Esters bok 8:3
Ester talte igjen for kongen, hun falt ned for føttene hans og bønnfalt ham med tårer om å avverge den ondskap Haman agagitten hadde pønsket ut, planen han hadde lagt mot jødene.
Ester talte igjen for kongen, hun falt ned for føttene hans og bønnfalt ham med tårer om å avverge den ondskap Haman agagitten hadde pønsket ut, planen han hadde lagt mot jødene.
Ester talte igjen for kongen; hun kastet seg ned for hans føtter, gråt og bønnfalt ham om å få stanset Haman agagittens onde anslag og planen han hadde lagt mot jødene.
Ester talte igjen til kongen. Hun falt ned for føttene hans, gråt og ba inntrengende om å få avverget den ondskapen til Haman, agagitten, og den planen han hadde lagt mot jødene.
Ester talte igjen for kongen, falt ned for hans føtter og gråt og bønnfalt ham om å avverge agagitten Hamans ondskap og det anslaget han hadde lagt mot jødene.
Ester snakket igjen til kongen, falt ned for hans føtter og gråt. Hun bønnfalt ham om å avverge ondskapen som Haman, agagitten, hadde planlagt mot jødene.
Ester talte enda en gang til kongen, falt ned for hans føtter og ba gråtende om at han skulle oppheve den onde planen til Haman agagitten, som han hadde lagt mot jødene.
Og Ester talte igjen foran kongen, falt ned for hans føtter, og ba ham med tårer om å fjerne den onde planen Haman hadde utarbeidet mot jødene.
Ester fortsatte å snakke for kongen. Hun falt ned for føttene hans, gråt og ba om nåde for å få stoppet Hamans ondskap og planene han hadde lagt mot jødene.
Ester talte videre for kongen, falt ned for hans føtter, gråtende og bønnfalt ham om å avverge onde planer som Haman agagiten hadde satt i gang mot jødene.
Ester talte også igjen for kongen, falt ned for føttene hans og ba ham med tårer om å sette en stopper for Hamans onde plan, som han hadde lagt mot jødene.
Deretter trådte Ester ned for kongen igjen, falt ned ved hans føtter og tryglet ham med tårer om å oppheve ondsinnigheten til Haman Agagitten og den plan han hadde lagt for å ødelegge jødene.
Ester talte også igjen for kongen, falt ned for føttene hans og ba ham med tårer om å sette en stopper for Hamans onde plan, som han hadde lagt mot jødene.
Ester talte igjen til kongen, kastet seg foran hans føtter og gråt, og bønnfalt ham om å oppheve det onde Haman, agagitten, hadde gjort, og hans onde plan mot jødene.
Esther spoke again to the king, falling at his feet, weeping, and pleading with him to nullify the evil plan of Haman the Agagite and the scheme he had devised against the Jews.
Ester talte igjen til kongen, falt ned for hans føtter, gråt og bønnfalt ham om å oppheve det onde som Haman, agagitten, hadde planlagt mot jødene.
Og Esther blev ved og talede for Kongens Ansigt og faldt ned for hans Fødder, og hun græd og bad om Naade, at han vilde borttage Hamans, den Agagiters, Ondskab og hans Anslag, som han havde tænkt imod Jøderne.
And ther spake yet again before the king, and fell down at his feet, and bought him with tears to put away the mischief of Haman the Agagite, and his device that he had devised against the Jews.
Ester talte enda en gang for kongen, falt ned for føttene hans, og bønnfalt ham med tårer om å stoppe den ondskapen Haman, agagitten, hadde planlagt mot jødene.
And Esther spoke again before the king, and fell at his feet, and pleaded with tears to annul the evil of Haman the Agagite, and his scheme against the Jews.
Esther talte igjen for kongen, falt ned ved føttene hans, og bønnfalt ham med tårer om å sette en stopper for det onde Haman agagitten hadde planlagt mot jødene.
Ester talte igjen til kongen, kastet seg ned for hans føtter, gråt og bønnfalt ham om å avverge det onde som Agagitten Haman hadde planlagt mot jødene.
Ester talte igjen til kongen, falt ned foran hans føtter og tryglet ham med tårer om å oppheve det onde Haman fra Agag hadde planlagt mot jødene.
Så kom Ester igjen fram for kongen, kastet seg ned for hans føtter og tryglet gråtende om å stanse de onde planene til Haman, agagitten, og det han hadde tenkt å gjøre mot jødene.
And Hester spake yet more before the kynge, and fell downe at his fete, & besought him, that he wolde put awaye the wyckednes of Aman the Agagite, and his deuice that he had ymagined against ye Iewes.
And Ester spake yet more before the King, and fell downe at his feete weeping, & besought him that he would put away the wickednes of Haman the Agagite, and his deuice that he had imagined against the Iewes.
And Esther spake yet more before the king, and fel downe at his feete weping, and besought him that he would put away the wickednesse of Haman the Agagite, and his deuice that he had imagined against the Iewes.
¶ And Esther spake yet again before the king, and fell down at his feet, and besought him with tears to put away the mischief of Haman the Agagite, and his device that he had devised against the Jews.
