Jesaja 58:4
Se, dere faster for strid og krangel og for å slå med ondskapens knyttneve. Dere skal ikke faste slik som i dag, for å gjøre deres røst hørt i det høye.
Se, dere faster for strid og krangel og for å slå med ondskapens knyttneve. Dere skal ikke faste slik som i dag, for å gjøre deres røst hørt i det høye.
Se, dere faster til strid og trette og for å slå med ondskapens knyttneve. Dere skal ikke faste som i dag hvis dere vil at ropet skal høres i det høye.
Se, dere faster for strid og trette og for å slå med ondskapsfull knyttneve. Dere faster ikke i dag slik at deres røst kan bli hørt i det høye.
Se, dere faster til strid og trette og for å slå med ugudelighets neve. Dere faster ikke slik i dag at deres røst kan høres i det høye.
Se, dere faster for strid og krangel og for å slå med onde hender. Dere faster ikke på en måte som gjør at deres røst blir hørt i det høye.
Se, dere faster for strid og krangel, og for å slå med syndighetens neve. Dere skal ikke faste slik som i dag, for å få deres røst hørt i det høye.
Se, dere faster for strid og uenighet, og for å slå med ugudelighetens hånd; dere skal ikke faste slik som dere gjør i dag, for at stemmen deres skal bli hørt.
Se, dere faster for strid og krangel og for å slå ugudelig med knyttneve; fast ikke slik som dere gjør i dag, for at deres røst kan bli hørt i høyden!
Se, dere faster for strid og trette og for å slå med urettferdig issel. Dere faster ikke på den dagen slik at deres røst kan høres i det høye.
Se, dere faster for strid og uenighet, og for å slå med ondskapens knyttneve. Dere skal ikke faste som dere gjør i dag, for at deres røst skal bli hørt i det høye.
Se, dere faster for å skape strid og uenighet, og for å slå med ondskapens knyttneve. Dere skal ikke faste slik som dere gjør i dag, for å få deres rop hørt til det høye.
Se, dere faster for strid og uenighet, og for å slå med ondskapens knyttneve. Dere skal ikke faste som dere gjør i dag, for at deres røst skal bli hørt i det høye.
Deres faste ender i konflikt og krangel, og i å slå med ondskaps slag. Dere faster ikke som på denne dag for å la deres stemme bli hørt i høyden.
Your fasting ends in quarreling and strife, and in striking each other with wicked fists. You cannot fast as you do today and expect your voice to be heard on high.
Se, dere faster for strid og trette, og for å slå med gudløse never. Dere faster ikke slik i dag, slik at deres røst blir hørt i det høye.
See, I faste til Kiv og Trætte og til at slaae ugudeligen med Næve; faster ikke, som (I gjøre) paa denne Dag, at eders Røst høres i det Høie!
Behold, ye fast for strife and debate, and to smite with the fist of wickedness: ye shall not fast as ye do this day, to make your voice to be heard on high.
Se, dere faster for strid og disputt, og for å slå med urettferdighetens knyttneve. Dere skal ikke faste slik dere gjør i dag, for da blir ikke deres stemme hørt i det høye.
Behold, you fast for strife and debate and to strike with the fist of wickedness. You shall not fast as you do this day, to make your voice heard on high.
Se, dere faster for strid og trette, og for å slå med ugudelighetens knyttneve. Dere faster ikke slik at deres røst blir hørt i det høye.
Se, dere faster for strid og krangel, og for å slå med ondskapens neve. Dere faster ikke på en måte som i dag, for å gjøre deres røst hørt i det høye.
Se, dere faster for å strides og kjempe, og for å slå med ondskapens knyttneve. Dere faster ikke slik denne dagen for at deres røst skal bli hørt i det høye.
Se, mens dere faster, blir dere raskt sinte, klar til strid og til å slå med onde hender; slike fastedager fører ikke til at deres stemme høres i høyden.
Behold, ye fast for strife and contention, and to smite with the fist of wickedness: ye fast not this day so as to make your voice to be heard on high.
Beholde, when ye fast, youre lust remayneth still: for ye do no lesse violence to youre detters: lo, ye fast to strife and debate, and to smyte him with youre fist, that speaketh vnto you. Ye fast not (as somtyme) that youre voyce might be herde aboue.
Beholde, ye fast to strife and debate, and to smite with the fist of wickednesse: ye shall not fast as ye doe to day, to make your voyce to be heard aboue.
Beholde, when ye fast, your lust remayneth still, for ye do no lesse violence to your detters: lo, ye fast to strife and debate, and to smite with your fist without mercy: Nowe ye shall not fast thus, that your voyce might be hearde aboue.
