Jesaja 58:5
Er dette en fast jeg har utvalgt—en dag for et menneske til å plage sin sjel? Er det å bøye hodet som et siv og bre sekkelerret og aske under seg? Vil du kalle dette faste, en dag som er Herren til behag?
Er dette en fast jeg har utvalgt—en dag for et menneske til å plage sin sjel? Er det å bøye hodet som et siv og bre sekkelerret og aske under seg? Vil du kalle dette faste, en dag som er Herren til behag?
Er dette den fasten jeg velger, en dag da mennesket ydmyker seg: å bøye hodet som et siv og bre ut sekk og aske som leie? Kaller du dette faste, en dag som behager Herren?
Er dette den fasten jeg velger, en dag da mennesket plager seg selv? Å bøye hodet som et siv og bre ut sekk og aske som leie? Kaller du dette faste, en dag Herren har behag i?
Er dette den faste jeg har valgt? En dag da mennesket plager sin sjel? Er det å bøye sitt hode som et siv og å bre ut sekk og aske? Kaller du dette en faste og en dag til velbehag for HERREN?
Er dette den faste jeg har valgt? Er det en dag hvor man ydmyker sin sjel? Er det å bøye hodet som et rør og spre ut sekkestrie og aske? Kan du kalle dette en faste og en glede for Herren?
Er dette en faste jeg har valgt, en dag for en mann å ydmyke sin sjel? Er det for å bøye sitt hode som en siv, og spre sekkestrie og aske under seg? Vil du kalle dette en faste, og en dag som er behagelig for Herren?
Er dette den fasten jeg har valgt? En dag for et menneske å belaste sin sjel? Er det å bøye hodet som et siv og spre sekkestrie og aske under seg? Vil du virkelig kalle dette en faste og en akseptabel dag for Herren?
Skulle dette være en faste som jeg har utvalgt, en dag når et menneske plager sin sjel? Er det å bøye hodet som et siv, eller ligge i sekk og aske? Vil du kalle dette en faste og en dag som er til behag for Herren?
Er dette fasten jeg vil ha, en dag når mennesket ydmyker seg selv? Er det å bøye hodet som et siv, å legge seg i sekk og aske? Vil du kalle dette faste og en dag som er til glede for Herren?
Er dette den faste jeg har utvalgt? En dag for en mann å plage sin sjel? Er det å bøye hodet som et siv og spre sekkestrie og aske under seg? Vil du kalle dette en faste og en dag til behag for Herren?
Er dette fasten jeg har valgt – en dag der en mann skal ydmyke sin sjel, bøye hodet som en siv og dekke seg med sekkeklær og aske? Vil du kalle dette en faste, en dag som er velbehagelig for Herren?
Er dette den faste jeg har utvalgt? En dag for en mann å plage sin sjel? Er det å bøye hodet som et siv og spre sekkestrie og aske under seg? Vil du kalle dette en faste og en dag til behag for Herren?
Er dette den faste jeg ønsker, en dag for å plage menneskets sjel? Er det å bøye hodet som en siv og legge seg i sekk og aske? Kaller du dette en faste, en dag som behager Herren?
Is this the kind of fast I have chosen, only a day for people to humble themselves? Is it only for bowing one's head like a reed and for lying in sackcloth and ashes? Is that what you call a fast, a day acceptable to the Lord?
Er dette den faste jeg vil ha? En dag for et menneske å ydmyke seg? Å bøye hodet som et siv, og å legge seg i sekk og aske? Vil du kalle dette en faste, en dag som behager Herren?
Skulde (Saadant) som dette være en Faste, som jeg haver udvalgt, at et Menneske plager sit Liv en Dag, eller at han hælder sit Hoved ned som et Siv, eller ligger i Sæk og Aske? vil du kalde dette en Faste og en behagelig Dag for Herren?
Is it such a fast that I have chosen? a day for a man to afflict his soul? is it to bow down his head as a bulrush, and to spread sackcloth and ashes under him? wilt thou call this a fast, and an acceptable day to the LORD?
