Jesaja 58:3
Hvorfor har vi fastet, sier de, og du ser det ikke? Hvorfor har vi plaget oss, og du legger ikke merke til det? Se, på fastedagen søker dere deres egen lyst, og dere driver hardt med alle deres arbeidere.
Hvorfor har vi fastet, sier de, og du ser det ikke? Hvorfor har vi plaget oss, og du legger ikke merke til det? Se, på fastedagen søker dere deres egen lyst, og dere driver hardt med alle deres arbeidere.
«Hvorfor har vi fastet, og du ser det ikke? Hvorfor har vi ydmyket oss, og du merker det ikke?» Se, på dagen dere faster, gjør dere som dere vil, og dere driver hardt på alle som arbeider for dere.
«Hvorfor har vi fastet, og du ser det ikke? Hvorfor har vi ydmyket oss, og du merker det ikke?» Se, på fastedagen følger dere deres egen vilje og undertrykker alle som arbeider for dere.
Hvorfor faster vi, og du ser det ikke? Hvorfor ydmyker vi oss, og du vet det ikke? Se, på fastedagen søker dere etter det dere har lyst til, og alle deres arbeidere driver dere hardt.
‘Hvorfor faster vi, men du ser det ikke? Hvorfor ydmyker vi oss, men du merker det ikke?’ Se, på deres faste dag søker dere egen vinning og tvinger deres arbeidere.
Hvorfor har vi fastet, sier de, og du ser det ikke? Hvorfor har vi ydmyket vår sjel, og du merker det ikke? Se, på deres fastedag søker dere egen glede og driver ut alle deres arbeidere.
Hvorfor har vi fastet, sier de, men du ser oss ikke? Hvorfor belaster vi oss selv, og du legger ikke merke til det? Se, på fastedagen deres finner dere glede og krever alt deres arbeid.
Hvorfor fastet vi, og du så det ikke? Hvorfor plaget vi vår sjel, og du ville ikke vite det? Se, på den dagen dere faster, finner dere lyst og krever alle deres arbeid.
Hvorfor faster vi, men du ser ikke? Hvorfor setter vi oss selv i nød, men du legger ikke merke til det? På deres fastedag fortsetter dere nemlig med å søke deres lyster og undertrykke alle arbeidere.
Hvorfor har vi fastet, sier de, og du ser det ikke? Hvorfor har vi plaget vår sjel, og du merker det ikke? Se, på deres fastedag finner dere glede og stiller krav til alle dine arbeidere.
«Hvorfor har vi fastet?» spør de, «når du ikke legger merke til det! Hvorfor har vi ydmyket oss, når du ikke merker det?» Se, på fastedagen finner dere nytelse og legger ut alt dere har planlagt.
Hvorfor har vi fastet, sier de, og du ser det ikke? Hvorfor har vi plaget vår sjel, og du merker det ikke? Se, på deres fastedag finner dere glede og stiller krav til alle dine arbeidere.
Hvorfor faster vi og ser du det ikke? Hvorfor plager vi vår sjel og merker du det ikke? Men på fastedagen søker dere egen nytte og undertrykker alle deres arbeidere.
'Why have we fasted,' they say, 'and you have not seen it? Why have we humbled ourselves, and you have not noticed?' Yet on the day of your fasting, you pursue your own desires and oppress all your workers.
Hvorfor faster vi, men Du ser det ikke? Hvorfor ydmyker vi oss, men Du legger ikke merke til det? Se, på deres fastedag driver dere med egne sysler og undertrykker alle deres arbeidere.
Hvi fastede vi, og du saae det ikke? (hvi) plagede vi vor Sjæl, og du vil ikke vide det? see, paa den Dag, I faste, finde I (eders) Lyst og kræve alle eders (besværlige) Arbeider.
Wherefore have we fasted, say they, and thou seest not? wherefore have we afflicted our soul, and thou takest no knowledge? Behold, in the day of your fast ye find pleasure, and exact all your labours.