Behold, ye fast for strife and debate, and to smite with the fist of wickedness: ye shall not fast as [ye do this] day, to make your voice to be heard on high.
Behold, you fast for strife and contention, and to strike with the fist of wickedness: you don't fast this day so as to make your voice to be heard on high.
Lo, for strife and debate ye fast, And to smite with the fist of wickedness, Ye fast not as `to'-day, To sound in the high place your voice.
Behold, ye fast for strife and contention, and to smite with the fist of wickedness: ye fast not this day so as to make your voice to be heard on high.
Behold, ye fast for strife and contention, and to smite with the fist of wickedness: ye fast not this day so as to make your voice to be heard on high.
If keeping from food makes you quickly angry, ready for fighting and giving blows with evil hands; your holy days are not such as to make your voice come to my ears on high.
Behold, you fast for strife and contention, and to strike with the fist of wickedness: you don't fast this day so as to make your voice to be heard on high.
Look, your fasting is accompanied by arguments, brawls, and fistfights. Do not fast as you do today, trying to make your voice heard in heaven.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Rop høyt, hold ikke tilbake; løft din røst som en trompet, og vis mitt folk deres overtredelse og Jakobs hus deres synder.
2Likevel søker de meg daglig og gleder seg over å kjenne mine veier, som et folk som gjorde rett og ikke forlot sin Guds forskrift. De spør meg etter rettferdige forskrifter, de har glede i å komme nær til Gud.
3Hvorfor har vi fastet, sier de, og du ser det ikke? Hvorfor har vi plaget oss, og du legger ikke merke til det? Se, på fastedagen søker dere deres egen lyst, og dere driver hardt med alle deres arbeidere.
5Er dette en fast jeg har utvalgt—en dag for et menneske til å plage sin sjel? Er det å bøye hodet som et siv og bre sekkelerret og aske under seg? Vil du kalle dette faste, en dag som er Herren til behag?
6Er ikke dette fasten jeg har utvalgt: å løse ondskapens lenker, ta av de tunge byrdene, slippe de undertrykte fri og bryte hvert åk?
7Er det ikke å dele ditt brød med den sultne og å ta de fattige, de hjemløse, inn i ditt hus? Når du ser den nakne, skal du kle ham, og du skal ikke skjule deg for ditt eget kjøtt og blod.
16Når dere faster, skal dere ikke sette opp en dyster mine som hyklerne; for de vansirer ansiktene sine for at folk skal se at de faster. Sannelig, jeg sier dere: De har fått sin lønn.
17Men du, når du faster, salv hodet ditt og vask ansiktet ditt,
18så du ikke skal vise deg for mennesker som fastende, men for din Far som er i det skjulte; og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg åpenlyst.
12Når de faster, vil jeg ikke høre ropet deres; når de bærer fram brennoffer og grødeoffer, vil jeg ikke ta imot dem. I stedet vil jeg gjøre ende på dem med sverd, hungersnød og pest.
1Taler dere virkelig rett, dere forsamling? Dømmer dere rett, dere mennesker?
2Ja, i hjertet planlegger dere ondskap; dere måler opp vold i landet med deres egne hender.
13Bind sekkestrie om dere og klag, dere prester! Hyl, dere alterets tjenere! Kom, ligg hele natten i sekkestrie, dere min Guds tjenere! For grødeoffer og drikkoffer er holdt tilbake fra deres Guds hus.
14Lys ut en faste, sammenkall en høytidelig forsamling! Samle de eldste og alle som bor i landet, til Herren deres Guds hus, og rop til Herren!
15Ve den dagen! For Herrens dag er nær, som ødeleggelse fra Den Allmektige kommer den.
5Tal til hele folket i landet og til prestene og si: Da dere fastet og sørget i den femte og den sjuende måneden, i disse sytti årene, var det da for meg dere fastet – ja, for meg?
6Og når dere spiste og drakk, var det ikke for deres egen skyld dere spiste og drakk?
15Når dere brer ut hendene, skjuler jeg øynene for dere. Ja, selv om dere ber mange bønner, hører jeg ikke. Hendene deres er fulle av blod.
16Vask dere, gjør dere rene! Få de onde gjerningene bort fra mine øyne. Hold opp med å gjøre ondt.
3Dere spiser fettet, kler dere med ullen og slakter de gjødde, men flokken gir dere ikke mat.
4De svake har dere ikke styrket, den syke har dere ikke leget, den som var skadet har dere ikke forbundet, den som var drevet bort har dere ikke ført tilbake, den som var gått tapt har dere ikke lett etter; men med makt og hardhet har dere hersket over dem.