Er dette den fasten jeg har valgt? En dag for et menneske å plage sin sjel? Er det å bøye hodet som en sivplante, og legge sekkestrie og aske under seg? Vil dere kalle dette en faste, en dag som er velbehagelig for Herren?
Is this the fast that I have chosen? A day for a man to afflict his soul? Is it to bow down his head as a bulrush, and to spread sackcloth and ashes under him? Will you call this a fast, and an acceptable day to the LORD?
Er det slik faste jeg har valgt? En dag for et menneske å plage sin sjel? Å bøye hodet som et siv, og legge sekkelerret og aske under seg? Vil dere kalle dette en faste, en dag som er til glede for Herren?
Er dette en fast som Jeg har utvalgt? En dag hvor en mann plager sin sjel? Å bøye sitt hode som et siv, og spre ut sekkestrie og aske? Kaller du dette en fast, og en dag som er ønskelig for Herren?
Er dette den fasten jeg har valgt, en dag for å ydmyke menneskets sjel? Er det å bøye hodet som et siv og bre ut sekkestrie og aske under seg? Vil du kalle dette en faste og en dag som er til behag for Herren?
Har jeg ønsket en slik dag? En dag til å ydmyke seg? Er det bare et spørsmål om å bøye hodet, kle seg i sekkestrie, og sitte i asken? Er dette det dere kaller en fastedag, en Herre velbehagende dag?
Thynke ye this fast pleaseth me, that a ma shulde chasten himself for a daye, and to wryth his heade aboute like an hoke in an hairy cloth, & to lye vpon the earth? Shulde that be called fastinge, or a daye yt pleaseth ye LORDE?
Is it such a fast that I haue chosen, that a man should afflict his soule for a day, and to bowe downe his head, as a bull rush, and to lie downe in sackecloth and ashes? wilt thou call this a fasting, or an acceptable day to the Lord?
Thinke ye this fast pleaseth me, that a man shoulde chasten hym selfe for a day? and to hang downe his head like a bulrushe, and to lye vpon the earth in an heerie cloth? Should that be called fasting, or a day that pleaseth the Lord?
Is it such a fast that I have chosen? a day for a man to afflict his soul? [is it] to bow down his head as a bulrush, and to spread sackcloth and ashes [under him]? wilt thou call this a fast, and an acceptable day to the LORD?
Is such the fast that I have chosen? the day for a man to afflict his soul? Is it to bow down his head as a rush, and to spread sackcloth and ashes under him? will you call this a fast, and an acceptable day to Yahweh?
Like this is the fast that I choose? The day of a man's afflicting his soul? To bow as a reed his head, And sackcloth and ashes spread out? This dost thou call a fast, And a desirable day -- to Jehovah?
Is such the fast that I have chosen? the day for a man to afflict his soul? Is it to bow down his head as a rush, and to spread sackcloth and ashes under him? wilt thou call this a fast, and an acceptable day to Jehovah?
Is such the fast that I have chosen? the day for a man to afflict his soul? Is it to bow down his head as a rush, and to spread sackcloth and ashes under him? wilt thou call this a fast, and an acceptable day to Jehovah?
Have I given orders for such a day as this? a day for keeping yourselves from pleasure? is it only a question of the bent head, of putting on haircloth, and being seated in the dust? is this what seems to you a holy day, well-pleasing to the Lord?
Is such the fast that I have chosen? the day for a man to afflict his soul? Is it to bow down his head as a rush, and to spread sackcloth and ashes under him? Will you call this a fast, and an acceptable day to Yahweh?
Is this really the kind of fasting I want? Do I want a day when people merely humble themselves, bowing their heads like a reed and stretching out on sackcloth and ashes? Is this really what you call a fast, a day that is pleasing to the LORD?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Er ikke dette fasten jeg har utvalgt: å løse ondskapens lenker, ta av de tunge byrdene, slippe de undertrykte fri og bryte hvert åk?
