2 Samuelsbok 14:33
Joab gikk da til kongen og fortalte ham dette. Kongen lot kalle Absalom. Han kom til kongen og bøyde seg med ansiktet mot jorden for kongen, og kongen kysset Absalom.
Joab gikk da til kongen og fortalte ham dette. Kongen lot kalle Absalom. Han kom til kongen og bøyde seg med ansiktet mot jorden for kongen, og kongen kysset Absalom.
Joab gikk til kongen og fortalte ham dette. Så lot han kalle på Absalom, og han kom inn til kongen. Absalom kastet seg til jorden på sitt ansikt for kongen, og kongen kysset Absalom.
Joab gikk til kongen og fortalte ham dette. Så kalte han på Absalom, og han kom til kongen og kastet seg ned for ham med ansiktet mot jorden foran kongen. Da kysset kongen Absalom.
Joab gikk til kongen og fortalte ham det. Kongen kalte på Absalom, og han kom til kongen og kastet seg ned med ansiktet mot jorden foran kongen. Og kongen kysset Absalom.
Så gikk Joab til kongen og meldte dette. Deretter kalte han på Absalom, som kom til kongen og prostrerte seg dypt ned foran ham med ansiktet mot bakken. Kongen kysset Absalom.
Da kom Joab til kongen og fortalte ham dette. Og da han kalte på Absalom, kom han til kongen og bøyde seg med ansiktet ned til jorden foran kongen, og kongen kysset Absalom.
Så kom Joab til kongen og fortalte ham; og da han hadde kalt på Absalom, kom han til kongen og bøyde seg på sitt ansikt mot jorden for kongen; og kongen kysset Absalom.
Joab gikk inn til kongen og fortalte ham dette. Så fikk han Absalom til å komme inn. Han bøyde seg ned til jorden foran kongen, og kongen kysset Absalom.
Så gikk Joab til kongen og fortalte ham det. Han kalte på Absalom, som kom til kongen og bøyde seg med ansiktet til jorden for kongen. Og kongen kysset Absalom.
Så gikk Joab til kongen og fortalte ham dette, og han kalte på Absalom. Han kom til kongen og bøyde seg med ansiktet mot jorden foran kongen, og kongen kysset Absalom.
Joab dro da til kongen og fortalte ham. Da kongen kalte på Absalom, gikk han til kongen, bøyde seg med ansiktet mot jorden og viste sin ydmykhet, og kongen kysset Absalom.
Så gikk Joab til kongen og fortalte ham dette, og han kalte på Absalom. Han kom til kongen og bøyde seg med ansiktet mot jorden foran kongen, og kongen kysset Absalom.
Joab gikk til kongen og sa dette til ham. Kongen kalte på Absalom, som kom og bøyde seg med ansiktet mot jorden foran kongen. Og kongen kysset Absalom.
So Joab went to the king and told him this. Then the king summoned Absalom, who came to the king and bowed himself down with his face to the ground before him. And the king kissed Absalom.
Joab gikk derfor til kongen og fortalte ham dette. Han kalte Absalom, og Absalom kom til kongen og bøyde seg lavt ned med ansiktet mot jorden foran kongen, og kongen kysset Absalom.
Og Joab gik ind til Kongen og gav ham det tilkjende, og han kaldte ad Absalom, og han kom ind til Kongen, og han nedbøiede sig paa sit Ansigt til Jorden for Kongens Ansigt, og Kongen kyssede Absalom.
So Joab came to the king, and told him: and when he had called for Absalom, he came to the king, and bowed himself on his face to the ground before the king: and the king kissed Absalom.
Så gikk Joab til kongen og fortalte ham dette. Da kongen kalte på Absalom, kom han til kongen, kastet seg ned med ansiktet mot bakken for kongen, og kongen kysset Absalom.
So Joab came to the king, and told him: and when he had called for Absalom, he came to the king, and bowed himself on his face to the ground before the king: and the king kissed Absalom.
Så kom Joab til kongen og fortalte ham; og da han hadde kalt på Absalom, kom han til kongen og bøyde seg ned på sitt ansikt til jorden foran kongen; og kongen kysset Absalom.
Joab gikk til kongen og rapporterte dette. Kongen kalte på Absalom, som kom inn og bøyde seg med ansiktet til jorden foran kongen, og kongen kysset Absalom.
Så dro Joab til kongen og rapporterte dette. Da han kalte Absalom, kom han til kongen og bøyde seg med ansiktet mot bakken for kongen. Og kongen kysset Absalom.
Joab gikk da til kongen og fortalte ham dette. Så sendte kongen etter Absalom. Han kom, falt ned med ansiktet mot jorden for kongen, og kongen kysset ham.
