Jesaja 58:1
Rop høyt, hold ikke tilbake; løft din røst som en trompet, og vis mitt folk deres overtredelse og Jakobs hus deres synder.
Rop høyt, hold ikke tilbake; løft din røst som en trompet, og vis mitt folk deres overtredelse og Jakobs hus deres synder.
Rop av full hals, hold ikke tilbake! Løft din røst som en basun! Kunngjør mitt folk dets lovbrudd og Jakobs hus dets synder.
Rop av full hals, hold ikke tilbake! Løft stemmen din som et horn, og forkynn for mitt folk deres lovbrudd, for Jakobs hus deres synder.
Rop av full hals, hold ikke tilbake! Løft din røst som en basun og forkynn mitt folk dets overtredelse og Jakobs hus dets synder!
Rop med kraft, ikke hold tilbake! Løft stemmen som en trompet og gjør mitt folk oppmerksom på deres overtredelser og Jakobs hus på deres synder.
Rop høyt, spar ikke, løft din røst som en basun, og forkynn for mitt folk deres overtredelse og Jakobs hus deres synder.
Rop høyt, spar ikke, løft stemmen din som en trompet, og vis mitt folk deres overtredelser og Jakobs hus deres synder.
Rop fra halsen, hold ikke tilbake, løft stemmen som en trompet og fortell mitt folk om deres overtredelser, og Jakobs hus om deres synder,
Rop med full hals, hold ikke tilbake! Løft din røst som en basun og forkynn for mitt folk deres overtredelser og for Jakobs hus deres synder.
Rop høyt, spar ikke, løft stemmen som en trompet, og vis mitt folk deres overtredelser, og Jakobs hus deres synder.
Rop høyt, hold ikke tilbake; løft opp stemmen din som en trompet, og vis mitt folk deres overtredelser, og Jakobs hus deres synder.
Rop høyt, spar ikke, løft stemmen som en trompet, og vis mitt folk deres overtredelser, og Jakobs hus deres synder.
Rop høyt uten å holde tilbake, løft din stemme som en basun. Forkynn for mitt folk deres overtredelser og for Jakobs hus deres synder.
Cry aloud, do not hold back! Raise your voice like a trumpet; announce to my people their rebellion and to the house of Jacob their sins.
Rop høyt fra strupen, spar ikke! Løft din stemme som en basun. Forkynn mitt folk deres overtredelser og Jakobs hus deres synder.
Raab af Struben, spar ikke, opløft din Røst som en Basun og kundgjør mit Folk deres Overtrædelse, og Jakobs Huus deres Synder,
Cry aloud, spare not, lift up thy voice like a trumpet, and shew my people their transgression, and the house of Jacob their sins.
Rop høyt, spar ikke, løft din stemme som en trompet, og vis mitt folk deres overtredelser og Jakobs hus deres synder.
Cry aloud, do not hold back; lift up your voice like a trumpet, and show my people their transgression, and the house of Jacob their sins.
Rop høyt, spar ikke, løft røsten som en trompet, og forkynn for mitt folk deres ulydighet, og for Jakobs hus deres synder.
Rop høyt i strupen, hold ikke tilbake, løft din stemme som en trompet, og kunngjør for Mitt folk deres overtredelser, og for Jakobs hus deres synder.
Rop høyt, spar ikke, løft din stemme som en trompet og forkynn for mitt folk deres overtredelser, og for Jakobs hus deres synder.
Rop høyt, ikke vær stille, la stemmen din lyde som et horn, og gjør folkets synder kjent for dem, og Jakobs hus sine overtredelser.
And therfore crie now, as loude as thou canst. Leaue not of, lift vp thy voyce like a tropet, and shewe my people their offences, and ye house of Iacob their synnes.
Crye aloude, spare not: lift vp thy voyce like a trumpet, and shewe my people their transgression, and to the house of Iaakob, their sinnes.
Crye nowe as loude as thou canst, leaue not of, lift vp thy voyce like a trumpet, & shew my people their offences, and the house of Iacob their sinnes.
¶ Cry aloud, spare not, lift up thy voice like a trumpet, and shew my people their transgression, and the house of Jacob their sins.
Cry aloud, don't spare, lift up your voice like a trumpet, and declare to my people their disobedience, and to the house of Jacob their sins.
