Nehemja 13:18
Gjorde ikke fedrene deres slik, og førte ikke vår Gud all denne ulykken over oss og over denne byen? Likevel drar dere mer vrede over Israel ved å vanhellige sabbaten.
Gjorde ikke fedrene deres slik, og førte ikke vår Gud all denne ulykken over oss og over denne byen? Likevel drar dere mer vrede over Israel ved å vanhellige sabbaten.
Var det ikke slik fedrene deres gjorde, så vår Gud førte all denne ulykken over oss og over denne byen? Og dere øker nå vreden mot Israel ved å vanhellige sabbaten.
Var det ikke slik fedrene deres gjorde, så vår Gud lot all denne ulykken komme over oss og over denne byen? Og dere øker vreden mot Israel ved å vanhellige sabbaten!
Var det ikke dette deres fedre gjorde, så vår Gud førte all denne ulykken over oss og over denne byen? Og nå legger dere enn mer vrede over Israel ved å vanhellige sabbaten.»
Var det ikke slik at deres fedre handlet slik, og vår Gud brakte all denne ulykken over oss og over denne byen? Likevel bringer dere mer vrede over Israel ved å vanhellige sabbaten.
Var det ikke slik deres fedre gjorde, og brakte ikke vår Gud all denne ulykken over oss og over denne byen? Likevel hoper dere mer vrede over Israel ved å vanhellige sabbaten.
Har ikke deres fedre syndet slik, og førte ikke vår Gud all denne ulykke over oss og over denne byen? Men dere bringer mer vrede over Israel ved å vanhelge sabbatsdagen.
Gjorde ikke fedrene deres slik, og brakte vår Gud all denne ulykken over oss og over denne byen? Og dere øker Hans vrede mot Israel ved å vanhellige sabbaten.
Var det ikke slik deres fedre gjorde, som førte all denne ulykken over oss og over denne byen? Og dere legger til mer vrede over Israel ved å vanhellige sabbaten!
Gjorde ikke deres fedre det samme, og vår Gud brakte all denne ulykken over oss og denne byen? Likevel bringer dere mer vrede over Israel ved å vanhellige sabbaten.
Var det ikke slik at deres fedre gjorde dette, og at vår Gud førte all denne ondskapen over oss og over denne by? Likevel påfører dere Israel enda mer vrede ved å vanhellige sabbaten.
Gjorde ikke deres fedre det samme, og vår Gud brakte all denne ulykken over oss og denne byen? Likevel bringer dere mer vrede over Israel ved å vanhellige sabbaten.
Er det ikke slik deres fedre gjorde, så vår Gud brakte alt dette onde over oss og over denne byen? Og nå bringer dere enda mer vrede over Israel ved å vanhellige sabbaten.
Didn’t your ancestors do the same, so that our God brought all this disaster upon us and upon this city? Now you are stirring up more wrath against Israel by desecrating the Sabbath!"
Gjorde ikke fedrene deres det samme, slik at vår Gud førte all denne ulykken over oss og over denne byen? Og nå bringer dere enda mer vrede over Israel ved å vanhellige sabbaten!
Gjorde ei eders Fædre saa, og vor Gud førte al den Ulykke over os og over denne Stad? og I lægge (mere) til den (grumme) Vrede over Israel ved at vanhellige Sabbaten.
Did not your fathers thus, and did not our God bring all this evil upon us, and upon this city? yet ye bring more wrath upon Israel by profaning the sabbath.
Gjorde ikke deres fedre også slik, og vår Gud brakte all denne ulykken over oss og over denne byen? Og dere bringer enda mer vrede over Israel ved å vanhellige sabbaten.
Did not your fathers do this, and did not our God bring all this disaster on us and on this city? Yet you bring added wrath on Israel by profaning the Sabbath.
Gjorde ikke deres fedre slik, og brakte ikke vår Gud all denne ulykken over oss og over denne byen? Allikevel bringer dere mer vrede over Israel ved å vanhellige sabbaten.
