Jona 3:5
Da trodde folket i Ninive Gud. De utropte en faste og kledde seg i sekkestrie, fra den største til den minste.
Da trodde folket i Ninive Gud. De utropte en faste og kledde seg i sekkestrie, fra den største til den minste.
Da trodde folket i Nineve på Gud. De lyste ut en faste og tok på seg sekkestrie, fra den største til den minste.
Da trodde folket i Ninive Gud. De ropte ut en faste og tok på seg sekkestrie, både store og små.
Folket i Ninive trodde på Gud. De utropte en faste og kledde seg i sekkestrie, fra den største til den minste.
Da trodde innbyggerne i Ninive på Gud; de proklamerte en faste og iførte seg sekkestrie, fra den største til den minste av dem.
Folket i Ninive trodde på Gud, de utlyste en faste og kledde seg i sekkestrie, fra de største av dem til de minste.
Da trodde folkene i Ninive på Gud, de proklamerte faste og kledde seg i sekkekledning, fra de største til de minste.
Folket i Ninive trodde på Gud, erklærte en faste og kledde seg i sekkestrie, både store og små.
Da trodde folket i Ninive på Gud, de ropte ut en faste og kledde seg i sekkestrie, fra den største til den minste.
Da trodde folket i Ninive på Gud. De utropte en faste og kledde seg i sekkestrie, fra den største til den minste av dem.
Folket i Ninive trodde på Gud, fastsatte en faste og kledde seg i sekkeklær, fra den største til den minste.
Da trodde folket i Ninive på Gud. De utropte en faste og kledde seg i sekkestrie, fra den største til den minste av dem.
Da trodde menneskene i Ninive på Gud. De utropte en faste og kledde seg i sekkestrie, fra den største til den minste.
The people of Nineveh believed God. They proclaimed a fast and dressed in sackcloth, from the greatest of them to the least.
Innbyggerne i Ninive trodde på Gud. De forkynte en faste og kledde seg i sekkestrie, fra den største til den minste.
Da troede Folket i Ninive paa Gud, og de lode udraabe en Faste og klædte sig med Sække, baade deres Store og deres Smaae.
So the people of Nineveh believed God, and proclaimed a fast, and put on sackcloth, from the greatest of them even to the least of them.
Folket i Ninive trodde på Gud, de utropte en faste og kledde seg i sekkestrie, fra den største til den minste blant dem.
So the people of Nineveh believed God, and proclaimed a fast, and put on sackcloth, from the greatest of them to the least of them.
Folket i Nineve trodde Gud; de utlyste en faste og tok på seg sekkestrie, fra den største til den minste.
Innbyggerne i Ninive trodde på Gud, og de utlyste en faste. Fra den største til den minste kledde de seg i sekkestrie.
Og folket i Ninive trodde Gud; de utropte en faste og tok på seg sekkestrie, fra den største til den minste blant dem.
Og folket i Ninive trodde på Gud; de fastsatte en fasteperiode og kledde seg i sekkestrie, fra den største til den minste.
And the people of Nineveh believed God; and they proclaimed a fast, and put on sackcloth, from the greatest of them even to the least of them.
And the people of Niniue beleued God and proclaymed fastynge ad arayed them selues in sackcloth as well the greate as the small of them.
And the people of Niniue beleued God, and proclamed fastinge, and arayed them selues in sack cloth, as well the greate as the small of them.
So the people of Nineueh beleeued God, and proclaimed a fast, and put on sackcloth from ye greatest of the euen to the least of them.
And the men of Niniue beleued God, and proclaymed a fast, and put on sackecloth from the greatest of them to the leaste of them.
¶ So the people of Nineveh believed God, and proclaimed a fast, and put on sackcloth, from the greatest of them even to the least of them.
The people of Nineveh believed God; and they proclaimed a fast, and put on sackcloth, from the greatest of them even to the least of them.