Call with the throat, restrain not, As a trumpet lift up thy voice, And declare to My people their transgression, And to the house of Jacob their sins;
Cry aloud, spare not, lift up thy voice like a trumpet, and declare unto my people their transgression, and to the house of Jacob their sins.
Cry aloud, spare not, lift up thy voice like a trumpet, and declare unto my people their transgression, and to the house of Jacob their sins.
Make a loud cry, do not be quiet, let your voice be sounding like a horn, and make clear to my people their evil doings, and to the family of Jacob their sins.
"Cry aloud, don't spare, lift up your voice like a trumpet, and declare to my people their disobedience, and to the house of Jacob their sins.
The Lord Desires Genuine Devotion“Shout loudly! Don’t be quiet! Yell as loud as a trumpet! Confront my people with their rebellious deeds; confront Jacob’s family with their sin!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Forkynn dette i Jakobs hus, og la det lyde i Juda:
1Sett basunen for munnen. Han kommer som en ørn over Herrens hus, fordi de har brutt min pakt og overtrådt min lov.
2Israel skal rope til meg: Min Gud, vi kjenner deg.
1Blås i basunen på Sion og gi alarm på mitt hellige berg! La alle som bor i landet skjelve, for Herrens dag kommer, ja, den er nær.
5Rop ut i Juda og kunngjør i Jerusalem; si: Blås i horn i landet! Rop høyt, samle dere, og si: Kom sammen, la oss gå inn i de befestede byene.
8Men jeg er virkelig fylt med kraft ved Herrens Ånd, med rett og styrke, for å forkynne Jakob hans overtredelse og Israel hans synd.
9Hør dette, jeg ber dere, dere høvdinger i Jakobs hus og dere fyrster i Israels hus, dere som avskyr retten og fordreier alt det rette.
4Hør Herrens ord, Jakobs hus, og alle slektene i Israels hus:
1Trøst, trøst mitt folk, sier deres Gud.
2Likevel søker de meg daglig og gleder seg over å kjenne mine veier, som et folk som gjorde rett og ikke forlot sin Guds forskrift. De spør meg etter rettferdige forskrifter, de har glede i å komme nær til Gud.
3Hvorfor har vi fastet, sier de, og du ser det ikke? Hvorfor har vi plaget oss, og du legger ikke merke til det? Se, på fastedagen søker dere deres egen lyst, og dere driver hardt med alle deres arbeidere.
3Alle dere, verdens innbyggere og dere som bor på jorden, se når han løfter et banner på fjellene; og når han blåser i horn, så hør!
1Hør dette ordet jeg lar lyde mot dere, en klagesang, Israels hus.
9Kunngjør i palassene i Asjdod og i palassene i landet Egypt, og si: Samle dere på Samarias fjell og se de store urolighetene i dens midte og de undertrykte i dens midte.
18HERREN er rettferdig, for jeg har gjort opprør mot hans ord. Hør, jeg ber dere, alle folk, og se min smerte: mine jomfruer og mine unge menn er gått i fangenskap.
7Du som kalles Jakobs hus, er HERRENS Ånd blitt begrenset? Er det han som gjør slikt? Gjør ikke mine ord godt mot den som vandrer rett?
9Du Sion, som bringer godt budskap, stig opp på et høyt fjell! Du Jerusalem, som bringer godt budskap, løft din røst med kraft, løft den, vær ikke redd! Si til Judas byer: Se, deres Gud!
5Alt dette for Jakobs lovbrudd og for Israels hus' synder. Hva er Jakobs lovbrudd? Er det ikke Samaria? Og hva er Judas offerhauger? Er det ikke Jerusalem?
18Derfor vil også jeg handle i vrede. Mitt øye skal ikke skåne, og jeg vil ikke ha medlidenhet. Om de enn roper med høy røst i mine ører, vil jeg likevel ikke høre dem.
7For Herrens, hærskarenes Guds, vingård er Israels hus, og mennene i Juda er hans kjære plantning. Han ventet rett, men se, undertrykkelse; rettferdighet, men se, et klagerop.
14Lys ut en faste, sammenkall en høytidelig forsamling! Samle de eldste og alle som bor i landet, til Herren deres Guds hus, og rop til Herren!
10Hvem skal jeg tale til og advare, så de hører? Se, deres øre er uomskåret, og de kan ikke lytte. Se, Herrens ord er til spott for dem; de finner ingen glede i det.
