Esters bok 7:3
Da svarte dronning Ester: Har jeg funnet nåde for dine øyne, konge, og om det behager kongen, så gi meg mitt liv som svar på min bønn, og skån folket mitt som svar på min anmodning.
Da svarte dronning Ester: Har jeg funnet nåde for dine øyne, konge, og om det behager kongen, så gi meg mitt liv som svar på min bønn, og skån folket mitt som svar på min anmodning.
Da svarte dronning Ester: «Har jeg funnet velvilje i dine øyne, konge, og om det er kongen til behag, så bli mitt liv gitt meg etter min bønn og mitt folk etter mitt ønske.»
Da svarte dronning Ester: «Hvis jeg har funnet velvilje i dine øyne, konge, og hvis det behager kongen, så la mitt liv bli gitt meg ved min bønn, og mitt folk ved mitt ønske.»
Da svarte dronning Ester: «Om jeg har funnet nåde for dine øyne, konge, og om det behager kongen, la mitt liv bli gitt meg som min bønn, og mitt folk som mitt ønske.
Dronning Ester svarte: 'Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, konge, og hvis det gleder deg, la meg og mitt folk bli frelst gjennom min bønn.'
Da svarte dronning Ester og sa: «Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, konge, og hvis det er godt for kongen, la mitt liv bli spart på min bønn, og mitt folk på min anmodning.
Da svarte dronning Esther og sa, Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, o konge, og hvis det gleder deg, la livet mitt bli spart, som jeg ber om, og mitt folk i min forespørsel:
Dronning Ester svarte: Hvis jeg har funnet nåde hos deg, konge, og hvis du synes det er godt, så ber jeg om mitt liv og mitt folks liv som svar på min bønn og mitt ønske.
Ester dronningen svarte og sa: Om jeg har funnet nåde for deg, konge, og om det er til kongens behag, la mitt liv bli spart som min bønn, og mitt folk som min lengsel.
Da svarte dronning Ester og sa: Dersom jeg har funnet nåde i dine øyne, konge, og dersom det behager kongen, la meg få mitt liv som min bønn, og mitt folk som min anmodning.
Dronning Esther svarte: 'Om jeg har funnet nåde for dine øyne, o konge, og om det behager deg, la da mitt liv bli gitt meg etter min anmodning, og mitt folk etter mitt ønske.'
Da svarte dronning Ester og sa: Dersom jeg har funnet nåde i dine øyne, konge, og dersom det behager kongen, la meg få mitt liv som min bønn, og mitt folk som min anmodning.
Dronning Ester svarte: "Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, konge, og hvis det synes godt for kongen, la mitt liv bli skånet etter min bønn, og la mitt folk bli bevart etter min anmodning.
Queen Esther replied, "If I have found favor in your eyes, O king, and if it pleases the king, grant me my life—this is my request—and spare my people—this is my petition.
Dronning Ester svarte: «Hvis jeg har funnet velvilje i dine øyne, konge, og hvis kongen finner det godt, la meg få beholde livet, det er min bønn. Og la mitt folk få leve, det er mitt ønske.»
Og Dronning Esther svarede og sagde: Dersom jeg haver fundet Naade for dine Øine, o Konge! og dersom (det synes) Kongen godt (at være), da gives mig mit Liv for min Bøns Skyld, og mit Folk for min Begjærings Skyld.
Then ther the queen answered and said, If I have found favour in thy sight, O king, and if it please the king, let my life be given me at my petition, and my people at my requt:
Da svarte dronning Ester og sa: Hvis jeg har funnet nåde i ditt øyne, konge, og hvis det er kongens vilje, la mitt liv bli spart på min bønn, og mitt folk på min anmodning.