Gjorde ikke fedrene deres det samme, slik at vår Gud brakte all denne ulykken over oss og over denne byen? Og likevel øker dere hans vrede mot Israel ved å vanhellige sabbaten."
Har ikke deres fedre gjort det samme, og brakte ikke vår Gud alt dette ondet over oss og over denne byen? Likevel bringer dere mer vrede over Israel ved å vanhellige sabbaten.
Var det ikke slik fedrene deres handlet, og brakte ikke vår Gud all denne ulykken over oss og denne byen? Men dere fører enda mer vrede over Israel ved ikke å holde sabbaten hellig.
Dyd not oure fathers euen thus, and oure God broughte all this plage vpon vs & vpon this cite? And ye make the wrath more yet vpon Israel, in that ye breake the Sabbath.
Did not your fathers thus, and our God brought all this plague vpon vs, and vpon this citie? yet yee increase the wrath vpon Israel, in breaking the Sabbath.
Dyd not your fathers euen thus, and our God brought all this plague vpon vs, and vpon this citie? And ye make the wrath more yet vpon Israel, in that ye breake the Sabbath?
Did not your fathers thus, and did not our God bring all this evil upon us, and upon this city? yet ye bring more wrath upon Israel by profaning the sabbath.
Didn't your fathers do thus, and did not our God bring all this evil on us, and on this city? yet you bring more wrath on Israel by profaning the Sabbath.
Thus did not your fathers do? and our God bringeth in on us all this evil, and on this city, and ye are adding fierceness on Israel, to pollute the sabbath.'
Did not your fathers thus, and did not our God bring all this evil upon us, and upon this city? yet ye bring more wrath upon Israel by profaning the sabbath.
Did not your fathers thus, and did not our God bring all this evil upon us, and upon this city? yet ye bring more wrath upon Israel by profaning the sabbath.
Did not your fathers do the same, and did not our God send all this evil on us and on this town? but you are causing more wrath to come on Israel by not keeping the Sabbath holy.
Didn't your fathers do thus, and didn't our God bring all this evil on us, and on this city? Yet you bring more wrath on Israel by profaning the Sabbath."
Isn’t this the way your ancestors acted, causing our God to bring on them and on this city all this misfortune? And now you are causing even more wrath on Israel, profaning the Sabbath like this!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15I de dagene så jeg i Juda noen som tråkket vin i vinpressene på sabbaten, og som bar inn kornbånd og lastet eslene, og som brakte vin, druer og fiken og alle slags byrder inn i Jerusalem på sabbatsdagen. Jeg advarte dem den dagen de solgte matvarer.
16Det bodde også menn fra Tyrus der, som brakte fisk og alle slags varer og solgte dem på sabbaten til Judas folk og i Jerusalem.
17Da tok jeg Judas stormenn i rette og sa til dem: Hva er det onde dere gjør, at dere vanhelliger sabbatsdagen?
19Da det begynte å mørkne ved Jerusalems porter før sabbaten, befalte jeg at portene skulle stenges og ga ordre om at de ikke skulle åpnes før etter sabbaten. Jeg satte også noen av tjenerne mine ved portene, for at ingen byrde skulle bringes inn på sabbatsdagen.
21Så sier HERREN: Ta dere i vare, bær ingen byrde på sabbatsdagen og før den ikke inn gjennom Jerusalems porter.
22Bær heller ikke en byrde ut av husene deres på sabbatsdagen, og gjør ikke noe arbeid, men hold sabbatsdagen hellig, slik jeg befalte fedrene deres.
8Du har foraktet mine hellige ting og vanhelliget mine sabbater.
24Og det skal skje: Hvis dere nøye hører på meg, sier HERREN, så dere ikke bærer noen byrde gjennom portene i denne byen på sabbatsdagen, men holder sabbatsdagen hellig ved ikke å gjøre noe arbeid på den,
21Da advarte jeg dem og sa til dem: Hvorfor overnatter dere ved muren? Gjør dere dette igjen, vil jeg legge hånd på dere. Fra den tiden kom de ikke mer på sabbaten.