And the men of Nineveh believe in God, and proclaim a fast, and put on sackcloth, from their greatest even unto their least,
And the people of Nineveh believed God; and they proclaimed a fast, and put on sackcloth, from the greatest of them even to the least of them.
And the people of Nineveh believed God; and they proclaimed a fast, and put on sackcloth, from the greatest of them even to the least of them.
And the people of Nineveh had belief in God; and a time was fixed for going without food, and they put on haircloth, from the greatest to the least.
The people of Nineveh believed God; and they proclaimed a fast, and put on sackcloth, from the greatest of them even to the least of them.
The people of Nineveh believed in God, and they declared a fast and put on sackcloth, from the greatest to the least of them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Da saken kom for kongen i Ninive, reiste han seg fra tronen, tok av seg kappen, kledde seg i sekkestrie og satte seg i aske.
7Han lot kunngjøre i Ninive etter dekret fra kongen og hans stormenn: Verken menneske eller dyr, storfe eller småfe, skal smake noe; de skal verken spise eller drikke vann.
8Både mennesker og dyr skal kles i sekkestrie og rope kraftig til Gud; ja, hver og en skal vende om fra sin onde vei og fra volden som er i deres hender.
9Hvem vet? Kanskje Gud vil vende om og angre og vende seg fra sin brennende vrede, så vi ikke går til grunne.
10Og Gud så deres gjerninger, at de vendte om fra sin onde vei. Da angret Gud det onde han hadde sagt at han ville gjøre mot dem, og han gjorde det ikke.
1Herrens ord kom til Jona for andre gang og sa:
2Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og forkynn for den det budskapet jeg befaler deg.
3Da sto Jona opp og gikk til Ninive etter Herrens ord. Ninive var en svært stor by, tre dagsreiser i utstrekning.
4Jona gikk en dagsreise inn i byen og ropte: Om førti dager skal Ninive bli ødelagt.
1Herrens ord kom til Jona, Amittais sønn, og sa:
2Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og rop ut mot den, for ondskapen deres er nådd opp til meg.
3Men Jona sto opp for å flykte til Tarsis, bort fra Herren. Han dro ned til Joppe og fant et skip som skulle til Tarsis. Han betalte for reisen og gikk om bord for å reise med dem til Tarsis, bort fra Herren.
7Og det skal skje at alle som ser deg, skal flykte fra deg og si: Ninive er lagt øde! Hvem vil sørge over henne? Hvor skal jeg finne trøstere for deg?
1På den tjuefjerde dagen i denne måneden samlet Israels barn seg til faste, i sekkestrie og med jord på seg.
2Israels ætt skilte seg fra alle fremmede, de sto og bekjente sine synder og fedrenes misgjerninger.
3Da vendte jeg ansiktet mot Herren Gud for å søke ham i bønn og inderlige bønner, med faste, sekkestrie og aske.
32Mennene fra Ninive skal stå fram i dommen sammen med denne slekten og dømme den; for de omvendte seg da Jona forkynte, og se, her er mer enn Jona.
41Mennene fra Ninive skal stå fram i dommen sammen med denne slekten og fordømme den, for de omvendte seg da Jona forkynte, og se, her er mer enn Jona.
12Derfor sier Herren: Vend om til meg av hele deres hjerte, med faste, med gråt og med klage.
13Riv i stykker hjertet deres, ikke klærne, og vend dere til Herren deres Gud; for han er nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn, og han angrer det onde.
14Lys ut en faste, sammenkall en høytidelig forsamling! Samle de eldste og alle som bor i landet, til Herren deres Guds hus, og rop til Herren!
27Da Akab hørte disse ordene, rev han klærne sine og tok sekkestrie om kroppen. Han fastet, lå i sekkestrie og gikk stille og forsiktig.
14Da ropte de til Herren: Å, Herre, vi ber deg, la oss ikke gå til grunne for denne mannens liv, og la ikke uskyldig blod komme over oss! For du, Herre, har gjort som du ville.
15Så tok de Jona og kastet ham i havet, og havets raseri la seg.