Then Queen Esther answered and said, If I have found favor in your sight, O king, and if it pleases the king, let my life be spared at my petition, and my people at my request:
Da svarte dronning Ester: Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, konge, og hvis det behager kongen, skjenk meg mitt liv som mitt ønske, og mitt folk som min bønn:
Dronning Ester svarte: "Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, konge, og om det er godt for kongen, la meg få mitt liv som min bønn og mitt folk som mitt ønske;
Da svarte dronning Ester: Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, konge, og hvis det behager kongen, la mitt liv bli reddet ved min bønn, og mitt folk ved min forespørsel.
Da svarte dronning Ester og sa: Om jeg har din gunst, konge, og om det behager kongen, la mitt liv bli spart etter min bønn, og mitt folk etter min anmodning.
Hester ye quene answered and sayde: Yf I haue founde grace in thy sighte (O kynge) and yf it please the kynge, then graunte me my lyfe at my desyre and my people for my peticions sake:
And Ester the Queene answered, and said, If I haue found fauour in thy sight, O King, and if it please the King, let my life be giuen me at my petition, and my people at my request.
And Esther the queene aunswered, and saide: If I haue found grace in thy sight O king, and if it please the king, then graunt me my lyfe at my desire, and my people for my petitions sake.
Then Esther the queen answered and said, If I have found favour in thy sight, O king, and if it please the king, let my life be given me at my petition, and my people at my request:
Then Esther the queen answered, If I have found favor in your sight, O king, and if it please the king, let my life be given me at my petition, and my people at my request:
And Esther the queen answereth and saith, `If I have found grace in thine eyes, O king, and if to the king `it be' good, let my life be given to me at my petition, and my people at my request;
Then Esther the queen answered and said, If I have found favor in thy sight, O king, and if it please the king, let my life be given me at my petition, and my people at my request:
Then Esther the queen answered and said, If I have found favor in thy sight, O king, and if it please the king, let my life be given me at my petition, and my people at my request:
Then Esther the queen, answering, said, If I have your approval, O king, and if it is the king's pleasure, let my life be given to me in answer to my prayer, and my people at my request:
Then Esther the queen answered, "If I have found favor in your sight, O king, and if it please the king, let my life be given me at my petition, and my people at my request.
Queen Esther replied,“If I have met with your approval, O king, and if the king is so inclined, grant me my life as my request, and my people as my petition.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Det hendte på den tredje dagen at Ester tok på seg sine kongelige klær og stilte seg i den indre gårdsplassen i kongens palass, rett foran palasset. Kongen satt da på sin kongelige trone i kongepalasset, rett overfor porten til palasset.
2Da kongen så dronning Ester stå i gårdsplassen, fant hun nåde for hans øyne. Kongen rakte ut til Ester det gylne septeret han hadde i hånden. Da gikk Ester nærmere og rørte ved spissen av septeret.
3Da sa kongen til henne: Hva ønsker du, dronning Ester? Hva er din bønn? Selv til halve riket skal det gis deg.
4Ester svarte: Hvis det er godt i kongens øyne, så la kongen og Haman komme i dag til gjestebudet som jeg har gjort i stand for ham.
5Da sa kongen: Få Haman til å skynde seg, så han kan gjøre som Ester har sagt. Så kom kongen og Haman til gjestebudet som Ester hadde gjort i stand.
6Ved vinselskapet sa kongen til Ester: Hva er din bønn? Den skal bli innvilget. Og hva er ditt ønske? Selv til halve riket skal det bli gjort.
7Da svarte Ester: Min bønn og mitt ønske er:
8Hvis jeg har funnet nåde for kongens øyne, og om det behager kongen å innvilge min bønn og oppfylle mitt ønske, så la kongen og Haman komme til gjestebudet jeg vil stelle i stand for dem, så skal jeg i morgen gjøre som kongen har sagt.
1Kongen og Haman kom da til vinselskapet hos dronning Ester.
2På den andre dagen, under vinselskapet, sa kongen igjen til Ester: Hva er din bønn, dronning Ester? Den skal bli innvilget. Hva er ditt ønske? Selv om det gjelder halvparten av riket, skal det bli oppfylt.
