Da det begynte å mørkne ved Jerusalems porter før sabbaten, befalte jeg at portene skulle stenges og ga ordre om at de ikke skulle åpnes før etter sabbaten. Jeg satte også noen av tjenerne mine ved portene, for at ingen byrde skulle bringes inn på sabbatsdagen.
Da det begynte å mørkne ved Jerusalems porter før sabbaten, befalte jeg at dørene skulle lukkes, og jeg sa at de ikke måtte åpnes igjen før etter sabbaten. Jeg satte noen av mine unge menn ved portene, så ingen last kom inn på sabbatsdagen.
Så snart portene i Jerusalem ble mørke før sabbaten, ga jeg befaling om at dørene skulle stenges, og jeg sa at de ikke måtte åpnes før etter sabbaten. Jeg satte noen av mine tjenere ved portene, så ingen skulle bringe inn last på sabbatsdagen.
Da det begynte å mørkne i Jerusalems porter før sabbaten, befa jeg at portene skulle stenges og ikke åpnes før etter sabbaten. Noen av mine tjenere stilte jeg ved portene, så ingen byrde skulle føres inn på sabbatsdagen.
Da skyggen falt over Jerusalems porter før sabbaten, befalte jeg at dørene skulle lukkes. Jeg befalte også at de ikke skulle åpnes før etter sabbaten, og jeg satte noen av mine egne tjenere ved portene for å stoppe at noe last ble brakt inn på sabbatsdagen.
Og det skjedde, da portene i Jerusalem begynte å bli mørke før sabbaten, at jeg befalte at portene skulle stenges, og befalte at de ikke skulle åpnes før etter sabbaten. Jeg satte også noen av mine tjenere ved portene, for at ingen byrde skulle bringes inn på sabbatsdagen.
Og det skjedde at når portene til Jerusalem begynte å bli mørke før sabbaten, befalte jeg at portene skulle stenges, og sa at de ikke skulle åpnes før etter sabbaten; noen av tjenestene mine satte jeg ved portene, så ingen byrde skulle bringes inn på sabbatsdagen.
Da skyggen falt på Jerusalems porter før sabbaten, beordret jeg at portene skulle lukkes og ikke åpnes før etter sabbaten. Jeg satte noen av mine tjenere ved portene så ingen byrde skulle komme inn på sabbatsdagen.
Da kveldsmørket falt på portene i Jerusalem før sabbaten, gav jeg beskjed om at dørene skulle stenges. Jeg beordret at de ikke skulle åpnes før etter sabbaten. Jeg satte noen av mine tjenere ved portene, slik at ingen byrde skulle bringes inn på sabbatsdagen.
Og det skjedde at da portene til Jerusalem begynte å bli mørke før sabbaten, befalte jeg at portene skulle lukkes og ikke åpnes igjen før sabbatsdagen var over. Jeg satte noen av mine tjenere ved portene, så ingen last skulle bli brakt inn på sabbatsdagen.
Da portene til Jerusalem begynte å mørkne før sabbaten, befalte jeg at de skulle lukkes og beordret at de ikke skulle åpnes før etter sabbaten; noen av mine tjenere ble satt ved portene for å hindre at laster ble ført inn på sabbatsdagen.
Og det skjedde at da portene til Jerusalem begynte å bli mørke før sabbaten, befalte jeg at portene skulle lukkes og ikke åpnes igjen før sabbatsdagen var over. Jeg satte noen av mine tjenere ved portene, så ingen last skulle bli brakt inn på sabbatsdagen.
Så snart portene i Jerusalem begynte å kaste skygger før sabbaten, befalte jeg at dørene skulle lukkes og befalte at de ikke skulle åpnes før etter sabbaten. Jeg satte noen av mine tjenere ved portene, slik at ingen byrde skulle bringes inn på sabbatsdagen.