Esther spoke yet again before the king, and fell down at his feet, and begged him with tears to put away the mischief of Haman the Agagite, and his device that he had devised against the Jews.
And Esther addeth, and speaketh before the king, and falleth before his feet, and weepeth, and maketh supplication to him, to cause the evil of Haman the Agagite to pass away, and his device that he had devised against the Jews;
And Esther spake yet again before the king, and fell down at his feet, and besought him with tears to put away the mischief of Haman the Agagite, and his device that he had devised against the Jews.
And Esther spake yet again before the king, and fell down at his feet, and besought him with tears to put away the mischief of Haman the Agagite, and his device that he had devised against the Jews.
Then Esther again came before the king, falling down at his feet, and made request to him with weeping, that he would put a stop to the evil purposes of Haman the Agagite and the designs which he had made against the Jews.
Esther spoke yet again before the king, and fell down at his feet, and begged him with tears to put away the mischief of Haman the Agagite, and his device that he had devised against the Jews.
Then Esther again spoke with the king, falling at his feet. She wept and begged him for mercy, that he might nullify the evil of Haman the Agagite and the plot that he had intended against the Jews.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Da rakte kongen gullsepteret ut mot Ester. Så reiste Ester seg og stod fram for kongen.
5Hun sa: Dersom det behager kongen, og jeg har funnet nåde for hans øyne, og saken synes rett for kongen, og jeg er til behag i hans øyne, la det da bli skrevet for å oppheve de brevene Haman, Hammedatas sønn, agagitten, hadde utferdiget, som han skrev for å tilintetgjøre jødene i alle kongens provinser.
6For hvordan kan jeg holde ut å se den ulykke som vil ramme mitt folk? Hvordan kan jeg holde ut å se undergangen for mine slektninger?
7Da sa kong Ahasverus til dronning Ester og til jøden Mordekai: Se, jeg har gitt Ester Hamans hus, og ham har de hengt på galgen, fordi han la hånd på jødene.
1Samme dag gav kong Ahasverus Hamans hus, jødenes fiende, til dronning Ester. Og Mordekai kom fram for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.
2Kongen tok ringen sin av hånden, den han hadde tatt fra Haman, og gav den til Mordekai. Og Ester satte Mordekai over Hamans hus.
5Da svarte kong Ahasverus og sa til dronning Ester: Hvem er han, og hvor er han, som har våget i sitt hjerte å gjøre noe slikt?
6Ester sa: Motstanderen og fienden er denne onde Haman. Da ble Haman forferdet foran kongen og dronningen.
7Kongen reiste seg i vrede fra vinselskapet og gikk ut i slottshagen. Haman sto igjen for å be dronning Ester om nåde for sitt liv, for han skjønte at kongen hadde bestemt hans undergang.
8Da kongen kom tilbake fra slottshagen til stedet der vinselskapet ble holdt, var Haman falt ned på sengen hvor Ester var. Da sa kongen: Skal han også krenke dronningen her i huset, og det for mine øyne? I samme øyeblikk ordet gikk ut av kongens munn, dekket de Haman til i ansiktet.
9Da sa Harbona, en av hoffmennene, i kongens nærvær: Se, også galgen, femti alen høy, som Haman har laget for Mordekai, han som hadde talt godt for kongen, står i Hamans hus. Da sa kongen: Heng ham på den.
10Så hengte de Haman på galgen som han hadde gjort i stand for Mordekai. Da la kongens vrede seg.
24fordi Haman, sønn av Hammedata, agagitten, jødenes fiende, hadde lagt plan mot jødene for å ødelegge dem og hadde kastet Pur, det vil si lodd, for å knuse og utrydde dem.
25Men da Ester kom fram for kongen, befalte han i brev at den onde planen han hadde lagt mot jødene, skulle falle tilbake på hans eget hode, og at han og sønnene hans skulle henges på galgen.
26Derfor kalte de disse dagene Purim etter navnet Pur. På grunn av alle ordene i dette brevet, og det de hadde sett i denne saken, og det som hadde hendt dem:
10Da tok kongen ringen av hånden sin og ga den til Haman, sønn av Hamedata, agagitten, jødenes fiende.
11Kongen sa til Haman: Sølvet gir jeg deg, og folket også, så du kan gjøre med dem som du finner for godt.
1Etter dette forfremmet kong Ahasverus Haman, sønn av Hamedata, agagitten. Han opphøyet ham og ga ham en plass over alle fyrstene som var hos ham.
2Alle kongens tjenere som var i kongens port, bøyde seg og viste Haman ærbødighet, for kongen hadde gitt befaling om ham. Men Mordekai bøyde seg ikke og viste ham ikke ærbødighet.
3Da sa kongens tjenere som var i kongens port til Mordekai: Hvorfor bryter du kongens befaling?
4Da de talte til ham dag etter dag og han ikke ville høre, fortalte de det til Haman for å se om Mordekais sak ville stå seg; for han hadde sagt dem at han var jøde.
