Nehemja 2:7
Jeg sa også til kongen: Hvis det behager kongen, la meg få brev til stattholderne bortenfor elven, så de lar meg passere til jeg kommer til Juda.
Jeg sa også til kongen: Hvis det behager kongen, la meg få brev til stattholderne bortenfor elven, så de lar meg passere til jeg kommer til Juda.
Jeg sa også til kongen: Hvis det er godt i kongens øyne, må jeg få brev til guvernørene i provinsen Transeufrat, så de lar meg reise gjennom til jeg kommer til Juda.
Jeg sa også til kongen: Hvis det er godt i kongens øyne, la det gis meg brev til stattholderne i provinsen Vest-Eufrat, så de lar meg passere til jeg kommer til Juda.
Videre sa jeg til kongen: Om det behager kongen, la meg få brev til statholderne på den andre siden av elven, slik at de lar meg passere til jeg kommer til Juda,
Jeg sa også til kongen: 'Hvis det faller i kongens gode vilje, la meg få brev til guvernørene i provinsene vest for Eufrat, slik at de gir meg tillatelse til å reise til Juda,'
Jeg sa også til kongen: Hvis det behager kongen, la meg få brev til stattholderne på den andre siden av elven, så de kan gi meg trygg passasje til jeg kommer til Juda.
Dessuten sa jeg til kongen: Hvis det behager kongen, la meg få brev til guvernørene på den andre siden av elven, så de kan gi meg hjelp til å reise til Jerusalem;
Jeg sa til kongen: Hvis det behager kongen, la meg få brev til guvernørene på den andre siden av elven, så de lar meg reise trygt til Juda.
Jeg sa også til kongen: Hvis kongen synes godt om det, la meg få brev til guvernørene i provinsen vest for elven så de vil la meg reise gjennom til jeg kommer til Juda.
Videre sa jeg til kongen: «Hvis det behager kongen, la meg få brev til guvernørene på den andre siden av elven, så de vil gi meg tillatelse til å reise gjennom til jeg kommer til Juda.
Videre sa jeg til kongen: «Om det behager deg, la meg få brev til guvernørene på den andre siden av elven, slik at de kan frakte meg til Juda.»
Videre sa jeg til kongen: «Hvis det behager kongen, la meg få brev til guvernørene på den andre siden av elven, så de vil gi meg tillatelse til å reise gjennom til jeg kommer til Juda.
Jeg sa også til kongen: "Hvis det behager kongen, la meg få brev til guvernørene i området bortenfor elven, så de kan la meg passere til jeg kommer til Juda."
I also said to the king, "If it pleases the king, may letters be given to me for the governors of the region beyond the Euphrates, so they will allow me to pass through until I arrive in Judah,
Jeg sa videre til kongen: Hvis det er godt for kongen, la brev bli gitt til meg for guvernørene i provinsen vest for Eufrat, så de vil la meg passere til jeg kommer til Juda.
Og jeg sagde til Kongen: Dersom (det synes) godt for Kongen, da lad dem give mig Breve til Fyrsterne paa hiin Side Floden, at de maae føre mig henover, indtil jeg kommer til Juda,
Moreover I said unto the king, If it please the king, let letters be given me to the governors beyond the river, that they may convey me over till I come into Judah;
Videre sa jeg til kongen: Hvis det behager kongen, la meg få brev til guvernørene bortenfor elven, slik at de kan sørge for at jeg kommer frem til Juda.
Moreover, I said to the king, If it pleases the king, let letters be given to me for the governors beyond the river, that they may allow me to pass through until I come to Judah;
Videre sa jeg til kongen: Hvis det behager kongen, la meg få brev til guvernørene på den andre siden av elven, så de lar meg passere til jeg når Juda;
Jeg sa også til kongen: 'Hvis det er godt for kongen, la meg få brev til stattholderne på den andre siden av elven, slik at de lar meg reise gjennom til jeg kommer til Judea,
Videre sa jeg til kongen: Hvis det behager kongen, la meg få brev til guvernørene i området bortenfor elven, så de vil la meg reise gjennom til jeg kommer til Juda;
Videre sa jeg til kongen: Hvis det behager kongen, la meg få brev til styresmennene over elven, så de kan la meg dra gjennom til jeg kommer til Juda;
& sayde vnto the kynge: Yf it please the kynge, let him geue me letters to the Debites beyonde ye water, yt they maye conueye me ouer, tyll I come in to Iuda:
After I saide vnto the King, If it please the King, let them giue mee letters to the captaines beyond the Riuer, that they may conuay me ouer, till I come into Iudah,
And sayde vnto the king: If it please the king, let hym geue me letters to the captaynes whiche are beyonde the water, that they may conuay me ouer, till I come into Iuda:
Moreover I said unto the king, If it please the king, let letters be given me to the governors beyond the river, that they may convey me over till I come into Judah;
Moreover I said to the king, If it please the king, let letters be given me to the governors beyond the River, that they may let me pass through until I come to Judah;
And I say to the king, `If to the king `it be' good, letters let be given to me for the governors beyond the River, that they let me pass over till that I come in unto Judah:
Moreover I said unto the king, If it please the king, let letters be given me to the governors beyond the River, that they may let me pass through till I come unto Judah;
Moreover I said unto the king, If it please the king, let letters be given me to the governors beyond the River, that they may let me pass through till I come unto Judah;
Further, I said to the king, If it is the king's pleasure, let letters be given to me for the rulers across the river, so that they may let me go through till I come to Judah;
Moreover I said to the king, "If it pleases the king, let letters be given me to the governors beyond the River, that they may let me pass through until I come to Judah;
I said to the king,“If the king is so inclined, let him give me letters for the governors of Trans-Euphrates that will enable me to travel safely until I reach Judah,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Og et brev til Asaf, forvalteren av kongens skog, så han kan gi meg tømmer til bjelker for portene til borgen som hørte til tempelet, og til bymuren og til huset jeg skal ta i bruk. Og kongen ga meg det, fordi min Guds gode hånd var over meg.
