Etterpå gikk jeg til huset til Sjemaja, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som holdt seg innestengt. Han sa: La oss møtes i Guds hus, inne i tempelet, og la oss stenge dørene i tempelet, for de kommer for å drepe deg; ja, i natt kommer de for å drepe deg.
Jeg gikk til huset til Sjemaja, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som var stengt inne. Han sa: «La oss møtes i Guds hus, inne i tempelet, og stenge dørene til tempelet. For de kommer for å drepe deg; ja, i natt kommer de for å drepe deg.»
Jeg dro hjem til Sjemaja, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som var sperret inne. Han sa: «La oss møtes i Guds hus, inne i tempelet, og la oss stenge tempeldørene. For de kommer for å drepe deg; i natt kommer de for å drepe deg.»
Jeg gikk inn i huset til Sjemaja, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som hadde stengt seg inne. Han sa: La oss møtes i Guds hus, inne i tempelet, og stenge tempeldørene, for de kommer for å drepe deg — om natten kommer de for å drepe deg.
En dag gikk jeg til Sjemaiass hus, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som var innelåst. Han sa: 'La oss møtes i Guds hus, inne i tempelet. La oss stenge dørene til tempelet, for de kommer for å ta livet av deg. Ja, de kommer om natten for å drepe deg.'
Senere kom jeg til huset til Semaia, sønnen av Delaja, sønnen av Mehetabel, som var innesperret, og han sa: La oss møtes i Guds hus, inne i templet, og lukke dørene til templet, for de vil komme for å drepe deg; ja, om natten vil de komme for å drepe deg.
Senere kom jeg til huset til Shemaiah, sønn av Delaiah, sønn av Mehetabeel, som var innestengt; og han sa: La oss møtes i Guds hus, inne i templet, og la oss lukke tempeldørene; for de vil komme for å drepe deg; ja, om natten vil de komme for å ta livet ditt.
Da jeg gikk til huset til Sjemaja, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som var innesperret, sa han: La oss møtes i Guds hus, inne i templet, og stenge tempeldørene. For de vil komme for å drepe deg, ja, de vil komme om natten for å drepe deg.
Jeg gikk inn i Semajas hus, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som var innesperret, og han sa: «La oss møtes i Guds hus, inne i templet, og lukke tempeldørene, for de kommer for å drepe deg. Ja, om natten kommer de for å ta livet ditt.»
Deretter kom jeg til huset til Sjemaja, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som var innesperret; og han sa: La oss møtes i Guds hus, inne i templet, og la oss lukke tempeldørene, for de vil komme for å drepe deg; ja, om natten vil de komme for å drepe deg.
Etter dette dro jeg til huset til Shemaia, sønn av Delaia, som var sønn av Mehetabeel, og som var innesperret. Han sa: «La oss møtes i Guds hus, inne i tempelet, og la oss lukke dører, for de vil komme om natten for å drepe deg.»
Deretter kom jeg til huset til Sjemaja, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som var innesperret; og han sa: La oss møtes i Guds hus, inne i templet, og la oss lukke tempeldørene, for de vil komme for å drepe deg; ja, om natten vil de komme for å drepe deg.
En dag gikk jeg til huset til Sjemaja, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som var innelåst. Han sa: 'La oss møte i Guds hus, inne i templet, og la oss lukke dørene, for de kommer for å drepe deg. Ja, om natten kommer de for å drepe deg.'
I went to the house of Shemaiah son of Delaiah, the son of Mehetabel, who was confined to his home. He said, "Let us meet in the house of God, inside the temple, and let us close the temple doors, for they are coming to kill you—by night they are coming to kill you."
En dag gikk jeg til Semaja, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som var lukket inne, og han sa: «La oss møte i Guds hus, inne i templet, og la oss stenge tempeldørene, for de kommer for å drepe deg, ja, de kommer om natten for å drepe deg.»
Der jeg, jeg kom i Semajas Huus, Søn af Delaja, Mehetabeels Søn, og han var indelukket, da sagde han: Lad os forsamles i Guds Huus, midt i Templet, og lukke Templets Døre, thi de maatte komme for at slaae dig ihjel, ja de maatte komme om Natten for at slaae dig ihjel.
Afterward I came unto the house of Shemaiah the son of Delaiah the son of Mehetabeel, who was shut up; and he said, Let us meet together in the house of God, within the temple, and let us shut the doors of the temple: for they will come to slay thee; yea, in the night will they come to slay thee.
Deretter kom jeg til huset til Sjemaja, sønn av Delaja, sønn av Mehetabeel, som var stengt inne. Og han sa: La oss møtes i Guds hus, inne i tempelet, og la oss lukke dørene til tempelet, for de vil komme for å drepe deg; ja, om natten vil de komme for å drepe deg.