3Ester talte igjen for kongen, hun falt ned for føttene hans og bønnfalt ham med tårer om å avverge den ondskap Haman agagitten hadde pønsket ut, planen han hadde lagt mot jødene.
4Da rakte kongen gullsepteret ut mot Ester. Så reiste Ester seg og stod fram for kongen.
5Hun sa: Dersom det behager kongen, og jeg har funnet nåde for hans øyne, og saken synes rett for kongen, og jeg er til behag i hans øyne, la det da bli skrevet for å oppheve de brevene Haman, Hammedatas sønn, agagitten, hadde utferdiget, som han skrev for å tilintetgjøre jødene i alle kongens provinser.
6For hvordan kan jeg holde ut å se den ulykke som vil ramme mitt folk? Hvordan kan jeg holde ut å se undergangen for mine slektninger?
7Da sa kong Ahasverus til dronning Ester og til jøden Mordekai: Se, jeg har gitt Ester Hamans hus, og ham har de hengt på galgen, fordi han la hånd på jødene.
4For vi er solgt, jeg og folket mitt, til å bli tilintetgjort, drept og utryddet. Hadde vi derimot vært solgt som slaver, menn og kvinner, ville jeg tiet, selv om fienden ikke kunne oppveie den skaden kongen ville lide.
5Da svarte kong Ahasverus og sa til dronning Ester: Hvem er han, og hvor er han, som har våget i sitt hjerte å gjøre noe slikt?
6Ester sa: Motstanderen og fienden er denne onde Haman. Da ble Haman forferdet foran kongen og dronningen.
7Kongen reiste seg i vrede fra vinselskapet og gikk ut i slottshagen. Haman sto igjen for å be dronning Ester om nåde for sitt liv, for han skjønte at kongen hadde bestemt hans undergang.
8Da kongen kom tilbake fra slottshagen til stedet der vinselskapet ble holdt, var Haman falt ned på sengen hvor Ester var. Da sa kongen: Skal han også krenke dronningen her i huset, og det for mine øyne? I samme øyeblikk ordet gikk ut av kongens munn, dekket de Haman til i ansiktet.
10Da talte Ester igjen til Hatach og sendte ham med dette budet til Mordekai:
11Alle kongens tjenere og folkene i kongens provinser vet at den som, mann eller kvinne, går inn til kongen i den indre forgården uten å være kalt, etter én og samme lov skal dø, med mindre kongen rekker ut gullsepteret sitt mot vedkommende og sparer livet. Men jeg er ikke blitt kalt inn til kongen de siste tretti dagene.
12De fortalte Mordekai hva Ester hadde sagt.
13Da ba Mordekai dem svare Ester: Tro ikke at du skal slippe unna i kongens hus mer enn alle de andre jødene.
14For hvis du tier helt stille nå, vil hjelp og redning komme til jødene fra et annet sted, men du og din fars hus skal gå til grunne; og hvem vet om det ikke er for en tid som denne at du har nådd kongelig verdighet?
15Da ba Ester dem gi Mordekai dette svaret:
16Gå, samle alle jødene som finnes i Susa, og fast for meg; verken spis eller drikk i tre dager, natt eller dag. Jeg og tjenestekvinnene mine skal også faste på samme måte; deretter vil jeg gå inn til kongen, selv om det er imot loven. Går jeg til grunne, så går jeg til grunne.
12Da sa kongen til dronning Ester: Jødene har drept og utryddet fem hundre menn i borgen i Susa, og Hamans ti sønner. Hva har de da gjort i resten av kongens provinser? Nå, hva er din bønn? Den skal innfris. Og hva mer begjærer du? Det skal bli gjort.
13Da sa Ester: Dersom det behager kongen, la også i morgen bli gitt jødene som er i Susa lov til å gjøre etter dagens befaling, og la Hamans ti sønner bli hengt på galgen.