9Så kom jeg til stattholderne bortenfor elven og ga dem kongens brev. Kongen hadde også sendt hærførere og ryttere med meg.
1Det hendte i måneden nisan, i det tjuende regjeringsåret til kong Artaxerxes, at vinen sto foran ham. Jeg tok vinen og ga den til kongen. Jeg hadde aldri før vært nedstemt i hans nærvær.
2Derfor sa kongen til meg: Hvorfor er du så nedstemt, når du ikke er syk? Dette er ikke annet enn hjertesorg. Da ble jeg svært redd.
3Jeg sa til kongen: Kongen leve evig! Hvordan skulle jeg ikke være nedstemt når byen, stedet der mine fedres graver er, ligger i ruiner, og portene er brent opp?
4Da sa kongen til meg: Hva ber du om? Da ba jeg til Himmelens Gud.
5Og jeg sa til kongen: Om det behager kongen, og hvis din tjener har funnet velvilje hos deg, så send meg til Juda, til byen der mine fedres graver er, så jeg kan bygge den opp igjen.
6Kongen sa til meg mens dronningen satt ved siden av ham: Hvor lenge skal reisen din vare, og når vil du komme tilbake? Det behaget kongen å sende meg, og jeg fastsatte en tid for ham.
20Og alt annet som måtte være nødvendig for huset til din Gud, og som du finner grunn til å bruke, skal bevilges fra kongens skattkammer.
21Og jeg, kong Artaxerxes, gir et dekret til alle skattmestere i området vest for Eufrat: Alt som presten Esra, skriftlærd i loven til himmelens Gud, krever av dere, skal straks bli gjort,
22inntil hundre talenter sølv, inntil hundre kor hvete, inntil hundre bat vin, inntil hundre bat olje, og salt uten at mengden fastsettes.
6Og nå, Tatnai, stattholder vest for Eufrat, Sjetar-Bosnai og deres medhjelpere, afarsakittene vest for Eufrat: Hold dere borte derfra.
7La arbeidet på dette Guds hus være i fred. La jødenes stattholder og jødenes eldste bygge dette Guds hus på dets sted.
8I tillegg gir jeg et påbud om hva dere skal gjøre for de eldste blant disse jødene når de bygger dette Guds hus: Av kongens midler, av skatteinntektene vest for Eufrat, skal utgiftene straks gis til disse mennene, så de ikke blir hindret.
27Velsignet være Herren, våre fedres Gud, som la dette i kongens hjerte, å pryde Herrens hus som er i Jerusalem,
28og som viste meg miskunn for kongen og hans rådgivere og alle kongens mektige fyrster. Jeg fikk mot, for Herren min Guds hånd var over meg, og jeg samlet ledende menn fra Israel til å dra opp sammen med meg.
11Dette er avskriften av brevet som kong Artaxerxes gav til presten Esra, skriftlærd, en skriftlærd i Herrens budord og i hans forskrifter for Israel:
12Artaxerxes, kongenes konge, til presten Esra, en skriftlærd i loven til himmelens Gud: Fullkommen fred. Nå.
13Jeg utsteder et dekret: Alle av Israels folk, og deres prester og levitter i mitt rike, som av egen fri vilje ønsker å dra opp til Jerusalem, kan dra sammen med deg.
14For du er sendt av kongen og hans sju rådgivere for å undersøke forholdene i Juda og Jerusalem etter din Guds lov, som du har i din hånd,
15og for å bringe sølvet og gullet som kongen og hans rådgivere frivillig har gitt til Israels Gud, som har sin bolig i Jerusalem,
6Kopi av brevet som Tatnai, stattholderen i landet på den andre siden av elven, Sjetar-Bosnai og hans medarbeidere, afarsakittene, sendte til kong Dareios:
7De sendte ham et brev, der det sto slik: Til kong Dareios, all fred.
8La det bli kjent for kongen at vi dro inn i provinsen Juda, til huset til den store Gud. Det bygges med store steinblokker, og tømmerbjelker legges inn i murene. Arbeidet skrider raskt fram og lykkes under deres hånd.
36De overleverte kongens påbud til kongens stattholdere og til provinsguvernørene vest for elven. De gav støtte til folket og til Guds hus.
