Mika 1:8
Derfor vil jeg klage og hyle; jeg vil gå avkledd og naken. Jeg vil stemme i klagehyl som sjakalene og sørge som strutser.
Derfor vil jeg klage og hyle; jeg vil gå avkledd og naken. Jeg vil stemme i klagehyl som sjakalene og sørge som strutser.
Derfor vil jeg klage og jamre, jeg vil gå naken og barføtt; jeg vil holde klage som sjakalene og sørge som strutsene.
For dette vil jeg klage og hyle; jeg vil gå barføtt og naken. Jeg vil jamre som sjakaler og sørge som strutser.
Derfor vil jeg klage og hyle, gå barføtt og naken. Jeg vil jamre som sjakalene og sørge som strutsen.
Av denne grunn vil jeg klage og gråte; jeg vil gå barføtt og naken. Jeg vil hyle som sjakaler og klage som strutser i sorg.
På grunn av dette vil jeg jamre og klage, jeg vil gå barfot og naken. Jeg vil jamre som sjakaler, sørge som strutser.
Derfor vil jeg klage og felle tårer; jeg vil gå naken; jeg vil lage en klagesang som drager, og sørge som ugler.
Derfor må jeg sørge og klage, jeg må gå bar og naken. Jeg må klage som sjakalene og sørge som strutsene.
Derfor vil jeg sørge og klage, gå barføtt og naken. Jeg vil holde klage som sjakalenes, sørge som strutsenes døtre.
Derfor vil jeg klage og hyle, jeg vil gå naken og barfot; jeg vil klage som sjakaler og sørge som strutser.
Derfor vil jeg jamre og hyle, gå barfot og naken; jeg skal sørge som dragene og sørge som ugler.
Derfor vil jeg klage og hyle, jeg vil gå naken og barfot; jeg vil klage som sjakaler og sørge som strutser.
Derfor vil jeg klage og jamre; jeg vil gå barføtt og naken. Jeg vil lage sorg som sjakalene og gråt som strutsene.
Because of this, I will lament and wail; I will walk barefoot and naked. I will howl like jackals and mourn like ostriches.
For dette vil jeg sørge og klage, gå barføtt og naken. Jeg vil hyle som sjakaler og sørge som strutsens unger.
Derfor maa jeg græde og hyle, jeg maa gaae røvet og blottet, jeg maa anstille en Hylen som Dragerne, og Sorg som Strudsungerne.
Therefore I will wail and howl, I will go stripped and naked: I will make a wailing like the dragons, and mourning as the owls.
Derfor vil jeg jamre og klage, jeg vil gå avkledd og naken: jeg vil jamre som dragene og sørge som uglene.
Therefore I will wail and howl, I will go stripped and naked: I will make a wailing like the jackals, and mourning as the ostriches.
Derfor vil jeg sørge og klage; jeg vil gå avkledd og naken; jeg vil hyle som sjakaler, og jamre som strutser.
Derfor klager og hyler jeg, jeg går ribbet og naken, klager som sjakaler og sørger som strutser.
For dette vil jeg klage og jamre; jeg vil gå bortkledd og naken; jeg vil hyle som sjakaler, og sørge som strutser.
For dette vil jeg være full av sorg og rope i klage; jeg vil gå naken og uutstyrt: Jeg vil gi klagerop som sjakaler og være i sorg som strutser.
For this will I lament and wail; I will go stripped and naked; I will make a wailing like the jackals, and a lamentation like the ostriches.
Wherfore I wil mourne & make lamentacion, bare & naked will I go: I must mourne like ye dragos, & take sorow as ye Estriches:
Therefore I will mourne and howle: I wil goe without clothes, and naked: I will make lamentation like the dragons, and mourning as the ostriches.
Wherefore I wyll mourne and make lamentation, bare and naked wyl I go: I wyll mourne lyke the Dragons, and take sorowe as the Ostriches.
¶ Therefore I will wail and howl, I will go stripped and naked: I will make a wailing like the dragons, and mourning as the owls.
For this I will lament and wail; I will go stripped and naked; I will howl like the jackals, And moan like the daughters of owls.
For this I lament and howl, I go spoiled and naked, I make a lamentation like dragons, And a mourning like daughters of an ostrich.
For this will I lament and wail; I will go stripped and naked; I will make a wailing like the jackals, and a lamentation like the ostriches.