27Men hvis dere ikke vil høre på meg og holde sabbatsdagen hellig, og dere bærer en byrde, ja, går inn gjennom Jerusalems porter på sabbatsdagen, da vil jeg tenne en ild i portene der; den skal fortære Jerusalems palasser og ikke slukkes.
38Dette har de også gjort mot meg: De har gjort min helligdom uren samme dag og vanhelliget mine sabbater.
13Og de sa til dem: Dere skal ikke føre fangene hit, for når vi allerede har forbrutt oss mot Herren, vil dere legge mer til våre synder og vår skyld. For vår skyld er stor, og det er brennende vrede mot Israel.
13Hvis du holder din fot fra sabbaten, fra å gjøre det som behager deg på min hellige dag, og kaller sabbaten en glede, Herrens hellige dag, ærverdig, og du ærer den ved ikke å følge dine egne veier, ikke søke din egen lyst og ikke tale dine egne ord,
13Dere sier også: 'For et slit!' og dere fnyser av det, sier Herren over hærskarene. Dere kommer med det som er revet i hjel, det halte og det syke; slik bærer dere fram et offer. Skulle jeg ta imot dette fra deres hånd? sier Herren.
6For våre fedre har vært troløse og gjort det som var ondt i Herren vår Guds øyne. De har forlatt ham og vendt ansiktet bort fra Herrens bolig og snudd ryggen til.
7De har også stengt dørene til forhallen, slokket lampene og verken brent røkelse eller ofret brennoffer i helligdommen for Israels Gud.
8Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem; han overga dem til ulykke, til forferdelse og til hånlig plystring, slik dere ser med egne øyne.
12Han har stadfestet sine ord, som han talte mot oss og mot våre dommere som dømte oss, ved å la en stor ulykke komme over oss. For under hele himmelen er det ikke gjort noe slikt som det som er gjort mot Jerusalem.
13Som det står skrevet i Moses’ lov, har all denne ulykken kommet over oss. Likevel søkte vi ikke Herren vår Gud i bønn, så vi kunne vende om fra våre misgjerninger og forstå din sannhet.
14Derfor har Herren våket over ulykken og latt den komme over oss. For Herren vår Gud er rettferdig i alle de gjerninger han gjør, og vi hørte ikke på hans røst.
10Når du lar dette folket få høre alle disse ordene, og de sier til deg: Hvorfor har HERREN kunngjort alt dette store onde mot oss? Hva er vår misgjerning, og hva er vår synd som vi har begått mot HERREN vår Gud?
26Landets prester har brutt min lov og vanhelliget mine hellige ting; de har ikke skilt mellom hellig og vanhellig, og forskjell mellom urent og rent har de ikke vist; de har lukket øynene for mine sabbater, og jeg blir vanhelliget blant dem.
10Og nå vil dere holde Judas og Jerusalems barn nede som slaver og slavekvinner for dere. Men er det ikke også hos dere, ja hos dere, synder mot Herren deres Gud?
17Dere har trettet Herren med deres ord. Og dere sier: Hvordan har vi trettet ham? Når dere sier: Hver den som gjør ondt, er god i Herrens øyne, og i dem har han velbehag; eller: Hvor er dommens Gud?
8Ved at dere gjør meg rasende med deres henders verk, idet dere brenner røkelse for andre guder i Egypt, dit dere er kommet for å bo, vil dere utrydde dere selv og bli til forbannelse og spott blant alle jordens folkeslag?
9Har dere glemt ondskapen til fedrene deres, ondskapen til Judas konger, ondskapen til konene deres, og deres egen ondskap og konenes ondskap – det de gjorde i landet Juda og på Jerusalems gater?
13Og dette gjør dere igjen: Dere dekker Herrens alter med tårer, med gråt og klagerop, så han ikke lenger vender seg til offergaven eller tar den imot med velvilje fra deres hånd.
13Deres ord har vært harde mot meg, sier Herren. Men dere sier: Hva er det vi har talt mot deg?