When evening shadows fell on the gates of Jerusalem before the Sabbath, I ordered the doors to be shut and directed that they should not be opened until after the Sabbath. I stationed some of my men at the gates so that no load could be brought in on the Sabbath day.
Da portvaktene stengte portene før sabbaten, sa jeg at dørene skulle låses, og jeg ga ordre om at de ikke skulle åpnes før etter sabbaten. Jeg plasserte noen av mine tjenere ved portene, slik at ingen burder skulle bringes inn på sabbatsdagen.
Og det skede, der Portene i Jerusalem gave Skygge før Sabbaten, da sagde jeg (det), saa bleve Portene lukkede, og jeg befoel, at de skulde ikke oplade dem indtil efter Sabbaten, og jeg beskikkede (nogle) af mine Tjenere ved Portene, at ingen Byrde skulde komme ind paa Sabbatens Dag.
And it came to pass, that when the gates of Jerusalem began to be dark before the sabbath, I commanded that the gates should be shut, and charged that they should not be oped till after the sabbath: and some of my servants set I at the gates, that there should no burden be brought in on the sabbath day.
Og det skjedde, da portene i Jerusalem begynte å mørkne før sabbaten, at jeg befalte at portene skulle stenges, og ga påbud om at de ikke skulle åpnes før etter sabbaten. Og jeg satte noen av mine tjenere ved portene, slik at ingen byrde skulle bringes inn på sabbatsdagen.
So it was, at the gates of Jerusalem as it began to be dark before the Sabbath, that I commanded the gates to be shut, and charged that they should not be opened till after the Sabbath. Then I stationed some of my servants at the gates, so that no burdens would be brought in on the Sabbath day.
Da det begynte å bli mørkt ved Jerusalems porter før sabbaten, befalte jeg at dørene skulle lukkes og ikke åpnes før etter sabbaten. Og noen av mine tjenere satte jeg ved portene for at ingen byrde skulle bringes inn på sabbatsdagen.
Da portene til Jerusalem begynte å bli mørke før sabbaten, beordret jeg at dørene skulle lukkes, og at de ikke skulle åpne dem før etter sabbaten; og jeg satte noen av mine tjenere ved portene, slik at ingen byrde skulle komme inn på sabbatsdagen.
Så snart portene i Jerusalem begynte å bli mørke før sabbaten, beordret jeg at dørene skulle stenges, og at de ikke skulle åpnes før etter sabbaten. Jeg satte noen av mine tjenere over portene, så ingen byrde skulle bringes inn på sabbatsdagen.
Derfor, da det ble mørkt i Jerusalems porter før sabbaten, ga jeg ordre om at dørene skulle lukkes og ikke åpnes igjen før etter sabbaten. Jeg satte noen av mine tjenere ved portene, så ingenting skulle bringes inn på sabbatsdagen.
And it came to pass that, when the gates of Jerusalem began to be dark before the sabbath, I commanded that the doors should be shut, and commanded that they should not be opened till after the sabbath: and some of my servants set I over the gates, that there should no burden be brought in on the sabbath day.
And it came to pass, that when the gates of Jerusalem began to be dark before the sabbath, I commanded that the gates should be shut, and charged that they should not be opened till after the sabbath: and some of my servants set I at the gates, that there should no burden be brought in on the sabbath day.
And whan the portes of Ierusalem were drawen vp before the Sabbath, I commauded to shutt the gates, and charged that they shulde not be opened tyll after the Sabbath: and some of my seruauntes set I at the gates, yt there shulde no burthe be broughte in on the Sabbath daye.
And when the gates of Ierusalem beganne to be darke before the Sabbath, I commaded to shut the gates, and charged, that they should not be opened til after the Sabbath, and some of my seruants set I at the gates, that there shoulde no burden be brought in on the Sabbath day.
And when the portes of Hierusalem began to be darke in the euening before the Sabbath, I commaunded to shut the gates, and charged that they should not be opened till after the Sabbath: and some of my seruauntes set I at the gates, that there shoulde no burthen be brought in on the Sabbath day.