7Er det ikke å dele ditt brød med den sultne og å ta de fattige, de hjemløse, inn i ditt hus? Når du ser den nakne, skal du kle ham, og du skal ikke skjule deg for ditt eget kjøtt og blod.
1Rop høyt, hold ikke tilbake; løft din røst som en trompet, og vis mitt folk deres overtredelse og Jakobs hus deres synder.
2Likevel søker de meg daglig og gleder seg over å kjenne mine veier, som et folk som gjorde rett og ikke forlot sin Guds forskrift. De spør meg etter rettferdige forskrifter, de har glede i å komme nær til Gud.
3Hvorfor har vi fastet, sier de, og du ser det ikke? Hvorfor har vi plaget oss, og du legger ikke merke til det? Se, på fastedagen søker dere deres egen lyst, og dere driver hardt med alle deres arbeidere.
4Se, dere faster for strid og krangel og for å slå med ondskapens knyttneve. Dere skal ikke faste slik som i dag, for å gjøre deres røst hørt i det høye.
13Bind sekkestrie om dere og klag, dere prester! Hyl, dere alterets tjenere! Kom, ligg hele natten i sekkestrie, dere min Guds tjenere! For grødeoffer og drikkoffer er holdt tilbake fra deres Guds hus.
14Lys ut en faste, sammenkall en høytidelig forsamling! Samle de eldste og alle som bor i landet, til Herren deres Guds hus, og rop til Herren!
15Ve den dagen! For Herrens dag er nær, som ødeleggelse fra Den Allmektige kommer den.
5Tal til hele folket i landet og til prestene og si: Da dere fastet og sørget i den femte og den sjuende måneden, i disse sytti årene, var det da for meg dere fastet – ja, for meg?
12Den dagen kalte Herren, hærskarenes Gud, til gråt og sorg, til å rake hodet og til å spenne sekkestrie om seg.
3Da vendte jeg ansiktet mot Herren Gud for å søke ham i bønn og inderlige bønner, med faste, sekkestrie og aske.
16Når dere faster, skal dere ikke sette opp en dyster mine som hyklerne; for de vansirer ansiktene sine for at folk skal se at de faster. Sannelig, jeg sier dere: De har fått sin lønn.
17Men du, når du faster, salv hodet ditt og vask ansiktet ditt,
12Derfor sier Herren: Vend om til meg av hele deres hjerte, med faste, med gråt og med klage.
13Riv i stykker hjertet deres, ikke klærne, og vend dere til Herren deres Gud; for han er nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn, og han angrer det onde.
12Når de faster, vil jeg ikke høre ropet deres; når de bærer fram brennoffer og grødeoffer, vil jeg ikke ta imot dem. I stedet vil jeg gjøre ende på dem med sverd, hungersnød og pest.
10Når jeg gråt og tukte sjelen min med faste, ble det til spott for meg.
1På den tjuefjerde dagen i denne måneden samlet Israels barn seg til faste, i sekkestrie og med jord på seg.
5Hva vil dere gjøre på høytidsdagen, på Herrens festdag?
13Hvis du holder din fot fra sabbaten, fra å gjøre det som behager deg på min hellige dag, og kaller sabbaten en glede, Herrens hellige dag, ærverdig, og du ærer den ved ikke å følge dine egne veier, ikke søke din egen lyst og ikke tale dine egne ord,
8Klag som en jomfru kledd i sekkestrie over sin ungdoms brudgom.
13Men jeg, da de var syke, kledde meg i sekkestrie; jeg ydmyket min sjel med faste, og min bønn vendte tilbake til mitt eget bryst.
9Da skal du kalle, og Herren skal svare; du skal rope, og han skal si: Her er jeg. Hvis du tar bort fra din midte åket, den anklagende fingeren og ondskapsfull tale,
10og hvis du åpner ditt hjerte for den sultne og metter den plagedes sjel, da skal ditt lys stige opp i mørket, og ditt mørke være som høylys dag.
11Hva skal jeg med mengden av deres slaktoffer? sier Herren. Jeg er mett av brennoffer av værer og fett av gjødd buskap; jeg har ingen glede i blodet av okser, lam og bukker.
