.
Når jeg sier til den ugudelige: Du skal sannelig dø; og du ikke advarer ham, eller taler for å advare den ugudelige fra hans onde vei, så han kan leve; han, den ugudelige, vil dø i sin synd, og jeg vil kreve hans blod fra din hånd.
Når jeg sier til den ugudelige: Du skal sannelig dø; og du gir ham ikke advarsel, og heller ikke taler for å advare den ugudelige fra hans ugudelige vei for å redde hans liv; skal denne ugudelige mannen dø i sin ondskap; men hans blod vil jeg kreve av din hånd.
Når jeg sier til den onde: Døden vil sikkert være din skjebne; og du gir ham ingen advarsel og sier ingenting for å forklare den onde faren ved hans onde vei, så han kan bli frelst; den samme onde mannen vil dø i sin ondskap; men jeg vil holde deg ansvarlig for hans blod.
Yff I saye vnto the, concernynge the vngodly ma, that (without doute) he must dye, and thou geuest him not warnynge, ner speakest vnto him, that he maye turne from his euell waye, and so to lyue: Then shall the same vngodly man dye in his owne vnrightuosnes: but his bloude will I requyre off thyne honde.
When I shall say vnto the wicked, Thou shalt surely die, and thou giuest not him warning, nor speakest to admonish the wicked of his wicked way, that he may liue, the same wicked man shall die in his iniquitie: but his blood will I require at thine hande.
When I shall say vnto the wicked, Thou shalt surely dye, and thou geuest not him warning, nor speakest to admonishe the wicked of his euill way, and so to liue: then shal the same vngodly man dye in his owne vnrighteousnesse, but his blood wyl I require of thyne hand.
When I say unto the wicked, Thou shalt surely die; and thou givest him not warning, nor speakest to warn the wicked from his wicked way, to save his life; the same wicked [man] shall die in his iniquity; but his blood will I require at thine hand.
When I tell the wicked, You shall surely die; and you give him no warning, nor speak to warn the wicked from his wicked way, to save his life; the same wicked man shall die in his iniquity; but his blood will I require at your hand.
In My saying to the wicked: Thou dost surely die; and thou hast not warned him, nor hast spoken to warn the wicked from his wicked way, so that he doth live; he -- the wicked -- in his iniquity dieth, and his blood from thy hand I require.
When I say unto the wicked, Thou shalt surely die; and thou givest him not warning, nor speakest to warn the wicked from his wicked way, to save his life; the same wicked man shall die in his iniquity; but his blood will I require at thy hand.
When I say unto the wicked, Thou shalt surely die; and thou givest him not warning, nor speakest to warn the wicked from his wicked way, to save his life; the same wicked man shall die in his iniquity; but his blood will I require at thy hand.
When I say to the evil-doer, Death will certainly be your fate; and you give him no word of it and say nothing to make clear to the evil-doer the danger of his evil way, so that he may be safe; that same evil man will come to death in his evil-doing; but I will make you responsible for his blood.
When I tell the wicked, You shall surely die; and you give him no warning, nor speak to warn the wicked from his wicked way, to save his life; the same wicked man shall die in his iniquity; but his blood will I require at your hand.
When I say to the wicked,“You will certainly die,” and you do not warn him– you do not speak out to warn the wicked to turn from his wicked lifestyle so that he may live– that wicked person will die for his iniquity, but I will hold you accountable for his death.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Herrens ord kom igjen til meg og sa:
2Du menneskesønn, tal til dine landsmenn og si til dem: Når jeg lar sverdet komme over et land, og folket i landet tar en mann blant seg og setter ham til vaktmann,
3og han ser sverdet komme over landet, og blåser i hornet og advarer folket,
4da, om noen hører lyden av hornet, men ikke lar seg advare, og sverdet kommer og tar ham bort, skal hans blod være over hans eget hode.