14Dere sier: Det er forgjeves å tjene Gud. Hva vinning har vi av å holde hans forskrift og at vi har gått i sørgedrakt for Herren over hærskarene?
17Ser du ikke hva de gjør i byene i Juda og på gatene i Jerusalem?
14Dessuten brøt alle øversteprestene og folket grovt med Herren; de fulgte alle hedningenes avskyeligheter og gjorde urent Herrens hus, som han hadde innviet i Jerusalem.
13Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen. De vandret ikke etter mine forskrifter, og de foraktet mine rettsregler; den som gjør dem, skal leve ved dem. Mine sabbater vanhelliget de grovt. Da sa jeg at jeg ville øse min vrede ut over dem i ørkenen og tilintetgjøre dem.
7Men dere ville ikke høre på meg, sier Herren. Slik vekker dere min vrede med deres henders verk, til deres egen ulykke.
19Har du helt forkastet Juda? Vemmes din sjel ved Sion? Hvorfor har du slått oss så det ikke finnes legedom for oss? Vi ventet på fred, men det kom ikke noe godt; på helbredelsens tid, men se – ulykke!
20Vi erkjenner, Herre, vår ondskap og våre fedres skyld, for vi har syndet mot deg.
3Dette skjedde på grunn av ondskapen deres, fordi de gjorde meg rasende ved å brenne røkelse og tjene andre guder som verken de, dere eller fedrene deres kjente.
24fordi de ikke hadde satt mine rettsregler i verk, men foraktet mine forskrifter og vanhelliget mine sabbater, og fordi øynene deres var vendt mot fedrenes avguder.
14Skulle vi på nytt bryte dine bud og knytte slektskapsbånd med folkene som gjør disse styggedommene? Vil du ikke da bli vred på oss til du har gjort ende på oss, så det ikke blir noen rest og ingen som slipper unna?
18De forlot HERREN, sine fedres Gud, og dyrket Asera-stolpene og avgudene. Derfor kom vrede over Juda og Jerusalem for denne deres troløshet.
7Dere bærer urent brød fram på mitt alter. Og dere sier: Hvordan har vi gjort deg uren? Ved at dere sier at Herrens bord er foraktelig.
21Røkelsen dere brente i Judas byer og på Jerusalems gater – dere og fedrene deres, kongene, fyrstene og folket i landet – det husket Herren; det kom ham i hu.
22Så han ikke lenger kunne bære det på grunn av det onde dere gjorde og de avskyeligheter dere begikk. Derfor er landet deres blitt en ødemark, en skrekk og en forbannelse, uten innbygger, som det er i dag.
23Fordi dere har brent røkelse og syndet mot Herren og ikke adlydt Herrens røst og ikke vandret etter hans lov, hans forskrifter og hans vitnesbyrd, derfor har denne ulykken rammet dere, som det er i dag.
12Men dere har gjort verre enn fedrene deres. Se, hver og en følger sitt onde hjertes innfall, så dere ikke vil høre på meg.
34Våre konger, våre fyrster, våre prester og våre fedre har verken holdt din lov eller hørt på dine bud og dine vitnesbyrd som du vitnet mot dem med.
27Derfor, menneskesønn, tal til Israels hus og si til dem: Så sier Herren Gud: Også i dette har fedrene deres spottet meg, ved at de har forbrutt seg mot meg.
9Jeg sa også: Det dere gjør, er ikke godt. Burde dere ikke vandre i frykt for vår Gud, så ikke våre fiender, hedningene, får grunn til å håne oss?
3Hvorfor har vi fastet, sier de, og du ser det ikke? Hvorfor har vi plaget oss, og du legger ikke merke til det? Se, på fastedagen søker dere deres egen lyst, og dere driver hardt med alle deres arbeidere.
5Eller har dere ikke lest i loven at på sabbatsdagene bryter prestene i templet sabbaten og likevel er uten skyld?
27Din første far syndet, og dine lærere har forbrutt seg mot meg.