For this will I lament and wail; I will go stripped and naked; I will make a wailing like the jackals, and a lamentation like the ostriches.
For this I will be full of sorrow and give cries of grief; I will go uncovered and unclothed: I will give cries of grief like the jackals and will be in sorrow like the ostriches.
For this I will lament and wail; I will go stripped and naked; I will howl like the jackals, and moan like the daughters of owls.
For this reason I will mourn and wail; I will walk around barefoot and without my outer garments. I will howl like a wild dog, and screech like an owl.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Klag som en jomfru kledd i sekkestrie over sin ungdoms brudgom.
10Over fjellene vil jeg heve gråt og klage, og over beitene i ørkenen en sørgesang, fordi de er brent opp så ingen kan ferdes der; ingen hører lenger lyden av buskapen. Både himmelens fugler og dyrene er flyktet; de er borte.
11Jeg vil gjøre Jerusalem til ruinhauger, en bolig for sjakaler; Judas byer vil jeg gjøre øde, uten noen innbygger.
10Jeg skal forvandle deres fester til sorg og alle deres sanger til klagesang. Jeg lar sekkestrie komme om alle hofter og skallethet over hvert hode. Jeg gjør det som sorgen over en eneste sønn, og slutten på det blir som en bitter dag.
8For dette: Bind sekk om dere, klag og hyl! For Herrens brennende vrede har ikke vendt seg fra oss.
9For hennes sår er uhelbredelig; det har nådd til Juda. Det er kommet helt til mitt folks port, til Jerusalem.
8Jeg vil gjøre denne byen til en ødemark og til spott; hver den som går forbi, skal bli forferdet og plystre hånlig på grunn av alle dens plager.
16Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Herren, så: Klagerop skal høres i alle gater, og på alle veier skal de si: «Ve! ve!» De skal kalle bonden til sørgesang og dem som er kyndige i klagesang, til klage.
17Og i alle vingårder skal det være klage, for jeg vil gå gjennom midt iblant deg, sier Herren.
7Alle hennes utskårne bilder skal slås i stykker, all hennes horelønn skal brennes med ild, og alle hennes avguder vil jeg gjøre øde. For hun samlet det av en skjøges lønn, og til en skjøges lønn skal det bli igjen.
26Du, mitt folks datter, bind sekk om deg og velte deg i aske! Hold sorg som over en eneste sønn, en mest bitter klage, for ødeleggeren kommer plutselig over oss.
31Derfor vil jeg hyle for Moab, jeg vil rope for hele Moab; mitt hjerte sørger for mennene i Kir-Heres.
8Jerusalem har syndet grovt; derfor er hun blitt til noe en vender seg bort fra. Alle som æret henne, forakter henne, fordi de har sett hennes nakenhet. Ja, hun sukker og vender seg bort.
3I gatene binder de sekkestrie om seg; på hustakene og i gatene skal alle hyle og gråte bittert.
18La dem skynde seg og stemme i en klagesang for oss, så øynene våre renner over av tårer og øyelokkene våre flommer av vann.
12Den dagen kalte Herren, hærskarenes Gud, til gråt og sorg, til å rake hodet og til å spenne sekkestrie om seg.
13Torner skyter opp i hennes palasser, nesler og tistler i festningsverkene; det blir en bolig for sjakaler, et sted for ugler.
2Juda sørger, og byportene sygner hen; folk sitter i sørgeklær på bakken, og ropet fra Jerusalem stiger opp.
39Jeg vil også overgi deg i deres hånd. De skal rive ned din opphøyede plass og bryte ned dine høye offersteder. De skal også kle av deg klærne og ta dine vakre smykker og la deg stå naken og bar.
21Men ørkenens ville dyr skal legge seg der; husene skal være fulle av klagende skapninger; ugler skal bo der, og satyrer skal danse der.
22Ørkens villdyr skal ule i hennes øde hus, og sjakaler i hennes prektige palasser. Hennes tid er nær, og hennes dager skal ikke bli forlenget.
5Se, jeg er imot deg, sier Herren, hærskarenes Gud. Jeg vil løfte opp skjørtet ditt over ansiktet ditt og vise folkeslagene din nakenhet og rikene din skam.
6Jeg vil kaste avskyelig skitt på deg, gjøre deg foraktet og sette deg til spott og spe.