5Han hørte lyden av hornet, men lot seg ikke advare; hans blod skal være over ham. Men den som lar seg advare, berger sin sjel.
6Men hvis vaktmannen ser sverdet komme og ikke blåser i hornet, så folket ikke blir advart, og sverdet kommer og tar et menneske bort blant dem, da blir han tatt bort for sin skyld, men hans blod vil jeg kreve av vaktmannens hånd.
7Så du, menneskesønn: Jeg har satt deg til vaktmann for Israels hus. Når du hører ord fra min munn, skal du advare dem på mine vegne.
8Når jeg sier til den ugudelige: Du skal sannelig dø!, og du ikke taler for å advare den ugudelige mot hans vei, da skal den ugudelige dø for sin skyld, men hans blod vil jeg kreve av din hånd.
9Men hvis du advarer den ugudelige om hans vei for at han skal vende om, og han ikke vender om fra sin vei, skal han dø for sin skyld, men du har berget din sjel.
10Og du, menneskesønn, si til Israels hus: Slik taler dere: Våre overtredelser og våre synder ligger på oss, og vi visner bort i dem. Hvordan kan vi da leve?
11Si til dem: Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg har ikke glede i den ugudeliges død, men i at den ugudelige vender om fra sin vei og lever. Vend om, vend om fra deres onde veier! Hvorfor vil dere dø, Israels hus?
12Og du, menneskesønn, si til dine landsmenn: Den rettferdiges rettferdighet skal ikke berge ham den dagen han synder. Og den ugudeliges ondskap skal ikke felle ham den dagen han vender om fra sin ondskap. Heller ikke skal den rettferdige kunne leve ved sin rettferdighet den dagen han synder.
13Når jeg sier til den rettferdige at han sannelig skal leve, men han stoler på sin rettferdighet og gjør urett, da skal ingen av hans rettferdige gjerninger bli husket; for den urett han har gjort, skal han dø.
14Og når jeg sier til den ugudelige: Du skal sannelig dø!, og han vender om fra sin synd og gjør det som er lovlig og rett,
15om den ugudelige gir tilbake pantet, gir tilbake det han har røvet, og vandrer etter de lovene som gir liv uten å gjøre urett, da skal han sannelig leve, han skal ikke dø.
19Men dersom du advarer den ugudelige, og han ikke vender om fra sin ugudelighet og fra sin onde vei, skal han dø i sin misgjerning; men du har berget din sjel.
20Og når en rettferdig vender seg fra sin rettferdighet og gjør urett, og jeg legger en snublestein foran ham, skal han dø. Fordi du ikke advarte ham, skal han dø i sin synd, og den rettferdigheten han har gjort, skal ikke bli husket; men hans blod vil jeg kreve av din hånd.
21Men dersom du advarer den rettferdige, for at den rettferdige ikke skal synde, og han ikke synder, skal han helt sikkert leve fordi han er advart; og du har berget din sjel.
17Menneskesønn, jeg har gjort deg til en vekter for Israels hus. Hør ordet fra min munn og advar dem fra meg.
26Når en rettferdig vender seg bort fra sin rettferdighet og gjør urett og dør for det; for den urett han har gjort, skal han dø.
27Men når en ugudelig vender om fra sin ugudelighet som han har gjort, og gjør det som er rett og rettferdig, da berger han sitt liv.
28Fordi han har tenkt seg om og vendt om fra alle sine overtredelser som han har gjort, skal han sannelig leve; han skal ikke dø.
23Skulle jeg ha behag i at den ugudelige dør? sier Herren Gud. Har jeg ikke mer behag i at han vender om fra sine veier og lever?
24Men når den rettferdige vender seg bort fra sin rettferdighet og gjør urett og handler etter alle de styggedommene som den ugudelige gjør, skal han da leve? All den rettferdigheten han har gjort, skal ikke bli husket. For den troløsheten han har vist, og for den synd han har gjort, i dem skal han dø.