Hvorfor har vi fastet, sier de, og du ser det ikke? Hvorfor har vi plaget vår sjel, og du bryr deg ikke? Se, på fastedagen gjør dere som dere vil og krever alle deres arbeidere.
Why have we fasted, they say, and you do not see? Why have we afflicted our soul, and you take no notice? Behold, in the day of your fast you find pleasure and exact all your labors.
Hvorfor har vi fastet, sier de, og du ser det ikke? Hvorfor har vi plaget vår sjel, og du merker det ikke? Se, på deres fastedag finner dere deres egen fornøyelse og krever inn alle arbeiderne deres.
'Hvorfor har vi fastet, og Du har ikke sett det? Vi har plaget våre sjeler, og Du har ikke lagt merke til det.' Se, på fastedagen leter dere etter fornøyelse, og pålegger alt deres arbeid.
Hvorfor har vi fastet, sier de, og du ser det ikke? Hvorfor har vi ydmyket vår sjel, og du legger ikke merke til det? Se, på fastedagen finner dere eget behag og krever fullføring av alle gjøremål.
De sier: Hvorfor faster vi, men du ser det ikke? Hvorfor ydmyker vi oss, men du bryr deg ikke om det? Se, på den dagen dere faster, driver dere med forretninger og presser deres arbeidere.
Wherfore fast we (saye they) and thou seist it not? we put oure liues to straitnesse, and thou regardest it not?
Wherefore haue we fasted, and thou seest it not? we haue punished our selues, and thou regardest it not. Beholde, in the day of your fast you will seeke your will, and require all your dettes.
Wherefore fast we say they and thou seest it not? we put our liues to straitnesse, and thou regardest it not?
¶ Wherefore have we fasted, [say they], and thou seest not? [wherefore] have we afflicted our soul, and thou takest no knowledge? Behold, in the day of your fast ye find pleasure, and exact all your labours.
Why have we fasted, [say they], and you don't see? [why] have we afflicted our soul, and you take no knowledge? Behold, in the day of your fast you find [your own] pleasure, and exact all your labors.
`Why have we fasted, and Thou hast not seen? We have afflicted our soul, and Thou knowest not.' Lo, in the day of your fast ye find pleasure, And all your labours ye exact.
Wherefore have we fasted, `say they', and thou seest not? `wherefore' have we afflicted our soul, and thou takest no knowledge? Behold, in the day of your fast ye find `your own' pleasure, and exact all your labors.
Wherefore have we fasted, [say they], and thou seest not? [wherefore] have we afflicted our soul, and thou takest no knowledge? Behold, in the day of your fast ye find [your own] pleasure, and exact all your labors.
They say, Why have we kept ourselves from food, and you do not see it? why have we kept ourselves from pleasure, and you take no note of it? If, in the days when you keep from food, you take the chance to do your business, and get in your debts;
'Why have we fasted,' [say they], 'and you don't see? [why] have we afflicted our soul, and you take no knowledge?' "Behold, in the day of your fast you find pleasure, and exact all your labors.
They lament,‘Why don’t you notice when we fast? Why don’t you pay attention when we humble ourselves?’ Look, at the same time you fast, you satisfy your selfish desires, you oppress your workers.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Se, dere faster for strid og krangel og for å slå med ondskapens knyttneve. Dere skal ikke faste slik som i dag, for å gjøre deres røst hørt i det høye.
5Er dette en fast jeg har utvalgt—en dag for et menneske til å plage sin sjel? Er det å bøye hodet som et siv og bre sekkelerret og aske under seg? Vil du kalle dette faste, en dag som er Herren til behag?
6Er ikke dette fasten jeg har utvalgt: å løse ondskapens lenker, ta av de tunge byrdene, slippe de undertrykte fri og bryte hvert åk?
7Er det ikke å dele ditt brød med den sultne og å ta de fattige, de hjemløse, inn i ditt hus? Når du ser den nakne, skal du kle ham, og du skal ikke skjule deg for ditt eget kjøtt og blod.
