Esters bok 4:1
Da Mordekai skjønte alt som var skjedd, flengte han klærne sine, kledde seg i sekkestrie og aske, gikk ut midt i byen og ropte høyt i bitter klage.
Da Mordekai skjønte alt som var skjedd, flengte han klærne sine, kledde seg i sekkestrie og aske, gikk ut midt i byen og ropte høyt i bitter klage.
Da Mordekai fikk vite alt som var skjedd, rev han klærne sine i stykker, kledde seg i sekk og aske, gikk ut i byen og ropte høyt og bittert.
Da Mordekai fikk vite alt som var gjort, rev han klærne sine i stykker, kledde seg i sekk og aske, gikk ut midt i byen og ropte et høyt og bittert rop.
Da Mordekai fikk vite alt som hadde skjedd, flerret han sine klær, kledde seg i sekkestrie og aske, og gikk ut midt i byen og ropte høyt med et bittert skrik.
Da Mordekai fikk vite om alt som var blitt gjort, rev han klærne sine og tok på seg sekkestrie og aske. Han gikk ut midt i byen og ropte høyt, med en bitter klage.
Da Mordekai fikk vite alt som hadde skjedd, rev han i stykker klærne sine, kledde seg i sekkestrie og aske, og gikk ut midt i byen og ropte høyt og bittert.
Da Mordekai oppfattet alt som var blitt gjort, rev han klærne sine, iførte seg sekkeklær og aske, og gikk ut midt i byen og ropte med et bittert og høyt rop.
Da Mordekai fikk vite alt som hadde skjedd, rev han i stykker klærne sine, kledde seg i sekk og aske, gikk ut i byen og ropte høyt og bittert.
Mordekai fikk vite om alt som hadde skjedd, og han rev klærne sine. Han kledde seg i sekk og aske, gikk ut i byen, og ropte med høy og bitter røst.
Da Mordekai oppfattet alt som var gjort, rev han klærne sine, tok på seg sekkestrie med aske, gikk ut midt i byen og ropte høyt og bittert.
Da Mordekai forsto alt som var blitt gjort, rev han sine klær og tok på seg sekkeklær med aske, og gikk ut midt i byen mens han ropte med en høy og bitter klagesang.
Da Mordekai oppfattet alt som var gjort, rev han klærne sine, tok på seg sekkestrie med aske, gikk ut midt i byen og ropte høyt og bittert.
Da Mordekai fikk høre om alt som hadde skjedd, rev han i stykker klærne sine, kledde seg i sekkestrie og aske og gikk ut i byen og ropte høyt og bittert.
When Mordecai learned about everything that had happened, he tore his clothes, put on sackcloth and ashes, and went out into the middle of the city, wailing loudly and bitterly.
Mordekai fikk vite om alt som hadde skjedd, og han rev i stykker klærne sine, kledde seg i sekkestrie og aske, gikk ut blant byens gater og ropte høyt og bittert.
Der Mardochæus fik at vide alt det, som skeet var, da sønderrev Mardochæus sine Klæder og førte sig i Sæk og Aske, og gik ud midt i Staden og raabte med stort og bittert Skrig.
When Mordecai perceived all that was done, Mordecai rent his cloth, and put on sackcloth with ash, and went out into the midst of the city, and cried with a loud and a bitter cry;
Da Mordekai forsto alt som var skjedd, rev han sine klær, tok på seg sekkestrie og aske, gikk ut midt i byen og gråt høyt og bittert.
When Mordecai perceived all that was done, he tore his clothes, put on sackcloth with ashes, and went out into the midst of the city, and cried with a loud and bitter cry;
Da Mordekai fikk vite alt som var skjedd, rev han klærne sine, kledde seg i sekkestrie med aske, gikk ut midt i byen og ropte med høy og bitter røst.
Mordekai fikk vite om alt som hadde skjedd, og han rev i stykker klærne sine, kledde seg i sekkestrie og aske, og gikk ut midt i byen mens han ropte høyt og bittert.
Da Mordekai fikk vite alt som var skjedd, rev han klærne sine og kledde seg i sekk og aske. Han gikk ut midt i byen og ropte med høy og bitter røst.
Da Mordekai så hva som skjedde, rev han av seg kappen, tok på seg sekkestrie og strødde aske på hodet. Han gikk ut midt i byen og ropte med høy og bitter stemme.
