2 Samuelsbok 13:31

Norsk KJV Aug 2025

Da reiste kongen seg, flerret klærne sine og la seg på jorden; og alle hans tjenere sto ved med klærne sine flerret.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Sam 1:11 : 11 Da tok David tak i klærne sine og rev dem i stykker, og det samme gjorde alle mennene som var hos ham.
  • 2 Sam 12:16 : 16 David ba Gud for barnet; han fastet, gikk inn og lå hele natten på jorden.
  • Job 1:20 : 20 Da reiste Job seg, rev kappen sin i stykker, barberte hodet, falt til jorden og tilba.
  • 2 Sam 3:31 : 31 David sa til Joab og til alt folket som var med ham: Riv klærne deres, bind sekkestrie om dere og sørg foran Abner! Og kong David selv fulgte båren.
  • 1 Mos 37:29 : 29 Da Ruben kom tilbake til brønnen, var Josef ikke der; og han rev klærne sine i stykker.
  • 1 Mos 37:34 : 34 Da rev Jakob klærne sine i stykker, bandt sekkestrie om livet og sørget over sin sønn i mange dager.
  • Jos 7:6 : 6 Da rev Josva klærne sine, og han og Israels eldste kastet seg ned med ansiktet mot jorden foran HERRENS paktskiste til om kvelden, og de strødde støv på hodet.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    11Da tok David tak i klærne sine og rev dem i stykker, og det samme gjorde alle mennene som var hos ham.

    12De sørget og gråt og fastet til kvelden, for Saul og for Jonatan, hans sønn, og for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverd.

  • 79%

    32Da tok Jonadab, sønn av Sjima, Davids bror, til orde og sa: La ikke min herre mene at de har drept alle de unge mennene, kongens sønner; for bare Amnon er død. Etter Absaloms beslutning har dette vært bestemt fra den dagen han tvang sin søster Tamar.

    33La derfor ikke min herre kongen ta dette så tungt, og tro at alle kongens sønner er døde; for bare Amnon er død.

    34Men Absalom flyktet. Og unggutten som holdt vakt, løftet blikket og så: Se, det kom en stor flokk på veien opp langs fjellsiden bak ham.

    35Da sa Jonadab til kongen: Se, kongens sønner kommer; det er som din tjener sa.

    36Og straks han hadde sagt dette, kom kongens sønner. De hevet stemmen og gråt, og kongen og alle hans tjenere gråt bittert.

    37Men Absalom flyktet og dro til Talmai, sønn av Ammihud, kongen i Gesjur. Og David sørget over sin sønn hver dag.

  • 79%

    27Men Absalom presset ham, så han lot Amnon og alle kongens sønner gå med ham.

    28Absalom hadde gitt sine tjenere denne ordre: Legg merke til når Amnons hjerte er lett av vin. Når jeg så sier til dere: Slå Amnon! – da skal dere drepe ham. Frykt ikke; er det ikke jeg som har befalt dere? Vær sterke og tapre.

    29Absaloms tjenere gjorde mot Amnon slik Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, og hver satte seg på sitt muldyr og flyktet.

    30Mens de ennå var på veien, kom det bud til David og sa: Absalom har drept alle kongens sønner; det er ikke én av dem igjen.

  • 31David sa til Joab og til alt folket som var med ham: Riv klærne deres, bind sekkestrie om dere og sørg foran Abner! Og kong David selv fulgte båren.

  • 11Da kongen hørte ordene i lovboken, flerret han klærne sine.

  • 30Da kongen hørte kvinnens ord, rev han klærne sine. Mens han gikk forbi på muren, så folket at han bar sekkestrie innenfor, mot huden.

  • 19Da kongen hørte ordene i loven, flengte han klærne sine.

  • 77%

    18Hun hadde en kjortel med mange farger på seg; slike drakter bar kongens døtre som var jomfruer. Tjeneren førte henne ut og satte slåen for døren etter henne.

    19Da strødde Tamar aske på hodet, rev i stykker kjortelen med mange farger som hun hadde på seg, la hånden på hodet og gikk skrikende av sted.

    20Og hennes bror Absalom sa til henne: Har din bror Amnon vært hos deg? Men ti nå stille, min søster; han er din bror. Ta deg ikke dette så nær. Så ble Tamar boende ensom i sin bror Absaloms hus.

    21Da kong David hørte om alt dette, ble han meget vred.

  • 76%

    4Men kongen dekket til ansiktet, og kongen ropte høyt: Å, min sønn Absalom! Absalom, min sønn, min sønn!

