Esters bok 4:2
Han kom helt fram til kongens port, for ingen kunne gå inn gjennom kongens port iført sekkestrie.
Han kom helt fram til kongens port, for ingen kunne gå inn gjennom kongens port iført sekkestrie.
Han kom fram til foran kongens port, for ingen hadde lov til å gå inn i kongens port kledd i sekk.
Han kom helt fram til kongens port; for ingen hadde lov til å gå inn i kongens port kledd i sekk.
Han kom helt til kongens port, for ingen fikk gå inn i kongens port kledd i sekkestrie.
Han gikk helt fram til kongens port, for ingen fikk lov til å gå inn i kongens port kledd i sekkestrie.
Han kom helt til foran kongens port, for ingen kunne gå inn i kongens port iført sekkestrie.
Og han kom helt til kongens port; for ingen kunne gå inn i kongens port iført sekkeklær.
Han kom så langt som til kongens port, men man fikk ikke gå inn i kongens port iført sekk.
Han kom helt frem til kongens port, for det var ikke tillatt å komme inn i kongens port kledd i sekk.
Han kom helt fram til kongens port, for ingen kunne gå inn der kledd i sekkestrie.
Han kom også frem foran kongens port, for ingen kunne tre inn i porten kledd i sekkeklær.
Han kom helt fram til kongens port, for ingen kunne gå inn der kledd i sekkestrie.
Han kom til kongens port, for det var ikke tillatt å gå inn i kongens port i sekkestrie.
He went as far as the king’s gate, but no one was allowed to enter the king's gate wearing sackcloth.
Han kom fram til kongens port, men man har ikke lov til å gå inn til kongens port kledd i sekkestrie.
Og han kom indtil foran Kongens Port; thi man maatte ikke gaae ind ad Kongens Port, iført med en Sæk.
And came even before the king's gate: for none might enter into the king's gate clothed with sackcloth.
Han kom helt frem til kongens port; for ingen kunne gå inn i kongens port kledd i sekkestrie.
And came even before the king's gate, for no one might enter the king's gate clothed with sackcloth.
Han kom foran kongens port, for ingen kunne gå inn gjennom kongens port kledd i sekkestrie.
Han gikk helt til kongens port, men ingen fikk lov til å gå inn i kongens port kledd i sekkestrie.
Han kom helt til kongens port, for ingen kunne gå inn i kongens port kledd i sekk.
Han gikk helt frem til kongens port, for ingen fikk gå inn i kongens palass iført sekkestrie.
and he came even before the king's gate: for none might enter within the king's gate clothed with sackcloth.
and came before the kynges gate: for there might no man entre within the kynges gate, that had a sack cloth on.
And he came euen before the Kings gate, but he might not enter within the Kings gate, being clothed with sackecloth.
And came before the kinges gate: but he might not enter within the kinges gate, because he had sackcloth on.
And came even before the king's gate: for none [might] enter into the king's gate clothed with sackcloth.
and he came even before the king's gate: for none might enter within the king's gate clothed with sackcloth.
and he cometh in unto the front of the gate of the king, but none is to come in unto the gate of the king with a sackcloth-garment.
and he came even before the king's gate: for none might enter within the king's gate clothed with sackcloth.
and he came even before the king's gate: for none might enter within the king's gate clothed with sackcloth.
And he came even before the king's doorway; for no one might come inside the king's door clothed in haircloth.
He came even before the king's gate, for no one is allowed inside the king's gate clothed with sackcloth.
But he went no further than the king’s gate, for no one was permitted to enter the king’s gate clothed in sackcloth.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Da Mordekai skjønte alt som var skjedd, flengte han klærne sine, kledde seg i sekkestrie og aske, gikk ut midt i byen og ropte høyt i bitter klage.
3I hver provins, hvor enn kongens befaling og hans dekret kom, ble det stor sorg blant jødene, med faste, gråt og klageskrik; mange lå i sekkestrie og aske.
4Esters tjenestekvinner og hennes hoffmenn kom og fortalte henne det. Da ble dronningen svært urolig; hun sendte klær for å kle Mordekai og få sekkestrien tatt av ham, men han ville ikke ta imot dem.
5Da kalte Ester på Hatach, en av kongens hoffmenn som han hadde satt til å tjene henne, og sendte ham med et bud til Mordekai for å få vite hva dette gjaldt og hvorfor.
6Hatach gikk da ut til Mordekai, til byens gate foran kongens port.
7Mordekai fortalte ham om alt som hadde hendt ham, og om summen av de pengene Haman hadde lovet å betale inn i kongens skattkamre for jødene, for å utrydde dem.
8Han ga ham også en avskrift av skrivelsen med dekretet som var utstedt i Susa om å utrydde dem, for at han skulle vise den til Ester, forklare det for henne og pålegge henne å gå inn til kongen for å bønnfalle ham og be om nåde for sitt folk.
9Hatach kom og fortalte Ester Mordekais ord.
10Da talte Ester igjen til Hatach og sendte ham med dette budet til Mordekai:
11Alle kongens tjenere og folkene i kongens provinser vet at den som, mann eller kvinne, går inn til kongen i den indre forgården uten å være kalt, etter én og samme lov skal dø, med mindre kongen rekker ut gullsepteret sitt mot vedkommende og sparer livet. Men jeg er ikke blitt kalt inn til kongen de siste tretti dagene.
12De fortalte Mordekai hva Ester hadde sagt.
10Da sa kongen til Haman: Skynd deg, ta drakten og hesten, slik du har sagt, og gjør nettopp dette med jøden Mordekai, som sitter ved kongens port. La ikke noe av alt du har sagt, bli forsømt.