And it came to pass, that when the gates of Jerusalem began to be dark before the sabbath, I commanded that the gates should be shut, and charged that they should not be opened till after the sabbath: and [some] of my servants set I at the gates, [that] there should no burden be brought in on the sabbath day.
It came to pass that, when the gates of Jerusalem began to be dark before the Sabbath, I commanded that the doors should be shut, and commanded that they should not be opened until after the Sabbath: and some of my servants set I over the gates, that there should no burden be brought in on the Sabbath day.
And it cometh to pass, when the gates of Jerusalem have been dark before the sabbath, that I speak, and the doors are shut, and I say, that they do not open them till after the sabbath; and of my servants I have stationed at the gates; there doth not come in a burden on the sabbath-day.
And it came to pass that, when the gates of Jerusalem began to be dark before the sabbath, I commanded that the doors should be shut, and commanded that they should not be opened till after the sabbath: and some of my servants set I over the gates, that there should no burden be brought in on the sabbath day.
And it came to pass that, when the gates of Jerusalem began to be dark before the sabbath, I commanded that the doors should be shut, and commanded that they should not be opened till after the sabbath: and some of my servants set I over the gates, that there should no burden be brought in on the sabbath day.
And so, when the streets of Jerusalem were getting dark before the Sabbath, I gave orders for the doors to be shut and not to be open again till after the Sabbath: and I put some of my servants by the door so that nothing might be taken in on the Sabbath day.
It came to pass that, when the gates of Jerusalem began to be dark before the Sabbath, I commanded that the doors should be shut, and commanded that they should not be opened until after the Sabbath. I set some of my servants over the gates, that no burden should be brought in on the Sabbath day.
When the evening shadows began to fall on the gates of Jerusalem before the Sabbath, I ordered the doors to be closed. I further directed that they were not to be opened until after the Sabbath. I positioned some of my young men at the gates so that no load could enter on the Sabbath day.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Da overnattet kjøpmennene og selgerne av alle slags varer utenfor Jerusalem en gang eller to.
21Da advarte jeg dem og sa til dem: Hvorfor overnatter dere ved muren? Gjør dere dette igjen, vil jeg legge hånd på dere. Fra den tiden kom de ikke mer på sabbaten.
22Jeg befalte levittene å rense seg og komme og holde vakt ved portene, for å hellige sabbatsdagen. Kom meg også i hu for dette, min Gud, og spar meg etter din store miskunn.
3Jeg sa til dem: Jerusalems porter skal ikke åpnes før solen står høyt. Og mens vaktene står der, skal dørene lukkes og sperres med bommer. Sett også ut vaktposter blant innbyggerne i Jerusalem, hver på sin post og hver rett overfor sitt hus.
24Og det skal skje: Hvis dere nøye hører på meg, sier HERREN, så dere ikke bærer noen byrde gjennom portene i denne byen på sabbatsdagen, men holder sabbatsdagen hellig ved ikke å gjøre noe arbeid på den,
15I de dagene så jeg i Juda noen som tråkket vin i vinpressene på sabbaten, og som bar inn kornbånd og lastet eslene, og som brakte vin, druer og fiken og alle slags byrder inn i Jerusalem på sabbatsdagen. Jeg advarte dem den dagen de solgte matvarer.
16Det bodde også menn fra Tyrus der, som brakte fisk og alle slags varer og solgte dem på sabbaten til Judas folk og i Jerusalem.
17Da tok jeg Judas stormenn i rette og sa til dem: Hva er det onde dere gjør, at dere vanhelliger sabbatsdagen?
18Gjorde ikke fedrene deres slik, og førte ikke vår Gud all denne ulykken over oss og over denne byen? Likevel drar dere mer vrede over Israel ved å vanhellige sabbaten.