12Når dere trer fram for mitt åsyn, hvem har krevd dette av dere, at dere skal tråkke ned mine forgårder?
13Kom ikke lenger med tomme offergaver! Røkelse er en styggedom for meg. Nymånedag og sabbat, sammenkalling av forsamlinger – jeg tåler ikke urett, ikke engang høytidssamling.
14Deres nymånedager og deres fastsatte høytider hater min sjel; de er blitt en byrde for meg, jeg er trett av å bære dem.
3Jeg kler himmelen i mørke og gjør sekkestrie til dens dekke.
12Er det ingenting for dere, alle dere som går forbi? Se og se om det finnes en smerte lik min smerte, den som er påført meg, som HERREN har latt komme over meg på sin brennende vredes dag.
13Dere sier også: 'For et slit!' og dere fnyser av det, sier Herren over hærskarene. Dere kommer med det som er revet i hjel, det halte og det syke; slik bærer dere fram et offer. Skulle jeg ta imot dette fra deres hånd? sier Herren.
10Jeg skal forvandle deres fester til sorg og alle deres sanger til klagesang. Jeg lar sekkestrie komme om alle hofter og skallethet over hvert hode. Jeg gjør det som sorgen over en eneste sønn, og slutten på det blir som en bitter dag.
27Da Akab hørte disse ordene, rev han klærne sine og tok sekkestrie om kroppen. Han fastet, lå i sekkestrie og gikk stille og forsiktig.
2for å forkynne et nådeår fra Herren og vår Guds hevns dag, for å trøste alle som sørger,
3og for å gi dem som sørger i Sion: hodepryd i stedet for aske, gledens olje i stedet for sorg, lovprisningens drakt i stedet for tungsinn; så de kan kalles rettferdighetens trær, plantet av Herren, for at han skal bli herliggjort.
8Når dere ofrer blinde dyr, er det ikke ondt? Og når dere ofrer halte og syke dyr, er det ikke ondt? Prøv å bringe det til stattholderen deres! Vil han være velvillig mot dere eller ta imot dere? sier Herren over hærskarene.
8For dette: Bind sekk om dere, klag og hyl! For Herrens brennende vrede har ikke vendt seg fra oss.
5Da trodde folket i Ninive Gud. De utropte en faste og kledde seg i sekkestrie, fra den største til den minste.
18Ve dere som lengter etter Herrens dag! Hva er den for dere? Herrens dag er mørke og ikke lys.
15Blås i basunen på Sion, hellig en faste, lys ut en høytidelig samling.
15Den dagen er en vredens dag, en dag med trengsel og angst, en dag med herjing og ødeleggelse, en dag med mørke og mulm, en dag med skyer og tett mørke,
5For det er en dag med trengsel, knusing og forvirring fra Herren, hærskarenes Gud, i Synsdalen, med nedbrutte murer og rop til fjellene.
19Så sier Herren, hærskarenes Gud: Fasten i den fjerde måneden, fasten i den femte, fasten i den sjuende og fasten i den tiende skal bli til glede og fryd for Judas hus, til glade høytider. Derfor: Elsk sannhet og fred.
6Derfor avskyr jeg meg selv og angrer i støv og aske.
15Hva mener dere, at dere slår mitt folk i stykker og knuser de fattiges ansikter? sier Herren, Herren, Allhærs Gud.
3I hver provins, hvor enn kongens befaling og hans dekret kom, ble det stor sorg blant jødene, med faste, gråt og klageskrik; mange lå i sekkestrie og aske.
15Jeg har sydd sekkestrie på huden min, og skitnet til mitt horn i støvet.
14Dere sier: Det er forgjeves å tjene Gud. Hva vinning har vi av å holde hans forskrift og at vi har gått i sørgedrakt for Herren over hærskarene?
16Vask dere, gjør dere rene! Få de onde gjerningene bort fra mine øyne. Hold opp med å gjøre ondt.