18Når den rettferdige vender seg bort fra sin rettferdighet og gjør urett, skal han dø for det.
19Men når den ugudelige vender om fra sin ondskap og gjør det som er lovlig og rett, skal han leve for det.
17som har holdt sin hånd fra å utnytte den fattige, ikke har krevd rente eller påslag, har holdt mine lover og levd etter mine forskrifter: han skal ikke dø for sin fars skyld; han skal sannelig leve.
18Men faren, fordi han har undertrykt med brutalitet, ranet sin bror ved vold og gjort det som ikke er godt blant sitt folk, se, han skal dø i sin skyld.
19Og dere sier: Hvorfor? Skal ikke sønnen bære farens skyld? Når sønnen gjør det som er rett og rettferdig, og holder alle mine forskrifter og gjør dem, da skal han sannelig leve.
20Den som synder, skal dø. Sønnen skal ikke bære farens skyld, og faren skal ikke bære sønnens skyld. Den rettferdiges rettferdighet skal komme ham selv til gode, og den ugudeliges ondskap skal komme over ham selv.
21Men når den ugudelige vender om fra alle sine synder som han har gjort, og holder alle mine forskrifter og gjør det som er rett og rettferdig, da skal han sannelig leve; han skal ikke dø.
19Og det skal skje: Den som ikke vil høre på mine ord som han taler i mitt navn, ham vil jeg kreve til ansvar.
20Men den profeten som i overmot våger å tale et ord i mitt navn som jeg ikke har befalt ham å tale, eller som taler i andre guders navn – den profeten skal dø.
6derfor, så sant jeg lever, sier Herren Gud: Jeg overgir deg til blod, og blod skal forfølge deg. Siden du ikke hatet blod, ja, blod skal forfølge deg.
9Vil du fortsatt si til ham som dreper deg: Jeg er en gud? Men du skal være et menneske og ikke Gud i hånden på ham som dreper deg.
10Du skal dø som de uomskårne ved de fremmedes hånd, for jeg har talt det, sier Herren Gud.
11Igjen kom Herrens ord til meg og sa:
1Og Herrens ord kom til meg, og lød:
2Og du, menneskesønn, vil du dømme, vil du dømme den blodige byen? Ja, du skal vise henne alle hennes vederstyggeligheter.
3Si da: Så sier Herren Gud: Byen utgyter blod midt i seg for at hennes tid skal komme, og hun gjør seg avguder mot seg selv for å gjøre seg uren.
13Se, derfor har jeg slått hendene sammen over din uærlige vinning som du har skaffet deg, og over blodet som har vært midt i deg.
5Og sannelig, for deres livs blod vil jeg kreve oppgjør: Av hvert dyr vil jeg kreve det, og av et menneske; av hver manns bror vil jeg kreve menneskets liv.
13låner ut mot rente og tar påslag: skal han da leve? Han skal ikke leve. Han har gjort alle disse styggedommene; han skal sannelig dø; hans blod skal være over ham.
3Og si til Israels land: Så sier Herren: Se, jeg er imot deg. Jeg vil trekke mitt sverd opp av sliren og utrydde fra deg både den rettferdige og den onde.
30Derfor vil jeg dømme dere, Israels hus, hver etter hans veier, sier Herren Gud. Vend om, ja, vend om fra alle deres overtredelser, så skal ikke urett bli deres fall.
31Kast fra dere alle deres overtredelser som dere har gjort, og få dere et nytt hjerte og en ny ånd! For hvorfor vil dere dø, Israels hus?
32For jeg har ikke behag i den som dør, sier Herren Gud. Vend derfor om, så skal dere leve.
11Ve den ugudelige! Det skal gå ham ille, for hans henders gjerning skal gjengjeldes ham.
11Dersom du lar være å redde dem som føres til døden, dem som er på vei til å bli drept,
3Og si til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Forbannet være den mann som ikke adlyder ordene i denne pakten,