Whan Mardocheus perceaued all that was done, he rete his clothes, and put on a sack cloth, & a?shes, & wente out in to the myddes of the cite, and cried loude and lamentably,
Now when Mordecai perceiued all that was done, Mordecai rent his clothes, and put on sackecloth and ashes, and went out into the middes of the citie, and cryed with a great crye, and a bitter.
When Mardocheus perceaued all that was done, he rent his clothes, and put on sackecloth with asshes, and went out into the middest of the citie, and cryed loude and lamentably,
¶ When Mordecai perceived all that was done, Mordecai rent his clothes, and put on sackcloth with ashes, and went out into the midst of the city, and cried with a loud and a bitter cry;
Now when Mordecai knew all that was done, Mordecai tore his clothes, and put on sackcloth with ashes, and went out into the midst of the city, and cried with a loud and a bitter cry;
And Mordecai hath known all that hath been done, and Mordecai rendeth his garments, and putteth on sackcloth and ashes, and goeth forth into the midst of the city and crieth -- a cry loud and bitter,
Now when Mordecai knew all that was done, Mordecai rent his clothes, and put on sackcloth with ashes, and went out into the midst of the city, and cried with a loud and a bitter cry;
Now when Mordecai knew all that was done, Mordecai rent his clothes, and put on sackcloth with ashes, and went out into the midst of the city, and cried with a loud and a bitter cry;
Now when Mordecai saw what was done, pulling off his robe, he put on haircloth, with dust on his head, and went out into the middle of the town, crying out with a loud and bitter cry.
Now when Mordecai found out all that was done, Mordecai tore his clothes, and put on sackcloth with ashes, and went out into the midst of the city, and wailed loudly and a bitterly.
Esther Decides to Risk Everything in order to Help Her People Now when Mordecai became aware of all that had been done, he tore his garments and put on sackcloth and ashes. He went out into the city, crying out in a loud and bitter voice.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Han kom helt fram til kongens port, for ingen kunne gå inn gjennom kongens port iført sekkestrie.
3I hver provins, hvor enn kongens befaling og hans dekret kom, ble det stor sorg blant jødene, med faste, gråt og klageskrik; mange lå i sekkestrie og aske.
4Esters tjenestekvinner og hennes hoffmenn kom og fortalte henne det. Da ble dronningen svært urolig; hun sendte klær for å kle Mordekai og få sekkestrien tatt av ham, men han ville ikke ta imot dem.
5Da kalte Ester på Hatach, en av kongens hoffmenn som han hadde satt til å tjene henne, og sendte ham med et bud til Mordekai for å få vite hva dette gjaldt og hvorfor.
6Hatach gikk da ut til Mordekai, til byens gate foran kongens port.
7Mordekai fortalte ham om alt som hadde hendt ham, og om summen av de pengene Haman hadde lovet å betale inn i kongens skattkamre for jødene, for å utrydde dem.
10Da sa kongen til Haman: Skynd deg, ta drakten og hesten, slik du har sagt, og gjør nettopp dette med jøden Mordekai, som sitter ved kongens port. La ikke noe av alt du har sagt, bli forsømt.
11Da tok Haman drakten og hesten, kledde Mordekai og førte ham til hest gjennom byens gater, mens han ropte foran ham: Slik skal det gjøres med den mannen som kongen ønsker å hedre.
12Så vendte Mordekai tilbake til kongens port. Men Haman skyndte seg hjem, sørgende og med tildekket hode.
15Mordekai gikk ut fra kongen i kongelige klær av blått og hvitt, med en stor krone av gull og en kappe av fint lin og purpur. Byen Susa jublet og gledet seg.
1Det skjedde, da kong Hiskia hørte det, at han flerret klærne sine, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.
1Da kong Hiskia hørte det, flengte han klærne sine, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.
19Da kongen hørte ordene i loven, flengte han klærne sine.
15Da ba Ester dem gi Mordekai dette svaret:
16Gå, samle alle jødene som finnes i Susa, og fast for meg; verken spis eller drikk i tre dager, natt eller dag. Jeg og tjenestekvinnene mine skal også faste på samme måte; deretter vil jeg gå inn til kongen, selv om det er imot loven. Går jeg til grunne, så går jeg til grunne.
17Mordekai gikk da bort og gjorde alt slik som Ester hadde pålagt ham.