Afterward I came to the house of Shemaiah the son of Delaiah, the son of Mehetabel, who was confined; and he said, Let us meet together in the house of God, within the temple, and let us shut the doors of the temple: for they will come to kill you; indeed, at night they will come to kill you.
Jeg gikk til huset til Sjemaja, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som var stengt inne; og han sa: La oss møtes i Guds hus, inne i templet, og la oss stenge dørene til templet, for de vil komme for å drepe deg; ja, om natten vil de komme for å drepe deg.
Så gikk jeg inn i huset til Sjemaja, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som var holdt tilbake. Han sa: 'La oss møtes i Guds hus, inne i templet, og la oss lukke dørene til templet, for de kommer for å drepe deg - ja, de kommer for å drepe deg om natten.'
Jeg gikk til huset til Sjemaja, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som var innestengt; og han sa: La oss møtes i Guds hus, inne i tempelet, og la oss lukke dørene til tempelet, for de vil komme for å drepe deg; ja, om natten vil de komme for å drepe deg.
Jeg gikk til huset til Sjemaja, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som var sperret inne; og han sa: La oss møtes i Guds hus, inne i tempelet, og la dørene være lukket, for de vil komme for å drepe deg; virkelig, om natten vil de komme for å drepe deg.
And I went unto the house of Shemaiah the son of Delaiah the son of Mehetabel, who was shut up; and he said, Let us meet together in the house of God, within the temple, and let us shut the doors of the temple: for they will come to slay thee; yea, in the night will they come to slay thee.
Afterward I came unto the house of Shemaiah the son of Delaiah the son of Mehetabeel, who was shut up; and he said, Let us meet together in the house of God, within the temple, and let us shut the doors of the temple: for they will come to slay thee; yea, in the night will they come to slay thee.
And I came vnto ye house of Semaia ye sonne of Delaia the sonne of Mechetabeel, & he had shut him selfe within, & sayde: Let us come together in to ye house of God, eue vnto ye myddes of ye teple, & sparre ye dores of ye teple: for they wyl come to slaye ye, yee eue in the night wyl they come to put the to death.
And I came to the house of Shemaiah the sonne of Delaiah the sonne of Mehetabeel, and he was shut vp, and he said, Let vs come together into the house of God in the middes of the Temple, and shut the doores of the Temple: for they will come to slay thee: yea, in the night will they come to kill thee.
And I came vnto the house of Semaia the sonne of Delaia, the sonne of Mehetabeel, & he had shut him selfe within, and saide: Let vs come together in the house of God, euen vnto the middest of the temple, & shut the doores of the temple, for they wyll come to slay thee, yea euen in the night wyll they come to put thee to death.
¶ Afterward I came unto the house of Shemaiah the son of Delaiah the son of Mehetabeel, who [was] shut up; and he said, Let us meet together in the house of God, within the temple, and let us shut the doors of the temple: for they will come to slay thee; yea, in the night will they come to slay thee.
I went to the house of Shemaiah the son of Delaiah the son of Mehetabel, who was shut up; and he said, Let us meet together in the house of God, within the temple, and let us shut the doors of the temple: for they will come to kill you; yes, in the night will they come to kill you.
And I have entered the house of Shemaiah son of Delaiah, son of Mehetabeel -- and he is restrained -- and he saith, `Let us meet at the house of God, at the inside of the temple, and we shut the doors of the temple, for they are coming in to slay thee -- yea, by night they are coming in to slay thee.'
And I went unto the house of Shemaiah the son of Delaiah the son of Mehetabel, who was shut up; and he said, Let us meet together in the house of God, within the temple, and let us shut the doors of the temple: for they will come to slay thee; yea, in the night will they come to slay thee.
And I went unto the house of Shemaiah the son of Delaiah the son of Mehetabel, who was shut up; and he said, Let us meet together in the house of God, within the temple, and let us shut the doors of the temple: for they will come to slay thee; yea, in the night will they come to slay thee.
And I went to the house of Shemaiah, the son of Delaiah, the son of Mehetabel, who was shut up; and he said, Let us have a meeting in the house of God, inside the Temple, and let the doors be shut: for they will come to put you to death; truly, in the night they will come to put you to death.
I went to the house of Shemaiah the son of Delaiah the son of Mehetabel, who was shut in at his home; and he said, "Let us meet together in the house of God, within the temple, and let us shut the doors of the temple; for they will come to kill you; yes, in the night will they come to kill you."