15Da turen kom til Ester, datter av Abihail, som var onkel til Mordekai – han som hadde tatt henne til seg som datter – å gå inn til kongen, ba hun ikke om noe annet enn det Hegai, kongens evnukk og tilsynsmann for kvinnene, foreslo. Og Ester vant velvilje hos alle som så henne.
16Så ble Ester ført inn til kong Ahasverus i det kongelige palasset i den tiende måneden, som er måneden Tebet, i det sjuende året av hans styre.
17Kongen elsket Ester mer enn alle de andre kvinnene, og hun vant nåde og velvilje hos ham mer enn alle jomfruene. Derfor satte han den kongelige kronen på hennes hode og gjorde henne til dronning i stedet for Vasti.
18Deretter holdt kongen en stor fest for alle sine fyrster og tjenere, Esters fest; han ga skattelette i provinsene og delte ut gaver, slik det sømmet seg for kongen.
7Mordekai fortalte ham om alt som hadde hendt ham, og om summen av de pengene Haman hadde lovet å betale inn i kongens skattkamre for jødene, for å utrydde dem.
8Han ga ham også en avskrift av skrivelsen med dekretet som var utstedt i Susa om å utrydde dem, for at han skulle vise den til Ester, forklare det for henne og pålegge henne å gå inn til kongen for å bønnfalle ham og be om nåde for sitt folk.
9Jenten behaget ham, og hun vant hans velvilje. Han sørget straks for renselsesmidlene og alt annet som tilkom henne, samt sju tjenestejenter som det var passende å gi henne fra kongens hus. Han flyttet henne og tjenestejentene hennes til den beste plassen i kvinnerhuset.
1Samme dag gav kong Ahasverus Hamans hus, jødenes fiende, til dronning Ester. Og Mordekai kom fram for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.
4Og la den unge kvinnen som behager kongen, bli dronning i stedet for Vasti. Forslaget behaget kongen, og han gjorde så.
4Da sa kongen til meg: Hva ber du om? Da ba jeg til Himmelens Gud.
5Og jeg sa til kongen: Om det behager kongen, og hvis din tjener har funnet velvilje hos deg, så send meg til Juda, til byen der mine fedres graver er, så jeg kan bygge den opp igjen.
19Hvis det behager kongen, la det gå ut et kongelig påbud fra ham, og la det bli skrevet inn blant persernes og medernes lover, så det ikke kan oppheves: at Vasjti ikke lenger skal komme for kong Ahasveros, og at kongen skal gi hennes kongelige verdighet til en annen som er bedre enn henne.
15Grunnen til at jeg nå er kommet for å tale om dette til min herre kongen, er at folket har skremt meg. Din tjenestekvinne sa: Jeg vil nå tale til kongen; kanskje kongen vil oppfylle sin tjenestekvinnes bønn.
11Kongen sa til Haman: Sølvet gir jeg deg, og folket også, så du kan gjøre med dem som du finner for godt.
5Da kalte Ester på Hatach, en av kongens hoffmenn som han hadde satt til å tjene henne, og sendte ham med et bud til Mordekai for å få vite hva dette gjaldt og hvorfor.
7Haman svarte kongen: For den mannen som kongen ønsker å hedre,
29Deretter skrev dronning Ester, Abihajils datter, og jøden Mordekai med full myndighet for å stadfeste dette andre brevet om Purim.
25Men da Ester kom fram for kongen, befalte han i brev at den onde planen han hadde lagt mot jødene, skulle falle tilbake på hans eget hode, og at han og sønnene hans skulle henges på galgen.
31for å stadfeste disse Purim-dagene på deres fastsatte tider, slik jøden Mordekai og dronning Ester hadde pålagt dem, og slik de selv hadde fastsatt for seg og sine etterkommere, om fastene og deres klagerop.
3Da sa kongens tjenere som var i kongens port til Mordekai: Hvorfor bryter du kongens befaling?
7Jeg sa også til kongen: Hvis det behager kongen, la meg få brev til stattholderne bortenfor elven, så de lar meg passere til jeg kommer til Juda.