11Da kongen hørte ordene i lovboken, flerret han klærne sine.
3Da jeg hørte dette, flerret jeg kappen og kjortelen min, rev hår av hodet og skjegget mitt og satte meg ned forferdet.
4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt. Jeg sørget i flere dager, fastet og ba for himmelens Gud.
27Da Akab hørte disse ordene, rev han klærne sine og tok sekkestrie om kroppen. Han fastet, lå i sekkestrie og gikk stille og forsiktig.
2Alle kongens tjenere som var i kongens port, bøyde seg og viste Haman ærbødighet, for kongen hadde gitt befaling om ham. Men Mordekai bøyde seg ikke og viste ham ikke ærbødighet.
3Da sa kongens tjenere som var i kongens port til Mordekai: Hvorfor bryter du kongens befaling?
4Da de talte til ham dag etter dag og han ikke ville høre, fortalte de det til Haman for å se om Mordekais sak ville stå seg; for han hadde sagt dem at han var jøde.
5Da Haman så at Mordekai ikke bøyde seg og ikke viste ham ærbødighet, ble han fylt av raseri.
6Han syntes det var for lite å legge hånd på bare Mordekai; for de hadde fortalt ham hvilket folk Mordekai tilhørte. Derfor søkte Haman å utrydde alle jødene i hele Ahasverus' rike, Mordekais folk.
30Da kongen hørte kvinnens ord, rev han klærne sine. Mens han gikk forbi på muren, så folket at han bar sekkestrie innenfor, mot huden.
9Hatach kom og fortalte Ester Mordekais ord.
10Da talte Ester igjen til Hatach og sendte ham med dette budet til Mordekai:
22Saken ble kjent for Mordekai, og han fortalte det til dronning Ester. Ester sa det videre til kongen i Mordekais navn.
11Mordekai gikk hver dag fram og tilbake foran gårdsplassen ved kvinnerhuset for å få vite hvordan det gikk med Ester, og hva som ville hende henne.
4For Mordekai var mektig i kongens hus, og ryktet om ham gikk ut gjennom alle provinsene; Mordekai ble større og større i anseelse.
31Da reiste kongen seg, flerret klærne sine og la seg på jorden; og alle hans tjenere sto ved med klærne sine flerret.
12De fortalte Mordekai hva Ester hadde sagt.
20Og Mordekai skrev ned dette og sendte brev til alle jødene i alle provinsene i kong Ahasverus' rike, både nær og fjern,
9Den dagen gikk Haman bort glad og med lett hjerte. Men da Haman så Mordekai i kongens port, og at han verken reiste seg eller rørte seg for ham, ble han fylt av harme mot Mordekai.
3Da sa kongen: Hva slags ære og heder er blitt vist Mordekai for dette? Kongens tjenere som gjorde tjeneste hos ham, sa: Det er ikke gjort noe for ham.
4Kongen sa: Hvem er i forgården? Haman var nettopp kommet inn i den ytre forgården i kongens hus for å be kongen om å henge Mordekai på pålen som han hadde satt opp for ham.
19Da jomfruene ble samlet for annen gang, satt Mordekai i kongens port.
1På den tjuefjerde dagen i denne måneden samlet Israels barn seg til faste, i sekkestrie og med jord på seg.
19Da strødde Tamar aske på hodet, rev i stykker kjortelen med mange farger som hun hadde på seg, la hånden på hodet og gikk skrikende av sted.
6Da saken kom for kongen i Ninive, reiste han seg fra tronen, tok av seg kappen, kledde seg i sekkestrie og satte seg i aske.
3I gatene binder de sekkestrie om seg; på hustakene og i gatene skal alle hyle og gråte bittert.
1Samme dag gav kong Ahasverus Hamans hus, jødenes fiende, til dronning Ester. Og Mordekai kom fram for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.
11Da tok David tak i klærne sine og rev dem i stykker, og det samme gjorde alle mennene som var hos ham.
3Ester talte igjen for kongen, hun falt ned for føttene hans og bønnfalt ham med tårer om å avverge den ondskap Haman agagitten hadde pønsket ut, planen han hadde lagt mot jødene.
2Alle gjerningene som viste hans makt og styrke, og beretningen om Mordekais storhet, som kongen hadde opphøyet ham til, er ikke alt dette skrevet i krønikeboken om kongene i Media og Persia?