Then I went to the house of Shemaiah son of Delaiah, the son of Mehetabel. He was confined to his home. He said,“Let’s set up a time to meet in the house of God, within the temple. Let’s close the doors of the temple, for they are coming to kill you. It will surely be at night that they will come to kill you.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Men jeg sa: Skulle en mann som jeg flykte? Og hvem som er som jeg, ville gå inn i tempelet for å berge livet? Jeg går ikke inn.
12Da skjønte jeg at Gud ikke hadde sendt ham; han kom med denne profetien mot meg fordi Tobia og Sanballat hadde leid ham.
13Han var leid for at jeg skulle bli redd og gjøre dette og dermed synde, så de kunne få noe å anklage meg for og håne meg.
14Min Gud, tenk på Tobia og Sanballat etter disse gjerningene deres, og på profetinnen Noadja og de andre profetene som ville skremme meg.
9For de prøvde alle å skremme oss og sa: Hendene deres blir for svake til arbeidet, så det ikke blir fullført. Men nå, Gud, styrk hendene mine!
1Det hendte at da Sanballat og Tobia og Gesjem araberen og resten av våre fiender fikk høre at jeg hadde bygd muren, og at det ikke var noen åpning igjen i den (selv om jeg på den tiden ennå ikke hadde satt inn dørene i portene),
2da sendte Sanballat og Gesjem til meg og sa: Kom, la oss møtes i en av landsbyene på Ono-sletten. De tenkte å gjøre meg ondt.
3Men jeg sendte bud til dem og sa: Jeg holder på med et stort arbeid og kan ikke komme ned. Hvorfor skulle arbeidet stoppe mens jeg forlater det og kommer ned til dere?
3Jeg sa til dem: Jerusalems porter skal ikke åpnes før solen står høyt. Og mens vaktene står der, skal dørene lukkes og sperres med bommer. Sett også ut vaktposter blant innbyggerne i Jerusalem, hver på sin post og hver rett overfor sitt hus.
11Våre fiender sa: De skal verken vite eller se noe før vi er midt iblant dem og dreper dem og stanser arbeidet.
12Da jødene som bodde nær dem, kom, sa de til oss ti ganger: Fra alle steder der dere vender dere, vil de falle over dere.
6Men alt dette skjedde mens jeg ikke var i Jerusalem. I det trettitoende året til Artaxerxes, kongen av Babylon, dro jeg til kongen, og etter en tid fikk jeg tillatelse av ham.
7Da kom jeg til Jerusalem og fikk vite om det onde Eljasjib hadde gjort for Tobia, ved å gjøre i stand et kammer til ham i forgårdene til Guds hus.
15Så gikk jeg opp om natten langs bekken og så på muren. Deretter vendte jeg om, gikk inn gjennom Dalporten og kom tilbake.
16Lederne visste ikke hvor jeg hadde gått eller hva jeg gjorde. Jeg hadde ennå ikke fortalt det til jødene, prestene, stormennene, lederne eller de andre som skulle utføre arbeidet.
17Da sa jeg til dem: Dere ser den nøden vi er i, hvordan Jerusalem ligger i ruiner og portene er brent opp. Kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger blir til spott.
18Så fortalte jeg dem hvordan min Guds gode hånd hadde vært over meg, og også om kongens ord som han hadde sagt til meg. Da sa de: La oss reise oss og bygge. Og de styrket hendene sine for dette gode arbeidet.
8De sammensverget seg alle om å komme og kjempe mot Jerusalem og skape uorden der.
9Likevel ba vi til vår Gud, og vi satte ut vakt mot dem dag og natt på grunn av dem.
9Herrens ord kom til meg:
10Ta imot fra de bortførte – ja, fra Heldai, fra Tobia og fra Jedaia – som er kommet fra Babel. Kom samme dag og gå inn i huset til Josjia, sønn av Sefanja.
21Da advarte jeg dem og sa til dem: Hvorfor overnatter dere ved muren? Gjør dere dette igjen, vil jeg legge hånd på dere. Fra den tiden kom de ikke mer på sabbaten.
22Jeg befalte levittene å rense seg og komme og holde vakt ved portene, for å hellige sabbatsdagen. Kom meg også i hu for dette, min Gud, og spar meg etter din store miskunn.
4Jeg førte dem inn i Herrens hus, inn i kammeret til Hanans sønner, Hanan, sønn av Igdalia, en Guds mann. Dette lå ved siden av fyrstenes kammer, over kammeret til Maaseja, sønn av Sjallum, dørvokteren.
14Jeg så meg om, sto fram og sa til stormennene, lederne og resten av folket: Vær ikke redde for dem! Husk Herren, han som er stor og fryktinngytende, og kjemp for brødrene deres, sønnene og døtrene deres, konene og husene deres.