1Rop høyt, hold ikke tilbake; løft din røst som en trompet, og vis mitt folk deres overtredelse og Jakobs hus deres synder.
2Likevel søker de meg daglig og gleder seg over å kjenne mine veier, som et folk som gjorde rett og ikke forlot sin Guds forskrift. De spør meg etter rettferdige forskrifter, de har glede i å komme nær til Gud.
5Tal til hele folket i landet og til prestene og si: Da dere fastet og sørget i den femte og den sjuende måneden, i disse sytti årene, var det da for meg dere fastet – ja, for meg?
6Og når dere spiste og drakk, var det ikke for deres egen skyld dere spiste og drakk?
16Når dere faster, skal dere ikke sette opp en dyster mine som hyklerne; for de vansirer ansiktene sine for at folk skal se at de faster. Sannelig, jeg sier dere: De har fått sin lønn.
17Men du, når du faster, salv hodet ditt og vask ansiktet ditt,
18så du ikke skal vise deg for mennesker som fastende, men for din Far som er i det skjulte; og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg åpenlyst.
13Deres ord har vært harde mot meg, sier Herren. Men dere sier: Hva er det vi har talt mot deg?
14Dere sier: Det er forgjeves å tjene Gud. Hva vinning har vi av å holde hans forskrift og at vi har gått i sørgedrakt for Herren over hærskarene?
14Da kom Johannes' disipler til ham og sa: Hvorfor faster vi og fariseerne ofte, mens disiplene dine ikke faster?
17Dere har trettet Herren med deres ord. Og dere sier: Hvordan har vi trettet ham? Når dere sier: Hver den som gjør ondt, er god i Herrens øyne, og i dem har han velbehag; eller: Hvor er dommens Gud?
13Hvis du holder din fot fra sabbaten, fra å gjøre det som behager deg på min hellige dag, og kaller sabbaten en glede, Herrens hellige dag, ærverdig, og du ærer den ved ikke å følge dine egne veier, ikke søke din egen lyst og ikke tale dine egne ord,
12Når de faster, vil jeg ikke høre ropet deres; når de bærer fram brennoffer og grødeoffer, vil jeg ikke ta imot dem. I stedet vil jeg gjøre ende på dem med sverd, hungersnød og pest.
18Johannes' disipler og fariseernes disipler pleide å faste. De kom og sa til ham: Hvorfor faster Johannes' disipler og fariseernes disipler, men dine disipler faster ikke?
13Bind sekkestrie om dere og klag, dere prester! Hyl, dere alterets tjenere! Kom, ligg hele natten i sekkestrie, dere min Guds tjenere! For grødeoffer og drikkoffer er holdt tilbake fra deres Guds hus.
14Lys ut en faste, sammenkall en høytidelig forsamling! Samle de eldste og alle som bor i landet, til Herren deres Guds hus, og rop til Herren!
2Hvorfor bruker dere penger på det som ikke er brød, og arbeidet deres på det som ikke metter? Lytt nøye til meg, og spis det som er godt, og la sjelen deres fryde seg i fylde.
33De sa til ham: Hvorfor faster Johannes' disipler ofte og ber, og likeledes fariseernes disipler, mens dine spiser og drikker?
18Gjorde ikke fedrene deres slik, og førte ikke vår Gud all denne ulykken over oss og over denne byen? Likevel drar dere mer vrede over Israel ved å vanhellige sabbaten.
9Da skal du kalle, og Herren skal svare; du skal rope, og han skal si: Her er jeg. Hvis du tar bort fra din midte åket, den anklagende fingeren og ondskapsfull tale,
10og hvis du åpner ditt hjerte for den sultne og metter den plagedes sjel, da skal ditt lys stige opp i mørket, og ditt mørke være som høylys dag.
5Hva vil dere gjøre på høytidsdagen, på Herrens festdag?
19Har du helt forkastet Juda? Vemmes din sjel ved Sion? Hvorfor har du slått oss så det ikke finnes legedom for oss? Vi ventet på fred, men det kom ikke noe godt; på helbredelsens tid, men se – ulykke!