5Da Haman så at Mordekai ikke bøyde seg og ikke viste ham ærbødighet, ble han fylt av raseri.
6Han syntes det var for lite å legge hånd på bare Mordekai; for de hadde fortalt ham hvilket folk Mordekai tilhørte. Derfor søkte Haman å utrydde alle jødene i hele Ahasverus' rike, Mordekais folk.
7Mordekai fortalte ham om alt som hadde hendt ham, og om summen av de pengene Haman hadde lovet å betale inn i kongens skattkamre for jødene, for å utrydde dem.
8Han ga ham også en avskrift av skrivelsen med dekretet som var utstedt i Susa om å utrydde dem, for at han skulle vise den til Ester, forklare det for henne og pålegge henne å gå inn til kongen for å bønnfalle ham og be om nåde for sitt folk.
9Hatach kom og fortalte Ester Mordekais ord.
10Da talte Ester igjen til Hatach og sendte ham med dette budet til Mordekai:
12Så vendte Mordekai tilbake til kongens port. Men Haman skyndte seg hjem, sørgende og med tildekket hode.
13Haman fortalte Seresj, sin kone, og alle vennene sine alt som hadde hendt ham. Da sa hans vise menn og Seresj, hans kone, til ham: Hvis Mordekai er av jødenes ætt, han som du har begynt å falle for, skal du ikke kunne stå deg mot ham, men du vil helt sikkert falle for ham.
14Mens de ennå talte med ham, kom kongens hoffmenn og skyndte seg å føre Haman til gjestebudet som Ester hadde gjort i stand.
12Da sa kongen til dronning Ester: Jødene har drept og utryddet fem hundre menn i borgen i Susa, og Hamans ti sønner. Hva har de da gjort i resten av kongens provinser? Nå, hva er din bønn? Den skal innfris. Og hva mer begjærer du? Det skal bli gjort.
13Da sa Ester: Dersom det behager kongen, la også i morgen bli gitt jødene som er i Susa lov til å gjøre etter dagens befaling, og la Hamans ti sønner bli hengt på galgen.
4Kongen sa: Hvem er i forgården? Haman var nettopp kommet inn i den ytre forgården i kongens hus for å be kongen om å henge Mordekai på pålen som han hadde satt opp for ham.
5Kongens tjenere sa til ham: Se, Haman står i forgården. Kongen sa: La ham komme inn.
12De fortalte Mordekai hva Ester hadde sagt.
10Da sa kongen til Haman: Skynd deg, ta drakten og hesten, slik du har sagt, og gjør nettopp dette med jøden Mordekai, som sitter ved kongens port. La ikke noe av alt du har sagt, bli forsømt.
4Ester svarte: Hvis det er godt i kongens øyne, så la kongen og Haman komme i dag til gjestebudet som jeg har gjort i stand for ham.
5Da sa kongen: Få Haman til å skynde seg, så han kan gjøre som Ester har sagt. Så kom kongen og Haman til gjestebudet som Ester hadde gjort i stand.
1Kongen og Haman kom da til vinselskapet hos dronning Ester.
12Haman sa videre: Ja, dronning Ester lot ingen andre komme inn med kongen til gjestebudet hun hadde forberedt enn meg, og i morgen er også jeg innbudt til henne sammen med kongen.
13Likevel betyr alt dette ingenting for meg, så lenge jeg ser jøden Mordekai sitte ved kongens port.
7Da svarte Ester: Min bønn og mitt ønske er:
8Hvis jeg har funnet nåde for kongens øyne, og om det behager kongen å innvilge min bønn og oppfylle mitt ønske, så la kongen og Haman komme til gjestebudet jeg vil stelle i stand for dem, så skal jeg i morgen gjøre som kongen har sagt.
29Deretter skrev dronning Ester, Abihajils datter, og jøden Mordekai med full myndighet for å stadfeste dette andre brevet om Purim.
15Da ba Ester dem gi Mordekai dette svaret:
1Det hendte på den tredje dagen at Ester tok på seg sine kongelige klær og stilte seg i den indre gårdsplassen i kongens palass, rett foran palasset. Kongen satt da på sin kongelige trone i kongepalasset, rett overfor porten til palasset.
3Da svarte dronning Ester: Har jeg funnet nåde for dine øyne, konge, og om det behager kongen, så gi meg mitt liv som svar på min bønn, og skån folket mitt som svar på min anmodning.
5Da kalte Ester på Hatach, en av kongens hoffmenn som han hadde satt til å tjene henne, og sendte ham med et bud til Mordekai for å få vite hva dette gjaldt og hvorfor.
8Da sa Haman til kong Ahasverus: Det finnes et folk som er spredt og adskilt blant andre folk i alle provinsene i ditt rike. Lovene deres er annerledes enn alle andres, og kongens lover følger de ikke. Derfor lønner det seg ikke for kongen å tåle dem.
31for å stadfeste disse Purim-dagene på deres fastsatte tider, slik jøden Mordekai og dronning Ester hadde pålagt dem, og slik de selv hadde fastsatt for seg og sine etterkommere, om fastene og deres klagerop.