15Da våre fiender hørte at vi hadde fått vite det, og at Gud hadde gjort deres råd til intet, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
11Så kom jeg til Jerusalem og var der i tre dager.
12Jeg sto opp om natten, jeg og noen få menn med meg. Jeg fortalte ikke noen hva min Gud hadde lagt meg på hjertet å gjøre for Jerusalem. Det var ikke noe annet dyr med meg enn dyret jeg red på.
19Da det begynte å mørkne ved Jerusalems porter før sabbaten, befalte jeg at portene skulle stenges og ga ordre om at de ikke skulle åpnes før etter sabbaten. Jeg satte også noen av tjenerne mine ved portene, for at ingen byrde skulle bringes inn på sabbatsdagen.
22På samme tid sa jeg også til folket: La hver mann med sin tjener overnatte inne i Jerusalem, så de om natten kan være vakt for oss og om dagen arbeide.
6I det sto det skrevet: Blant hedningene går det rykter, og Gesjem sier det, at du og jødene planlegger opprør. Derfor bygger du muren, for at du skal bli deres konge, slik det sies.
7Du har også utnevnt profeter til å forkynne om deg i Jerusalem og si: Det er en konge i Juda! Nå vil dette bli meldt til kongen. Så kom nå, la oss rådslå sammen.
8La det bli kjent for kongen at vi dro inn i provinsen Juda, til huset til den store Gud. Det bygges med store steinblokker, og tømmerbjelker legges inn i murene. Arbeidet skrider raskt fram og lykkes under deres hånd.
9Da spurte vi disse eldste og sa til dem: Hvem har gitt dere befaling om å bygge dette huset og fullføre disse murene?
8Og et brev til Asaf, forvalteren av kongens skog, så han kan gi meg tømmer til bjelker for portene til borgen som hørte til tempelet, og til bymuren og til huset jeg skal ta i bruk. Og kongen ga meg det, fordi min Guds gode hånd var over meg.
5Stå opp, la oss gå om natten og ødelegge palassene hennes.
7La arbeidet på dette Guds hus være i fred. La jødenes stattholder og jødenes eldste bygge dette Guds hus på dets sted.
40Slik sto de to takksigelseskorene i Guds hus, og jeg, sammen med halvparten av lederne,
24Da kom Ånden inn i meg, reiste meg opp på føttene og talte med meg. Han sa til meg: Gå og steng deg inne i huset ditt.
2Da kom Hanani, en av mine brødre, sammen med noen menn fra Juda. Jeg spurte dem om jødene som hadde sluppet unna, som var blitt igjen etter fangenskapet, og om Jerusalem.
3De sa til meg: Resten, de som er igjen etter fangenskapet der i provinsen, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er også revet ned, og portene er brent opp.
6Til tømmermenn og byggmestere og murere, og til kjøp av tømmer og tilhugget stein for å sette huset i stand.
3På samme tid kom Tatnai, stattholderen i landet på den andre siden av elven, Sjetar-Bosnai og deres medarbeidere til dem og sa: Hvem har gitt dere befaling om å bygge dette huset og fullføre dette murverket?
16Da alle fiendene våre hørte det, og alle folkene rundt oss så det, ble de svært nedslåtte, for de forsto at dette arbeidet var gjort av vår Gud.
23Da avskriften av kong Artaxerxes’ brev var blitt lest for Rehum, skriveren Sjimsjaj og deres medarbeidere, dro de i hast opp til jødene i Jerusalem og fikk dem til å stanse med makt og myndighet.
22For jeg skammet meg over å be kongen om en avdeling soldater og ryttere til å hjelpe oss mot fienden underveis, for vi hadde sagt til kongen: Vår Guds hånd er til det gode over alle som søker ham, men hans makt og vrede er over alle som forlater ham.
9For vi var treller; likevel har vår Gud ikke forlatt oss i vår trelldom, men latt sin miskunnhet nå oss for perserkongenes øyne, for å gi oss ny livskraft, reise vår Guds hus, utbedre dets ødeleggelser og gi oss en mur i Juda og i Jerusalem.
12Men da fedrene våre vakte himmelens Guds vrede, overgav han dem i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babylon, kaldeeren, som ødela dette huset og førte folket bort til Babylon.
6Den gamle porten satte Jojada, sønn av Paseah, og Mesjullam, sønn av Besodja, i stand; de la bjelkene og satte inn dørene, boltene og stengene.
9Hvorfor har du profetert i HERRENS navn og sagt: Dette huset skal bli som Silo, og denne byen skal ligge øde uten innbygger? Og hele folket samlet seg mot Jeremia i HERRENS hus.