13Dere sier også: 'For et slit!' og dere fnyser av det, sier Herren over hærskarene. Dere kommer med det som er revet i hjel, det halte og det syke; slik bærer dere fram et offer. Skulle jeg ta imot dette fra deres hånd? sier Herren.
12Når dere trer fram for mitt åsyn, hvem har krevd dette av dere, at dere skal tråkke ned mine forgårder?
9Deres ansiktsuttrykk vitner mot dem; de bærer sin synd fram som Sodoma, de skjuler den ikke. Ve deres sjel! For de har ført ondt over seg selv.
12Derfor sier Herren: Vend om til meg av hele deres hjerte, med faste, med gråt og med klage.
16Er ikke maten tatt bort for øynene våre, ja, gleden og jubelen fra vår Guds hus?
10Når du lar dette folket få høre alle disse ordene, og de sier til deg: Hvorfor har HERREN kunngjort alt dette store onde mot oss? Hva er vår misgjerning, og hva er vår synd som vi har begått mot HERREN vår Gud?
10Når jeg gråt og tukte sjelen min med faste, ble det til spott for meg.
19som sier: La ham skynde seg, la ham fremskynde sitt verk så vi får se det! La rådet fra Israels Hellige komme nær og komme, så vi får kjenne det!
6Dere har sådd mye, men høster lite; dere spiser, men blir ikke mette; dere drikker, men slokker ikke tørsten; dere kler dere, men ingen holder varmen; og den som tjener lønn, legger den i en pung med hull.
13Og dette gjør dere igjen: Dere dekker Herrens alter med tårer, med gråt og klagerop, så han ikke lenger vender seg til offergaven eller tar den imot med velvilje fra deres hånd.
24Hvorfor skjuler du ditt ansikt og glemmer vår nød og vår undertrykkelse?
19Så sier Herren, hærskarenes Gud: Fasten i den fjerde måneden, fasten i den femte, fasten i den sjuende og fasten i den tiende skal bli til glede og fryd for Judas hus, til glade høytider. Derfor: Elsk sannhet og fred.
4Har de som gjør urett ingen kunnskap? De sluker mitt folk som de spiser brød; de har ikke påkalt Gud.
4De svake har dere ikke styrket, den syke har dere ikke leget, den som var skadet har dere ikke forbundet, den som var drevet bort har dere ikke ført tilbake, den som var gått tapt har dere ikke lett etter; men med makt og hardhet har dere hersket over dem.
8Når dere ofrer blinde dyr, er det ikke ondt? Og når dere ofrer halte og syke dyr, er det ikke ondt? Prøv å bringe det til stattholderen deres! Vil han være velvillig mot dere eller ta imot dere? sier Herren over hærskarene.
14Derfor har Herren våket over ulykken og latt den komme over oss. For Herren vår Gud er rettferdig i alle de gjerninger han gjør, og vi hørte ikke på hans røst.
15Når dere brer ut hendene, skjuler jeg øynene for dere. Ja, selv om dere ber mange bønner, hører jeg ikke. Hendene deres er fulle av blod.
3Da vendte jeg ansiktet mot Herren Gud for å søke ham i bønn og inderlige bønner, med faste, sekkestrie og aske.
17Ser du ikke hva de gjør i byene i Juda og på gatene i Jerusalem?
7Det er ingen som påkaller ditt navn, som reiser seg for å gripe tak i deg; for du har skjult ditt ansikt for oss og fortært oss på grunn av våre misgjerninger.
13Derfor går mitt folk i fangenskap fordi det ikke har kunnskap; de fornemme sulter, og mengden tørster bort.
7Du ga ikke den trette vann å drikke, og du holdt brød tilbake for den sultne.
4Da skal de rope til Herren, men han vil ikke høre dem; han vil skjule ansiktet sitt for dem på den tiden, fordi de har handlet ille i sine gjerninger.