19Så sa HERREN til meg: Gå og still deg i Folkets port, der Judas konger går inn og ut, og ved alle Jerusalems porter,
20og si til dem: Hør HERRENS ord, dere Judas konger og hele Juda og alle Jerusalems innbyggere som går inn gjennom disse portene:
21Så sier HERREN: Ta dere i vare, bær ingen byrde på sabbatsdagen og før den ikke inn gjennom Jerusalems porter.
22Bær heller ikke en byrde ut av husene deres på sabbatsdagen, og gjør ikke noe arbeid, men hold sabbatsdagen hellig, slik jeg befalte fedrene deres.
27Men hvis dere ikke vil høre på meg og holde sabbatsdagen hellig, og dere bærer en byrde, ja, går inn gjennom Jerusalems porter på sabbatsdagen, da vil jeg tenne en ild i portene der; den skal fortære Jerusalems palasser og ikke slukkes.
1Så sier Herren Gud: Porten i den indre forgården som vender mot øst, skal være stengt de seks arbeidsdagene; men på sabbaten skal den åpnes, og på nymånedagen skal den åpnes.
2Og fyrsten skal gå inn utenfra gjennom forhallen i den porten og stille seg ved portstolpen, og prestene skal gjøre i stand hans brennoffer og hans fredsoffer; og han skal tilbe ved portens terskel. Deretter skal han gå ut; men porten skal ikke lukkes før om kvelden.
3Likeså skal folket i landet tilbe ved døren til denne porten for Herrens ansikt på sabbater og på nymånedager.
12Jeg sto opp om natten, jeg og noen få menn med meg. Jeg fortalte ikke noen hva min Gud hadde lagt meg på hjertet å gjøre for Jerusalem. Det var ikke noe annet dyr med meg enn dyret jeg red på.
13Jeg gikk ut om natten gjennom Dalporten, forbi Dragekilden og til Møkkporten. Jeg betraktet Jerusalems murer, som var brutt ned, og portene som var brent opp.
22På samme tid sa jeg også til folket: La hver mann med sin tjener overnatte inne i Jerusalem, så de om natten kan være vakt for oss og om dagen arbeide.
19Han satte dørvoktere ved portene til Herrens hus, så ingen som var urene i noe henseende, skulle komme inn.
4Dette er det dere skal gjøre: En tredjedel av dere som går på vakt på sabbaten – både prestene og levittene – skal være dørvoktere ved portene.
1Så førte han meg tilbake til veien mot porten til den ytre helligdommen, den som vender mot øst; og den var stengt.
2Da sa Herren til meg: Denne porten skal være stengt, den skal ikke åpnes, og ingen mann skal gå inn gjennom den, for Herren, Israels Gud, har gått inn gjennom den; derfor skal den være stengt.
5Han befalte dem: Dette skal dere gjøre: En tredjedel av dere som går på vakt på sabbaten, skal være vakt ved kongens hus.
6En tredjedel skal være ved Sur-porten, og en tredjedel ved porten bak vakten. Slik skal dere holde vakt omkring huset, så ingen trenger inn.
7De to andre avdelingene, alle dere som går av vakt på sabbaten, skal holde vakt ved Herrens hus, rundt kongen.
6Den gamle porten satte Jojada, sønn av Paseah, og Mesjullam, sønn av Besodja, i stand; de la bjelkene og satte inn dørene, boltene og stengene.
10Etterpå gikk jeg til huset til Sjemaja, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som holdt seg innestengt. Han sa: La oss møtes i Guds hus, inne i tempelet, og la oss stenge dørene i tempelet, for de kommer for å drepe deg; ja, i natt kommer de for å drepe deg.
1Da muren var bygd ferdig, og jeg hadde satt inn dørene, og dørvokterne, sangerne og levittene var satt til sine tjenester,
12Når fyrsten frivillig gjør i stand et brennoffer eller fredsoffer frivillig for Herren, skal man åpne for ham porten som vender mot øst, og han skal gjøre i stand sitt brennoffer og sine fredsoffer slik han gjorde på sabbatsdagen. Deretter skal han gå ut, og etter at han er gått ut, skal man lukke porten.