    5Da kom Joab inn i huset til kongen og sa: Du har i dag gjort alle dine tjenere til skamme, de som i dag har berget livet ditt, livet til dine sønner og dine døtre, og dine hustruers og medhustrers liv;

  • 1Det skjedde, da kong Hiskia hørte det, at han flerret klærne sine, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.

  • 74%

    1Og det ble meldt Joab: Se, kongen gråter og sørger over Absalom.

    2Og seieren den dagen ble forvandlet til sorg for hele folket, for folket hørte den dagen at kongen var bedrøvet over sin sønn.

  • 1Da kong Hiskia hørte det, flengte han klærne sine, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.

  • 30Ahia grep den nye kappen han hadde på, og rev den i tolv stykker.

  • 33Kongen ble dypt rystet. Han gikk opp i rommet over porten og gråt. Mens han gikk, sa han: Å, min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Om jeg bare hadde fått dø i ditt sted! Å Absalom, min sønn, min sønn!

  • 27Da Samuel snudde seg for å gå, grep Saul tak i kanten av kappen hans, og den revnet.

  • 30Kongen sa til ham: Gå til side og stå her. Han gikk til side og sto stille.

  • 30David gikk opp stigningen mot Oljeberget og gråt mens han gikk opp; han hadde hodet dekket og gikk barbent. Og alle som var med ham, dekket hver sitt hode, og de gikk opp, gråtende mens de gikk.

  • 8Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Og de meldte til hele folket: Se, kongen sitter i porten! Da kom hele folket fram for kongen. Men Israel hadde flyktet, hver til sitt telt.

  • 32Da David kom til toppen, der han pleide å tilbe Gud, se, da kom Husjaj, arkitten, ham i møte med kappen sønderrevet og jord på hodet.

  • 72%

    20Da reiste David seg fra jorden, vasket seg, salvet seg og skiftet klær. Han gikk inn i Herrens hus og tilba. Så gikk han til sitt eget hus, og da han ba om det, satte de brød fram for ham, og han spiste.

    21Da sa tjenerne hans til ham: Hva er det du har gjort? Du fastet og gråt for barnet mens det var i live, men da barnet var dødt, sto du opp og spiste brød.

  • 8Men da Elisa, Guds mann, fikk høre at Israels konge hadde flengt klærne sine, sendte han bud til kongen og sa: Hvorfor har du flengt klærne dine? La ham komme til meg, så skal han få kjenne at det er en profet i Israel.

  • 27Da Akab hørte disse ordene, rev han klærne sine og tok sekkestrie om kroppen. Han fastet, lå i sekkestrie og gikk stille og forsiktig.

  • 20Da reiste Job seg, rev kappen sin i stykker, barberte hodet, falt til jorden og tilba.

  • 39Og kong David lengtet etter å dra ut til Absalom; for han hadde funnet trøst når det gjaldt Amnon, siden han var død.

  • 24Likevel ble de ikke redde og rev ikke klærne sine, verken kongen eller noen av hans tjenere som hørte alle disse ordene.

  • 15Kongens tjenere sa til kongen: Se, dine tjenere er klare til å gjøre alt min herre kongen bestemmer.

  • 3Da jeg hørte dette, flerret jeg kappen og kjortelen min, rev hår av hodet og skjegget mitt og satte meg ned forferdet.

  • 71%

    16David ba Gud for barnet; han fastet, gikk inn og lå hele natten på jorden.

    17De eldste i hans hus sto opp og gikk til ham for å få ham opp fra jorden, men han ville ikke, og han spiste heller ikke brød sammen med dem.

  • 6Da saken kom for kongen i Ninive, reiste han seg fra tronen, tok av seg kappen, kledde seg i sekkestrie og satte seg i aske.

  • 31Da sto Joab opp, kom hjem til Absalom og sa til ham: Hvorfor har tjenerne dine satt fyr på åkeren min?

  • 12Samme dag kom en mann av Benjamin løpende fra hæren til Sjilo, med klærne revet i stykker og med jord på hodet.

  • 2kom det på den tredje dagen en mann ut fra Sauls leir, med klærne revet i stykker og jord på hodet. Da han kom til David, falt han til jorden og bøyde seg.

  • 33Joab gikk da til kongen og fortalte ham dette. Kongen lot kalle Absalom. Han kom til kongen og bøyde seg med ansiktet mot jorden for kongen, og kongen kysset Absalom.

  • 1Da Mordekai skjønte alt som var skjedd, flengte han klærne sine, kledde seg i sekkestrie og aske, gikk ut midt i byen og ropte høyt i bitter klage.