10og resten av folkeslagene som den store og edle Asenappar hadde ført over og bosatt i Samarias byer, og de øvrige som er på denne siden av elven, og så videre.
11Dette er avskriften av brevet som de sendte til ham, til kong Artaxerxes: Dine tjenere, mennene på denne siden av elven, og så videre.
16Vi gjør kongen kjent med at hvis denne byen blir bygd opp igjen og murene reist, vil du ikke ha noen del på denne siden av elven.
17Kongen sendte da svar til kansleren Rehum, og til skriveren Sjimsjaj, og til de andre medarbeiderne deres som bor i Samaria, og til de øvrige bortenfor elven: Fred, og så videre.
18Brevet dere sendte til oss, er blitt tydelig opplest for meg.
18Så fortalte jeg dem hvordan min Guds gode hånd hadde vært over meg, og også om kongens ord som han hadde sagt til meg. Da sa de: La oss reise oss og bygge. Og de styrket hendene sine for dette gode arbeidet.
17Så derfor, hvis det synes godt for kongen, la det bli gjort et søk i kongens arkiv der i Babylon for å se om det virkelig ble gitt et påbud av kong Kyros om å bygge dette Guds hus i Jerusalem. Og la kongen sende oss sin beslutning i denne saken.
17Jeg sendte dem med et oppdrag til Iddo, lederen på stedet Kasifja. Jeg fortalte dem hva de skulle si til Iddo og hans brødre, netineerne, på stedet Kasifja, at de måtte sende oss tjenere til vår Guds hus.
13Da gjorde Tatnai, stattholderen vest for Eufrat, Sjetar-Bosnai og deres medhjelpere slik kong Dareios hadde sendt, og de skyndte seg.
6Men alt dette skjedde mens jeg ikke var i Jerusalem. I det trettitoende året til Artaxerxes, kongen av Babylon, dro jeg til kongen, og etter en tid fikk jeg tillatelse av ham.
6Denne Esra dro opp fra Babylon. Han var en kunnskapsrik skriftlærd i Moseloven, som Herren, Israels Gud, hadde gitt. Kongen innvilget ham alt han ba om, fordi Herren hans Guds gode hånd var over ham.
3På samme tid kom Tatnai, stattholderen i landet på den andre siden av elven, Sjetar-Bosnai og deres medarbeidere til dem og sa: Hvem har gitt dere befaling om å bygge dette huset og fullføre dette murverket?
15Så gikk jeg opp om natten langs bekken og så på muren. Deretter vendte jeg om, gikk inn gjennom Dalporten og kom tilbake.
16Lederne visste ikke hvor jeg hadde gått eller hva jeg gjorde. Jeg hadde ennå ikke fortalt det til jødene, prestene, stormennene, lederne eller de andre som skulle utføre arbeidet.
2Da kom Hanani, en av mine brødre, sammen med noen menn fra Juda. Jeg spurte dem om jødene som hadde sluppet unna, som var blitt igjen etter fangenskapet, og om Jerusalem.
3De sa til meg: Resten, de som er igjen etter fangenskapet der i provinsen, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er også revet ned, og portene er brent opp.
4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt. Jeg sørget i flere dager, fastet og ba for himmelens Gud.
5Min Gud la det på hjertet mitt å samle stormennene, lederne og folket, for at de skulle oppskrives etter slekt. Jeg fant en fortegnelse over slektene til dem som først dro opp, og der sto det skrevet:
5Hun sa: Dersom det behager kongen, og jeg har funnet nåde for hans øyne, og saken synes rett for kongen, og jeg er til behag i hans øyne, la det da bli skrevet for å oppheve de brevene Haman, Hammedatas sønn, agagitten, hadde utferdiget, som han skrev for å tilintetgjøre jødene i alle kongens provinser.
8Kansleren Rehum og skriveren Sjimsjaj skrev et brev mot Jerusalem til kong Artaxerxes, slik:
2overlot jeg ansvaret for Jerusalem til min bror Hanani og til Hananja, høvdingen over borgen; for han var en trofast mann og fryktet Gud mer enn de fleste.
31Så brøt vi opp fra Ahava-elven den tolvte dagen i den første måneden for å dra til Jerusalem. Vår Guds hånd var over oss, og han reddet oss fra fiendens hånd og fra dem som lå i bakhold langs veien.
2Så sier Kyros, kongen av Persia: Herren, himmelens Gud, har gitt meg alle riker på jorden, og han har pålagt meg å bygge ham et hus i Jerusalem i Juda.
11Å, Herre, jeg ber deg: La ditt øre være lydhørt for bønnen fra din tjener og bønnen fra dine tjenere som ønsker å frykte ditt navn. La det lykkes din tjener i dag, og la ham finne barmhjertighet i denne mannens øyne. For jeg var kongens munnskjenk.
22For jeg skammet meg over å be kongen om en avdeling soldater og ryttere til å hjelpe oss mot fienden underveis, for vi hadde sagt til kongen: Vår Guds hånd er til det gode over alle som søker ham, men hans makt og vrede er over alle som forlater ham.