39og over Efraimporten, over Den gamle porten, over Fiskeporten, Hananel-tårnet og Mea-tårnet, helt til Saueporten. De stanset ved Fengselsporten.
7Jeg gjorde som jeg fikk befaling om: Jeg tok ut mitt flyttegods om dagen, som om det var til fangenskap. Og om kvelden gravde jeg gjennom muren med min hånd; jeg bar det ut i skumringen og bar det på skulderen for øynene på dem.
13Hvis du holder din fot fra sabbaten, fra å gjøre det som behager deg på min hellige dag, og kaller sabbaten en glede, Herrens hellige dag, ærverdig, og du ærer den ved ikke å følge dine egne veier, ikke søke din egen lyst og ikke tale dine egne ord,
7De har også stengt dørene til forhallen, slokket lampene og verken brent røkelse eller ofret brennoffer i helligdommen for Israels Gud.
15Så gikk jeg opp om natten langs bekken og så på muren. Deretter vendte jeg om, gikk inn gjennom Dalporten og kom tilbake.
16Lederne visste ikke hvor jeg hadde gått eller hva jeg gjorde. Jeg hadde ennå ikke fortalt det til jødene, prestene, stormennene, lederne eller de andre som skulle utføre arbeidet.
17Da sa jeg til dem: Dere ser den nøden vi er i, hvordan Jerusalem ligger i ruiner og portene er brent opp. Kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger blir til spott.
13Dalporten satte Hanun og innbyggerne i Sanoah i stand; de bygde den og satte inn dørene, boltene og stengene, og tusen alen av muren fram til Møkkporten.
16Jeg fortsatte også arbeidet på denne muren; vi kjøpte ikke noe land, og alle mine tjenere var samlet der til arbeidet.
19Byene i Negev skal lukkes, og ingen skal åpne dem. Hele Juda skal føres bort i fangenskap, helt og fullt føres de bort.
3De sa til meg: Resten, de som er igjen etter fangenskapet der i provinsen, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er også revet ned, og portene er brent opp.
11Derfor skal portene dine stå åpne hele tiden; de skal ikke lukkes dag eller natt, så man kan bringe til deg folkeslagenes rikdom, og deres konger kan bli ført fram.
9Så ga jeg ordre, og de renset kamrene. Dit førte jeg igjen karene til Guds hus, sammen med matofferet og røkelsen.
11Da tok jeg lederne hardt i rette og sa: Hvorfor er Guds hus blitt forsømt? Jeg samlet dem og satte dem tilbake i deres stillinger.
9Førerne over hundre gjorde alt som presten Jojada befalte. De tok hver sine menn, både dem som skulle komme på vakt på sabbaten, og dem som skulle gå av vakt på sabbaten, og kom til presten Jojada.
5Han hadde gjort i stand for ham et stort kammer, der de tidligere la matofferet, røkelsen og karene, og tienden av kornet, den nye vinen og oljen, som var pålagt å gis til levittene, sangerne og dørvokterne, og offergavene til prestene.
31og at dersom folkene i landet kom med varer eller mat på sabbatsdagen for å selge, ville vi ikke kjøpe av dem på sabbaten eller på helligdagen; og at vi ville la det sjuende året være hvileår og avstå fra å inndrive noen gjeld.
1Da sto Eljasib, ypperstepresten, opp sammen med sine brødre, prestene, og de bygde Saueporten. De vigslet den og satte inn dørene; helt til Mea-tårnet vigslet de den, fram til Hananel-tårnet.
7Da kom jeg til Jerusalem og fikk vite om det onde Eljasjib hadde gjort for Tobia, ved å gjøre i stand et kammer til ham i forgårdene til Guds hus.