And Ioab wente in to the kynge, and tolde him. And he called Absalom, to come in to the kynge, and he worshipped vpon his face to the grounge before the kynge. And the kynge kyssed Absalom.
Then Ioab came to the King, & told him: & he called for Absalom, who came to the King, and bowed himselfe to the grounde on his face before the King, and the King kissed Absalom.
And so Ioab came to the king, and tolde him: Which when he had sent for Absalom, he came to the king, and fel to the ground on his face before him, and the king kissed Absalom.
So Joab came to the king, and told him: and when he had called for Absalom, he came to the king, and bowed himself on his face to the ground before the king: and the king kissed Absalom.
So Joab came to the king, and told him; and when he had called for Absalom, he came to the king, and bowed himself on his face to the ground before the king: and the king kissed Absalom.
And Joab cometh unto the king, and declareth `it' to him, and he calleth unto Absalom, and he cometh unto the king, and boweth himself to him, on his face, to the earth, before the king, and the king giveth a kiss to Absalom.
So Joab came to the king, and told him; and when he had called for Absalom, he came to the king, and bowed himself on his face to the ground before the king: and the king kissed Absalom.
So Joab came to the king, and told him; and when he had called for Absalom, he came to the king, and bowed himself on his face to the ground before the king: and the king kissed Absalom.
So Joab went to the king and said these words to him: and when the king had sent for him, Absalom came, and went down on his face on the earth before the king: and the king gave him a kiss.
So Joab came to the king, and told him; and when he had called for Absalom, he came to the king, and bowed himself on his face to the ground before the king: and the king kissed Absalom.
So Joab went to the king and informed him. The king summoned Absalom, and he came to the king. Absalom bowed down before the king with his face toward the ground and the king kissed him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Deretter skaffet Absalom seg vogner og hester, og femti mann til å løpe foran ham.
2Absalom sto tidlig opp og stilte seg ved veien ved byporten. Og hver gang noen som hadde en tvist kom til kongen for å få dom, ropte Absalom på ham og sa: Fra hvilken by er du? Han svarte: Din tjener er fra en av Israels stammer.
3Da sa Absalom til ham: Se, saken din er god og rett, men det er ingen som er utpekt av kongen til å høre på deg.
4Absalom sa videre: Å, om jeg var satt til dommer i landet, så hver som hadde en sak eller klage kunne komme til meg! Da skulle jeg gi ham rett.
5Og når noen kom nær for å bøye seg for ham, rakte han ut hånden, tok ham i hånden og kysset ham.
6Slik gjorde Absalom mot hele Israel som kom til kongen for å få dom. På den måten stjal Absalom hjertene til Israels menn.
7Etter førti år hendte det at Absalom sa til kongen: Jeg ber deg, la meg dra og oppfylle mitt løfte, som jeg har lovet Herren, i Hebron.
21Kongen sa da til Joab: Se, nå har jeg gjort dette. Gå derfor og hent den unge mannen Absalom tilbake.
22Da kastet Joab seg ned til jorden på sitt ansikt, bøyde seg og takket kongen. Joab sa: I dag vet din tjener at jeg har funnet nåde i dine øyne, min herre konge, siden kongen har oppfylt sin tjeners bønn.
23Så brøt Joab opp, dro til Gesjur og førte Absalom til Jerusalem.
24Kongen sa: La ham gå til sitt eget hus, men han skal ikke se mitt ansikt. Så gikk Absalom til sitt eget hus og fikk ikke se kongens ansikt.
25I hele Israel fantes det ingen som ble så høyt rost for sin skjønnhet som Absalom. Fra fotsålen til issen var det ikke noe lyte på ham.
28Absalom bodde to hele år i Jerusalem uten å få se kongens ansikt.
29Da sendte Absalom bud på Joab for å be ham gå til kongen for ham, men han ville ikke komme til ham. Han sendte bud en gang til, for annen gang, men han ville ikke komme.
30Da sa han til tjenerne sine: Se, Joabs åker ligger ved siden av min, og han har bygg der. Gå og sett fyr på den. Og Absaloms tjenere satte åkeren i brann.
31Da sto Joab opp, kom hjem til Absalom og sa til ham: Hvorfor har tjenerne dine satt fyr på åkeren min?
32Absalom svarte Joab: Se, jeg sendte bud på deg og sa: Kom hit, så jeg kunne sende deg til kongen og si: Hvorfor er jeg kommet fra Gesjur? Det hadde vært godt for meg å være der ennå. La meg nå få se kongens ansikt. Er det skyld hos meg, så la ham drepe meg.
1Joab, sønn av Seruja, forstod at kongens hjerte var vendt mot Absalom.