7Og det skal skje at alle som ser deg, skal flykte fra deg og si: Ninive er lagt øde! Hvem vil sørge over henne? Hvor skal jeg finne trøstere for deg?
18HERREN er rettferdig, for jeg har gjort opprør mot hans ord. Hør, jeg ber dere, alle folk, og se min smerte: mine jomfruer og mine unge menn er gått i fangenskap.
52Derfor, se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil holde dom over hennes utskårne bilder, og gjennom hele hennes land skal de sårede stønne.
30De lar sin røst høres over deg og roper bittert; de kaster støv på hodet, de ruller seg i aske.
31De gjør seg helt skallede for din skyld og binder sekkestrie om seg; de skal gråte over deg med hjertets bitterhet og med bitter klage.
26Hennes porter skal klage og sørge, og øde og forlatt skal hun sitte på bakken.
10På den dagen, sier Herren, skal det høres lyden av et skrik fra Fiskeporten, et hyl fra den nye bydelen og et stort brak fra åsene.
11Hyl, dere som bor i Maktesj, for alt kjøpmannsfolk er slått ned; alle som veier sølv, er utryddet.
3For fra nord kommer et folk opp mot henne; de skal gjøre landet hennes øde, ingen skal bo der. De drar bort, de går sin vei, både mennesker og dyr.
15Dette er den jublende byen som levde sorgløst og sa i sitt hjerte: Jeg er den eneste, det finnes ingen ved siden av meg. Hvordan er hun blitt til en ødemark, et hvilested for dyr! Hver den som går forbi, skal plystre hånlig og riste på hånden.
4Sions veier sørger, for ingen kommer til høytidene; alle hennes porter ligger øde. Prestene hennes sukker, jomfruene hennes er i sorg, og hun selv er full av bitterhet.
22Se, ryktet kommer, og en stor uro fra landet i nord, for å gjøre Judas byer øde, til en bolig for sjakaler.
14Lenge har jeg tidt, jeg har vært stille og holdt meg tilbake; nå vil jeg rope som en fødende kvinne, jeg vil ødelegge og fortære på én gang.
3Ellers vil jeg kle henne naken og stille henne fram som den dagen hun ble født; jeg gjør henne til en ørken, setter henne som et tørt land og lar henne dø av tørst.
17Du skal si dette ordet til dem: La mine øyne renne med tårer natt og dag og ikke stanse, for jomfruen, mitt folks datter, er knust med et stort brudd, et svært alvorlig slag.
1Hvor ensomt sitter byen, hun som var full av folk! Hvordan er hun blitt som en enke! Hun som var stor blant folkene og fyrstinne blant provinsene, er blitt tributtpliktig.
13På grunn av Herrens vrede skal det ikke bli bebodd, men være helt øde. Hver den som går forbi Babylon, skal bli slått av undring og plystre over alle hennes plager.
3På den dagen, sier Herren Gud, skal sangene i tempelet bli til jamring; det skal ligge mange lik overalt. De skal bære dem ut i taushet.
37Og Babylon skal bli til ruinhauger, et tilholdssted for sjakaler, en forferdelse og en hvislen – uten innbyggere.
3Din nakenhet skal bli avdekket, ja, din skam skal bli sett. Jeg vil ta hevn, jeg vil ikke skåne.
17Jeg vil la trengsel komme over menneskene, så de skal gå som blinde, fordi de har syndet mot Herren. Deres blod skal bli utøst som støv, og deres kjøtt som møkk.
16Gjør deg skallet og klipp deg for dine kjære barn; gjør skalletheten din stor som ørnens, for de er gått i fangenskap bort fra deg.
19Ve meg for min skade! Mitt sår er alvorlig. Men jeg sa: Sannelig, dette er min sorg, og den må jeg bære.
4Derfor sa jeg: Vend blikket bort fra meg; jeg vil gråte bittert. Prøv ikke å trøste meg for ødeleggelsen av mitt folks datter.
1Hør dette ordet jeg lar lyde mot dere, en klagesang, Israels hus.
26Derfor vil jeg løfte skjørtene dine opp over ansiktet ditt, så din skam blir synlig.
39Derfor skal ørkenens ville dyr sammen med øyenes villdyr bo der, og uglene skal bo der. Det skal ikke mer bli bebodd for evig, og fra slekt til slekt skal det ikke bo noen der.