9Da skal du kalle, og Herren skal svare; du skal rope, og han skal si: Her er jeg. Hvis du tar bort fra din midte åket, den anklagende fingeren og ondskapsfull tale,
10og hvis du åpner ditt hjerte for den sultne og metter den plagedes sjel, da skal ditt lys stige opp i mørket, og ditt mørke være som høylys dag.
15Hva mener dere, at dere slår mitt folk i stykker og knuser de fattiges ansikter? sier Herren, Herren, Allhærs Gud.
8For dette: Bind sekk om dere, klag og hyl! For Herrens brennende vrede har ikke vendt seg fra oss.
18Og ordet fra Herren, hærskarenes Gud, kom til meg, og det lød:
19Så sier Herren, hærskarenes Gud: Fasten i den fjerde måneden, fasten i den femte, fasten i den sjuende og fasten i den tiende skal bli til glede og fryd for Judas hus, til glade høytider. Derfor: Elsk sannhet og fred.
4Hør dette, dere som sluker de trengende og fører de fattige i landet til fall,
4Likevel: La ingen gå i rette, la ingen irettesette en annen, for ditt folk er som dem som går i rette med presten.
18Din vei og dine gjerninger har brakt dette over deg; dette er din ondskap. Den er bitter, den når helt til ditt hjerte.
17Dere har trettet Herren med deres ord. Og dere sier: Hvordan har vi trettet ham? Når dere sier: Hver den som gjør ondt, er god i Herrens øyne, og i dem har han velbehag; eller: Hvor er dommens Gud?
4Hvem er det dere gjør narr av? Hvem glefser dere mot og rekker tunge? Er dere ikke overtredelsens barn, løgnens avkom?
18Gjorde ikke fedrene deres slik, og førte ikke vår Gud all denne ulykken over oss og over denne byen? Likevel drar dere mer vrede over Israel ved å vanhellige sabbaten.
13Dere sier også: 'For et slit!' og dere fnyser av det, sier Herren over hærskarene. Dere kommer med det som er revet i hjel, det halte og det syke; slik bærer dere fram et offer. Skulle jeg ta imot dette fra deres hånd? sier Herren.
13Hvis du holder din fot fra sabbaten, fra å gjøre det som behager deg på min hellige dag, og kaller sabbaten en glede, Herrens hellige dag, ærverdig, og du ærer den ved ikke å følge dine egne veier, ikke søke din egen lyst og ikke tale dine egne ord,
11Fordi dere tramper på den fattige og krever kornavgift av ham: Dere har bygd hus av hogd stein, men dere skal ikke bo i dem; dere har plantet vakre vingårder, men dere skal ikke drikke vin fra dem.
12Derfor sier Herren: Vend om til meg av hele deres hjerte, med faste, med gråt og med klage.
2Men deres misgjerninger har skilt dere fra deres Gud, og deres synder har skjult hans ansikt for dere, så han ikke hører.
3For hendene deres er tilsølt med blod, og fingrene med urett; leppene deres har talt løgn, tungen har mumlet forvrengte ord.
14Da kom Johannes' disipler til ham og sa: Hvorfor faster vi og fariseerne ofte, mens disiplene dine ikke faster?
4Da skal de rope til Herren, men han vil ikke høre dem; han vil skjule ansiktet sitt for dem på den tiden, fordi de har handlet ille i sine gjerninger.
13Og dette gjør dere igjen: Dere dekker Herrens alter med tårer, med gråt og klagerop, så han ikke lenger vender seg til offergaven eller tar den imot med velvilje fra deres hånd.
17Ser du ikke hva de gjør i byene i Juda og på gatene i Jerusalem?
14Du skal spise, men ikke bli mett; tomhet skal være i ditt indre. Du skal prøve å redde, men ikke berge, og det du berger, vil jeg gi over til sverdet.
5Hva vil dere gjøre på høytidsdagen, på Herrens festdag?
17Men dine øyne og ditt hjerte er bare rettet mot din grådighet, til å utgyte uskyldig blod, og mot undertrykkelse og vold for å utføre det.
18Johannes' disipler og fariseernes disipler pleide å faste. De kom og sa til ham: Hvorfor faster Johannes' disipler og fariseernes disipler, men dine disipler faster ikke?
8Når dere ofrer blinde dyr, er det ikke ondt? Og når dere ofrer halte og syke dyr, er det ikke ondt? Prøv å bringe det til stattholderen deres! Vil han være velvillig mot dere eller ta imot dere? sier Herren over hærskarene.
7Du ga ikke den trette vann å drikke, og du holdt brød tilbake for den sultne.
3Hvorfor lar du meg se urett og ser på elendighet? For ran og vold er foran meg; det reiser seg strid og konflikt.