11Da tok Haman drakten og hesten, kledde Mordekai og førte ham til hest gjennom byens gater, mens han ropte foran ham: Slik skal det gjøres med den mannen som kongen ønsker å hedre.
12Så vendte Mordekai tilbake til kongens port. Men Haman skyndte seg hjem, sørgende og med tildekket hode.
15Mordekai gikk ut fra kongen i kongelige klær av blått og hvitt, med en stor krone av gull og en kappe av fint lin og purpur. Byen Susa jublet og gledet seg.
1Det skjedde, da kong Hiskia hørte det, at han flerret klærne sine, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.
19Da jomfruene ble samlet for annen gang, satt Mordekai i kongens port.
4Kongen sa: Hvem er i forgården? Haman var nettopp kommet inn i den ytre forgården i kongens hus for å be kongen om å henge Mordekai på pålen som han hadde satt opp for ham.
5Kongens tjenere sa til ham: Se, Haman står i forgården. Kongen sa: La ham komme inn.
2Alle kongens tjenere som var i kongens port, bøyde seg og viste Haman ærbødighet, for kongen hadde gitt befaling om ham. Men Mordekai bøyde seg ikke og viste ham ikke ærbødighet.
3Da sa kongens tjenere som var i kongens port til Mordekai: Hvorfor bryter du kongens befaling?
4Da de talte til ham dag etter dag og han ikke ville høre, fortalte de det til Haman for å se om Mordekais sak ville stå seg; for han hadde sagt dem at han var jøde.
1Da kong Hiskia hørte det, flengte han klærne sine, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.
1Det hendte på den tredje dagen at Ester tok på seg sine kongelige klær og stilte seg i den indre gårdsplassen i kongens palass, rett foran palasset. Kongen satt da på sin kongelige trone i kongepalasset, rett overfor porten til palasset.
15Da ba Ester dem gi Mordekai dette svaret:
16Gå, samle alle jødene som finnes i Susa, og fast for meg; verken spis eller drikk i tre dager, natt eller dag. Jeg og tjenestekvinnene mine skal også faste på samme måte; deretter vil jeg gå inn til kongen, selv om det er imot loven. Går jeg til grunne, så går jeg til grunne.
17Mordekai gikk da bort og gjorde alt slik som Ester hadde pålagt ham.
30Da kongen hørte kvinnens ord, rev han klærne sine. Mens han gikk forbi på muren, så folket at han bar sekkestrie innenfor, mot huden.
6Da saken kom for kongen i Ninive, reiste han seg fra tronen, tok av seg kappen, kledde seg i sekkestrie og satte seg i aske.
21I de dagene, mens Mordekai satt i kongens port, ble to av kongens evnukker, Bigtan og Teresj, av dem som voktet inngangen, rasende og søkte å legge hånd på kong Ahasverus.
22Saken ble kjent for Mordekai, og han fortalte det til dronning Ester. Ester sa det videre til kongen i Mordekais navn.
11Mordekai gikk hver dag fram og tilbake foran gårdsplassen ved kvinnerhuset for å få vite hvordan det gikk med Ester, og hva som ville hende henne.
1På den tjuefjerde dagen i denne måneden samlet Israels barn seg til faste, i sekkestrie og med jord på seg.
13Likevel betyr alt dette ingenting for meg, så lenge jeg ser jøden Mordekai sitte ved kongens port.
19Da kongen hørte ordene i loven, flengte han klærne sine.
4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt. Jeg sørget i flere dager, fastet og ba for himmelens Gud.
11Da kongen hørte ordene i lovboken, flerret han klærne sine.
9Den dagen gikk Haman bort glad og med lett hjerte. Men da Haman så Mordekai i kongens port, og at han verken reiste seg eller rørte seg for ham, ble han fylt av harme mot Mordekai.
1Samme dag gav kong Ahasverus Hamans hus, jødenes fiende, til dronning Ester. Og Mordekai kom fram for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.
3Ester talte igjen for kongen, hun falt ned for føttene hans og bønnfalt ham med tårer om å avverge den ondskap Haman agagitten hadde pønsket ut, planen han hadde lagt mot jødene.
4Da rakte kongen gullsepteret ut mot Ester. Så reiste Ester seg og stod fram for kongen.
2På den tiden satt kong Ahasveros på tronen i sitt rike, i borgen i Susa.
31Da reiste kongen seg, flerret klærne sine og la seg på jorden; og alle hans tjenere sto ved med klærne sine flerret.
4For Mordekai var mektig i kongens hus, og ryktet om ham gikk ut gjennom alle provinsene; Mordekai ble større og større i anseelse.
3Da vendte jeg ansiktet mot Herren Gud for å søke ham i bønn og inderlige bønner, med faste, sekkestrie og aske.
8For dette: Bind sekk om dere, klag og hyl! For Herrens brennende vrede har ikke vendt seg fra oss.
27Da Akab hørte disse ordene, rev han klærne sine og tok sekkestrie om kroppen. Han fastet, lå i sekkestrie og gikk stille og forsiktig.
2Derfor sa kongen til meg: Hvorfor er du så nedstemt, når du ikke er syk? Dette er ikke annet enn hjertesorg. Da ble jeg svært redd.
2Der fant de skrevet at Mordekai hadde meldt fra om Bigtan og Teresj, to av kongens hoffmenn, dørvokterne, som hadde søkt å legge hånd på kong Ahasveros.
8Da kongen kom tilbake fra slottshagen til stedet der vinselskapet ble holdt, var Haman falt ned på sengen hvor Ester var. Da sa kongen: Skal han også krenke dronningen her i huset, og det for mine øyne? I samme øyeblikk ordet gikk ut av kongens munn, dekket de Haman til i ansiktet.