16Da ble mennene grepet av stor frykt for Herren. De bar fram et offer til Herren og avla løfter.
17Herren hadde sørget for en stor fisk som skulle sluke Jona. Og Jona var i fiskens buk i tre dager og tre netter.
8Men Nineve har fra gammelt av vært som et vannbasseng; likevel flykter de. «Stans, stans!» roper de, men ingen vender seg om.
2Han kom helt fram til kongens port, for ingen kunne gå inn gjennom kongens port iført sekkestrie.
3I hver provins, hvor enn kongens befaling og hans dekret kom, ble det stor sorg blant jødene, med faste, gråt og klageskrik; mange lå i sekkestrie og aske.
5Sjøfolkene ble redde og ropte hver til sin gud. De kastet lasten i havet for å lette skipet. Men Jona hadde gått ned i skipets rom; der lå han og sov tungt.
6Skipsføreren gikk til ham og sa: Hva er det med deg, du som sover? Stå opp, rop til din Gud! Kanskje Gud vil se til oss, så vi ikke går til grunne.
7De sa til hverandre: Kom, la oss kaste lodd, så vi kan få vite for hvis skyld denne ulykken har rammet oss. De kastet lodd, og loddet falt på Jona.
8Da sa de til ham: Fortell oss, vi ber deg, for hvis skyld denne ulykken har rammet oss. Hva er yrket ditt? Hvor kommer du fra? Hva er landet ditt? Hvilket folk hører du til?
10Da sa Herren: Du hadde medlidenhet med rikinusbusken, som du ikke har arbeidet for og ikke fått til å vokse; den skjøt opp på en natt og gikk til grunne på en natt.
11Skulle ikke jeg skåne Ninive, den store byen, der det er mer enn hundre og tjue tusen mennesker som ikke vet forskjell på høyre og venstre, og dessuten mye buskap?
1Men dette mishaget Jona sterkt, og han ble svært sint.
2Han ba til Herren og sa: Jeg ber deg, Herre, var det ikke dette jeg sa da jeg ennå var i mitt eget land? Derfor ville jeg flykte til Tarsis, for jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, sen til vrede og rik på miskunn, og at du angrer ulykken.
30For slik Jona ble et tegn for folket i Ninive, slik skal også Menneskesønnen være for denne slekten.
1Så ba Jona til HERREN sin Gud fra fiskens buk.
9I det femte året til Jojakim, sønn av Josjia, kongen i Juda, i den niende måneden, ble det utropt en faste for Herren for hele folket i Jerusalem og for alt folket som kom fra Judas byer til Jerusalem.
5Er dette en fast jeg har utvalgt—en dag for et menneske til å plage sin sjel? Er det å bøye hodet som et siv og bre sekkelerret og aske under seg? Vil du kalle dette faste, en dag som er Herren til behag?
1Da kong Hiskia hørte det, flengte han klærne sine, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.
1Det skjedde, da kong Hiskia hørte det, at han flerret klærne sine, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.
5All Judea og alle i Jerusalem dro ut til ham, og de ble døpt av ham i elven Jordan, mens de bekjente sine synder.
3Da ble Josjafat redd, og han vendte seg til å søke Herren; han utropte faste i hele Juda.
7Kanskje de vil legge sin bønn fram for Herren og vende hver og en om fra sin onde vei, for stor er den vrede og harme Herren har uttalt mot dette folket.
8For dette: Bind sekk om dere, klag og hyl! For Herrens brennende vrede har ikke vendt seg fra oss.
1Utsagnet om Ninive. Boken med synet til Nahum, Elkosjitten.
12Den dagen kalte Herren, hærskarenes Gud, til gråt og sorg, til å rake hodet og til å spenne sekkestrie om seg.
3Kanskje vil de lytte og hver og en vende om fra sin onde vei, så jeg kan angre det onde som jeg har tenkt å gjøre mot dem på grunn av deres onde gjerninger.