13Hør og vitn mot Jakobs hus, sier Herren Gud, hærskarenes Gud,
4Vær ikke som fedrene deres, som de tidligere profetene ropte til og sa: Så sier Herren, over hærskarene: Vend nå om fra deres onde veier og deres onde gjerninger! Men de ville ikke høre og lyttet ikke til meg, sier Herren.
17Jeg satte også vektere over dere og sa: Lytt til basunens lyd! Men de sa: Vi vil ikke høre.
18Hør derfor, dere folkeslag, og du forsamling, vit hva som foregår blant dem.
14Og det skal bli sagt: Ban vei, ban vei, gjør veien klar, ta snublesteinen bort fra mitt folks vei.
1Hør dette, Jakobs hus, dere som kalles ved Israels navn og er kommet ut fra Judas kilder, som sverger ved Herrens navn og nevner Israels Gud, men ikke i sannhet og ikke i rettferdighet.
15For et budskap lyder fra Dan, og ulykke kunngjøres fra Efraims fjell.
10Gå gjennom, gå gjennom portene! Gjør i stand vei for folket! Bygg opp, bygg opp hovedveien! Rydd bort steinene! Reis et banner for folket.
4Ve det syndige folket, et folk tynget av urett, en ætt av illgjerningsmenn, barn som ødelegger! De har forlatt Herren, de har krenket Israels Hellige, de har vendt ham ryggen.
6Da sa Herren til meg: Forkynn alle disse ordene i Judas byer og på Jerusalems gater og si: Hør ordene i denne pakten og gjør etter dem.
9Da skal du kalle, og Herren skal svare; du skal rope, og han skal si: Her er jeg. Hvis du tar bort fra din midte åket, den anklagende fingeren og ondskapsfull tale,
10Når du lar dette folket få høre alle disse ordene, og de sier til deg: Hvorfor har HERREN kunngjort alt dette store onde mot oss? Hva er vår misgjerning, og hva er vår synd som vi har begått mot HERREN vår Gud?
14Derfor skal du ikke be for dette folket; løft ikke rop eller bønn for dem. For jeg vil ikke høre når de roper til meg i sin nød.
11Derfor, så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dem som de ikke skal kunne slippe unna. Når de roper til meg, vil jeg ikke høre dem.
17Du skal si dette ordet til dem: La mine øyne renne med tårer natt og dag og ikke stanse, for jomfruen, mitt folks datter, er knust med et stort brudd, et svært alvorlig slag.
17La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forhallen og alteret og si: Skån ditt folk, Herre, og la ikke din arv bli til spott, så hedningefolkene får råde over dem. Hvorfor skulle de si blant folkene: Hvor er deres Gud?
8Derfor vil jeg klage og hyle; jeg vil gå avkledd og naken. Jeg vil stemme i klagehyl som sjakalene og sørge som strutser.
8For dette: Bind sekk om dere, klag og hyl! For Herrens brennende vrede har ikke vendt seg fra oss.
15Blås i basunen på Sion, hellig en faste, lys ut en høytidelig samling.
2Hør, dere himler, og lytt, du jord! For Herren har talt: Jeg har næret og oppfostret barn, men de har gjort opprør mot meg.
21En røst ble hørt på høydene: gråt og ydmyke bønner fra Israels barn, fordi de har forvrengt sin vei og glemt Herren sin Gud.
21Hvor lenge skal jeg se banneret og høre lyden av hornet?
7For så sier Herren: Syng med glede for Jakob, rop høyt blant de største folkene; kunngjør, pris og si: Herre, frels ditt folk, Israels rest!
6Er ikke dette fasten jeg har utvalgt: å løse ondskapens lenker, ta av de tunge byrdene, slippe de undertrykte fri og bryte hvert åk?
7Er det ikke å dele ditt brød med den sultne og å ta de fattige, de hjemløse, inn i ditt hus? Når du ser den nakne, skal du kle ham, og du skal ikke skjule deg for ditt eget kjøtt og blod.
30Du skal profetere alle disse ordene mot dem og si: Herren brøler fra det høye, han lar sin røst lyde fra sin hellige bolig. Han brøler mektig over sin bolig; han hever et rop, som de som tråkker druene, mot alle som bor på jorden.
3Mitt folk, hva har jeg gjort mot deg? Hvordan har jeg trettet deg? Vitn mot meg!
12Derfor sier Herren: Vend om til meg av hele deres hjerte, med faste, med gråt og med klage.