1Og det ble meldt Joab: Se, kongen gråter og sørger over Absalom.
4Men kongen dekket til ansiktet, og kongen ropte høyt: Å, min sønn Absalom! Absalom, min sønn, min sønn!
5Da kom Joab inn i huset til kongen og sa: Du har i dag gjort alle dine tjenere til skamme, de som i dag har berget livet ditt, livet til dine sønner og dine døtre, og dine hustruers og medhustrers liv;
24Absalom kom til kongen og sa: Se, din tjener har saueklipping; la kongen og hans tjenere gå med din tjener, jeg ber deg.
25Kongen sa til Absalom: Nei, min sønn, la oss ikke alle gå nå, så vi ikke blir deg til byrde. Han ba ham inntrengende, men han ville ikke gå; og han velsignet ham.
24David kom så til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og alle Israels menn med ham.
33Kongen ble dypt rystet. Han gikk opp i rommet over porten og gråt. Mens han gikk, sa han: Å, min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Om jeg bare hadde fått dø i ditt sted! Å Absalom, min sønn, min sønn!
14Da sa Joab: Jeg kan ikke stå her og kaste bort tiden med deg. Han tok tre spyd i hånden og stakk dem gjennom hjertet på Absalom, mens han ennå var i live der inne i eiken.
15Og ti unge menn, Joabs våpenbærere, omringet Absalom, slo ham og drepte ham.
5Kongen befalte Joab, Abisjai og Ittai: Vis mildhet for min skyld mot den unge mannen Absalom. Og alt folket hørte hvordan kongen gav alle offiserene ordre angående Absalom.
34Men Absalom flyktet. Og unggutten som holdt vakt, løftet blikket og så: Se, det kom en stor flokk på veien opp langs fjellsiden bak ham.
35Da sa Jonadab til kongen: Se, kongens sønner kommer; det er som din tjener sa.
36Og straks han hadde sagt dette, kom kongens sønner. De hevet stemmen og gråt, og kongen og alle hans tjenere gråt bittert.
37Men Absalom flyktet og dro til Talmai, sønn av Ammihud, kongen i Gesjur. Og David sørget over sin sønn hver dag.
38Så flyktet Absalom og dro til Gesjur, og han var der i tre år.
39Og kong David lengtet etter å dra ut til Absalom; for han hadde funnet trøst når det gjaldt Amnon, siden han var død.
9Joab sa til Amasa: Står det bra til, min bror? Og Joab tok Amasa i skjegget med høyre hånd for å kysse ham.
24Da gikk Joab inn til kongen og sa: Hva er det du har gjort? Se, Abner kom til deg. Hvorfor har du sendt ham av sted, så han er sluppet unna?
15Absalom og hele folket, Israels menn, kom til Jerusalem, og Ahitofel var med ham.
28Ahimaas ropte og sa til kongen: Alt står vel til! Han falt ned med ansiktet mot jorden for kongen og sa: Velsignet være Herren din Gud, som har overgitt i din hånd de mennene som løftet hånd mot min herre kongen.
29Kongen spurte: Går det bra med den unge Absalom? Ahimaas svarte: Da Joab sendte kongens tjener, og meg, din tjener, så jeg et stort oppstyr, men jeg visste ikke hva det var.
30Kongen sa til ham: Gå til side og stå her. Han gikk til side og sto stille.
13Da kom det en budbærer til David og sa: Hjertene til Israels menn har vendt seg til Absalom.
41Så snart gutten var gått, kom David fram fra stedet mot sør, falt med ansiktet mot jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen, til David gråt mest.
37Så kom Husjaj, Davids venn, inn i byen, og Absalom kom til Jerusalem.
22Så slo de opp et telt for Absalom på taket, og Absalom gikk inn til sin fars medhustruer for øynene på hele Israel.
9Absalom støtte på Davids tjenere. Absalom red på et muldyr, og muldyret kom inn under de tette grenene på en stor eik. Hodet hans hang seg fast i eiken, og han ble hengende mellom himmel og jord, mens muldyret han satt på, løp videre.
10En mann så det og meldte det til Joab og sa: Se, jeg så Absalom henge i en eik.
10Og Absalom, som vi salvet til å være over oss, er død i striden. Hvorfor taler dere da ikke om å føre kongen tilbake?
30Mens de ennå var på veien, kom det bud til David og sa: Absalom har drept alle kongens sønner; det er ikke én av dem igjen.
9Kongen sa til ham: Gå i fred. Så sto han opp og dro til Hebron.
10Men Absalom sendte utsendinger gjennom alle Israels stammer og sa: Så snart dere hører lyden av hornet, skal dere si: Absalom er blitt konge i Hebron.